Bedriftsundersøkelsen 2017 NAV Telemark

Transkript

1 Bedriftsundersøkelsen april 217 HOVEDKONKLUSJONER Resultatene for bedriftsundersøkelsen i 217 viser en litt lavere optimisme blant bedriftene i Telemark sammenlignet med undersøkelsen i prosent av bedriftene forventer å øke antall ansatte i sin bedrift det kommende året, imens 1 prosent forventer en nedbemanning. De resterende 7 prosent av bedriftene forventer en uendret situasjon fremover. Netto forventning og sysselsettingsvekst blir 9 prosent etter at de ulike næringsgruppene er vektet. På landsbasis er det kun tre fylker som har identisk eller lavere netto forventning enn Telemark. 14 av fylkene har hatt en økning i netto forventning sammenlignet med i fjor. Størst optimisme finner vi blant bedriftene i Akershus som har en netto forventing på 22 prosent. I andre enden er Sogn og Fjordane med landets laveste netto forventning på fire prosent. De mest optimistiske næringene er blant annet produksjon av elektriske og optiske produkter, nærings- og nytelsesmidler samt eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. De mest pessimistiske næringene er undervisning, transport og lagring, helse- og sosialtjeneste samt jordbruk, skogbruk og fiske. Syv prosent av bedriftene har problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. Rekrutteringsproblemene er størst innen overnattings- og serveringsvirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet samt produksjon av metallvarer. Det estimeres at bedriftene i Telemark har en mangel på 85 personer. Det er vanskeligst å rekruttere tømrere og snekkere, sykepleiere samt helsefagarbeidere. Ved siste ansettelse oppga 23 prosent å ha annonsert via aviser, tidsskrifter eller trykte medier, imens 22 prosent benyttet seg av eget nettverk eller bekjentskapskrets.

2 Innhold NAVs bedriftsundersøkelse... 3 Datagrunnlaget for... 3 Spørsmålsformulering... 3 Situasjonen på arbeidsmarkedet i Telemark... 4 Sysselsetting i næringene... 4 Ledighet... 4 Bedriftenes forventninger... 5 Næringenes forventninger... 7 Mislykket rekruttering... 8 Rekrutteringsproblemer... 9 Arbeidskraftsbehovet i Telemark Arbeidskraftbehov - næring Arbeidskraftbehov - yrker Helse- og sosialtjeneste Bygg og anlegg Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Varehandel og motorvognreparasjoner Transport og lagring Industri Overnatting og servering Undervisning Rekrutteringskanaler Rekruttering fra utlandet Rekruttering av personer med minoritetsspråklig bakgrunn Bruk av nav.no Formell og uformell kompetanse Vedlegg 1 Spørreskjema Vedlegg 2 Invitasjon per e-post 2 Vedlegg 3 Invitasjon per brev 21

3 NAVs bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelsen er en landsomfattende årlig undersøkelse i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet som gjennomføres for 24. gang. Før etableringen av NAV ble undersøkelsen gjennomført av Arbeidsmarkedsetaten (Aetat). Formålet med undersøkelsen er å kartlegge bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft det kommende året. Hvilke næringsgrupper som venter etterspørsel eller reduksjon i etterspørsel av arbeidskraft, om bedriftene har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene og om det i dag er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Undersøkelsen er en viktig kilde til å bedre kunnskapen til NAV om bedriftenes behov for arbeidskraft. vil benytte anledning til å takke alle som har besvart spørreskjemaet og dermed gjort undersøkelsen mulig. Dere har hjulpet oss betydelig med å innhente viktig og nyttig informasjon. Ved å kjenne til næringslivets behov og forventninger kan NAV på en bedre måte bidra til kvalifisering og rekruttering av arbeidskraft. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen brukes også som grunnlag til å utarbeide arbeidsmarkedsprognoser både nasjonalt og fylkesvis da det gir en god indikasjon på utviklingen i arbeidsmarkedet. Datagrunnlaget for Statistikkseksjonen hos Arbeids- og velferdsdirektoratet trakk et representativt utvalg av virksomheter i de enkelte fylker. NAVs bedriftsundersøkelse i Telemark inkluderte i år et utvalg på 921 bedrifter og foretak, både offentlig og private med tre eller flere ansatte. Invitasjon til å delta i undersøkelsen ble sendt ut 3. januar bedrifter mottok invitasjon per e-post og de resterende 1 mottok per post, se vedlegg 2 og vedlegg 3. Det ble sendt ut påminnelse til bedriftene som ikke hadde respondert 1. februar 217 (kun e-post). Bedrifter som ennå ikke hadde respondert ble kontaktet per telefon i perioden 13. februar 1. mars 217. De lokale NAV kontor i Tokke, Vinje, Porsgrunn, Skien, Notodden, Seljord, Kragerø, Fyresdal, Sauherad og Drangedal kontaktet «sine» bedrifter og kontaktet øvrige bedrifter. Det er et krav fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at svarprosenten overstiger 6 prosent. Det ble innhentet svar fra 644 bedrifter, noe som ga en svarprosent på 7 prosent. De 644 bedriftene i utvalget utgjør 13 prosent av bedriftene i Telemark fylke med 3 ansatte eller flere. Spørsmålsformulering De seks første spørsmålene i undersøkelsen er felles for hele landet og måler behov for arbeidskraft, eventuelle rekrutteringsproblemer samt rekrutteringskanaler. I første spørsmål blir bedriftene bedt om å oppgi antall ansatte i dag, og i spørsmål to blir man spurt om å oppgi hvor mange ansatte man forventer å ha om ett år. Svaralternativene i spørsmål to er: 1) Flere enn i dag 2) Like mange som i dag 3) Færre enn i dag. I spørsmål tre blir det spurt om bedriftene har mislykket i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene, og eventuelt om dette skyldes få/ingen kvalifiserte søkere. Bedriftene som har mislykket i å rekruttere blir bedt om å spesifisere innenfor hvilke yrker de har rekrutteringsproblemer. Under spørsmål seks kan det markeres flere alternativer vedrørende hvilke rekrutteringskanaler som ble benyttet for den siste ansettelsen i bedriften. Siden 212 har det i tillegg blitt inkludert tre ekstra spørsmål fra og i 216 ble det inkludert ett ekstra. Formålet med disse spørsmålene er å kartlegge bruk av nav.no til rekruttering, andelen bedrifter som kunne tenke seg å rekruttere fra utlandet samt bedriftenes krav til kompetanse.

4 Bedriftsundersøkelsen 217 Situasjonen på arbeidsmarkedet i Telemark Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraft undersøkelse 1 (AKU) hadde Telemark sysselsatte i 216, opp fra 33 personer fra året før. Dette utgjør 62 prosent og er en nedgang tre prosentpoeng siden 213. Til sammenligning var 67 prosent av alle personer i hele landet sysselsatt i 216. Telemarkingene har en høyere gjennomsnittsalder for sysselsatte med 43,2 år mot 41,9 på landsbasis. AKU-tallene er gjenstand for usikkerhet, men det viser seg over tid at endringer og tendenser som fanges opp av undersøkelsen er konsistente med registertall. Ifølge tall fra SSB var det registrert bedrifter i Telemark i 217. Dette er en økning på 2,3 prosent siden 215. Sysselsetting i næringene Figur 1 viser sysselsatte i Telemark fordelt på ulike næringer. Tallene er per 4. kvartal 213, som er de siste registerbaserte tall fra SSB. Fordelingen tar utgangspunkt i registrert arbeidssted. Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom er den sektoren som sysselsetter flest mennesker i Telemark. 34 prosent av alle sysselsatte, det vil si personer, arbeider innen denne sektoren. Deretter følger helse- og sosialtjenester med 24 prosent og sekundærnæringer med 22 prosent. 1 AKU er en utvalgsundersøkelse som gjennomføres jevnlig av Statistisk Sentralbyrå. Undersøkelsen klassifiserer befolkningen i yrkesaktiv alder (15-74 år) som sysselsatte, arbeidsledige eller utenfor arbeidsstyrken. Figur 1: Sysselsatte med arbeidssted Telemark fordelt på næring, per 4. kvartal 213 (andel). Kilde: SSB, registerbaserte tall. Ledighet Figur 2 viser at arbeidsledigheten i Telemark nå er nærmere et nasjonalt nivå etter den kraftige økningen 29/21 samt økningen i 215. I januar 217 var ledigheten 3,5 prosent imens ledigheten på landsbasis var 3,2 prosent. 6,% 4,% 2,%,% Figur 2: Arbeidsledighet i Telemark, januar 27 januar 217. Yrker og næringer presenterer resultater for både yrker og næringer. Det er viktig å merke seg at inndelingen i yrker og næringer bygger på forskjellige klassifiseringsprinsipper. Næring viser hva slags produksjon som hovedsakelig foregår i virksomheten, mens yrkesbetegnelse viser hva slags arbeidsoppgaver som tilfaller en sysselsatt. Innenfor den enkelte næring vil det finnes et bredt spekter av yrker. Telemark Landet 4

5 Bedriftsundersøkelsen 217 Bedriftenes forventninger I spørsmål ett og to i spørreskjemaet ble bedriftene spurt om hvor mange ansatte virksomheten hadde ved undersøkelses tidspunktet, og om hvor mange ansatte de trodde virksomheten kom til å ha om ett år, se vedlegg 1. Ut fra svarene kan man lage et sysselsettingsbarometer, se tabell 1. Alle bedrifter som forventer en økning i sysselsettingen blir betegnet som positive, mens bedrifter som forventer nedbemanning blir betegnet som negative. I et slikt barometer teller 15 ansettelser i en bedrift like mye som én ansettelse i en annen bedrift. Dette blir derfor et mål på hvor stor andel av bedriftene som ser positivt på framtiden, i stedet for et kvantitativt estimat på sysselsettingsendringen. Differansen mellom positive og negative bedrifter kaller vi netto forventning. Årstall Positiv Negativ Netto forventning 22 2 % 11 % 9 % % 16 % -1 % % 12 % 9 % % 13 % 1 % % 9 % 22 % % 8 % 27 % % 6 % 27 % % 15 % 6 % 21 2 % 13 % 7 % % 11 % 8 % % 11 % 8 % % 14 % 8 % % 15 % 1 % % 18 % -4 % % 11 % 12 % % 1 % 9 % bedrifter og vi må tilbake til 28 for å finne en lavere andel av negative bedrifter enn i år. I perioden 29 til 213 var netto forventningen relativt stabil, imens forventningene i 214 ble redusert før en stor økning i fjor. NAVs sysselsettingsbarometer På spørsmålet om bedriftenes sysselsettingsforventninger det kommende året, skiller vi mellom bedrifter som forventer økt, uendret eller redusert sysselsetting. Netto forventningen i sysselsettingsbarometeret beregnes ved å se differansen mellom andelen som forventer stigende utvikling og andelen som forventer fallende utvikling. Netto forventningen kan tolkes som et mål på hvordan stemningen er blant bedriftene. På landsbasis er det kun tre fylker som har identisk eller lavere netto forventning enn Telemark. 14 av fylkene har hatt en økning i netto forventning sammenlignet med i fjor. Akershus ligger på topp med en netto forventning på 22 prosent etterfulgt av Troms og Trøndelag med henholdsvis 21 og 19 prosent. Fylkes med lavet netto forventning er Sogn og Fjordane med fire prosent. Gjennomsnittet på landsbasis var 14 prosent som er en økning på fire prosentpoeng fra i fjor, se figur 3. Tabell 1: Sysselsettingsbarometer i Telemark, Tabellen viser at det er en liten nedgang i andel bedrifter med en positiv netto forventning sammenlignet med i fjor. Samtidig er det dobbelt så mange positive som negative 5

6 Bedriftsundersøkelsen Akershus Troms Trøndelag Østfold Buskerud Finnmark Oslo Vestfold Oppland Hedmark Møre og Romsdal Aust-Agder Nordland Rogaland Telemark Hordaland Vest-Agder Sogn og Fjordane Totalt Figur 3: Sysselsettingsbarometer for 216 og 217, etter fylke. Analyse I de tilfeller hvor resultatene presenteres i form av andeler og ikke absoluttverdier, vektes resultatene. Siden næringene varierer i størrelse er det nødvendig å tildele de store næringene mer vekt enn de små. Vektingen konstrueres ut fra forholdet mellom antall virksomheter i næringen og antall virksomheter totalt. Fordi utvalget har en overrepresentasjon av store virksomheter, må resultatene innenfor hver næring også vektes i forhold til små og store virksomheter i populasjonen. 6

7 Bedriftsundersøkelsen 217 Næringenes forventninger Vi kan lage et tilsvarende sysselsettings barometer fordelt på ulike næringer, se figur 4. Igjen må det presiseres at barometeret ikke sier noe om antall ansatte som er involvert. Hvis det for eksempel er mange negative bedrifter med få ansatte og en positiv bedrift med mange ansatte innen en næring, kan denne ene bedriften bidra til en positiv sysselsettingsvekst totalt sett. I sysselsettingsbarometeret vil likevel denne bransjen være negativ. Figuren viser at det er et stort flertall av positive næringer (18) i forhold til negative næringer (4). De positive næringene er produksjon av elektriske og optiske produkter (netto forventning 43), nærings- og nytelsesmidler (netto forventning 29), eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting (netto forventning 24), informasjon og kommunikasjon (netto forventning 21), produksjon av maskiner og utstyr (netto forventning 2), produksjon av metallvarer (netto forventning 19), varehandel og motorvognreparasjoner (netto forventning 19), produksjon av annen industri (netto forventning 17), personlig tjenesteyting (netto forventning 15), trevarer (netto forventning 13), bygge- og anleggsvirksomhet (netto forventning 12), petroleum og kjemisk produksjon (netto forventning 11), treforedling og grafisk produksjon (netto forventing 9), bergverksdrift og utvinning (netto forventning 8), finansierings- og forsikringsvirksomhet (netto forventing 5), elektrisitet, vann og renovasjon (netto forventing 4), overnattings- og serveringsvirksomhet (netto forventning 4), offentlig forvaltning (netto forventning 2), De negative næringene er undervisning (netto forventning -3), transport og lagring (netto forventning -7), helse- og sosialtjeneste (netto forventning -8) samt jordbruk, skogbruk og fiske (netto forventning -18). Tekstil- og trevarer har null i samlet netto forventning. Samlet sett har industrien en positiv netto forventning på 18 prosent. I alt Personlig Helse- og -8 Undervisning Offentlig forvaltning Eiendomsdrift, Finansierings- og Informasjon og Overnattings- og Transport og lagring Varehandel, Bygge- og Elektrisitet, vann og Petroleum og Treforedling og Trevarer Tekstil- og lærvarer Nærings- og Industrien samlet Bergverksdrift og Jordbruk, skogbruk Figur 4: Næringsfordelt sysselsettingsbarometer. Differansen mellom andel bedrifter som forventer å øke sysselsettingen og andelen som forventer å nedbemanne (i prosentpoeng) innenfor hver næring. Industrien samlet innebærer næringene: Næringsog nytelsemidler, tekstil- og lærvarer, trevarer, treforedling og grafisk produksjon, petroleum og kjemisk produksjon, produksjon av annen industri, produksjon av metallvarer, produksjon av maskiner og utstyr samt produksjon av elektriske og optiske produkter

8 Bedriftsundersøkelsen 217 I forhold til fjorårets undersøkelse har 12 næringer hatt en økning og 1 næringer har hatt en nedgang av netto forventning, imens en næringsgruppe ikke har noen endring. Industrien samlet har en nettoøkning på 11, se figur 5. Næringene som har størst positiv endring er produksjon av metallvarer samt produksjon av elektriske og optiske produkter. Den største endringen i negativ retning ser vi innen helseog sosialtjeneste samt elektrisitet, vann og renovasjon. Mislykket rekruttering I spørsmål tre ble bedriftene spurt om de har mislykket med å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene. Vi ser av figur 6 at andelen som har mislykket med å rekruttere arbeidskraft er åtte prosent, mens fire prosent av bedriftene måtte ansette noen med lavere kompetanse enn de søkte etter. Figuren viser også at andelen bedrifter som har mislykket med rekruttering har økt fra fire prosent siden 215. Andelen av bedriftene som måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner er identisk med i fjor. I alt Personlig Helse- og Undervisning Offentlig forvaltning Eiendomsdrift, Finansierings- og Informasjon og Overnattings- og Transport og lagring Varehandel, Bygge- og Elektrisitet, vann Petroleum og Treforedling og Trevarer Tekstil- og Nærings- og Industrien samlet Bergverksdrift og Jordbruk, Ja - mislykket rekruttering siste 3 mnd Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Figur 6: Andel bedrifter som har mislykket med rekruttering i Telemark. Næringene hvor flest har mislykket med rekruttering eller ansatt noen med lavere kvalifikasjoner er overnatting- og serveringsvirksomhet, se figur 7 på neste side Figur 5: Næringsfordelt sysselsettingsbarometer, endring fra i fjor. 8

9 Bedriftsundersøkelsen 217 I alt Personlig Helse- og Undervisning Offentlig forvaltning Eiendomsdrift, Finansierings- og Informasjon og Overnattings- og Transport og lagring Varehandel, Bygge- og Elektrisitet, vann og Petroleum og Treforedling og Trevarer Tekstil- og lærvarer Nærings- og Industrien samlet Bergverksdrift og Jordbruk, skogbruk Figur 7: Andel bedrifter som har mislykket med rekruttering i Telemark, etter næring. Rekrutteringsproblemer Ja, mislykket rekruttering siste 3 mnd Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Bedriftene ble i tillegg spurt om ingen/få søkere var årsaken til at de mislykket med rekruttering eller ansatte noen med lavere kvalifikasjoner. Dersom bedriftene svarte ja på dette ble de definert som bedrifter med rekrutteringsproblemer. Svarene som ble avgitt viser at syv prosent av bedriftene i Telemark har rekrutteringsproblemer i 217, På landsbasis har åtte prosent av bedriftene rekrutteringsproblemer Telemark 11 % 11 % 9 % 5 % 8 % 7 % Landet 11 % 11 % 1 % 8 % 7 % 8 % Tabell 2: Rekrutteringsproblemer. Spørsmålsformuleringen i de seks siste årenes bedriftsundersøkelse avviker noe fra tidligere års undersøkelser der man spurte mer generelt om bedriften har rekrutteringsproblemer. Resultatene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Rekrutteringsproblem er et ganske vidt begrep, mens det å ha mislyktes i et aktivt forsøk på å rekruttere siste tre måneder er langt mer konkret. Det har også blitt lagt inn et ekstra svaralternativ her, nemlig at bedriftene har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de søkte etter. Noe av tanken bak denne endringen er at vi ønsker å fange opp rekrutteringsproblemer også i virksomheter som er tvunget til å ansette noen, selv om de ikke får de kandidatene de ønsker. Tidligere undersøkelser viste små rekrutteringsproblemer i deler av offentlig sektor, for eksempel i forhold til førskolelærere. Årsaken var at barnehagene ansatte assistenter. Nå vil også disse bedriftene/enhetene kunne oppgi mangelyrker. Figur 8 viser rekrutteringsproblemene fordelt på næring. Næringen med de største rekrutteringsproblemene er overnattings- og serveringsvirksomhet med 15 prosent samt bygge- og anleggsvirksomhet og produksjon av metallvarer med begge 1 prosent. Næringene hvor det er lettest å rekruttere er bergverksdrift og utvinning, nærings- og nytelsesmidler, tekstil- og lærvarer, treforedling og grafisk produksjon, petroleum og kjemisk produksjon, produksjon av annen industri, produksjon av elektriske og optiske produkter, finansierings- og forsikringsvirksomhet samt offentlig forvaltning. 9

10 Bedriftsundersøkelsen 217 I alt 7 I alt -1 Personlig 7 Personlig 7 Helse- og 9 Helse- og 3 Undervisning 8 Undervisning -3 Offentlig forvaltning Offentlig forvaltning -6 Eiendomsdrift, 3 Eiendomsdrift, Finansierings- og Finansierings- og Informasjon og 8 Informasjon og 8 Overnattings- og 15 Overnattings- og Transport og lagring 7 Transport og lagring 3 Varehandel, 5 Varehandel, -5 Bygge- og 1 Bygge- og -7 Elektrisitet, vann 4 Elektrisitet, vann Petroleum og Petroleum og -14 Treforedling og Treforedling og -22 Trevarer 6 Trevarer 6 Tekstil- og lærvarer Tekstil- og Nærings- og Nærings- og Industrien samlet 3 Industrien samlet -2 Bergverksdrift og Bergverksdrift og Jordbruk, skogbruk 1 Jordbruk, Figur 8: Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer, etter næring Figur 9: Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer, endring fra i fjor, etter næring. Størst økning i rekrutteringsproblemene ser vi innen personlig tjenesteyting. Ellers er det en nedgang i rekrutteringsproblemer for majoriteten av næringene. Størst nedgang er det innen treforedling og grafisk produksjon. 1

11 Bedriftsundersøkelsen 217 Arbeidskraftsbehovet i Telemark I Bedriftsundersøkelsen 217 forventer 2 prosent av bedriftene i Telemark en økning av antall ansatte i løpet av året. 1 prosent av bedriftene forventer en nedgang, imens 7 prosent forventer en uendret situasjon. Dette gir en differanse mellom optimistiske og pessimistiske bedrifter på 9 prosentpoeng etter at de ulike næringsgruppene er vektet. Åtte prosent av alle bedriftene i Telemark har mislykket i et forsøk på å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene. Fire prosent av bedriftene har rekruttert personer med lavere kompetanse enn de i utgangspunktet ønsket. Andelen bedrifter som svarer at dette skyldes ingen eller for få søkere er syv. Det innebærer at syv prosent av bedriftene i Telemark har rekrutteringsproblemer. Arbeidskraftbehov - næring I Telemark er det estimert en mangel på arbeidskraft på 85 personer, se tabell 3. Til sammenligning ble det estimert en mangel på 875 personer i fjor og 775 personer i 215. Det er størst mangel innen helse- og sosialtjeneste samt bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenlignet med fjoråret er det størst økning av mangel på arbeidskraft innen byggeog anleggsvirksomhet. I 216 var det en mangel på 125 personer i denne næringen, noe som har økt til 225 personer i 217. Størst reduksjon i mangel på arbeidskraft finner vi innen offentlig forvaltning og undervisning, produksjon av metallvarer, varehandel og motorvognreparasjoner samt helse- og sosialtjeneste. Antall Næring personer Helse- og sosialtjeneste 275 Bygge- og anleggsvirksomhet 225 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 125 Varehandel, motorvognreparasjoner 75 Transport og lagring 5 Industrien samlet 25 Overnattings- og serveringsvirksomhet 25 Undervisning 25 Personlig tjenesteyting 25 I alt 85 Tabell 3: Mangel fordelt på næring i Telemark. Avrundet til nærmeste 25. Kun næringer hvor det er estimert mangel er tatt med. På landsbasis er det estimert en mangel på 33.8 personer, opp 7.3 personer fra i fjor. Til forskjell fra Telemark er det på landsbasis næringsgruppen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting som har hatt størst økning i antall personer. Innen denne næringen er det nå estimert en mangel på 8.45 personer. Innen bygge- og anleggsvirksomhet er det en økning på 1.95 personer. På samme måte som i Telemark er det på landsbasis en nedgang i mangel på arbeidskraft innen offentlig forvaltning. Mangel på arbeidskraft - definisjon For å kunne kartlegge omfanget av bedriftenes rekrutteringsproblemer er det nyttig å måle mangel på arbeidskraft i antall personer. I NAVs bedriftsundersøkelse blir dette gjort gjennom tre spørsmål. Bedriften blir bedt om 1) å besvare om den har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene, eller måttet ansatte noen med lavere eller annen formell kompetanse enn de søkte etter. Dersom svaret er ja, bes bedriften om 3) å oppgi hvor mange stillinger dette omfatter, og innenfor hvilke yrker. Mangelen på arbeidskraft hos den enkelte bedrift er lik antall personer bedriften velger å oppgi på det tredje spørsmålet. Svarene benyttes til å estimere mangel fordelt på næring, ut fra næringen som bedriften tilhører samt mangel innen enkelte yrker i Telemark. Mangelen blir et mål på hvor mange stillinger som ikke ble besatt eller besatt med en annen kompetanse enn ønsket. Det vil knytte seg 11

12 Bedriftsundersøkelsen 217 usikkerhet til disse estimatene. Jo mer detaljert kjennetegn det søkes på, desto større er usikkerheten til estimatet. For eksempel er det større usikkerhet knyttet til estimatene for yrker enn det vil være for næringer. Dette fordi det er færre virksomheter som har oppgitt mangel på et yrke enn innen en næring, og estimatet blir dermed mer følsomt dersom en bedrift oppgir svært høy mangel sammenlignet med andre. Arbeidskraftbehov - yrker Tabell 4 viser en oversikt over de yrkene hvor det er størst mangel på arbeidskraft. Alle tall er avrundet til nærmeste 25. Vi presiserer at dersom et yrke ikke er med på lista, betyr ikke det nødvendigvis at det ikke er etterspurt, men at datagrunnlaget kan være for spinkelt til å trekke konklusjoner. De fleste mangelyrkene er gjengangere på listen over yrker med rekrutteringsproblemer de siste årene. Yrker som også var på lista i 216 er tømrere og snekkere, sykepleiere, helsefagarbeidere, legespesialister, vernepleiere, andre salgsmedarbeidere, betongarbeidere, rørleggere og VVS-montører samt elektrikere. Nye mangelyrker i 217 er telefon- og nettselgere, barnehage- og skolefritidsassistenter, malere og byggtapetserere, lastebil- og trailersjåfører samt anleggsmaskinførere. Yrke Antall personer Tømrere og snekkere 125 Sykepleiere 1 Helsefagarbeidere 1 Legespesialister 25 Vernepleiere 25 Telefon- og nettselgere 25 Andre salgsmedarbeidere 25 Barnehage- og skolefritidsassistenter mv. 25 Betongarbeidere 25 Rørleggere og VVSmontører 25 Malere og byggtapetserere 25 Elektrikere 25 Lastebil- og trailersjåfører 25 Anleggsmaskinførere 25 Tabell 4: Mangelyrker i Telemark. Helse- og sosialtjeneste Innen helse- og sosialtjenester forventer seks prosent av bedriftene en økning i antall ansatte, imens 14 prosent forventer en nedgang i antall ansatte. Netto forventning blir dermed - 8 prosent. Til sammenligning var netto forventningen i fjor 18 prosent. På landsbasis er netto forventning syv prosent. Ni prosent av bedriftene har rekrutteringsproblemer, opp to prosentpoeng fra 216. På landsbasis har 13 prosent rekrutteringsproblemer. Det er estimert en mangel på 275 personer innen helse- og sosialtjenester i Telemark. Dette er en nedgang fra i fjor på 25 personer. Sykepleiere og helsefagarbeidere topper listen over mangelyrker, begge med en mangel på 1. Innen helse- og sosialtjeneste er det også registrert mangel på legespesialister og vernepleiere begge med 25 personer som er identisk med i fjor. I NAVs ledighetsstatistikk var det per mars 217 registrert 171 ledige personer fra helse, pleie og omsorg, en nedgang på 16 prosent fra året før. Den største gruppen var omsorgs- og pleiearbeidere med 123 personer, mens det var 17 ledige sykepleiere/jordmødre og 28 ledige sosionomer. Bygg og anlegg I Bedriftsundersøkelsen 217 forventer 22 prosent av bedriftene innen bygg og anlegg i Telemark en økning i antall ansatte. 1 prosent forventer en nedgang. Netto forventning i denne bransjen er derfor 12 prosent. Dette er en nedgang av utsiktene fra i fjor da netto forventning var 31 prosent. På landsbasis er netto forventning i denne bransjen 27 prosent, en oppgang på 12 prosentpoeng fra prosent av bedriftene innen bygg og anlegg har rekrutteringsproblemer, ned fra 17 prosent i fjor. Rekrutteringsproblemene er 12

13 Bedriftsundersøkelsen 217 dermed litt større i bygg og anlegg enn i markedet generelt. Fem prosent av bedriftene har mislykket i å rekruttere de siste månedene, mens syv prosent har rekruttert personer med lavere kvalifikasjoner enn de var ute etter. Disse resultatene gjenspeiler seg også i oversikten over mangel på arbeidskraft, der det ble estimert at denne bransjen mangler 225 personer. Tømrere og snekkere er det størst etterspørsel etter, hvor det er estimert en mangel på 125 personer. Resultatene gjenspeiles ikke direkte i ledighetstallene for Telemark fylke. Per mars 217 er 477 arbeidsledige registrert med bakgrunn fra bygg og anlegg. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting forventer ni prosent en nedgang i sysselsettingen, mens 32 prosent forventer en økning. Dette gir en netto forventning på 24 prosent som er en økning på ni prosentpoeng fra 217. I denne næringen har tre prosent av bedriftene rekrutteringsproblemer. Totalt sett er det estimert en mangel på 125 personer som er en økning på 25 personer fra 216. Mange ulike yrkesgrupper kan være ansatt her. Eksempel på yrke med mangel i år er telefon- og nettselgere. Varehandel og motorvognreparasjoner I årets bedriftsundersøkelse oppgir fem prosent av bedriftene at de forventer en nedgang i sysselsettingen innen denne næringen og 24 prosent oppgir at de forventer en økning som samlet gir en positiv forventning på 19 prosent. Dette er en økning på 13 prosentpoeng fra i fjor. I denne næringen er det estimert en mangel på 75 personer. Fem prosent av bedriftene oppgir å ha rekrutteringsproblemer og 12 prosent oppgir å ha mislykket med rekruttering de siste tre måneder. I mars 217 var det registrert 363 ledige innen butikk- og salgsarbeid imens det var utlyst 73 stillinger innen samme bransje. Transport og lagring Innen transport og lagring forventer 1 prosent av bedriftene en økning i sysselsettingen imens 17 prosent forventer en nedgang. Dette gir en negativ netto forventning på -7 prosent. I denne næringen estimeres det en mangel på 5 personer. Syv prosent av bedriftene har rekrutteringsproblemer og 1 prosent oppgir å ha mislykket med rekruttering de siste tre måneder. På landsbasis har åtte prosent av bedriftene rekrutteringsproblemer. Per mars 217 er 144 arbeidsledige personer registrert med erfaring innen transport og lagring. Industri I Bedriftsundersøkelsen blir svarene fra bedriftene innen industri fordelt på ni ulike industrinæringer. Ingen av de ni industrinæringene har en negativ netto forventning. Blant de mest positive finner vi produksjon av elektriske og optiske produkter, nærings- og nytelsesmidler samt produksjon av maskiner og utstyr. Innen produksjon av metallvarer opplyser 1 prosent å ha rekrutteringsproblemer. Her har fem prosent av bedriftene ansatt noen med lavere kvalifikasjoner enn de i utgangspunktet ønsket seg. Bedriftene innen industri estimeres til å ha en mangel på 25 personer totalt, en nedgang på 25 personer sammenlignet med 216. I listen over mangelyrker finnes elektrikere samt anleggsmaskinførere. Ved utgangen av mars 217 var det registrert 463 ledige personer med bakgrunn fra industri i Telemark. Ledigheten innen industrien har 13

14 Bedriftsundersøkelsen 217 sunket med -13 prosent i Telemark det siste året. Overnatting og servering Innen overnatting og servering melder 19 prosent av bedriftene at de forventer en økning i antall ansatte, mens 15 prosent forventer en nedgang i antall ansatte som gir en netto forventning på fire prosent. I 216 var netto forventningen 25 prosent. 15 prosent av bedriftene i denne bransjen i Telemark har rekrutteringsproblemer, og det er dermed en av bransjene hvor det er vanskeligst å få tak i folk. På landsbasis har 11 prosent rekrutteringsproblemer. 12 prosent har mislykkes med rekruttering de siste tre måneder i Telemark og åtte prosent har ansatt noen med lavere kvalifikasjoner enn de ønsket seg. I mars 217 var det registrert 37 ledige kokker og 85 ledige personer med bakgrunn som kjøkkenassistent, servitør eller hjelpepersonell. Denne bransjen har tradisjon med å ansette fra utlandet, blant annet ved hjelp fra NAV Eures. Undervisning Andelen negative bedrifter er 15 prosent imens det er 13 prosent av bedriftene som tror på en oppgang. Netto forventningen blir derfor -3 prosent. Til sammenligning var netto forventningen 15 prosent i fjor. Det er estimert en mangel på 25 personer innen undervisning, en nedgang fra 25 personer fra 216. Rekrutteringskanaler Bedriftene ble spurt om hvilke rekrutteringskanaler som ble brukt ved siste ansettelse. Det kunne velges opp til 11 ulike alternativer. 23 prosent av bedriftene benyttet seg av aviser, tidsskrifter eller andre trykte medier ved siste ansettelse samtidig som 22 prosent benyttet seg av eget nettverk/bekjentskapskrets. 2 prosent hadde benyttet seg av NAV ved siste ansettelse. Fordi det var mulig å velge flere alternativer overstiger andelen 1 prosent. Rekrutteringskanal Andel "Annet" 28 % Aviser, tidsskrifter eller andre trykte medier 23 % Eget nettverk/bekjentskapskrets 22 % Egen hjemmeside 22 % NAV 2 % Stillingsdatabase på internett 14 % Intern rekruttering 12 % Personen som ble rekruttert tok selv kontakt, uten at stillingen ble gjort kjent gjennom andre rekrutteringskanaler 9 % Sosiale medier (LinkdIn, Facebook, Twitter o.l.) 8 % Rekrutteringsfirma, vikarbyrå eller lignende 4 % CV-database på internett 1 % Tabell 5: Rekrutteringskanal ved siste ansettelse. Under «Annet» var det anledning til å utdype svaret. Oversikt over dette kan leses i tabell 6. Ledigheten blant undervisningspersonale er lav i Telemark. I mars 217 var det registrert 45 ledige personer med bakgrunn fra undervisning. 14

15 Kommentarer under "Annet" Antall Lærling/Opplæringskontoret 5 Finn.no 4 Internt i kommunen 3 Attføringsbedrift 1 Gjennom arbeidstrening 1 IDEA Kompetansesenter avd. Notodden 1 Jobbnorge 1 Kjennskap 1 Lokalavis 1 Overdratt fra samarbeidspartner 1 Ansatt etter gjennomført arbeidstrening i regi av NAV 1 Proffice 1 Tipset av min datter 1 Vikar som ble fastansatt 1 Tabell 6: Kommentarer under «Annet». Rekruttering fra utlandet I spørsmål syv spurte vi bedriftene om det er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. 16 prosent av bedriftene oppgir at det er aktuelt å rekruttere fra utlandet, tre prosentpoeng flere enn i 216. År Aktuelt å rekruttere fra utlandet 29 1 % 21 9 % % % % % % % % Tabell 7: Andel bedrifter som svarer at det er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Rekruttering av personer med minoritetsspråklig bakgrunn Det er andre året dette spørsmålet er med i undersøkelsen. 57 prosent av bedriftene sier at det kan være aktuelt å rekruttere personer med minoritetsspråklig bakgrunn mot 51 prosent i 216. Bruk av nav.no Tabell 6 viser at andelen arbeidsgivere som benytter NAVs internettsider aktivt ved rekruttering er identisk med i fjor. Vi ser at andelen som benytter nav.no til rekruttering varierer noe fra år til år. De siste ti år har andelen steget med 71 prosent. År Benytter nav.no % % % % % % % % % % % Tabell 8: Andel virksomheter som benytter nav.no ved rekruttering. Andelen bedrifter som aktivt benytter NAVs internettside til rekruttering må ses i sammenheng med rekrutteringsbehov og/eller rekrutteringsproblemer. I tillegg vil kvalitet og kjennskap til internettsiden være faktorer som påvirker omfanget av bruken. Å gjøre bedriftene mer selvhjulpen i sin jakt på arbeidskraft er tidsbesparende både for arbeidsgivere og arbeidssøkere. Rekruttering via nav.no er ment som et hjelpemiddel for å redusere rekrutteringsproblemer. NAV ønsker å gi god service til arbeidsgivere via nav.no, ikke bare i form 15

16 av en oppdatert database, men også bistand ved selvregistrering og kandidatsøk. Formell og uformell kompetanse Bedriftene ble spurt om formell kompetanse er viktig, eller om personer med uformell kompetanse (yrkeserfaring) også vil bli ansatt. Nær fire av ti bedrifter svarer at formell kompetanse alltid er et krav. Kun 6 prosent av bedriftene svarer at yrkeserfaring/utdannelse ikke er viktig. Resultatene er tilnærmet like resultatene de seks siste årene. Formell kompetanse er alltid et krav 38% Ved noen ansettelser er det viktig, ved andre ansettelser er det uviktig 27% Arbeidserfaring kan erstatte formell kompetanse 29% Ikke viktig 6% Figur 1: Hvor viktig for deg er det at den personen du skal ansette har formell kompetanse? 16

17 NAVs bedriftsundersøkelse 217 Kartlegging av arbeidsmarkedet Vedlegg 1 Spørreskjema 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag? Ta med disse gruppene og oppgi antall personer, ikke årsverk: Fast ansatte, midlertidig ansatte, lærlinger, permitterte, personer på arbeidsmarkedstiltak som dere har lønnsutgifter for og personer som er utleid til andre bedrifter, men som er ansatt hos dere. Følgende tas ikke med: Innleid arbeidskraft. Antall ansatte i dag: 2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år? Ta med de samme gruppene som i spørsmål 1. Gi en vurdering ut fra bedriftens forventninger i dag. Flere enn i dag Like mange som i dag Færre enn i dag Sett kun ett kryss. 3. Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? Vi ønsker svar selv om dere ikke venter en økning i antall ansatte det kommende året. Med mislyktes menes her at bedriften uten hell har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende. Ja Gå til spørsmål 4 Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Gå til spørsmål 4 Nei Gå til spørsmål 6 4. Hva skyldes dette: Ingen/for få kvalifiserte søkere Gå til spørsmål 5 Annet Gå til spørsmål 6 17

18 5. Innen hvilke yrker har dere mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, og hvor mange stillinger dreier det seg om? Spesifiser hvilke yrker det gjelder. Ta både med stillinger hvor dere ikke har fått ansatt noen og stillinger hvor dere har måttet ansette personer med lavere eller andre kvalifikasjoner enn dere søkte etter. Hvis dere for eksempel har søkt etter en førskolelærer, men i stedet har måttet ansette en assistent, skal dere føre opp én førskolelærer. Korttidsengasjement på under 4 uker skal ikke tas med. Yrke Antall stillinger 6. For den siste personen dere rekrutterte, hvilke rekrutteringskanaler ble benyttet for denne stillingen? (Flere kryss mulig) Aviser, tidsskrifter eller andre trykte medier Stillingsdatabase på internett Egen hjemmeside NAV Sosiale medier (LinkdIn, Facebook, Twitter o.l.) Rekrutteringsfirma, vikarbyrå eller lignende Intern rekruttering Eget nettverk/bekjentskapskrets CV-database på internett Personen som ble rekruttert tok selv kontakt, uten at stillingen ble gjort kjent gjennom andre rekrutteringskanaler Annet: 7. Er det i dag aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet? Ja 18

19 Nei 8. Er det aktuelt å rekruttere arbeidskraft med minoritetsspråklig bakgrunn? Ja Nei 9. Benytter virksomheten ved rekruttering? Ja Nei 1. Hvor viktig er det for deg at den personen du skal ansette har formell kompetanse? Ikke viktig Arbeidserfaring kan erstatte formell kompetanse Ved noen ansettelser er det viktig, ved andre er det uviktig Formell kompetanse er alltid et krav 19

20 Vedlegg 2 Invitasjon per e-post Til Navn på bedriften, NAV gjennomfører hver vår en bedriftsundersøkelse blant et utvalg av bedrifter. Det er viktig for NAV å ha god kunnskap om arbeidsmarkedet og eventuelle rekrutteringsproblem som bedriftene opplever. Denne kunnskapen bruker NAV blant annet for å yte best mulig service overfor arbeidsgivere og arbeidssøkere ved rekruttering av arbeidskraft og i forbindelse med opplæring og omstilling i bedriftene. Dersom deres bedrift/etat er oppdelt i flere enheter, ønsker vi opplysninger om den delen av bedriften/etaten som er navngitt i spørreskjemaet (vennligst se bedriftsnummer på skjemaet). Opplysningene blir behandlet konfidensielt. Undersøkelsen er kort, og tar 5-1 minutter å svare på. Klikk på lenken nedenfor for å komme til undersøkelsen: Klikk her for å besvare spørreskjema På forhånd tusen takk for hjelpen! Med hilsen NAV 2

21 «Firmanavn» «Adresse_1» «Postnummer» «By» Bed.nr.: «bednr» Vedlegg 3 Invitasjon per brev TELEMARK / Skien 3. januar 217 Kartlegging av arbeidsmarkedet NAV gjennomfører hver vår en bedriftsundersøkelse blant et utvalg av bedrifter. Det er viktig for NAV å ha god kunnskap om arbeidsmarkedet og eventuelle rekrutteringsproblemer som bedriftene opplever. Denne kunnskapen bruker NAV blant annet for å yte best mulig service overfor arbeidsgivere og arbeidssøkere ved rekruttering av arbeidskraft og i forbindelse med opplæring og omstilling i bedriftene. Dersom deres bedrift/etat er oppdelt i flere enheter, ønsker vi opplysninger om den delen av bedriften/etaten som er navngitt i adressefeltet (se bedriftsnummer øverst i brevet). Opplysningene blir behandlet konfidensielt. Vennligst gå inn på siden og tast koden «Indateringsnøgle» innen 6. februar for å besvare undersøkelsen. Undersøkelsen består av 9 korte spørsmål, og dreier seg om rekruttering av arbeidskraft. Hvis det er spørsmål i forbindelse med spørreskjemaet, ta kontakt med ved Linn Farstad, e-post linn.farstad@nav.no eller telefon / På forhånd tusen takk for hjelpen! Med vennlig hilsen Terje Tønnessen Fylkesdirektør 21