Foto: Yngve Olsen Sæbbe. Troms

Transkript

1 Foto: Yngve Olsen Sæbbe Troms

2 Innholdsfortegnelse Forord... 3 OM NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE... 4 Sammendrag... 4 SYSSELSETTINGEN DET KOMMENDE ÅRET... 6 BRANSJENES SYSSELSETTINGSFORVENTNINGER... 6 REKRUTTERINGSPROBLEMER FORDELT PÅ NÆRINGER... 7 ANDELEN BEDRIFTER INNEN INDUSTRIEN SOM HAR MISLYKTES I Å REKRUTTERE... 8 MANGE SMÅ BEDRIFTER, STORT GEOGRAFISK OMRÅDE OG REKRUTTERINGSPROBLEMER... 8 MANGELEN PÅ ARBEIDSKRAFT MINDRE ENN PÅ SAMME TID I FJOR... 9 UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT... 1 UTVIKLINGEN I LEDIGHETEN OFFENTLIG SEKTOR OG INDUSTRI GRUPPER SOM TRADISJONELT ER EKSPONERT FOR LEDIGHET FAKTORER SOM KAN PÅVIRKE UTVIKLINGEN I NORSK ØKONOMI

3 FORORD NAV Troms gjennomfører årlig en bedriftsundersøkelse. Målet er å bidra til at arbeidsgivere, organisasjoner, skoler og studenter får en bedre kjennskap til forventet sysselsettingsutvikling i Troms det kommende året. Undersøkelsen gir et bilde av rekrutteringsutfordringer, behov for arbeidskraft og hvilke yrker dette hovedsakelig gjelder. Våren 214 har vi estimert at bedriftene i Troms mangler 95 personer. Det er 24 færre enn på samme tid i fjor. Men til tross for nedgangen preges arbeidsmarkedet i fylket fortsatt av optimisme. Totalt venter 12,1 prosent av bedriftene å øke sin bemanning de neste tolv månedene. Undersøkelsen viser også at det er i Troms det er størst problem med rekruttering. 15 prosent av bedriftene oppgir at de ikke har klart å rekruttere, eller har måttet rekruttere arbeidskraft med lavere kompetanse. Mangelen på arbeidskraft er størst innen helse- og sosialtjeneste og bygg- og anlegg. 28 prosent av svarer at de har benyttet seg av utenlandsk arbeidskraft for å avhjelpe rekrutteringsutfordringene. Troms er fremdeles det fylket med størst andel sysselsatte i offentlig sektor, og med private bedrifter som ofte samhandler med offentlig virksomhet. Det gjør at vi i Troms er mer skjermet for konjunktursvingninger enn resten av landet. Totalt deltok 515 virksomheter i undersøkelsen. Dette er en svarprosent på 64 prosent. Med vennlig hilsen Stein Rudaa Tromsø, 27. mai 214 3

4 OM NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE NAVs bedriftsundersøkelse i Troms ble i år gjennomført i perioden 1. februar til 21. mars. Formålet med undersøkelsen er å gi større innsikt i etterspørselen i arbeidsmarkedet. Hva er behovet for ulike typer arbeidskraft i bedriftene og offentlige etater i den nærmeste framtid? Er det bransjer med særlige rekrutterings-problemer? Denne innsikten er viktig for NAV i planlegging, utforming og bruk av virkemidler overfor aktørene på arbeidsmarkedet. Av 432 virksomheter ble det gjort et utvalg på 86 som fikk forespørsel om å delta i undersøkelsen. Det er trukket et representativt utvalg blant alle bedrifter med mer enn tre ansatte. I utvalget er det en overrepresentasjon av store bedrifter. Alle bedrifter med mer enn hundre ansatte i næringene offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosialtjeneste og andre personlige tjenester er med, samt alle med mer enn fire hundre ansatte i de resterende næringene. I år fikk vi svar fra 515 virksomheter. Dette tilsvarer en svarprosent på 64. Virksomhetene som besvarte undersøkelsen dekker 28 % av alle sysselsatte i fylket. SAMMENDRAG Bedriftsundersøkelsen viser at 12,1 % av virksomhetene venter økt netto bemanning de neste tolv månedene. Tilsvarende tall for i fjor var 11,6 %. Bedriftenes forventninger om netto vekst 1 i sysselsettingen i 214 er omtrent som i fjor. De største forventningene om vekst finner vi innenfor bergverksdrift og utvinning, fulgt av informasjon og kommunikasjon, varehandel og motorvognreparasjoner og innenfor personlig tjenesteyting. Bygg- og anleggsbransjen forventer en vekst som er høyere enn i fjor. Innenfor industrien er forventningene om 1 Netto vekst er differensen mellom andelen av virksomhetene som melder om økt bemanning og andelen som melder om redusert bemanning vekst redusert sammenlignet med i fjor. Dette gjelder blant annet nærings- og nytelsesindustrien som er den dominerende næringen innen industri. Innen overnattings- og serveringsbransjen forventes en vekst som er nesten på samme nivå som i fjor. Innen offentlig virksomhet er det forventninger om vekst innen offentlig forvaltning, mens undervisning og helse- og sosialtjeneste forventer redusert vekst i antall ansatte. Troms har størst rekrutteringsproblemer Sammen med Rogaland er Troms det fylket som sliter mest med å finne arbeidskraft. 1 % av bedriftene oppgir at de har mislyktes i å rekruttere. 5 % har måttet ansette noen med lavere kvalifikasjoner enn de ønsket. Av de som melder om rekrutteringsproblemer sier rundt 13 % at det skyldes for få kvalifiserte søkere. 84 % av de som svarte melder ikke om rekrutteringsproblemer. Samlet for alle bransjer er mangelen på arbeidskraft tallfestet til 95 personer i Troms. Tilsvarende tall for 213 var 1191 personer. Mangelen på arbeidskraft er størst innenfor helse- og sosialtjeneste med 24 personer. Det er også mangel på arbeidskraft innen bygge- og anleggsvirksomhet med 192 personer og innen varehandel og motorvognreparasjoner med 143 personer. Ser vi på yrkesgrupper, var det størst mangel på helsepersonell, ulike håndverkere og lastebil og trailersjåfører. Innen helse- og sosialtjeneste svarer 1 % at de har mislyktes med å rekruttere de siste tre måneder. Dette er litt høyere enn i fjor. I industrien er det bare innenfor trevarer og produksjon av maskiner og utstyr at rekrutteringsproblemene er blitt større enn i fjor. Samlet er rekrutteringsproblemene i år omtrent på samme nivå som i fjor. Også i årets undersøkelse spurte vi bedriftene om de hadde benyttet utenlandsk arbeidskraft

5 i løpet av det siste året. Nesten 28 % av de som besvarte undersøkelsen svarte positivt på dette. Det er en nedgang på 4 prosentpoeng sammenlignet med i fjor. Tilgangen på utenlandsk arbeidskraft har vært med på å møte utfordringene med rekruttering. Ledighetstallene for Troms har hatt en positiv utvikling sammenlignet med samme tid i fjor. Mens ledigheten har økt i resten av landet med 8,7 % i gjennomsnitt, har Troms som eneste fylke, hatt en nedgang på 3 %. 5

6 SYSSELSETTINGEN DET KOMMENDE ÅRET Resultatet av årets bedriftsundersøkelse er at forventningene om netto vekst i sysselsettingen er ubetydelig høyere enn i fjor. Sysselsettingsbarometeret i figur 1 viser resultatene fra 26 til og med i år. Som figuren viser var det betydelig fremtidsoptimisme i perioden fra 26 til 28. Dette ble avløst av et fall i bedriftenes forventninger om vekst i sysselsettingen i 29 som en følge av finanskrisa. Fra 21 til 212 var bedriftenes forventning om vekst avtagende for igjen å øke de to siste årene. Figur 1 NAVS sysselsettingsbarometer. Utviklingen fra 26 til 214 3, 25, 2, 15, 1, 5,, NAV Sysselsettingsbarometer 24,3 11,6 12, Figuren viser differensen mellom prosentvis andel bedrifter som oppgir at de forventer vekst i sysselsettingen og prosentvis andel som forventer nedgang. Tabell 1 viser at 22,3 % av virksomhetene forventer økt bemanning det kommende året. Tilsvarende andel i fjor var 23,1 %. Andelen som forventer samme bemanning er 67,5 %, mens den var 65,5 % i fjor. Andelen som forventer redusert bemanning er 1,2 %, mens den var 11,5 % for ett år siden. Samlet for alle næringer er det bare små endringer i forventninger om vekst i antall ansatte sammenlignet med i fjor. Netto forventer 12,1 % av virksomhetene økt bemanning i 214, mens tilsvarende tall for i fjor var 11,6 %. Tabell 1 Bedriftenes sysselsettingsforventninger i % Oppgang Uendret Nedgang Netto økning 26 26,4 62,8 1,8 15, ,4 57,1 15, 16, ,3 55,8 1, 24, ,3 61,2 17,5 3, ,1 64,2 1,7 14, , 59,5 14,4 11, ,7 63,5 14,8 7, ,1 65,5 11,5 11, ,3 67,5 1,2 12,1 Av totalt 15 næringer er det kun 3 som forventer redusert netto vekst i antall ansatte. BRANSJENES SYSSELSETTINGSFORVENTNINGER Figur 2 NAVs sysselsettingsbarometer. Resultater fordelt på næringer med forventninger om vekst Bergverksdrift og utvinning Informasjon og kommunikasjon Varehandel, motorvognreparasjoner Personlig tjenesteyting Transport og lagring Industrien samlet Bygge- og anleggsvirksomhet Finansierings- og Eiendomsdrift, forretningsmessig Overnattings- og Jordbruk, skogbruk og fiske Offentlig forvaltning Kilde: NAVS bedriftsundersøkelse 8 Figur 2 viser at de største forventningene om vekst i antall ansatte finner vi innen bergverksdrift og utvinning, informasjon og kommunikasjon og varehandel, motorvognreparasjoner. Innen industrien samlet forventer 19 % av de spurte netto økning i antall ansatte som er det samme som i 213. Bygge- og anleggsbransjen forventer en vekst på tett under 17 %, som er en økning sammenlignet med i fjor, mens finansiering og forsikringsvirksomhet og eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting forventer en vekst på i underkant av 16 %. Offentlig forvaltning forventer i år en vekst på 8 %, mens tilsvarende resultat for i fjor var en nedgang på 11 %. Som figur 3 viser forventes netto nedgang i antall ansatte neste år innen elektrisitet, vann og renovasjon på 15 % og innen undervisning

7 Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod. Petroleum og kjemiske prod. Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske produkter Industrien samlet Elektrisitet, vann og renovasjon Undervisning Helse- og sosialtjeneste og helse- og sosialtjeneste på henholdsvis 9,9 og 4,8 %. Resultatet fra fjorårets undersøkelse var en forventning om netto vekst på 18 % innen helsesektoren. Figur 3 NAVs sysselsettingsbarometer. Resultater fordelt på næringer med forventninger om netto nedgang i antall ansatte Figur 4 viser at forventningene om vekst innen industrien samlet er uendret sammenlignet med i fjor. Imidlertid forventes det en netto nedgang i antall ansatte på over 1 % innen nærings- og nytelsesmidler og innen tekstil- og lærvarer. Innen nærings- og nytelsesmidler rapporterte bransjen om nesten 9 % netto vekst i 213. Figur 4 NAVs sysselsettingsbarometer, næringer innen industrien Som figuren viser er det store variasjoner fra år til år innen de enkelte bransjer innen industrien. Dette kan være reelle endringer i forventningene om vekst, men i tillegg har vi det forhold at næringene er små og det er bare et utvalg av bedriftene som spørres. REKRUTTERINGSPROBLEMER FORDELT PÅ NÆRINGER Totalt melder 1 % av bedriftene at de har mislyktes med å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene. I fjor var tilsvarende tall 9 %. 5 % svarer at de måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner enn de ønsket og det er en forbedring på 3 prosentpoeng sammenlignet med i fjor. 84 % av de spurte har ingen rekrutteringsproblemer, andelen i fjor var på 83 %. 13 % av de som har rekrutteringsproblemer svarer at rekrutteringsproblemene skyldes for få kvalifiserte søkere. Tilsvarende tall for i fjor var 15 %. Figur 5 NAVs bedriftsundersøkelse. Andelen bedrifter som har mislyktes med å rekruttere de siste tre månedene Ja - mislykket rekruttering siste 3 mnd Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Varehandel, motorvognreparasjoner Bygge- og anleggsvirksomhet Transport og lagring Bergverksdrift og utvinning Jordbruk, skogbruk og fiske Helse- og sosialtjeneste Undervisning Overnattings- og Industrien samlet Eiendomsdrift, forretningsmessig Personlig tjenesteyting Elektrisitet, vann og renovasjon Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og Offentlig forvaltning Figur 5 viser hvilke næringer som har hatt de største rekrutteringsproblemene. 1 7

8 Innen varehandel, motorvognreparasjoner og bygge- og anleggsvirksomhet har rundt 17 % av de spurte svart at de har mislyktes i å rekruttere de siste tre månedene. I bygge- og anleggs-bransjen svarer 1 % at de har måttet ansette noen med lavere kvalifikasjoner enn de ønsket. Innen helsesektoren svarer 1 % at de har mislyktes i å rekruttere de siste tre månedene og 6 % svarer at de har måttet ansette noen med lavere kvalifikasjoner enn de ønsket. Innen industrien svarte 6 % at de har mislyktes med å rekruttere og 1 % svarte at de måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner enn de ønsket. Innen offentlig forvaltning er det ingen som melder om rekrutteringsproblemer, mens 8 % svarer at de har måttet ansette noen med lavere kvalifikasjoner enn de ønsket. Figur 6 NAVs bedriftsundersøkelse. Andelen bedrifter hvor rekrutteringsproblemene skyldes for få kvalifiserte søkere Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Jordbruk, skogbruk og fiske Overnattings- og serveringsvirksomhet Transport og lagring Industrien samlet Helse- og sosialtjeneste Undervisning Offentlig forvaltning Personlig tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og Elektrisitet, vann og renovasjon Figuren over viser hvor stor andel av de bedriftene som hadde rekrutteringsproblemer som svarte at rekrutteringsproblemene skyldtes for få kvalifiserte søkere. Innen bygge- og anleggsvirksomhet var det 27 % som svarte at rekrutteringsproblemene skyldtes for få kvalifiserte søkere. Innen varehandel og motorvognreparasjoner var andelen 17 % og innen industrien og helse- og sosialtjeneste var andelen rundt 13 %. ANDELEN BEDRIFTER INNEN INDUSTRIEN SOM HAR MISLYKTES I Å REKRUTTERE Figur 7 viser rekrutteringsproblemene innen industrien. De fleste kategoriene innen industri er små næringer som sysselsetter få personer. Innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien som er den største og sysselsetter rundt 54 % av alle ansatte i industrien, svarer 9 % at de har mislyktes med å rekruttere arbeidskraft de tre siste måneder. Tilsvarende tall for i fjor var 13 %. 4 % svarer at de har måttet ansette noen med lavere kvalifikasjoner enn de ønsket. Av alle med rekrutteringsproblemer var det 4 % som svarte at rekrutteringsproblemene skyldtes for få kvalifiserte søkere. Figur 7 NAVs bedriftsundersøkelse. Andelen bedrifter innen industrien som har mislyktes i å rekruttere de siste 3 månedene Produksjon av maskiner og utstyr Trevarer Nærings- og nytelsemidler MANGE SMÅ BEDRIFTER, STORT GEOGRAFISK OMRÅDE OG REKRUTTERINGSPROBLEMER Troms er et fylke med relativt stort innslag av små bedrifter. I tillegg er fylket så stort geografisk at mangelen på arbeidskraft kan være et vesentlig hinder for en bedrifts utviklingsmuligheter. Dette gjør at det kan være ledighet innen næringene samtidig som det er mangel på enkelte typer arbeidskraft. Lignende problemsstillinger gjelder innen offentlig sektor der for eksempel kommunene etterspør arbeidskraft i langt større grad enn det lokale arbeidsmarkedet kan tilby. 8

9 I fiskeindustrien som ofte er lokalisert på små steder og hvor sesongarbeid er vanlig kan det være vanskelig å rekruttere arbeidskraft ut over det som er lokalt tilgjengelig. MANGELEN PÅ ARBEIDSKRAFT MINDRE ENN PÅ SAMME TID I FJOR Estimater som er gjort basert på svarene i undersøkelsen viser at det samlet for alle næringer er lettere å få tak i arbeidskraft i år enn på samme tid i fjor. I 1.kvartal 214 hadde bedriftene i Troms rekrutterings-problemer som kan tallfestes til en mangel på 95 personer. Tilsvarende tall for 213 var 1191 personer. Mangelen på arbeidskraft er beregnet å være størst innen helse- og sosialtjeneste med 24 personer. Også de to foregående årene var mangelen på arbeidskraft størst innen helsesektoren. Det knytter seg en god del usikkerhet til disse estimatene. Når det gjelder helse- og sosialtjeneste kan man med 95 % sannsynlighet si at det mangler et sted mellom 18 og 324 personer. Tabell 2 Mangel på arbeidskraft fordelt på næringer Helse- og sosialtjeneste 24 Bygge- og anleggsvirksomhet 192 Varehandel, motorvognreparasjoner 143 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 12 Overnattings- og serveringsvirksomhet 83 Transport og lagring 59 Industrien samlet 41 Undervisning 3 Personlig tjenesteyting 25 Jordbruk, skogbruk og fiske 16 Offentlig forvaltning 16 Informasjon og kommunikasjon 1 Elektrisitet, vann og renovasjon 6 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 3 Bergverksdrift og utvinning 2 I alt 95 Innen bygge- og anleggssektoren er mangelen tallfestet til 192 personer og innen varehandelen til 143 personer. Det er også gjort estimater som viser mangelen på arbeidskraft fordelt på yrker. Disse estimatene er mer usikre enn de som er gjort på næringer. Oversikten i Tabell 3 viser at mangelen på arbeidskraft er beregnet å være størst blant helsefagarbeidere og sykepleiere. I fjor var mangelen på arbeidskraft størst blant sykepleiere. Det er også mangel på elektrikere og andre håndverkere, andre salgsmedarbeidere og lastebil og trailersjåfører. Kokker og servitører har vært gjengangere i oversikter som viser mangel på arbeidskraft. De er på lista også i år. Det samme gjelder anleggsmaskinførere, butikkmedarbeidere, bygningsingeniører, bussjåfører, renholdere og tømrere. 9

10 Tabell 3 Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker Yrke Mangel Helsefagarbeidere 69 Sykepleiere 62 Elektrikere 44 Andre håndverkere 41 Andre salgsmedarbeidere 38 Lastebil- og trailersjåfører 37 Andre helseyrker 36 Kokker 36 Betongarbeidere 32 Anleggsmaskinførere 25 Servitører 24 Butikkmedarbeidere 23 Bygningsingeniører 17 Bussjåfører og trikkeførere 17 Renholdere i bedrifter 17 Tømrere og snekkere 15 Andre ingeniører 14 Automatikere 14 Andre montører 12 Førskolelærere 1 Frisører 1 Dørselgere 1 Telefon- og nettselgere 1 Rørleggere og VVS-montører 1 Montører av mekaniske produkter 1 Legespesialister 9 Anleggsmaskin- og industrimekanikere 9 Energimontører 9 Bakere, konditorer mv. 9 Bil-, drosje- og varebilførere 9 Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. 8 Havbruksarbeidere 8 Ledere av bygge- og 7 Grunnskolelærere 7 Ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi 7 Spesialsykepleiere 6 Maskiningeniører 6 Regnskapsmedarbeidere 6 Bartendere 6 Vektere 6 Sveisere 6 Møbelsnekkere 6 Andre dyreoppdrettere og røktere 5 Slaktere, fiskehandlere mv. 5 Montører av elektriske og elektroniske produkter 5 Andre administrative ledere 4 Ledere av industriproduksjon mv. 4 Andre ledere av produksjon og tjenesteyting 4 Yrkesfaglærere 4 Andre lærere 4 Kontormedarbeidere 4 Andre personlige tjenesteytere 4 Andre sikkerhetsarbeidere 4 UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT Tabell 4: Andel utenlandsk arbeidskraft Jordbruk, skogbruk og fiske 31,6 % Bergverksdrift og utvinning 5, % Industrien samlet 31, % Elektrisitet, vann og renovasjon 9,1 % Bygge- og anleggsvirksomhet 33,3 % Varehandel, motorvognreparasjoner 1,6 % Transport og lagring 29,6 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 61,5 % Informasjon og kommunikasjon 15, % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 5,3 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 26,3 % Offentlig forvaltning 8,8 % Undervisning 36,4 % Helse- og sosialtjeneste 45,2 % Personlig tjenesteyting 1,3 % Total 27,6 % Også i år hadde vi med et ekstra spørsmål i Troms der vi spurte bedriftene om de hadde benyttet utenlandsk arbeidskraft det siste året. 27,6 % av bedriftene som besvarte undersøkelsen svarte positivt på dette spørsmålet. Dette er en noe lavere andel enn i fjorårets undersøkelse. Størst andel av utenlandsk arbeidskraft er det innen overnattings- og serveringsvirksomhet, bergverksdrift og utvinning og helse- og sosialtjeneste. Summert sammen for alle næringer innen industrien er andelen som har benyttet utenlandsk arbeidskraft 31 %. Tabell 5: Andelen utenlandsk arbeidskraft i industrien Nærings- og nytelsemidler 47,8 % Tekstil- og lærvarer 12,5 % Trevarer 28,6 % Treforedling og grafisk prod., % Petroleum og kjemiske prod. 5, % Prod. av annen industri 31,3 % Prod. av metallvarer 27,3 % Prod. av maskiner og utstyr 2, % Prod. av elektriske og optiske produkter 33,3 % Innen industrien er anvendelsen av utenlandsk arbeidskraft størst innen petroleum og kjemiske produkter og innen nærings- og nytelsesmidler som i hovedsak er fiskeindustri. 1

11 jan.6 jun.6 nov.6 apr.7 sep.7 feb.8 jul.8 des.8 mai.9 okt.9 mar.1 aug.1 jan.11 jun.11 nov.11 apr.12 sep.12 feb.13 jul.13 des UTVIKLINGEN I LEDIGHETEN Ledigheten i Troms er gått ned med 61 personer siden april i fjor. Dette er en nedgang på 3 % sammenlignet med for ett år siden. Ledighetsprosenten for april var 2,3. I landet har det i samme periode vært en økning i ledigheten på 8,7 %. Ledighetsprosenten i landet er i april 2,8 %. Figur 8 viser historisk ledighetsutvikling justert for sesongvariasjoner. Figuren viser også effekten av NAVs bruk av arbeidsmarkedstiltak på ledigheten. Som figuren viser økte ledigheten ganske kraftig etter finanskrisen i 28. I Troms nådde ledigheten toppen i april 29 med ei ledighet som var rundt 55 flere enn dagens nivå. Etter dette avtok ledigheten for Troms og i oktober 211 hadde vi en ledighet på 1,9 %. Nasjonalt har ledighetsprosenten ligget høyere enn i Troms i hele perioden etter finanskrisa. Figur 8 Utviklingen i helt ledige og summen av helt ledige og deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak (bruttoledighet). Sesongjusterte tall HL HL + Tiltak at ledigheten er redusert med 41 personer fra januar til og med april. Nedgangen er på litt over 2 %. Ser vi på endringen i ledigheten fra april 213 til april 214 ser vi at ledigheten er gått ned med nesten 7 % i industrien. Resultatet fra årets bedriftsundersøkelse gir ikke noe entydig svar. Noen av industrigrenene melder om høyere forventet vekst enn i fjor og andre melder om redusert vekst, deriblant nærings- og nytelsesmiddel industrien. De siste 12 månedene er ledigheten gått mest ned innen bygg- og anleggssektoren. Innen helsesektoren er ledigheten økt med nesten 24 % siste året. Utviklingen i Troms har hatt et litt annet forløp enn utviklingen nasjonalt. Dette har sammenheng med at Troms har en stor offentlig sektor som virker stabiliserende på arbeidsmarkedet. I tillegg er store deler av privat sektor leverandør av varer og tjenester til det offentlige og er således mer skjermet for svingningene på verdensmarkedet. Figur 9 Endring i ledigheten fra juli 28 til april 214 i Troms og landet Helt ledige land Helt ledige Troms Kilde: NAVs arbeidsmarkedsstatistikk Ledigheten i dag ligger 22 % under toppunktet i 29. Størst nedgang i ledigheten har det vært blant meglere og konsulenter og ledere og innen konjunkturutsatte bransjer som bygg og anleggsvirksomhet og industri. Det har også vært en nedgang i ledigheten innen akademiske yrker, kontorarbeid og reiseliv og transport. Innen barne- og ungdomsarbeid er ledigheten økt med 59 % i perioden. Det har også vært en økning i ledigheten innen bransjer som ingeniør- og ikt. fag, undervisning, helse, pleie og omsorg og butikk- og salgsarbeid. De sesongjusterte tallene for 1. tertial 214 viser Kilde: NAVs arbeidsmarkedsstatistikk Figur 9 viser at økningen i ledigheten siden finanskrisen har vært mindre for Troms enn for landet og at nedgangen kom tidligere i vårt fylke. Den loddrette aksen til høyre viser ledighetstallene for Troms, mens den venstre aksen viser tallene for landet. Fra juli 28 og frem til april 214 har ledigheten i landet økt med 69 %, mens ledigheten i samme tidsrom i Troms har økt med 22 %. Figur 1 viser utviklingen i helt ledige og tilgangen av ledige stillinger fra januar 29 til april 214. Som det fremgår av figuren er tilgangen av stillinger lavere enn antallet ledige. I tillegg er det ofte slik at mange av de 11

12 ledige ikke har kompetanse til å fylle de ledige stillingene. Økt mobilitet blant de ledige er en måte å avhjelpe dette på. De siste tre årene har gjennomsnittlig antall stillinger per år blitt redusert med 16 %. Nedgangen er størst det siste året. Figur 1 Utviklingen i helt ledige og ledige stillinger Tilgang stillinger Kilde: NAVs arbeidsmarkedsstatistikk Helt ledige 1957 Figur 11 viser utviklingen i ledigheten innen fire ulike bransjer både innen offentlig og privat virksomhet. Etter finanskrisa økte ledigheten særlig innen bygg og anlegg og industri. Disse to bransjene er mest følsomme overfor konjunktursvingninger. Av figuren kan man se at ledigheten svinger mer markant innen disse bransjene enn innen butikkarbeid. Helse, pleie og omsorg er så å si upåvirket av svingningene som andre bransjer kan oppleve. Innenfor bygg- og anlegg og industri har det vært en nedgang i ledigheten på henholdsvis 51 og 37 % siden toppunktet i april 29. De siste tolv månedene har det faktisk vært en økning i ledigheten på rundt 1 % innen butikkarbeid og på 24 % innen helse, pleie og omsorg. Figur 11 Utviklingen i helt ledige innen noen bransjer fra juli 28 til april Butikk- og salgsarbeid Helse, pleie og omsorg Bygg og anlegg Industriarbeid 823 Kilde: NAVs arbeidsmarkedsstatistikk OFFENTLIG SEKTOR OG INDUSTRI Arbeidstakerstatistikk fra 4. kvartal 213 viser at 35 % av arbeidstakerne i Norge er ansatt i offentlig sektor. Figur 12 viser hvor mye andelen ansatte i offentlig sektor i det enkelte fylke avviker fra landsgjennomsnittet på 35 %. Andelen ansatte i offentlig sektor er 47,2 % i Troms, mens Rogaland er det fylket som har lavest andel ansatte i offentlig sektor. I kraft av sin størrelse har offentlig sektor en avgjørende innflytelse på sysselsettingen i vårt fylke. De fleste typer arbeidskraft etterspørres fra denne sektoren, med hovedvekt på helse og undervisningspersonale. Mange av bedriftene i fylket har det offentlige som hovedmarked som leverandører av varer og tjenester. Kommuneøkonomien setter begrensninger for lokal aktivitet, men sektoren har likevel en tendens til å vokse på grunn av økende omfang av lovpålagte arbeidsoppgaver. Figur 12 Andel arbeidstakere i offentlig sektor avvik fra landsgjennomsnittet. 4. kvartal 213-1, % -5, %, % 5, % 1, % 15, % -6,2 % 12,2 % 1 Østfold 2 Akershus 3 Oslo 4 Hedmark 5 Oppland 6 Buskerud 7 Vestfold 8 Telemark 9 Aust-Agder 1 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 2 Finnmark Kilde: Statistisk sentralbyrå, arbeidstakerstatistikk Troms har 12,2 prosentpoeng høyere andel ansatte sysselsatt i offentlig tjenesteyting enn gjennomsnittet for landet og 4 prosentpoeng lavere andel av arbeidstakerne sysselsatt i industri enn gjennomsnittet for landet. Figur 13 viser hvor mye andelen ansatte i industrien i det enkelte fylke avviker fra landsgjennomsnittet på 9,4 %. Møre og 12

13 Romsdal er det fylket som har størst andel ansatte i industrien. Figur 13 Andel arbeidstakere i industrien avvik fra landsgjennomsnittet. 4 kvartal 213-1, % -5, %, % 5, % 1, % -5,8 % -4, % 1 Østfold 2 Akershus 3 Oslo 4 Hedmark 5 Oppland 6 Buskerud 7 Vestfold 8 Telemark 9 Aust-Agder 1 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 8,3 % 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 2 Finnmark Kilde: Statistisk sentralbyrå, arbeidstakerstatistikk GRUPPER SOM TRADISJONELT ER EKSPONERT FOR LEDIGHET Ledigheten i Troms er ved utgangen av april 2,3 % som er,1 prosentpoeng lavere enn for ett år siden. Den er høyere for menn enn for kvinner, 2,8 % for menn og 1,7 % for kvinner. Dette relateres vanligvis til at en større andel kvinner enn menn er sysselsatt i offentlig sektor som er mindre utsatt for svingninger. UNGDOM Ser vi på de ulike aldersgrupper er ledigheten høyest i gruppen 2-24 år med en ledighet på 4,2 %. Dernest følger gruppen år med en ledighet på 3,8 %. Ledigheten er lavest for aldersgruppene 5-59 år og de over 6 år, med henholdsvis 1,4 og 1,3 % ledighet. INNVANDRERE Det er tilsammen 424 helt ledige innvandrere i Troms i april 214. Dette utgjør 21,7 % av alle ledige. 64,9 % av de ledige innvandrerne er fra ikke-oecd land. Fra april i fjor har ledigheten blant innvandrere fra land utenfor OECD økt med 7,4 %, mens ledigheten blant innvandrere fra OECD land er gått ned med 1,3 %. For den norske befolkningen har ledigheten siste året gått ned med 4,8 %. LEDIGE ETTER UTDANNING OG VARIGHET Så mange som 74 % av de ledige har enten bare grunnskole, videregående skole GK og VK1, eller avsluttet videregående skole. Siden april i fjor har ledigheten for de med bare grunnskole gått ned med 6 %, mens ledigheten for de med avsluttet videregående skole har gått ned med 2,9 %. For de med videregående skole GK eller VK 1 er ledigheten uendret fra i fjor. Tendensen siste året er at ledigheten har økt for de med høyere utdanning inntil 4 år og de med høyere utdanning over 4 år med henholdsvis 3 og 5 %. Andelen langtidsledige er i april 214 på 23,8 % og har økt med 4,4 prosentpoeng siden april i fjor. Langtidsledighetsprosenten er høyest i aldergruppen over 5 år. Tabell 6 gir en oversikt over hvor stramt arbeidsmarkedet har vært de fire første månedene i år. Samlet for alle bransjer er det i snitt 2,35 helt ledige per ledig stilling. Det innebærer at arbeidsmarkedet er noe mindre stramt enn det var for ett år siden. Da var det 1,84 helt ledige per ledig stilling. En grunn til dette kan være at antallet stillinger har vært noe færre i snitt per år de tre siste årene. Markedet er strammest innen undervisning hvor det er,54 helt ledige per ledig stilling og innen helse, pleie og omsorg hvor det er,66 helt ledige per ledig stilling. Innenfor industriarbeid og butikkarbeid er det henholdsvis 8,69 og 4,63 helt ledige per ledig stilling. Det kan også være at de som er ledige ikke har tilstrekkelig kompetanse til å besette de ledige stillingene. Tabell 6 Stramhetsindikator Hittil i år per Stramhetsindikator april 214 Industriarbeid 8,69 Jordbruk, skogbruk og fiske 7,91 Butikk- og salgsarbeid 4,63 Barne- og ungdomsarbeid 4,42 Reiseliv og transport 4,36 Kontorarbeid 3,54 Bygg og anlegg 3,44 Serviceyrker og annet arbeid 2,63 Meglere og konsulenter 1,71 Ledere 1,68 Ingeniør- og ikt-fag 1,43 Akademiske yrker,72 Helse, pleie og omsorg,66 Undervisning,54 Sum: 2,35 Kilde: NAVs arbeidsmarkedsstatistikk 13

14 NAV sin rolle i arbeidsmarkedspolitikken er å bidra til å kvalifisere arbeidssøkere slik at de får den kompetansen som trengs for å fylle de ledige stillingene og bidra til å øke mobiliteten blant arbeidssøkerne. FAKTORER SOM KAN PÅVIRKE UTVIKLINGEN I NORSK ØKONOMI Siden høsten 28 har utviklingen i OECDområdet vært preget av finanskrise og lavkonjunktur. Mange av landene tok opp store lån og dette førte til ei gjeldskrise. Konsekvensene ble reduksjon i offentlige budsjetter og reduksjon i lønninger blant offentlige ansatte. Dette har ført til en lavere vekst som har redusert etterspørselen etter varer og tjenester. Dette rammer selvfølgelig også den eksportrettede norske industrien. Hos oss i Troms gjelder dette særlig fiskeindustrien. I det siste har det vært tegn til en svak forbedring i Europeisk og Amerikansk økonomi. Det siste året har det også vært en tendens til redusert lønnsomhet innenfor oljevirksomheten pga. av økte kostnader, særlig når det gjelder letevirksomhet. Fra 21, da norsk oljeproduksjon nådde et foreløpig toppunkt og frem til 212 har eksportert kvantum fra de kildene som er i drift blitt redusert med rundt 55 % 2. Men dette har så langt blitt kompensert med en økende oljepris. Dette innebærer at utviklingen i oljeprisen også er en kritisk faktor for norsk økonomi. Nye anslag tyder på at veksten i den kinesiske økonomien som lenge har vært på 1 % årlig kan synke til rundt 7 %. Den kinesiske økonomien har vært en viktig motor i verdensøkonomien og etterspørselen fra Kina har medført høye priser på metaller og ulike råvarer, deriblant olje og gass. Redusert vekst kan medføre lavere priser. Dette vil kunne påvirke norsk økonomi og de råvareproduserende landene og deres etterspørsel etter ferdigvarer fra OECD-området. 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå 14

15 15