Nye innbyggere nye utfordringer

Transkript

1 Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord

2 Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster blant innvanderer og deres norskfødte barn (SSB rapport 26/2013). Forankring, eierskap og planlegging. Bedre bruk av innvandrernes kompetanse. Noen gode råd Informasjon 2

3 Hvem er de og hvor kommer de fra? Innvandringsgrunner: Arbeid Flukt Familie Utdanning Landbakgrunn (SSB): Landgruppe 1 - EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Landgruppe 2 - Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl.tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. 3

4 Hvem er de og hvor kommer de fra? De største grupper innvandre og norskfødte barn av innvandrere (landbakgrunn) per : Polen (72103) Sverige (36578) Pakistan (32737) Somalia (29395) Irak (28935) Tyskland (25683) Litauen (23941) 4

5 Hvem er de og hvor kommer de fra? 5

6 Bosettings- og flyttemønster SSB rapport 26/2013: Innvandring til Norge har økt betydelig etter århundreskiftet og særlig etter EU utvidelse i 2004 og 2007 Alle fylker i landet hadde positiv nettoinnflytting gjennom årene den største enkeltårsak til at befolkningstallet holder seg stabilt/øker (variasjon mellom fylkene). Arbeids- og familieinnvandring bidro mest men også innvandring som følge av flukt og utdanning. Tilbøyelighet til å bli boende i Norge: Størst (flykninger og deres familier) Minst (nordiske innvandrere og studenter) Gjennomsnitt (arbeidsinnvandrere) 6

7 Bosettings- og flyttemønster Innvandringen til Norge har blitt mer regionalt spredd (Oslo har redusert sin andel og Akershus og Vestlandet har økt) Arbeidsinnvandrere bor spredt (Vestlandet og Sør-Trondelag) Flyktningene bor tett og sentralt* Arbeidsinnvandrere og nordiske innvandrere skiller seg noe ut ved at de i flere av årene har flyttet til mindre sentrale kommuner en de flyttet fra Flyktningers flyttemønster er lik flytemønsteret til personer uten innvandrerbakgrunn til mer sentrale strøk og er konjunkturavhengig (flytter til regioner med sterk sysselsettingsutvikling) *innføring av ordningen med introduksjonsprogram har bidratt til at sekundærflytting er et mindre problem nå. I den grad personer med flyktningbakgrunn flytter så flytter de til jobb eller utdanning (kan kommunene jogge annerledes for å demme for negativ utvikling). 7

8 Forankring, eierskap og planlegging Møreforskning - prosjekt: «Arbeidsinnvandring til Vestlandet - Arbeidsinnvandring som ressurs i regional utvikling» Foreløpige funn viser lav grad av bevissthet i kommunene gjeldende behovet for strategisk og langsiktig innsats. Noen få kommuner er veldig flinke men mesteparten er langt fra målet. Kommunene ble bedt om å reflektere over følgende problemstillinger: Integrering, synliggjøring og rettigheter (strategier) Konkret involvering på utvalgte områder (tiltak for kvalifisering, tilpassede tjenester, tilrettelagt informasjon for arbeidsinnvandrere og deres familier) Arbeidsinnvandring tema i plan og utviklingsarbeidet (kommunalplanlegging, kommunal involvering i utviklingsarbeidet) Administrative ressurser Behov for kompetanse for kommuneansatte (språk, kultur, helse, religion )

9 Forankring, eierskap og planlegging Lite systematiske forskjeller mellom kommunene (store og små, sentrale og mindre sentrale ) Viktig å vektlegge hvordan kommuneorganisasjonen: Opplever arbeidsinnvandring Inkluderer arbeidsinnvandring i utviklingsarbeidet Legger til rette for arbeidsinnvandrere Vurderer behov for rekrutering og tilgang på arbeidskraft Samarbeider med andre om temaet Samt, hvilken utfordringer de identifiserer. 9

10 10 Forankring, eierskap og planlegging Innvandring og mangfold lokalt er et faktum det gjør kanskje vondt og det går ikke over! Kommunene må planlegge for større mangfold for å sikre bærekraftig utvikling og kommuneplaner må gjenspeile realitetene. Viktig med forankring på øverste politisk og administrativ nivå i kommunene - eierskap til oppgaven. Kommunale tjenester må tilpasses det mangfoldet som til en hver tid gjør seg gjeldende. Alle sektører må ta selvstendig ansvar for tjenesteproduksjon men må samarbeide hele tiden med hverandre. Fylkeskommunen må være bevist veilederansvaret for kommunene knyttet til planlegging og lokal og regional utvikling (bla. høringsinstans på kommuneplanens areal og samfunnsdel) LUK satsningen.

11 Bedre bruk av innvandrernes kompetanse Handlingsplan Vi trenger innvandrernes kompetanse Basert på Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk Innvandrernes medbrakte kompetanse skal bli brukt bedre Handlingsplan inneholder 19 tiltak fordelt på tre hovedområder: Godkjenning av medbrakt kompetanse Rekrutering til offentlig og privat sektor Etablering av bedrifter 11

12 Informasjon

13 Noen gode råd Vær åpen og imøtekommende Sørg for forankring Se alle og utnytt synergiene (unngå rangering) Bruk statlige virkemidler på en smartere måte når det regner på presten så drypper det på klokkeren Samarbeid med alle (inkludert de som kan bedre en oss selv ) Del kunnskap og kompetanse 13

14 Arbeidskraft som knapphetsgode - NAV Nordland (bedriftsundersøkelse) Nordland vil ha et langvarig behov for tilførsel av kompetent arbeidskraft, og det er tre måter å øke arbeidsstyrken på: 1. Tiltrekke arbeidskraft fra andre regioner eller utlandet 2. Bedre utnyttelse av arbeidsreserven (få ned sykefravær, uføreavgang og pensjonering) 3. Øke rekrutteringen i regionen gjennom å stimulere ungdommer til å fullføre utdanning og bosette seg i landsdelen

15 Oppsummering - Arbeidskraft som knapphetsgode - NAV Nordland (bedriftsundersøkelse) Svak nedgang i etterspørsel etter arbeidskraft. Bedriftene forventer å ha litt mindre sysselsetting om ett år. I 2012 viste bedriftene en svakt økende optimisme, denne trenden går litt tilbake i Bedriftene i Nordland kunne ha ansatt ca flere i dag om det hadde vært søkere med rett bakgrunn. I noen grad ansettes det medarbeidere med lavere kvalifikasjoner for å bøte på rekrutteringsproblemene Om lag en femtedel (45 yrker) av de vel 240 yrkene det lyses ut stillinger i, er yrker der det er rekrutteringsproblemer. Helse- og omsorgsarbeidere samt praktiske yrker innen håndverk og industri topper oversikten over yrker med rekrutteringsproblemer. Størst mangel på arbeidskraft er det innen næringene helse- og sosialtjenester (825), bygg og anlegg (425), varehandel/ motorvogn-reparasjoner (300), eiendomsdrift/ forretningsmessig tjenesteyting (200), undervisning (175) og overnatting/servering (125).