NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

Transkript

1 NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets og offentlige etaters behov for arbeidskraft i året som kommer, samt å avdekke eventuelle rekrutteringsproblemer. Bedriftsundersøkelsen er en omfattende utvalgsundersøkelse hvor vi trekker et representativt utvalg av virksomheter med 3 eller flere ansatte. Resultatet gir oss estimater på forventet sysselsettingsutvikling og hvilke yrker bedriftene har opplevd problemer med å rekruttere i den senere tid. I tillegg har vi også spurt bedriftene om interessen for å rekruttere fra utlandet og om hvilke rekrutteringskanaler de benytter. 168 virksomheter i privat og offentlig sektor ble kontaktet, og 83 prosent av disse svarte. De fleste svarene kom inn i februar 214, men noen kom også inn i mars. Undersøkelsen sikrer representative resultater for de enkelte næringsgruppene. Bedriftene i utvalget utgjorde 2 prosent av totalt antall bedrifter i fylket, mens antall ansatte utgjorde 38 prosent av totalt antall ansatte i populasjonen. Selv om undersøkelsen sikrer representative resultater, er det grunn til å understreke at det er betydelig usikkerhet i resultatene, som utvalgsundersøkelser normalt representerer. Denne usikkerheten blir større for de enkelte næringer enn den gjør på hele materialet og størst blir usikkerheten mht. tallstørrelser innen de enkelte yrker. Det er viktig å være oppmerksom på at undersøkelsen bare kartlegger bedriftenes egne forventninger til arbeidskraftbehovet det kommende året og at det således er bedriftenes subjektive oppfatning av utviklingen framover som former resultatene i denne undersøkelsen. NAV i Vestfold vil benytte anledningen til å takke alle som tok seg tid til å svare og dermed bidro til å heve kvaliteten på resultatene. 1

2 2. Forventninger til framtidige sysselsettingsendringer Av de bedriftene som svarte på undersøkelsen er det 2 prosent som forventer en økning i antall ansatte for det kommende året (23 prosent i fjor). Figur 1 viser hvorledes bedriftene i årene forventer at antall ansatte vil utvikle seg i det kommende året. 1 % Figur 1. Andel av bedriftene i Vestfold som forventer økt, undret eller avtagende antall ansatte det kommende året. Historisk utvikling Vekst Uendret Reduksjon % Det går fram av figur 1 at 28 var det året hvor optimismen var på topp i arbeidsmarkedet i Vestfold. Dette endret seg i 29 etter at finanskrisen satte inn høsten 28. Andelen av bedrifter som forventer færre ansatte utgjør nå 11 prosent. I årets undersøkelse er det finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting som har det mest optimistiske synet på utsiktene for det kommende året. 32 prosent av bedriftene i denne næringen forventer flere ansatte i løpet av ett år. I tillegg er det kun 6 prosent av bedriftene som forventer færre ansatte. Det tilsier at næringen har en nettoandel av optimistiske bedrifter på 26 prosent. Figur 2 viser hvorledes de ulike næringene har svart med hensyn til sysselsettingsutviklingen i årets BU. 2

3 Figur 2. Forventet endring i antall ansatte det kommende året fordelt på næringer 1 % % Vekst Uendret Reduksjon Det går fram at det også er stor optimisme innen transport og kommunikasjon med 28 prosent. I denne næringen forventer 9 prosent av bedriftene færre ansatte slik at nettoandelen med optimistiske bedrifter blir 19. I figur 3 har vi samlet nettoandelene for næringene for de 3 siste årene. 3

4 33 Figur 3. Netto andel bedrifter som forventer flere ansatte innen ett år Som nevnt ovenfor er det finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting som har høyest nettoandel av optimistiske bedrifter i årets undersøkelse. Denne næringen har økt nettoandelen optimistiske bedrifter de siste 3 årene. Ellers ser vi at det har vært et stort fall innen bygg- og anlegg fra en nettoandel på 28 prosent i fjor til 8 prosent i år. Også industrien har hatt redusert optimisme de siste 3 årene. I primærnæringene og også bergverk og energi er det nå flere bedrifter som forventer færre ansatte enn de som forventer flere. Det samme var også tilfelle i offentlig og privat tjenesteyting for 212 og 213, men i årets undersøkelse har virksomhetene i denne sektoren en relativ svak optimisme med 5 prosent. Vi merker oss også at varehandel, hotell og restaurant er en næring hvor optimismen er blitt redusert det siste året. For samtlige næringer er det en overvekt med 9 prosent optimistiske bedrifter to prosentpoeng lavere enn i fjorårets undersøkelse. 3. Forskjeller mellom distrikter i fylket Samlet har vi sett at det er en nettoandel med 9 prosent optimistiske bedrifter mht. framtidig sysselsetting. Dette vil imidlertid variere sterkt mht. hvilke distrikt bedriftene er hjemmehørende i. Vi har her satt opp en oversikt over framtidige sysselsettingsforventninger i forhold til bedriftenes lokaliseringskommune. Dette 4

5 er vist i figur 4. Vi minner imidlertid her om at usikkerheten i anslagene blir betydelig større på kommunenivå enn fylket. Figur 4. Netto andel positive bedrifter mht -4 kommunetilhørighet Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke -1 Nøtterøy Tjøme Lardal I alt Vestfold Av figur 4 går det fram at det er størst optimisme i Tjøme, Holmestrand og Hof. For både Tjøme og Hof er det svært få bedrifter med i undersøkelsen. Usikkerheten blir derfor spesielt stor for disse og også for de øvrige små kommunene. 4. Rekrutteringsproblemer Vi har spurt bedriftene hvorvidt de har hatt rekrutteringsproblemer. I alt svarte 13 prosent av bedriftene at de i løpet av det siste året har opplevd problemer med å rekruttere arbeidskraft. Dette er fordelt med 8 prosent som svarte at de ikke fant noen kandidater til stillingen og 5 prosent som svarte at de ikke fikk ansatt noen med de kvalifikasjonene de søkte etter, men at de ansatte noen med lavere eller annen formell kompetanse. Også i fjor var rekrutteringsproblemene henholdsvis 8 og 5 prosent. 5

6 Figur 5 viser hvorledes rekrutteringsproblemene i årets undersøkelse er fordelt på næringer. 25 Figur 5. Rekrutteringsproblem etter næring (prosent andel bedrifter med rekrutteringsproblem) Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Ja, færre ansatte som følge av rekr.problem Av figur 5 går det fram at de største rekrutteringsproblemene er i bygg- og anleggsbransjen. Til sammen har 23 prosent av bedriftene her opplevd problemer med rekrutteringen. Nest høyeste andel er innen finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting med 2 prosent. Lavest rekrutteringsproblemer er det innenfor jordbruk, skogbruk og fiske hvor ingen bedrifter ga tilbakemelding om problemer. Som nevnt ovenfor er rekrutteringsproblemene i år på samme nivå som i fjor. Figur 6 viser hvorledes rekrutteringsproblemene i fylket har vært de 3 siste årene for de ulike næringene. 6

7 25 Figur 6. Andel bedrifter med rekrutteringsproblem Den største økningen i rekrutteringsproblemene har det siste året vært innen finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting hvor andelen bedrifter med problemer nesten har fordoblet seg. For bygg og anlegg har det også vært en betydelig økning for hele perioden Ellers går det fram at både primærnæringer, varehandel, hotell og restaurant og også transport og kommunikasjon har opplevd redusert rekrutteringsproblemer det siste året. Til sammen er det 9 færre ansatte i arbeidslivet i Vestfold som følge av rekrutteringsproblemer. Fjorårets anslag var 11. Dette viser altså at selv om andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer er den samme i år som i fjor, er det likevel færre personer dette gjelder. Det kan tyde på at rekrutteringsproblemene for den enkelte bedrift er av mindre omfang i år sammenlignet med tilsvarende bedrifter i fjor. I figur 7 er dette vist nærmere for de ulike næringene for de 3 siste årene. 7

8 5 Figur 7. Antall færre ansatte som følge av rekrutteringsproblem Rekrutteringsproblemene regnet i antall personer har blitt mindre i både industri, bygg og anlegg, transport og kommunikasjon og finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting de siste 3 årene. Innen offentlig og privat tjenesteyting har det derimot vært en økning i denne perioden. For det offentlige er det særlig helsesektoren som opplever problem med rekrutteringen. Det går ellers fram av figur 7 at for primærnæringene og bergverk og energi har det ikke vært rekrutteringsproblem siste 3 årsperiode. Vi skal også se hvilke yrker som arbeidsmarkedet nå sliter mest ved å rekruttere. Samlet kunne altså sysselsettingen i fylket vært ca. 9 høyere uten rekrutteringsproblemer. Figur 8 viser omfanget av de 1 største problemyrkene i Vestfold. 8

9 Figur 8. Yrker med størst rekrutteringsproblemer Av figur 8 går det fram at det er sykepleiere som det er størst mangel som følge av rekrutteringen. Dette er en stor økning fra i fjor hvor tilsvarende tall for sykepleiere var 3. Også for salgsmedarbeidere og betongarbeidere har det blitt vesentlig vanskeligere for arbeidsgivere å rekruttere i år sammenlignet med for ett år siden. Nivået for disse to yrkene er nå ca. 3 ganger høyere enn i fjor. Kokker er også tradisjonelt blant de yrkene som er vanskelig å rekruttere, men i fjor var nivået litt høyere med 53. Det samme gjelder tømrere og snekkere hvor det i fjorårets undersøkelse var en mangel på 57. (Dette var yrket hvor det i 213 var størst problemer å rekruttere). Ellers er det mange av de øvrige problemyrkene som er nevnt i figur 8 som går igjen fra år til år. Det er imidlertid ett yrke hvor det for arbeidsgivere har blitt lettere å rekruttere i løpet av det siste året. Dette gjelder ingeniører generelt. Når en slår sammen de ulike ingeniørfagene (også sivilingeniører) var det i årets undersøkelse en samlet mangel på 31. Tilsvarende tall i fjor var 13. Av arbeidsmarkedstallene ser vi også at ledigheten for ingeniører generelt har steget med 25 prosent det siste året i fylket. Dermed blir det også lettere for arbeidsgivere å rekruttere. Vi merker oss også at sjåfører heller ikke er med i figur 8. Dette har i nesten alle år vært et yrke som var med i «1 på topp problemyrker». Samlet mangel på sjåfører i årets undersøkelse er 17. Dette er langt lavere enn i fjor hvor tilsvarende tall var 87. 9

10 5. Rekruttering av nye medarbeidere Vi har spurt bedriftene hvor mange nye medarbeidere de forventer å rekruttere i løpet av det nærmeste året. Dette tallet er i årets undersøkelse estimert til ca. 77, noe som tilsvarer en reduksjon med 1 prosent fra undersøkelsen i 213. Med andre ord forventer arbeidsgiverne en liten reduksjon i etterspørselen etter arbeidskraft i tiden framover sammenlignet med det som har vært. Figur 9 viser hvorledes forventet etterspørsel etter arbeidskraft fordelt på næringer har vært de to siste årene. 26 Figur 9. Samlet rekruttering siste to år Av figur 9 går det fram at det særlig blir lavere etterspørsel etter arbeidskraft innen varehandel, hotell og restaurant og også finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Det blir også noe lavere etterspørsel for transport og kommunikasjon og for industri. I følge undersøkelsen vil det bli økt etterspørsel innen bygg og anlegg og også offentlig og privat tjenesteyting. Når bedrifter rekrutterer nye medarbeidere skyldes det enten at de skal erstatte medarbeidere som slutter eller de skal ansette noen for å øke bemanningen. Figur 1 viser hvorledes dette i årets undersøkelse fordeler seg på de ulike næringene. 1

11 25 Figur 1. Antall forventede ansettelser det kommende året Erstatte medarbeidere som slutter Nyansettelser for å øke bemanningen Tilbakemeldingene fra bedriftene viser at ca. 4 prosent av rekrutteringen går med til å øke bemanningen og resten til å erstatte medarbeidere som forventes å slutte. Det tilsvarer henholdsvis 3 og 47 medarbeidere. Tallene tilsier et turnover på ca. 5 % og er sannsynligvis et underestimat. For noen av næringene er andelen med nyrekrutteringer høyere enn andelen som går med til å erstatte de som slutter. Dette gjelder for bygg og anlegg, transport og kommunikasjon og også for finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Det går også fram at for offentlig og privat tjenesteyting er det lav andel av rekrutteringen som går med til nyansettelser for å øke bemanningen. 6. Flere rekrutteringskilder er vanlig Vi har også spurt bedriftene hvilke rekrutteringskilder de benytter når de skal ansette nye medarbeidere. I alt har bedriftene fått 7 ulike valg å velge mellom med hensyn til kilde. Resultatene for de to siste årene er vist i figur 11. (For 213 hadde bedriftene kun 6 valg mht. kilde). 11

12 Figur 11. Prosentandel rekrutteringskilde som benyttes ved ansettelser i Vestfold Åpne kilder som aviser, tidsskrifter, ol. Melde stillingen til NAV eller legge stillingen inn på nav.no Utlyse på bedriftens egen hjemmeside Interne nettverk og bekjentskaper Rekrutteringsselskaper, inkl. innleie Finn.no (var ikke med i 213) Annet Som det går fram av figur 11 har de fleste bedriftene benyttet seg av interne nettverk og bekjentskaper ved rekruttering av arbeidskraft de to siste årene. I alt svarer 51 prosent av alle bedriftene i undersøkelsen at de benytter interne nettverk og bekjentskaper. Det tilsvarer en reduksjon med 4 prosentpoeng fra i fjor. De fleste næringer har denne rekrutteringskilden på topp i år. Det gjelder både industri, bygg og anlegg, varehandel, hotell og restaurant, transport og kommunikasjon, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting og også jordbruk, skogbruk og fiske. Åpne kilder som aviser, tidsskrifter ol. er den rekrutteringskilder som benyttes nest mest med 47 prosent. Men også denne viser en reduksjon fra i fjor med 6 prosentpoeng. Særlig innen finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting har denne rekrutteringskilden hatt en stor reduksjon med i alt 21 prosentpoeng (dvs. fra 6 til 39 prosent andel). Også innen bygg og anlegg har det i løpet av det siste året vært vesentlig færre bedrifter som benytter aviser, tidsskrifter ol. ved rekruttering (reduksjon med 2 prosentpoeng). Men denne rekrutteringskilden er fortsatt på topp innen offentlig og privat tjenesteyting med 69 prosent og også hos bergverk/energi med 59 prosent. Ellers ser vi at det er nokså vanlig å utlyse på bedriftens egen hjemmeside og denne kilden har økt fra i fjor. Mest vanlig er dette innen offentlig og privat tjenesteyting hvor 68 prosent av virksomhetene svarer at de benytter dette. 12

13 Det er også innen offentlig og privat tjenesteyting at NAV har størst markedsandel. 55 prosent av virksomhetene her svarer at de melder stillingen til NAV eller legger den inn på nav.no. Tilsvarende for alle næringene er 3 prosent for NAV samme andel som i fjor. 24 prosent av bedriftene benytter finn.no. Denne rekrutteringskilden var ikke med i fjorårets undersøkelse. For øvrig har finn.no omtrent samme markedsandel som rekrutteringsselskaper, inkludert innleie. De fleste bedrifter og virksomheter benytter flere enn en rekrutteringskilde ved rekruttering. Det er kun 32 prosent av alle bedriftene som kun benytter en rekrutteringskilde. Av disse er det flest som benytter interne nettverk og bekjentskaper. 14 prosent av alle bedriftene sier at de kun benytter denne rekrutteringskanalen ved ansettelser. Ellers er det under 2 prosent av bedriftene som svarer at de kun utlyser på bedriftens egen hjemmeside. Det viser at utlysning av stillinger på bedriftens hjemmeside i all hovedsak er en tilleggskilde for rekruttering. 26 prosent av bedriftene svarer at de benytter to kilder og 23 prosent benytter 3 kilder. Det innebærer at 81 prosent av alle bedriftene enten benytter 1, 2 eller 3 rekrutteringskilder og 19 prosent benytter flere enn 3 kilder. 7. Andel stillinger som blir fanget opp av NAV I tillegg til stillinger som meldes til NAV direkte og av arbeidsgivere på nav.no, legges også stillinger fra åpne kilder som aviser, tidsskrifter ol. inn i NAVs stillingsdatabase. Undersøkelsen viser at 59 prosent av bedriftene enten velger en eller begge av disse alternativene. De øvrige (dvs. 41 prosent av bedriftene) benytter rekrutteringskilder som tilsier at de ikke blir fanget opp av NAV. For arbeidssøkere hos NAV vil dette være stillinger som de ikke får tak i med mindre NAV eller arbeidssøkerne selv tar direkte kontakt med bedriftene. Som nevnt ovenfor har vi også spurt bedriftene hvor mange ansatte de tar sikte på å rekruttere det nærmeste året. Når vi tar hensyn til denne informasjonen sammen med hvilke rekrutteringskilde bedriftene benytter, finner vi at 76 prosent av alle planlagte utlysninger i fylket vil bli langt inn i NAVs stillingsdatabase. 8. Rekruttering fra utlandet Som følge av rekrutteringsproblemer i arbeidslivet, har vi også spurt bedriftene om det kan være aktuelt å rekruttere fra utlandet. Her svarer 14 prosent av bedriftene at dette kan være av interesse. (16 prosent i fjor). Størst er andelen i primærnæringene hvor 26 prosent av bedriftene svarer ja. Dette har sammenheng med at mange i landbruket benytter utenlandsk arbeidskraft til 13

14 innhøstningsarbeid. Andelen utenlandsk arbeidskraft i primærnæringene ser ut til å ha vært fallende de to siste årene. For 212 svarte 5 prosent i denne næringen at rekruttering fra utlandet var interessant. Ellers er det 16 prosent av industribedriftene som kan tenke seg å rekruttere fra utlandet (19 prosent i fjor). Også blant bedrifter innen finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting er det 16 prosent som svarer ja til dette. Figur 12 viser andelen av bedrifter som kan tenke seg utenlands rekruttering for den siste 3 års perioden. 6 5 Figur 12. Er det i dag aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet? Andel ja svar Av figur 12 går det fram at interessen for å rekruttere fra utlandet samlet har ligget mellom 14 og 16 prosent de siste 3 årene. De fleste næringene har hatt en reduksjon i interessen i denne perioden. Det kan innebære at de nå opplever rekrutteringsproblemene mindre enn tidligere. Som vist ved tidligere undersøkelser er interessen for å rekruttere fra utlandet størst for store bedrifter. Samlet er det 19 prosent av alle bedrifter med 2 ansatte eller mer som kan være interessert i dette. Tilsvarende er det 11 prosent av de som har under 2 ansatte som svarer det samme. Tønsberg, den 23.mai 214 Kjell Meyer 14