Bedriftsundersøkelsen 2013 Telemark

Transkript

1 Bedriftsundersøkelsen 2013 Telemark Resultater og analyse 14. mai 2013

2 Innholdsfortegnelse 1 Hovedkonklusjoner Om bedriftsundersøkelsen Datagrunnlaget for Spørsmålsformulering Situasjonen på arbeids markedet Sysselsetting Sysselsetting i næringene Ledighet Bedriftenes forventninger Forventningsbarometer Mislykket rekruttering Rekrutteringsproblemer Bruk av nav.no Rekruttering fra utlandet Formell eller uformell kompetanse Arbeidskraftbehov Mangel fordelt på næring Mangelyrker Analyse av arbeidskraftbehovet i Telemark

3 1 Hovedkonklusjoner Årets bedriftsundersøkelse viser at 21 prosent av virksomhetene i Telemark forventer økt sysselsetting i året som kommer. Dette er på omtrent samme nivå som de tre siste årene. Andelen som forventer redusert sysselsetting er 14 prosent, opp fra 11 prosent året før. Netto forventning om sysselsettingsvekst blir dermed 8 prosent. 11 prosent av bedriftene har problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. Rekrutteringsproblemene er størst innen deler av industrien samt bygg og anlegg og overnatting- og serveringsvirksomhet. Bedriftene opplever problemer med å knytte til seg arbeidskraft innenfor flere ulike yrker. Arbeids- og Velferdsdirektoratet har estimert at bedriftene i Telemark har en mangel på 750 personer. Det er vanskeligst å rekruttere sykepleiere og ingeniører. 2 Om bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen er en landsomfattende årlig undersøkelse i regi av NAV. Den gjennomføres nå for 20. gang. Undersøkelsen kartlegger bedriftenes behov for arbeidskraft i dag og forventninger ett år frem i tid. Bedriftsundersøkelsen inngår som en sentral del av prognosearbeidet i NAV. 2.1 Datagrunnlaget for NAVs bedriftsundersøkelse for Telemark inkluderte i år et utvalg på 873 bedrifter og foretak, både offentlige og private. Spørreskjemaet ble sendt ut 4. februar 2013, se vedlegg 1. Svarene fra bedriftene ble innhentet i perioden 4. februar til og med 8. mars. Bedrifter som er registrert med færre enn tre ansatte i enhetsregisteret var ikke med i utvalget. Det er en målsetting at minst 65 prosent av bedriftene i utvalget svarer på undersøkelsen. Det ble innhentet svar fra 603 bedrifter, noe som ga en svarprosent på Spørsmålsformulering De fleste spørsmålene i undersøkelsen er felles for hele landet, og måler behov for arbeidskraft samt eventuelle rekrutterings problemer. I spørsmål 1 blir bedriftene bedt om å oppgi antall ansatte i dag, og i spørsmål 2 blir man spurt om hvor mange ansatte man forventer å ha om ett år. Svaralternativene i spørsmål 2 er: 1) Flere enn i dag 2) Like mange som i dag 3) Færre enn i dag I spørsmål 3 blir det spurt om bedriftene har mislykket i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene, og eventuelt om dette skyldes få/ingen kvalifiserte søkere. Bedriftene som har mislykket i å rekruttere blir bedt om å spesifisere innenfor hvilke yrker de har rekrutteringsproblemer. I årets undersøkelse ble det i tillegg inkludert tre ekstra spørsmål fra. Formålet med disse spørsmålene er å kartlegge bruk av nav.no til rekruttering, andelen bedrifter som kunne tenke seg å rekruttere fra utlandet samt bedriftenes krav til formell kompetanse. 3 Situasjonen på arbeids markedet 3.1 Sysselsetting Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraft undersøkelse 1 (AKU) hadde Telemark sysselsatte i 1. kvartal 2013, ned 1000 fra året før. Gjennom hele 2012 lå sysselsettingen betraktelig over nivået i I gjennomsnitt var sysselsetting i 2011 mot i AKU-tallene er gjenstand for usikkerhet, men det viser seg over tid at endringer og tendenser som fanges opp av undersøkelsen er konsistente med registertall. Når det gjelder registerbasert sysselsettings statistikk, foreligger ikke tall for 2012 før i juni i år. Ser man på tall for tidligere år, var sysselsatte registrert med arbeidssted i Telemark i 4. kvartal Dette er en liten økning fra Sett i forhold til utviklingen i AKU-tallene og situasjonen på 1 AKU er en utvalgsundersøkelse som gjennomføres jevnlig av Statistisk Sentralbyrå. Undersøkelsen klassifiserer befolkningen i yrkesaktiv alder (15-74 år) som sysselsatte, arbeidsledige eller utenfor arbeidsstyrken. 3

4 arbeidsmarkedet i dag, er det rimelig å anta at den registerbaserte sysselsettingen økte i løpet av Ifølge tall fra SSB var det registrert bedrifter i Telemark i første kvartal Dette er en økning på 5 prosent på ett år. Antall bedrifter var uendret fra 2011 til Sysselsetting i næringene Figur 1 viser sysselsatte i Telemark fordelt på de ulike næringene. Tallene er per 4. kvartal 2011, som er de siste registerbaserte tall fra SSB. Fordelingen tar utgangspunkt i registrert arbeidssted. Helse og sosial er den sektoren som sysselsetter flest mennesker i Telemark. 24 prosent av alle sysselsatte, det vil si i overkant av personer, arbeider innen denne sektoren. Deretter følger varehandel med 14 prosent av de sysselsatte og industri med 12 prosent av de sysselsatte. administrasjon. Sysselsettingen gikk mest ned innen jordbruk, bergverk og transport/lagring. Totalt Uoppgitt Pers. tj yting Helse/sosial Undervisning Off adm Forretn. tj yting Tekn tj yting Finans/forsik. Inform./komm. Overnatting/serve Transport/lagring Varehandel Annet 11 % Industri, bergverk 12 % Bygg/ anlegg 9 % Bygg og anlegg Elektrisitet Industri Bergverk Helse/ sosial 24 % Varehand el 14 % Transport 5 % Jordbruk -20% -10% 0% 10% Undervisni ng 8 % Off adm 5 % Forr og tekn tj.yting 9 % Overnattin g/ servering 3 % Figur 1: Sysselsatte med arbeidssted Telemark fordelt på næring, per 4. kvartal 2011 (andel). Kilde: SSB, registerbaserte tall. Telemark har en noe høyere industri sysselsetting enn landsgjennomsnittet. 12 prosent av jobbene i Telemark er innenfor industri, mot 11 prosent for landet. Fylket sysselsetter også en større andel innen helse/ sosial og bygg/anlegg enn landet sett under ett. Figur 2: Endring i sysselsetting i Telemark fordelt på næring, 4. kvartal kvartal Kilde: SSB, registerbaserte tall. 3.3 Ledighet Figur 3 viser at arbeidsledigheten i Telemark har holdt seg ganske stabilt etter den kraftige økningen vinteren 2008/2009. I andre halvår 2012 begynte ledigheten gradvis å øke mindre, for deretter å gå ned i I april 2013 var ledigheten i fylket 3,2 prosent, en nedgang på 2 prosent fra april Ledigheten er betydelig høyere i Telemark enn i resten av landet. I figur 2 ser vi på endring i sysselsettingen fra 4. kvartal 2010 til 4. kvartal Totalt sett økte sysselsettingen med 0,2 prosent i Telemark i denne perioden. Sysselsettingen økte mest innen personlig tjenesteyting, undervisning, elektrisitet og offentlig 4

5 jan.00 jan.01 jan.02 jan.03 jan.04 jan.05 jan.06 jan.07 jan.08 jan.09 jan.10 jan.11 jan.12 jan.13 Figur 3: Arbeidsledighet i Telemark, jan 2000 april Figur 4 viser antall registrerte arbeidsledige fordelt på yrkespraksis. Dette sier lite om ledighetsnivået innen de ulike næringene, men man får likevel et godt innblikk i arbeidskrafts reservene. Fra april 2012 til april 2013 ble ledigheten redusert innen industri (17 prosent), meglere/ konsulenter (15 prosent), kontorarbeid (14 prosent) og bygg og anlegg (5 prosent). I de andre yrkesgruppene økte ledigheten i april. Størst økning var det innen jordbruk (30 prosent), akademiske yrker (22 prosent) og barne- og ungdomsarbeid (17 prosent). I de første månedene av 2013 har utviklingen i ledigheten i Telemark vært positiv, mens ledigheten på landsbasis har økt noe. Hovedårsaken til dette er at ledigheten i Telemark økte mye i 2012 i forbindelse med nedleggelsen av REC. Industriledigheten er nå på et mer normalt nivå, og den totale ledigheten i Telemark nærmer seg gjennomsnittet for landet. Undervisning Serviceyrker og annet arbeid Reiseliv og transport Meglere og konsulenter Ledere Kontorarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt Ingeniør- og ikt-fag Industriarbeid Helse, pleie og omsorg Bygg og anlegg Butikk- og salgsarbeid Barne- og ungdomsarbeid Akademiske yrker Figur 4: Antall registrerte arbeidsledige innenfor ulike yrkesgrupper, Telemark april Bedriftenes forventninger 4.1 Forventningsbarometer I spørsmål 1 og 2 i spørreskjemaet (se vedlegg 1) ble bedriftene spurt om hvor mange ansatte virksomheten hadde ved undersøkelses tidspunktet, og om hvor mange ansatte de trodde virksomheten kom til å ha om ett år (flere, færre eller like mange). Ut fra svarene kan man lage et forventningsbarometer, se tabell 1. Alle bedrifter som forventer en økning i sysselsettingen blir betegnet som positive, mens bedrifter som forventer nedbemanning blir betegnet som negative. I et slikt barometer teller 15 ansettelser i en bedrift like mye som én ansettelse i en annen bedrift. Dette blir derfor et mål på hvor stor andel av bedriftene som ser positivt på framtiden, i stedet for et kvantitativt estimat på sysselsettingsendringen. 5

6 Positiv Negativ Netto forventning % 13 % 16 % % 11 % 9 % % 16 % -1 % % 12 % 9 % % 13 % 10 % % 9 % 22 % % 8 % 27 % % 6 % 27 % % 15 % 6 % % 13 % 7 % % 11 % 8 % % 11 % 8 % % 14 % 8 % Tabell 1: Forventningsbarometer. I tabellen ser vi at andelen bedrifter som forventer økt bemanning det kommende året har økt marginalt i forhold til de tre foregående årene, og at andel bedrifter som venter en nedgang i bemanningen har økt noe mer det siste året. Bedriftenes forventningsanslag (differansen mellom andelen som forventer å rekruttere, og andelen som forventer å nedbemanne) er 8 prosent. Bedriftene er dermed totalt sett like positive i 2013 som de to foregående årene. Nedgangen i positiviteten fra årene er betydelig. På landsbasis er bedriftene mer positive enn i Telemark, da netto forventning på landsbasis er 14 prosent. Fem fylker har en lavere netto forventning enn Telemark, se figur 5. Landet Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Figur 5: Forventningsbarometer, etter fylke. Vi kan lage et tilsvarende forventnings barometer fordelt på ulike bransjer, se figur 6. Igjen må det presiseres at barometeret ikke sier noe om antall ansatte som er involvert. Hvis det for eksempel er mange positive bedrifter og en negativ bedrift som forventer masseoppsigelse innen en bransje, kan denne ene bedriften bidra til en negativ sysselsettingsvekst totalt sett. I forventningsbarometeret vil likevel denne bransjen være positiv. Figuren viser at det i et flertall av bransjene er flere positive enn negative bedrifter. 9 bransjer er negative, mens 14 bransjer er positive. De mest negative bransjene er innen industrien. Innen produksjon av tekstil og lærvarer forventer 29 prosent av bedriftene/enhetene en nedgang i antall ansatte, mens ingen forventer en økning i antall ansatte. Dette gir en netto forventning på minus 29 prosentpoeng. Innen trevareproduksjon og treforedling/grafisk produksjon er netto forventning henholdsvis minus 15 og minus 13 prosentpoeng. Blant de mest positive bransjene er produksjon av maskiner og utstyr, informasjon/ kommunikasjon, bygg og anlegg, og bergverksdrift. 6

7 I alt Personlig tj.yting Helse- og sosial Undervisning Off forv Eiendom/forretn. Finans/forsikring Inform./kommunik Overnatting/serveri Transport/lagring Varehandel Bygg/anlegg El/vann/renovasjon Elektr./optiske prod Maskiner og utstyr Metallvarer Annen industri Petr./kjemiske prod. Trefored./grafisk Trevarer Tekstil/lær Næringsmidler Industrien samlet Bergverk Jordbruk Figur 6: Næringsfordelt forventningsbarometer. Differansen mellom andel bedrifter som forventer å øke sysselsettingen og andelen som forventer å nedbemanne(i prosentpoeng). I alt Personlig tj.yting Helse- og sosial Undervisning Off forv Eiendom/forretn. Finans/forsikring Inform./kommunika Overnatting/serveri Transport/lagring Varehandel Bygg/anlegg El/vann/renovasjon Elektr./optiske prod Maskiner og utstyr Metallvarer Annen industri Petr./kjemiske prod. Trefored./grafisk Trevarer Tekstil/lær Næringsmidler Industrien samlet Bergverk Jordbruk Figur 7: Næringsfordelt forventningsbarometer, endring fra i fjor. 4.2 Mislykket rekruttering I forhold til fjorårets undersøkelse har flertallet av bransjene blitt mer negative. Den største endringen i negativ retning ser vi innen jordbruk, treforedling/grafisk produksjon samt petroleum og kjemiske produkter. Størst økning i optimismen finnes innen finansiering og forsikring, undervisning og transport og lagring (se figur 7). I spørsmål 3 ble bedriftene spurt om de har mislykket med å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene. Vi ser av figur 8 at andelen som har mislykket med å rekruttere arbeidskraft er 7 prosent, mens 7 prosent av bedriftene måtte ansette noen med lavere kompetanse enn de søkte etter. Figuren viser også at andelen bedrifter som har ansatt noen med lavere kvalifikasjoner har økt fra i fjor. Bransjene hvor flest har mislykket med rekruttering eller ansatt noen med lavere kvalifikasjoner er informasjon/kommunikasjon, produksjon av elektriske/optiske produkter samt treforedling/grafisk produksjon, se figur 9. 7

8 4.3 Rekrutteringsproblemer Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Ja - mislykket rekruttering siste 3 mnd Figur 8: Andel bedrifter som har mislykket med rekruttering i Telemark. I alt Personlig tj.yting Helse- og sosial Undervisning Off forv Eiendom/forretn. Finans/forsikring Inform./kommunika Overnatting/serveri Transport/lagring Varehandel Bygg/anlegg El/vann/renovasjon Elektr./optiske prod Maskiner og utstyr Metallvarer Annen industri Petr./kjemiske prod. Trefored./grafisk Trevarer Tekstil/lær Næringsmidler Industrien samlet Bergverk Jordbruk Ja - mislykket rekruttering siste 3 mnd Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Figur 9: Andel bedrifter som har mislykket med rekruttering i Telemark, etter næring. Bedriftene ble i tillegg spurt om ingen/få søkere var årsaken til at de mislykket med rekruttering eller ansatte noen med lavere kvalifikasjoner. Hvis bedriftene svarte ja på dette, ble de definert som bedrifter med rekrutteringsproblemer. Svarene som ble avgitt viser at 11 prosent av bedriftene i Telemark har rekrutteringsproblemer i 2013, samme andel som i fjor og som på landsbasis Telemark 11 % 11 % Landet 11 % 11 % Tabell 2: Rekrutteringsproblemer i Telemark. Spørsmålsformuleringen i årets og fjorårets bedriftsundersøkelse avviker noe fra tidligere års undersøkelser der man spurte mer generelt om bedriften har rekrutteringsproblemer. Resultatene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Rekrutteringsproblem er et ganske vidt begrep, mens det å ha mislyktes i et aktivt forsøk på å rekruttere siste tre måneder er langt mer konkret. Det har også blitt lagt inn et ekstra svaralternativ her, nemlig at bedriftene har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de søkte etter. Noe av tanken bak denne endringen er at vi ønsker å fange opp rekrutteringsproblemer også i virksomheter som er tvunget til å ansette noen, selv om de ikke får de kandidatene de ønsker. Tidligere undersøkelser viste små rekrutteringsproblemer i deler av offentlig sektor, for eksempel i forhold til førskolelærere. Årsaken var at barnehagene ansatte assistenter. I årets undersøkelse vil også disse bedriftene/enhetene oppgi mangelyrker. Figur 10 viser rekrutteringsproblemene fordelt på næring. Bransjene med de største rekrutteringsproblemene er: Informasjon/ kommunikasjon, treforedling og grafisk produksjon, produksjon av elektriske og optiske produkter samt bygg og anlegg. Bransjene hvor det er lettest å rekruttere er elektrisitet/vann/renovasjon, offentlig forvaltning og personlig tjenesteyting. 8

9 I alt Personlig tj.yting Helse- og sosial Undervisning Off forv Eiendom/forretn. Finans/forsikring Inform./kommunik Overnatting/serveri Transport/lagring Varehandel Bygg/anlegg El/vann/renovasjon Elektr./optiske prod Maskiner og utstyr Metallvarer Annen industri Petr./kjemiske prod. Trefored./grafisk Trevarer Tekstil/lær Næringsmidler Industrien samlet Bergverk Jordbruk Figur 10: Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer, etter næring. I alt Personlig tj.yting Helse- og sosial Undervisning Off forv Eiendom/forretn Finans/forsikring Inform./kommun Overnatting/serv Transport/lagring Varehandel Bygg/anlegg El/vann/renovasj Elektr./optiske Maskiner og utstyr Metallvarer Annen industri Petr./kjemiske Trefored./grafisk Trevarer Tekstil/lær Næringsmidler Industrien samlet Bergverk Jordbruk Figur 11: Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer, endring fra i fjor, etter næring. Størst endring fra i fjor er det innen tekstil og lærvarer. Der meldte ingen bedrifter om rekrutteringsproblemer i fjor, mens 14 prosent av bedriftene har rekrutteringsproblemer i år. På den andre enden av skalaen finner vi produksjon av metallvarer, hvor 20 prosent hadde rekrutteringsproblemer i fjor mot 8 prosent i år. 9

10 4.4 Bruk av nav.no Tabell 3 viser at andelen arbeidsgivere som benytter NAVs internettsider aktivt ved rekruttering har økt mye fra i fjor. Vi ser at andelen som benytter nav.no til rekruttering varierer noe fra år til år, men tallet har aldri vært så høyt som i År Benytter nav.no % % % % % % % % % % Tabell 3: Andel virksomheter som benytter nav.no ved rekruttering. Aktuelt å År rekruttere fra utlandet % % % % % Tabell 4: Andel bedrifter som svarer at det er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. 4.6 Formell eller uformell kompetanse Bedriftene ble spurt om formell kompetanse er viktig, eller om personer med uformell kompetanse (yrkeserfaring) også vil bli ansatt. Fire av ti bedrifter svarer at formell kompetanse alltid er et krav. For 4 prosent av bedriftene er formell kompetanse ikke viktig. I forhold til i fjor har andelen bedrifter som svarer at formell kompetanse alltid er et krav, økt. Andelen bedrifter som aktivt benytter NAVs internettside til rekruttering må ses i sammenheng med rekrutteringsbehov og/eller rekrutteringsproblemer. I tillegg vil kvalitet og kjennskap til internettsiden være faktorer som påvirker omfanget av bruken. Å gjøre bedriftene mer selvhjulpen i sin jakt på arbeidskraft er tidsbesparende både for arbeidsgivere og arbeidssøkere. Rekruttering via nav.no er ment som et hjelpemiddel for å redusere rekrutteringsproblemer. NAV ønsker å gi god service til arbeidsgivere via nav.no, ikke bare i form av en oppdatert database, men også bistand ved selvregistrering og kandidatsøk. Formell kompetanse er alltid et krav Ved noen ansettelser er det viktig, ved andre ansettelser er det Arbeidserfaring kan erstatte formell kompetanse Ikke viktig 4% 29% 27% 40% 4.5 Rekruttering fra utlandet I spørsmål 6 spurte vi bedriftene om det er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. 12 prosent av bedriftene oppgir at det er aktuelt å rekruttere fra utlandet. Andelen som svarer ja har blitt redusert noe fra i fjor. 0% 20% 40% 60% Figur 12: Hvor viktig for deg er det at den personen du skal ansette har formell kompetanse? 10

11 5 Arbeidskraftbehov 5.1 Mangel fordelt på næring Bedriftene som oppga å ha rekrutteringsproblemer i spørsmål 3, ble deretter spurt om dette skyldes for få/ingen kvalifiserte søkere. Hvis dette var tilfelle ble bedriften bedt om å oppgi hvilke yrker de ville ha rekruttert fra dersom arbeidskraften var tilgjengelig. Arbeids- og Velferdsdirektoratet brukte de fylkesvise svarene til å estimere innenfor hvilke yrker og næringer det er størst mangel på arbeidskraft. Anslaget på mangel på arbeidskraft avdekker kun et brutto underskudd. Overskudd på den aktuelle yrkesgruppen i andre bedrifter vil kunne veie noe opp for mangelen. I Telemark i 2013 er det estimert en mangel på arbeidskraft på 750 personer, se tabell 5. Til sammenligning ble det estimert en mangel på personer i fjor. Det er størst mangel innen bygg og anlegg og helse og sosialtjenester. Antall Næring personer Jordbruk, skogbruk og fiske 0 Bergverksdrift og utvinning 0 Industrien 50 Nærings- og nytelsesmidler 0 Tekstil- og lærvarer 0 Trevarer 0 Treforedling og grafisk prod. 0 Petroleum og kjemiske prod. 0 Prod. av annen industri 0 Prod. av metallvarer 0 Prod. av maskiner og utstyr 25 Prod. av elektriske og optiske produkter 0 Elektrisitet, vann og renovasjon 0 Bygge- og anleggsvirksomhet 150 Varehandel, motorvognreparasjoner 125 Transport og lagring 25 Overnattings- og serveringsvirksomhet 50 Informasjon og kommunikasjon 0 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 0 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 125 Offentlig forvaltning 0 Undervisning 50 Helse- og sosialtjeneste 150 Personlig tjenesteyting 25 I alt 750 Tabell 5: Mangel fordelt på næring i Telemark. Sammenlignet med fjoråret er det i 2013 større mangel på arbeidskraft innen produksjon av tekstil og lærvarer, produksjon av elektriske og optiske produkter samt overnatting/ servering. Det har blitt lettere å rekruttere innen produksjon av metallvarer samt bergverksdrift og utvinning. På landsbasis er det estimert en mangel på personer, en liten nedgang fra i fjor. Når man ser på fordelingen på de ulike 11

12 næringene, skiller bedriftene i Telemark seg lite fra bedriftene ellers i landet. Den eneste forskjellen et at bygg- og anleggsbransjen i Telemark har relativt sett noe større mangel enn på landsbasis. Slik var også situasjonen i fjor. 5.2 Mangelyrker Tabell 6 viser en oversikt over de yrkene hvor det er størst mangel på arbeidskraft. Vi presiserer at dersom et yrke ikke er med på lista, betyr ikke det nødvendigvis at det ikke er etterspurt, men at datagrunnlaget kan være for spinkelt til å trekke konklusjoner. Antall Yrke personer Sykepleiere 50 Tømrere og snekkere 25 Andre helseyrker 25 Andre salgsmedarbeidere 25 Elektrikere 25 Førskolelærere 25 Andre ingeniører 25 Rørleggere og VVSmontører 25 Telefon- og nettselgere 25 Regnskapsmedarbeidere 25 Kokker 25 Grunnskolelærere 25 Sveisere 25 Platearbeidere 25 Tabell 6: Mangelyrker i Telemark. De fleste yrkene er gjengangere på listen over yrker med store rekrutteringsproblemer. Yrker som har falt ut av lista siden i fjor er automatikere, tele- og IKT-installatører, butikkmedarbeidere, nettverks- og systemteknikere, programvareutviklere og renholdere. Yrker som ikke var på lista i fjor er regnskapsmedarbeidere, sveisere og platearbeidere. Hvis vi summerer mangelen på alle typer ingeniører og sivilingeniører har denne yrkesgruppen totalt sett en mangel på 100 personer. 5.3 Analyse av arbeidskraftbehovet i Telemark I Bedriftsundersøkelsen 2013 forventer 14 prosent av bedriftene i Telemark en nedgang i antall ansatte i løpet av året. Samtidig forventer 21 prosent av bedriftene en økning. Dette gir en differanse mellom optimistiske og pessimistiske bedrifter på 8 prosentpoeng. Dette er samme resultat som i fjor og året før. Sammenlignet med årene viser dette derimot en betydelig endring i bedriftenes syn på framtiden. I 2007 og 2008 var differansen mellom positive og negative bedrifter 27 prosentpoeng. 7 prosent av alle bedriftene i Telemark har mislykket i et forsøk på å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene. 7 prosent av bedriftene har rekruttert personer med lavere kompetanse enn de i utgangspunktet ønsket. Andelen bedrifter som svarer at dette skyldes ingen eller for få søkere er 11. Det innebærer at 11 prosent av bedriftene i Telemark har rekrutteringsproblemer. Bygg og anlegg På landsbasis har aktiviteten i bygge- og anleggssektoren økt betraktelig de siste årene, men det er ikke tilfellet for Telemark. Her har det vært en stabil, men lav vekst i aktiviteten. Ledighetstallene peker nedover, men igjen er utviklingen svakere for Telemark enn i de fleste andre fylker. I Bedriftsundersøkelsen 2013 forventer 32 prosent av bedriftene innen bygg og anlegg i Telemark en økning i antall ansatte. 5 prosent forventer en nedgang. Netto forventning i denne bransjen er 26, en liten nedgang fra 2012 da netto forventning var 30. Med dette er bygge- og anleggsbransjen en av de mest positive bransjene. På landsbasis er netto forventning i denne bransjen 24, altså noe lavere enn i Telemark. 21 prosent av bedriftene i bygg og anlegg har rekrutteringsproblemer, dobbelt så mange som alle bedriftene sett under ett. Denne næringen har også større rekrutteringsproblemer i Telemark enn på landsbasis. 13 prosent av bedriftene har mislykket i å rekruttere de siste månedene, mens 11 prosent har rekruttert personer med lavere kvalifikasjoner enn de var ute etter. Disse resultatene gjenspeiler seg også i oversikten over mangel på arbeidskraft, der det ble estimert at denne bransjen mangler 150 personer. Blant mangelyrkene finner vi tømrere, snekkere, elektrikere, rørleggere og VVS-montører og bygningsingeniører. Resultatene gjenspeiles ikke direkte i ledighetstallene for Telemark fylke. Per april 2013 er omkring 450 arbeidsledige registrert 12

13 med bakgrunn fra bygg og anlegg. 93 av de ledige er snekkere eller tømrere, et av mangelyrkene. 25 personer er elektrikere, mens det er 33 ledige rørleggere. De resterende er i kategorien «andre bygningsarbeidere», «anleggsarbeidere» og «hjelpearbeidere innen bygg og anlegg». Industri I bedriftsundersøkelsen blir svarene fra bedriftene innen industri fordelt på de ulike industrinæringene. Flere av næringene er positive, blant annet produksjon av maskiner/utstyr og produksjon av metallvarer som også var optimistiske i fjor. Innen disse bransjene oppgir henholdsvis 10 og 8 prosent av bedriftene at de har rekrutteringsproblemer. Blant de mer pessimistiske bransjene innen industri finner vi tekstil- og lærvarer og trevarer. Innen trevarer er det små rekrutteringsproblemer, mens det er store rekrutteringsproblemer innen tekstil- og lærvarer. Her oppgir 14 prosent av bedriftene at det er vanskelig å rekruttere. Innen industri er det estimert en mangel på 50 personer, hvorav 25 innen produksjon av maskiner og utstyr. I listen over mangelyrker finner vi sveisere, platearbeidere, industrimekanikere, maskiningeniører og automatikere. Ved utgangen av april 2013 var det registrert i overkant av 450 ledige personer med bakgrunn fra industri i Telemark. Den desidert største yrkesgruppen er prosess- og maskinoperatører (213 personer) etterfulgt av støpere/sveisere/platearbeidere (67 personer). Det er også registrert 44 ledige automatikere/elektriske montører og 50 mekanikere. Ledigheten innen industrien har blitt redusert i Telemark de siste månedene. Undervisning Konjunkturnedgang fører til lavere inntekter også for kommunene og staten, og vil i mange tilfeller føre til en nedgang eller en oppbremsing i sysselsettingsveksten også her. I årets bedriftsundersøkelse er undervisning en av de mest negative bransjene hvis en ser bort fra industri. Denne sektoren har vært svært negativ også tidligere år. 12 prosent av bedriftene/enhetene forventer en økning i bemanningen, mens 16 prosent av bedriftene forventer en nedgang. Det er likevel betydelig færre enheter i år enn i fjor som forventer en nedgang, 16 mot 42 prosent, mens omtrent like mange forventer en økning. I Telemark har 10 prosent av bedriftene/enhetene innen undervisning rekrutteringsproblemer, mens tilsvarende andel på landsbasis er 14. Det er estimert en mangel på 50 personer innen undervisning. Blant mangelyrkene finner vi førskolelærere, grunnskolelærere, universitets- og høyskolelektorer samt yrkesfaglærere. Ledigheten blant undervisningspersonale er lav i Telemark. I april 2013 var det registrert 63 ledige personer med bakgrunn fra undervisning, og de største gruppene er grunnskolelærere (18 personer), førskolelærere (15 personer) og lærere i videregående skole (12 personer). Helse- og sosialtjenester Innen helse- og sosialtjenester forventer 16 prosent av bedriftene en økning i antall ansatte, mens 20 prosent forventer en nedgang i antall ansatte. Netto forventning blir dermed minus 4 prosent, ned 5 prosentpoeng fra i fjor. På landsbasis er netto forventning 3 prosent. 10 prosent av bedriftene/enhetene i Telemark har rekrutteringsproblemer, mot 17 prosent i fjor. På landsbasis har 16 prosent rekrutteringsproblemer. 7 prosent av bedriftene har ansatt personer med lavere kvalifikasjoner enn man søkte etter, mens 6 prosent oppgir å ha mislykket i å rekruttere. Det er estimert en mangel på 150 personer innen helse- og sosialtjenester i Telemark. Sykepleier topper listen over mangelyrker med en mangel på 50 personer, men det er også mangel på gruppen «andre helseyrker», spesialsykepleiere, legespesialister og helsefagarbeidere. I NAVs ledighetsstatistikk var det per april 2013 registrert 215 ledige personer fra helse, pleie og omsorg, omtrent samme nivå som året før. Den største gruppen var omsorgs- og pleiearbeidere med 141 personer, mens det var 23 ledige sykepleiere/jordmødre. Overnatting og servering Innen overnatting og servering melder 8 prosent av bedriftene at de forventer en nedgang i antall ansatte, mens 28 prosent forventer en økning i antall ansatte. Dette er omtrent som i fjor, men betydelig mer positivt enn i prosent av bedriftene i Telemark har rekrutteringsproblemer, en stor økning fra i fjor. På landsbasis har 14 prosent rekrutteringsproblemer. Innen overnatting og servering er det estimert en mangel på 50 13

14 personer. Det er mangel på kokker, servitører og gatekjøkken- og kafemedarbeidere. I april 2013 var det registrert 31 ledige kokker og 96 ledige personer med bakgrunn som hovmester, servitør og hjelpepersonell. Denne bransjen har tradisjon med å ansette fra utlandet, blant annet ved hjelp fra NAV Eures. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting forventer 12 prosent av bedriftene en nedgang i sysselsettingen, mens 31 prosent forventer en økning. I fjor var dette en av de mest positive bransjene, mens den i år ligger midt på treet når det gjelder sysselsettingsforventning. ønsket i denne bransjen. 14 prosent av bedriftene har mislykket med rekruttering, mens 5 prosent har ansatt noen med lavere kvalifikasjoner. Totalt sett er det estimert en mangel på 125 personer, og mange ulike yrkesgrupper kan være ansatt her. Eksempler på yrker med mangel i år er elektrikere, ingeniører, telefonog nettselgere, renholdere, automatikere og regnskapsmedarbeidere. I denne bransjen har 12 prosent av bedriftene rekrutteringsproblemer, noe ned fra i fjor. Det er ikke så vanlig å ansette noen med lavere kvalifikasjoner enn man i utgangspunktet 14

15 Vedlegg 1 Spørreskjema 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag? Ta med disse gruppene: Fast ansatte, midlertidig ansatte, lærlinger, permitterte, personer på arbeidsmarkedstiltak som dere har lønnsutgifter for og personer som er utleid til andre virksomheter, men som er ansatt hos dere. Følgende tas ikke med: Innleid arbeidskraft. Antall ansatte i dag: 2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år? Ta med de samme gruppene som i spørsmål 1. Gi en vurdering ut fra bedriftens forventninger i dag. Sett kun ett kryss. Flere enn i dag Like mange som i dag Færre enn i dag 3. Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? Vi ønsker svar selv om dere ikke venter en økning i antall ansatte det kommende året. Med mislyktes menes her at bedriften aktivt har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende. Ja Gå til spørsmål 4. Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Gå til spørsmål 4. Nei Du skal ikke besvare spørsmål 4 og Hva skyldes dette: Ingen/for få kvalifiserte søkere (Gå til spørsmål 5) Anne t 15

16 5. Innen hvilke yrker har dere mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, og hvor mange stillinger dreier det seg om? Spesifiser hvilke yrker det gjelder. Ta både med stillinger hvor dere ikke har fått ansatt noen og stillinger hvor dere har måttet ansette personer med lavere eller andre kvalifikasjoner enn dere søkte etter. Hvis dere for eksempel har søkt etter en førskolelærer, men i stedet har måttet ansette en assistent, skal dere føre opp én førskolelærer. Korttidsengasjement på under 4 uker skal ikke tas med. Yrke Antall personer 6. Er det i dag aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet? Ja Nei 7. Benytter virksomheten ved rekruttering? Ja Nei 8. Hvor viktig er det for deg at den personen du skal ansette har formell kompetanse? Ikke viktig Arbeidserfaring kan erstatte formell kompetanse Ved noen ansettelser er det viktig, ved andre er det uviktig Form e ll kompe ta ns e e r a lltid e t kra v 16