Bedriftsundersøkelsen 2015 NAV Telemark

Transkript

1 Bedriftsundersøkelsen 21. mai 21 HOVEDKONKLUSJONER Resultatene for bedriftsundersøkelsen i 21 viser lavere optimisme blant bedriftene i Telemark sammenlignet med undersøkelsen i prosent av bedriftene forventer å øke antall ansatte i sin bedrift det kommende året, mens 18 prosent forventer en nedbemanning. Netto forventning og sysselsettingsvekst blir - prosent og med dette er bedriftenes forventninger til sysselsetting i Telemark lavest i landet. Telemark er også det eneste fylket med en negativ netto forventning. De mest optimistiske næringene er blant annet tekstil- og lærvarer, petroleum og kjemisk produksjon, produksjon av elektriske og optiske produkter samt eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. De mest pessimistiske næringene er undervisning, produksjon av annen industri, helse- og sosialtjeneste samt offentlig forvaltning. prosent av bedriftene har problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. Rekrutteringsproblemene er størst innen produksjon av elektriske og optiske produkter, bygge- og anleggsvirksomhet samt undervisning. Arbeids- og Velferdsdirektoratet har estimert at bedriftene i Telemark har en mangel på 77 personer. Det er vanskeligst å rekruttere andre helseyrker, sykepleiere og elektronikkingeniører. I årets undersøkelse oppgir 1 prosent av bedriftene at det er aktuelt å rekruttere fra utlandet.

2 Innholdsfortegnelse NAVs bedriftsundersøkelse... 3 Datagrunnlaget for... 3 Spørsmålsformulering... 3 Situasjonen på arbeidsmarkedet i Telemark... Sysselsetting i næringene... Ledighet... Bedriftenes forventninger... Mislykket rekruttering... 7 Rekrutteringsproblemer... 8 Arbeidskraftsbehovet i Telemark... 1 Arbeidskraftbehov - næring... 1 Arbeidskraftbehov - yrker Helse- og sosialtjeneste Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Bygg og anlegg Varehandel og motorvognreparasjoner Overnatting og servering Undervisning Industri Rekruttering fra utlandet... 1 Bruk av nav.no... 1 Formell og uformell kompetanse... 1 Vedlegg 1 Spørreskjema... 1 Vedlegg 2 Invitasjon 16 Vedlegg 3 Påminnelse 17

3 NAVs bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelsen er en landsomfattende årlig undersøkelse i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet som gjennomføres for 22. gang. Før etableringen av NAV ble undersøkelsen gjennomført av Arbeidsmarkedsetaten (Aetat). Formålet med undersøkelsen er å kartlegge bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft det kommende året. Hvilke næringsgrupper som venter etterspørsel eller reduksjon i etterspørsel av arbeidskraft, om bedriftene har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene og om det i dag er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Undersøkelsen er en viktig kilde til å bedre kunnskapen til NAV om bedriftenes behov for arbeidskraft. vil benytte anledning til å takke alle som har besvart spørreskjemaet og dermed gjort undersøkelsen mulig. Dere har hjulpet oss betydelig med å innhente viktig og nyttig informasjon. Ved å kjenne til næringslivets behov og forventninger kan NAV på en bedre måte bidra til kvalifisering og rekruttering av arbeidskraft. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen brukes også som grunnlag til å utarbeide arbeidsmarkedsprognoser både nasjonalt og fylkesvis da det gir en god indikasjon på utviklingen i arbeidsmarkedet. Datagrunnlaget for Statistikkseksjonen hos Arbeids- og velferdsdirektoratet trakk et representativt utvalg av virksomheter i de enkelte fylker. NAVs bedriftsundersøkelse i Telemark inkluderte i år et utvalg på 87 bedrifter og foretak, både offentlig og private med tre eller flere ansatte. Invitasjon til å delta i undersøkelsen ble sendt ut 2. februar 21, se vedlegg 2. Det ble sendt ut påminnelse til bedriftene som ikke hadde respondert 19. februar 21, se vedlegg 3. Bedrifter som ennå ikke hadde respondert ble kontaktet per telefon i perioden mars 21. Markedsavdelingen ved NAV Porsgrunn kontaktet bedriftene i Porsgrunn og NAV Telemark kontaktet øvrige bedrifter. Det er et krav fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at svarprosenten overstiger 6 prosent. Det ble innhentet svar fra 7 bedrifter, noe som ga en svarprosent på 67,7 prosent. De 7 bedriftene i utvalget utgjør 1,1 prosent av bedriftene i Telemark fylke med 3 ansatte eller flere. Spørsmålsformulering De fem første spørsmålene i undersøkelsen er felles for hele landet og måler behov for arbeidskraft samt eventuelle rekrutteringsproblemer. I første spørsmål blir bedriftene bedt om å oppgi antall ansatte i dag, og i spørsmål 2 blir man spurt om å oppgi hvor mange ansatte man forventer å ha om ett år. Svaralternativene i spørsmål 2 er: 1) Flere enn i dag 2) Like mange som i dag 3) Færre enn i dag. I spørsmål 3 blir det spurt om bedriftene har mislykket i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene, og eventuelt om dette skyldes få/ingen kvalifiserte søkere. Bedriftene som har mislykket i å rekruttere blir bedt om å spesifisere innenfor hvilke yrker de har rekrutteringsproblemer. Siden 212 har det i tillegg blitt inkludert tre ekstra spørsmål fra. Formålet med disse spørsmålene er å kartlegge bruk av nav.no til rekruttering, andelen bedrifter som kunne tenke seg å rekruttere fra utlandet samt bedriftenes krav til kompetanse. Yrker og næringer presenterer resultater for både yrker og næringer. Det er viktig å merke seg at inndelingen i yrker og næringer bygger på forskjellige klassifiseringsprinsipper. Næring viser hva slags produksjon som hovedsakelig foregår i virksomheten, mens yrkesbetegnelse viser hva slags arbeidsoppgaver som tilfaller en sysselsatt. Innenfor den enkelte næring vil det finnes et bredt spekter av yrker.

4 jan. jan.6 jan.7 jan.8 jan.9 jan.1 jan.11 jan.12 jan.13 jan.1 jan.1 Bedriftsundersøkelsen 21 Situasjonen på arbeidsmarkedet i Telemark Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraft undersøkelse 1 (AKU) hadde Telemark 83. sysselsatte i. kvartal 21, opp 2. fra året før. I gjennomsnitt var sysselsettingen 82. i 21 mot 83. i 213. AKU-tallene er gjenstand for usikkerhet, men det viser seg over tid at endringer og tendenser som fanges opp av undersøkelsen er konsistente med registertall. Når det gjelder registerbasert sysselsettings statistikk, foreligger ikke tall for 21 før i juni i år. Ser man på tall for tidligere år, var 76.7 sysselsatte registrert med arbeidssted i Telemark i. kvartal 213. Sysselsettingstallene har vært stabile i Telemark siden 29. Ifølge tall fra SSB var det registrert bedrifter i Telemark i 21. Dette er en økning på prosent på ett år. Sysselsetting i næringene Figur 1 viser sysselsatte i Telemark fordelt på ulike næringer. Tallene er per. kvartal 213, som er de siste registerbaserte tall fra SSB. Fordelingen tar utgangspunkt i registrert arbeidssted. Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom er den sektoren som sysselsetter flest mennesker i Telemark. 3 prosent av alle sysselsatte, det vil si personer, arbeider innen denne sektoren. Deretter følger helse- og sosialtjenester med 2 prosent og sekundærnæringer med 22 prosent. Figur 1: Sysselsatte med arbeidssted Telemark fordelt på næring, per. kvartal 213 (andel). Kilde: SSB, registerbaserte tall. Ledighet Figur 2 viser at arbeidsledigheten i Telemark har holdt seg relativt stabil etter den kraftige økningen 29/21. I januar 21 var ledigheten prosent imens ledigheten på landsbasis var 3,1 prosent. 6% % 2% % Telemark Landet Figur 2: Arbeidsledighet i Telemark, januar 2 januar AKU er en utvalgsundersøkelse som gjennomføres jevnlig av Statistisk Sentralbyrå. Undersøkelsen klassifiserer befolkningen i yrkesaktiv alder (1-7 år) som sysselsatte, arbeidsledige eller utenfor arbeidsstyrken.

5 Bedriftsundersøkelsen 21 Bedriftenes forventninger I spørsmål 1 og 2 i spørreskjemaet, se vedlegg 1 ble bedriftene spurt om hvor mange ansatte virksomheten hadde ved undersøkelses tidspunktet, og om hvor mange ansatte de trodde virksomheten kom til å ha om ett år. Ut fra svarene kan man lage et sysselsettingsbarometer, se tabell 1. Alle bedrifter som forventer en økning i sysselsettingen blir betegnet som positive, mens bedrifter som forventer nedbemanning blir betegnet som negative. I et slikt barometer teller 1 ansettelser i en bedrift like mye som én ansettelse i en annen bedrift. Dette blir derfor et mål på hvor stor andel av bedriftene som ser positivt på framtiden, i stedet for et kvantitativt estimat på sysselsettingsendringen. Differansen mellom positive og negative bedrifter kaller vi netto forventning. Årstall Positiv Negativ Netto forventning 22 2 % 11 % 9 % % 16 % -1 % 2 21 % 12 % 9 % 2 23 % 13 % 1 % % 9 % 22 % 27 3 % 8 % 27 % % 6 % 27 % % 1 % 6 % 21 2 % 13 % 7 % % 11 % 8 % % 11 % 8 % % 1 % 8 % % 1 % 1 % 21 1 % 18 % - % Tabell 1: Sysselsettingsbarometer i Telemark, Tabellen viser at det er en negativ utvikling i bedriftenes forventninger det kommende året. I perioden 29 til 213 var netto forventningen relativt stabil, mens forventningene i 21 ble redusert. Vi ser en ytterligere reduksjon av bedriftenes forventninger i år, hvor det er flere negative enn positive bedrifter som igjen gir en samlet negativ netto forventning. Ikke siden 23 har det tidligere vært en negativ netto forventning. NAVs sysselsettingsbarometer På spørsmålet om bedriftenes sysselsettingsforventninger det kommende året, skiller vi mellom bedrifter som forventer økt, uendret eller redusert sysselsetting. Netto forventningen i sysselsettingsbarometeret beregnes ved å se differansen mellom andelen som forventer stigende utvikling og andelen som forventer fallende utvikling. Netto forventningen kan tolkes som et mål på hvordan stemningen er blant bedriftene. På landsbasis er bedriftene mer positive enn i Telemark, da netto forventning på landsbasis er 8 prosent. Ingen fylker har lavere netto forventning enn Telemark og ingen andre fylker har negativ netto forventning i 21, se figur 3. Akershus Sør-Trøndelag Oslo Hordaland Vestfold Troms Oppland Aust-Agder Rogaland Finnmark Buskerud Østfold Nord-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Nordland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Telemark Totalt Figur 3: Sysselsettingsbarometer for 21 og 21, etter fylke

6 Bedriftsundersøkelsen 21 Vi kan lage et tilsvarende sysselsettings barometer fordelt på ulike næringer, se figur. Igjen må det presiseres at barometeret ikke sier noe om antall ansatte som er involvert. Hvis det for eksempel er mange negative bedrifter med få ansatte og en positiv bedrift med mange ansatte innen en næring, kan denne ene bedriften bidra til en positiv sysselsettingsvekst totalt sett. I sysselsettingsbarometeret vil likevel denne bransjen være negativ. Figuren viser at selv om det er flere positive (11) enn negative næringer (8), er det blant bedriftene innenfor hver næring færre positive enn negative som i alt gir en negativ netto forventning med - prosent. De negative næringene er undervisning (netto forventning -28), produksjon av annen industri (netto forventning -17), helse- og sosialtjeneste (netto forventning -16), offentlig forvaltning (netto forventning -11), produksjon av metallvarer (netto forventning - 11), varehandel, motorvognreparasjoner (netto forventning -1), jordbruk, skogbruk og fiske (netto forventning -7) og trevarer (netto forventning -7). Næringene finansierings- og forsikringsvirksomhet, treforedling og grafisk produksjon, nærings- og nytelsemidler samt bergverksdrift og utvinning har alle null i samlet netto forventning. De positive næringene er tekstil- og lærvarer (netto forventning 33), petroleum og kjemisk produksjon (netto forventning 3), produksjon av elektriske og optiske produkter (netto forventning 29), eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting (netto forventning 13), transport og lagring (netto forventning 12), personlig tjenesteyting (netto forventning 11), elektrisitet, vann og renovasjon (netto forventning 1), overnattings- og serveringsvirksomhet (netto forventning 9), produksjon av maskiner og utstyr (netto forventning 6), informasjon og kommunikasjon (netto forventning ) samt bygge- og anleggsvirksomhet (netto forventning 3). Samlet sett har industrien en netto forventning på. I alt Personlig tjenesteyting Helse- og Undervisning Offentlig forvaltning Eiendomsdrift, Finansierings- og Informasjon og Overnattings- og Transport og lagring Varehandel, Bygge- og Elektrisitet, vann og Petroleum og Treforedling og Trevarer Tekstil- og lærvarer Nærings- og Industrien samlet Bergverksdrift og Jordbruk, skogbruk Figur : Næringsfordelt sysselsettingsbarometer. Differansen mellom andel bedrifter som forventer å øke sysselsettingen og andelen som forventer å nedbemanne (i prosentpoeng) innenfor hver næring. Industrien samlet innebærer næringene: Næringsog nytelsemidler, tekstil- og lærvarer, trevarer, treforedling og grafisk produksjon, petroleum og kjemisk produksjon, produksjon av annen industri, produksjon av metallvarer, produksjon av maskiner og utstyr samt produksjon av elektriske og optiske produkter

7 Bedriftsundersøkelsen 21 I forhold til fjorårets undersøkelse har 12 næringer hatt en reduksjon og 9 næringer har hatt en økning av netto forventning, imens 2 næringer ikke har noen endring. Industrien samlet har økt netto forventning med 1 prosent. Den største endringen i negativ retning ser vi innen produksjon av annen industri med en reduksjon av netto forventning med -22 prosent. Produksjon av metallvarer samt informasjon og kommunikasjon har også blitt mer negative med en reduksjon på henholdsvis -19 og -1 prosent. Næringen som har størst positiv økning er produksjon av elektriske og optiske produkter med en økning på 2 prosent. Tekstil- og lærvarer samt elektrisitet, vann og renovasjon har hatt en økning i netto forventning med 17 og 13 prosent, se figur. I alt Personlig Helse- og Undervisning Offentlig forvaltning Eiendomsdrift, Finansierings- og Informasjon og Overnattings- og Transport og lagring Varehandel, Bygge- og Elektrisitet, vann og Petroleum og Treforedling og Trevarer Tekstil- og lærvarer Nærings- og Industrien samlet Bergverksdrift og Jordbruk, skogbruk Mislykket rekruttering I spørsmål 3 ble bedriftene spurt om de har mislykket med å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene. Vi ser av figur 6 at andelen som har mislykket med å rekruttere arbeidskraft er prosent, mens 2 prosent av bedriftene måtte ansette noen med lavere kompetanse enn de søkte etter. Figuren viser også at andelen bedrifter som har mislykket med rekruttering har gått ned fra 9 prosent siden 212. Andelen av bedriftene som måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner har gått ned til 2 prosent Ja - mislykket Måtte ansette rekruttering siste noen med lavere 3 mnd kvalifikasjoner Figur 6: Andel bedrifter som har mislykket med rekruttering i Telemark. Næringene hvor flest har mislykket med rekruttering eller ansatt noen med lavere kvalifikasjoner er produksjon av elektriske og optiske produkter, se figur 7 på neste side Figur : Næringsfordelt sysselsettingsbarometer, endring fra i fjor. 7

8 Bedriftsundersøkelsen 21 I alt Personlig tjenesteyting Helse- og sosialtjeneste Undervisning Offentlig forvaltning Eiendomsdrift, Finansierings- og Informasjon og Overnattings- og Transport og lagring Varehandel, Bygge- og Elektrisitet, vann og Produksjon av annen Petroleum og Treforedling og Trevarer Tekstil- og lærvarer Nærings- og Industrien samlet Bergverksdrift og Jordbruk, skogbruk og Ja, mislykket rekruttering siste 3 mnd Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Figur 7: Andel bedrifter som har mislykket med rekruttering i Telemark, etter næring. Rekrutteringsproblemer Bedriftene ble i tillegg spurt om ingen/få søkere var årsaken til at de mislykket med rekruttering eller ansatte noen med lavere kvalifikasjoner. Dersom bedriftene svarte ja på dette ble de definert som bedrifter med rekrutteringsproblemer. Svarene som ble avgitt viser at prosent av bedriftene i Telemark har rekrutteringsproblemer i 21, færre en de 3 siste årene. På landsbasis har 8 prosent av bedriftene rekrutteringsproblemer Telemark 11 % 11 % 9 % % Landet 11 % 11 % 1 % 8 % Tabell 2: Rekrutteringsproblemer. Spørsmålsformuleringen i de fire siste årenes bedriftsundersøkelse avviker noe fra tidligere års undersøkelser der man spurte mer generelt om bedriften har rekrutteringsproblemer. Resultatene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Rekrutteringsproblem er et ganske vidt begrep, mens det å ha mislyktes i et aktivt forsøk på å rekruttere siste tre måneder er langt mer konkret. Det har også blitt lagt inn et ekstra svaralternativ her, nemlig at bedriftene har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de søkte etter. Noe av tanken bak denne endringen er at vi ønsker å fange opp rekrutteringsproblemer også i virksomheter som er tvunget til å ansette noen, selv om de ikke får de kandidatene de ønsker. Tidligere undersøkelser viste små rekrutteringsproblemer i deler av offentlig sektor, for eksempel i forhold til førskolelærere. Årsaken var at barnehagene ansatte assistenter. Nå vil også disse bedriftene/enhetene kunne oppgi mangelyrker. 8

9 Bedriftsundersøkelsen 21 Figur 8 viser rekrutteringsproblemene fordelt på næring. Næringen med de største rekrutteringsproblemene er produksjon av elektriske og optiske produkter med 1 prosent samt bygge- og anleggsvirksomhet og undervisning med begge 13 prosent. Næringene hvor det er lettest å rekruttere er bergverksdrift og utvinning, tekstil- og lærvarer, trevarer, treforedling og grafisk produksjon, petroleum og kjemisk produksjon, produksjon av annen industri, varehandel og motorvognreparasjoner samt informasjon og kommunikasjon. I alt Personlig Helse- og Undervisning Offentlig forvaltning Eiendomsdrift, Finansierings- og Informasjon og Overnattings- og Transport og lagring Varehandel, Bygge- og Elektrisitet, vann og Petroleum og Treforedling og Trevarer Tekstil- og lærvarer Nærings- og Industrien samlet Bergverksdrift og Jordbruk, skogbruk Størst økning i rekrutteringsproblemene ser vi innen produksjon av elektriske og optiske produkter med 1 prosent. Ellers er det en nedgang i rekrutteringsproblemer for majoriteten av næringene. Størst nedgang er det for produksjon av metallvarer. I alt Personlig Helse- og Undervisning Offentlig forvaltning Eiendomsdrift, Finansierings- og Informasjon og Overnattings- og Transport og lagring Varehandel, Bygge- og Elektrisitet, vann og Petroleum og Treforedling og Trevarer Tekstil- og lærvarer Nærings- og Industrien samlet Bergverksdrift og Jordbruk, skogbruk Figur 9: Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer, endring fra i fjor, etter næring Figur 8: Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer, etter næring. 9

10 Bedriftsundersøkelsen 21 Arbeidskraftsbehovet i Telemark I Bedriftsundersøkelsen 21 forventer 18 prosent av bedriftene i Telemark en nedgang i antall ansatte i løpet av året. Samtidig forventer 1 prosent av bedriftene en økning imens 67 prosent forventer en uendret situasjon. Dette gir en differanse mellom optimistiske og pessimistiske bedrifter på - prosentpoeng. Telemark er det eneste fylket i landet med en negativ netto forventning for 21. Vi må tilbake til 23 for å finne negativ netto forventninger i Telemark. prosent av alle bedriftene i Telemark har mislykket i et forsøk på å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene. 2 prosent av bedriftene har rekruttert personer med lavere kompetanse enn de i utgangspunktet ønsket. Andelen bedrifter som svarer at dette skyldes ingen eller for få søkere er. Det innebærer at prosent av bedriftene i Telemark har rekrutteringsproblemer. Arbeidskraftbehov - næring I Telemark er det estimert en mangel på arbeidskraft på 77 personer, se tabell 3. Til sammenligning ble det estimert en mangel på 62 personer i fjor og 7 personer i 213. Det er størst mangel innen helse- og sosialtjeneste samt eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. Sammenlignet med fjoråret er det størst økning i mangel på arbeidskraft innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. I 21 var det en mangel på personer i denne næringen, noe som har økt til 1 personer i 21. Størst reduksjon i mangel på arbeidskraft finner vi innen offentlig forvaltning og undervisning. Antall Næring personer Helse- og sosialtjeneste 22 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 1 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 Varehandel, motorvognreparasjoner 1 Overnattings- og serveringsvirksomhet 7 Undervisning 2 Transport og lagring 2 Jordbruk, skogbruk og fiske 2 Personlig tjenesteyting 2 Industrien samlet 2 Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemisk produksjon Produksjon av annen industri Produksjon av metallvarer Produksjon av maskiner og utstyr Produksjon av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Bergverksdrift og utvinning Offentlig forvaltning I alt 77 Tabell 3: Mangel fordelt på næring i Telemark. Avrundet til nærmeste 2. På landsbasis er det estimert en mangel på 2.7 personer, ned.2 personer fra i fjor. Når man ser på fordelingen på de ulike næringene, skiller bedriftene i Telemark seg noe fra bedriftene ellers i landet. Innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting er det en nedgang i mangel på arbeidskraft på nasjonalt nivå, i Telemark er det derimot det en stor økning av behov for 1

11 Bedriftsundersøkelsen 21 personer innen samme næring. Innen undervisning mangler det i 21 færre personer i Telemark, imens det på landsbasis mangler flere innen samme næring. Mangel på arbeidskraft - definisjon For å kunne kartlegge omfanget av bedriftenes rekrutteringsproblemer er det nyttig å måle mangel på arbeidskraft i antall personer. I NAVs bedriftsundersøkelse blir dette gjort gjennom tre spørsmål. Bedriften blir bedt om 1) å besvare om den har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene, eller måttet ansatte noen med lavere eller annen formell kompetanse enn de søkte etter. Dersom svaret er ja, bes bedriften om 3) å oppgi hvor mange stillinger dette omfatter, og innenfor hvilke yrker. Mangelen på arbeidskraft hos den enkelte bedrift er lik antall personer bedriften velger å oppgi på det tredje spørsmålet. Svarene benyttes til å estimere mangel fordelt på næring, ut fra næringen som bedriften tilhører samt mangel innen enkelte yrker i Telemark. Mangelen blir et mål på hvor mange stillinger som ikke ble besatt eller besatt med en annen kompetanse enn ønsket. Anslaget på mangel på arbeidskraft avdekker kun et brutto underskudd. Overskudd på den aktuelle yrkesgruppen i andre bedrifter vil kunne veie noe opp for mangelen. Arbeidskraftbehov - yrker Tabell viser en oversikt over de yrkene hvor det er størst mangel på arbeidskraft. Alle tall er avrundet til nærmeste 2. Vi presiserer at dersom et yrke ikke er med på lista, betyr ikke det nødvendigvis at det ikke er etterspurt, men at datagrunnlaget kan være for spinkelt til å trekke konklusjoner. De fleste mangelyrkene er gjengangere på listen over yrker med rekrutteringsproblemer de siste årene. Yrker som også var på lista i 21 er andre helseyrker, sykepleiere, legespesialister, kokker og servitører. Nye mangelyrker i 21 er elektronikkingeniører, sveisere, tømrere og snekkere, anleggsmaskinog industrimekanikere, bilmekanikere, bygningsingeniører, andre ingeniører, psykologer, frisører, butikkmedarbeidere og andre salgsmedarbeidere. Yrke Tabell : Mangelyrker i Telemark. Helse- og sosialtjeneste Antall personer Andre helseyrker 1 Sykepleiere 7 Elektronikkingeniører Sveisere Tømrere og snekkere 2 Anleggsmaskin- og industrimekanikere 2 Bilmekanikere 2 Bygningsingeniører 2 Andre ingeniører 2 Legespesialister 2 Psykologer 2 Kokker 2 Servitører 2 Frisører 2 Butikkmedarbeidere 2 Andre salgsmedarbeidere 2 Innen helse- og sosialtjenester forventer 1 prosent av bedriftene en økning i antall ansatte, imens 2 prosent forventer en nedgang i antall ansatte. Netto forventning blir dermed - 16 prosent, ned 2 prosentpoeng fra i fjor. På landsbasis er netto forventning 2 prosent. prosent av bedriftene har rekrutteringsproblemer, ned prosent fra 21. På landsbasis har 9 prosent rekrutteringsproblemer. Det er estimert en mangel på 22 personer innen helse- og sosialtjenester i Telemark. Dette er en økning fra i fjor på 2 personer. Andre helseyrker topper listen over mangelyrker med en mangel på 1, som er en økning på 2 personer fra 21 og en økning på 7 personer fra 213. Selv om ulike yrker innen helse- og sosialtjeneste har egne kategorier, erfarer vi 11

12 Bedriftsundersøkelsen 21 at bedrifter ofte vil bruke kategorien andre helseyrker for å registrere mangel på helsefagarbeidere og øvrige pleiemedarbeidere. Vi antar derfor at majoriteten av personene innen andre helseyrker i praksis vil bestå av helsefagarbeidere og øvrige pleiemedarbeidere. Innen helse- og sosialtjeneste er det også registrert mangel på sykepleiere, legespesialister og psykologer. De to første yrkene er identiske med 21 imens psykologer er ny på listen i 21. I NAVs ledighetsstatistikk var det per april 21 registrert 22 ledige personer fra helse, pleie og omsorg, en nedgang på 2 prosent fra året før. Den største gruppen var omsorgs- og pleiearbeidere med 161 personer, mens det var 2 ledige sykepleiere/jordmødre og 3 ledige sosionomer. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting forventer 8 prosent en nedgang i sysselsettingen, mens 21 prosent forventer en økning. Dette gir en netto forventning på 13 prosent som er prosentpoeng mindre enn i 21. I denne næringen har 1 prosent av bedriftene rekrutteringsproblemer og 8 prosent har ansatt noen med lavere kvalifikasjoner enn de ønsket seg. Totalt sett er det estimert en mangel på 1 personer som er en økning på hele 1 personer fra 21. Mange ulike yrkesgrupper kan være ansatt her. Eksempel på yrke med mangel i år er frisører. Bygg og anlegg I Bedriftsundersøkelsen 21 forventer 21 prosent av bedriftene innen bygg og anlegg i Telemark en økning i antall ansatte. 18 prosent forventer en nedgang. Netto forventning i denne bransjen er derfor 3 prosent. Dette er en forverring av utsiktene fra i fjor da netto forventning var 9 prosent. På landsbasis er netto forventning i denne bransjen 18 prosent, en oppgang på prosent fra prosent av bedriftene innen bygg og anlegg har rekrutteringsproblemer, opp fra 11 prosent i fjor. Rekrutteringsproblemene er dermed litt større i bygg og anlegg enn i markedet generelt. 1 prosent av bedriftene har mislykket i å rekruttere de siste månedene, mens 3 prosent har rekruttert personer med lavere kvalifikasjoner enn de var ute etter. Disse resultatene gjenspeiler seg også i oversikten over mangel på arbeidskraft, der det ble estimert at denne bransjen mangler 1 personer. Blant mangelyrkene finner vi tømrere og snekkere samt bygningsingeniører. Resultatene gjenspeiles ikke direkte i ledighetstallene for Telemark fylke. Per april 21 er 3 arbeidsledige registrert med bakgrunn fra bygg og anlegg. Varehandel og motorvognreparasjoner I årets bedriftsundersøkelse oppgir 19 prosent av bedriftene at de forventer en nedgang i sysselsettingen innen denne næringen og 8 prosent oppgir at de forventer en økning som samlet gir en negativ forventning på -1 prosent. Dette er en nedgang på 12 prosent fra i fjor. I denne næringen oppgir ingen av bedriftene å ha rekrutteringsproblemer, men det er estimert en mangel på 1 personer. Mangelyrker er butikkmedarbeidere, andre salgsmedarbeidere og bilmekanikere. I april 21 var det registrert 11 ledige innen butikk- og salgsarbeid imens det var utlyst 1 stillinger innen samme bransje. Overnatting og servering Innen overnatting og servering melder 18 prosent av bedriftene at de forventer en økning i antall ansatte, mens 9 prosent 12

13 Bedriftsundersøkelsen 21 forventer en nedgang i antall ansatte som gir en netto forventning på 9 prosent. I 21 var netto forventningen 2 prosent. 9 prosent av bedriftene i denne bransjen i Telemark har rekrutteringsproblemer, 1 prosent ned fra i fjor. På landsbasis har 12 prosent rekrutteringsproblemer. Innen overnatting og servering er det estimert en mangel på 7 personer, ingen endring fra i fjor. Det er mangel på kokker og servitører. I april 21 var det registrert 39 ledige kokker og 89 ledige personer med bakgrunn som hovmester, servitør og hjelpepersonell. Denne bransjen har tradisjon med å ansette fra utlandet, blant annet ved hjelp fra NAV Eures. Undervisning Konjunkturnedgang fører til lavere inntekter også for kommunene og staten, og vil i mange tilfeller føre til en nedgang eller en oppbremsing i sysselsettingsveksten også her. I årets bedriftsundersøkelse er undervisning den mest negative bransjen. Denne sektoren har vært svært negativ også tidligere år. 17 prosent av bedriftene forventer en økning i bemanningen, mens prosent av bedriftene forventer en nedgang. Andelen positive bedrifter er tre prosentpoeng høyere enn i fjor og andel negative bedrifter har økt fra 3 til. I Telemark har 13 prosent av bedriftene innen undervisning rekrutteringsproblemer, og er dermed en av bransjene hvor det er vanskeligst å få tak i folk. undervisning, og de største gruppene er grunnskolelærere 18, førskolelærere 1 og lærere i høyskole/universitet med 9 personer. Industri I Bedriftsundersøkelsen blir svarene fra bedriftene innen industri fordelt på de ulike industrinæringene. De fleste av næringene er positive, og blant de mest positive finner vi tekstil og lærvarer, petroleum og kjemisk produksjon samt produksjon av elektriske og optiske produkter. Innen produksjon av elektrisk og optiske produkter opplyser 1 prosent å ha rekrutteringsproblemer. De pessimistiske bransjene innen industri er produksjon av annen industri, produksjon av metallvarer samt trevarer. Innen produksjon av metallvarer oppgir prosent av bedriftene at de har rekrutteringsproblemer. Bedriftene innen industri rapporterer om en mangel på 2 personer totalt, hvilket er det samme som i 21. I listen over mangelyrker finnes elektronikkingeniører, sveisere, anleggsmaskin- og industrimekanikere samt andre ingeniører. Ved utgangen av april 21 var det registrert 68 ledige personer med bakgrunn fra industri i Telemark. Ledigheten innen industrien har økt med 18 prosent i Telemark det siste året. Det er estimert en mangel på 2 personer innen undervisning, en nedgang fra personer i 21. Ledigheten blant undervisningspersonale er lav i Telemark. I april 21 var det registrert 6 ledige personer med bakgrunn fra 13

14 Rekruttering fra utlandet I spørsmål 6 spurte vi bedriftene om det er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. 1 prosent av bedriftene oppgir at det er aktuelt å rekruttere fra utlandet, 1 prosentpoeng færre enn i 21. År Aktuelt å rekruttere fra utlandet 29 1 % 21 9 % % % % 21 1 % 21 1 % Tabell : Andel bedrifter som svarer at det er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. rekrutteringsproblemer. I tillegg vil kvalitet og kjennskap til internettsiden være faktorer som påvirker omfanget av bruken. Å gjøre bedriftene mer selvhjulpen i sin jakt på arbeidskraft er tidsbesparende både for arbeidsgivere og arbeidssøkere. Rekruttering via nav.no er ment som et hjelpemiddel for å redusere rekrutteringsproblemer. NAV ønsker å gi god service til arbeidsgivere via nav.no, ikke bare i form av en oppdatert database, men også bistand ved selvregistrering og kandidatsøk. Formell og uformell kompetanse Bedriftene ble spurt om formell kompetanse er viktig, eller om personer med uformell kompetanse (yrkeserfaring) også vil bli ansatt. Fire av ti bedrifter svarer at formell kompetanse alltid er et krav. Kun prosent av bedriftene svarer at yrkeserfaring/utdannelse ikke er viktig. Resultatene er tilnærmet like resultatene de tre siste årene. Bruk av nav.no Tabell 6 viser at andelen arbeidsgivere som benytter NAVs internettsider aktivt ved rekruttering har gått ned 3 prosent fra i fjor. Vi ser at andelen som benytter nav.no til rekruttering varierer noe fra år til år og andelen er nå den samme som den var i 213. Formell kompetanse er alltid et krav % År Benytter nav.no % 28 2 % % % % % % % % Tabell 6: Andel virksomheter som benytter nav.no ved rekruttering. Ved noen ansettelser er det viktig, ved andre ansettelser er det uviktig Arbeidserfaring kan erstatte formell kompetanse Ikke viktig % 29% 26% Andelen bedrifter som aktivt benytter NAVs internettside til rekruttering må ses i sammenheng med rekrutteringsbehov og/eller 1 Figur 1: Hvor viktig for deg er det at den personen du skal ansette har formell kompetanse?

15 NAVs bedriftsundersøkelse 21 Kartlegging av arbeidsmarkedet Vedlegg 1 Spørreskjema 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag? Ta med disse gruppene og oppgi antall personer, ikke årsverk: Fast ansatte, midlertidig ansatte, lærlinger, permitterte, personer på arbeidsmarkedstiltak som dere har lønnsutgifter for og personer som er utleid til andre bedrifter, men som er ansatt hos dere. Følgende tas ikke med: Innleid arbeidskraft. Antall ansatte i dag: 2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år? Ta med de samme gruppene som i spørsmål 1. Gi en vurdering ut fra bedriftens forventninger i dag. Flere enn i dag Like mange som i dag Færre enn i dag Sett kun ett kryss. 3. Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? Vi ønsker svar selv om dere ikke venter en økning i antall ansatte det kommende året. Med mislyktes menes her at bedriften uten hell har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende. Ja Gå til spørsmål Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Gå til spørsmål Nei Gå til spørsmål 6. Hva skyldes dette: Ingen/for få kvalifiserte søkere Gå til spørsmål Annet Gå til spørsmål 6 1

16 . Innen hvilke yrker har dere mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, og hvor mange stillinger dreier det seg om? Spesifiser hvilke yrker det gjelder. Ta både med stillinger hvor dere ikke har fått ansatt noen og stillinger hvor dere har måttet ansette personer med lavere eller andre kvalifikasjoner enn dere søkte etter. Hvis dere for eksempel har søkt etter en førskolelærer, men i stedet har måttet ansette en assistent, skal dere føre opp én førskolelærer. Korttidsengasjement på under uker skal ikke tas med. Yrke Antall stillinger 6. Er det i dag aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet? Ja Nei 7. Benytter virksomheten ved rekruttering? Ja Nei 8. Hvor viktig er det for deg at den personen du skal ansette har formell kompetanse? Ikke viktig Arbeidserfaring kan erstatte formell kompetanse Ved noen ansettelser er det viktig, ved andre er det uviktig Formell kompetanse er alltid et krav 16

17 «Firmanavn» «Adresse_1» «Postnummer» «By» Bed.nr.: «bednr» Vedlegg 2 Invitasjon TELEMARK / Skien 2. februar 21 Kartlegging av arbeidsmarkedet NAV gjennomfører hver vår en bedriftsundersøkelse blant et utvalg av bedrifter. Det er viktig for NAV å ha god kunnskap om arbeidsmarkedet og eventuelle rekrutteringsproblemer som bedriftene opplever. Denne kunnskapen bruker NAV blant annet for å yte best mulig service overfor arbeidsgivere og arbeidssøkere ved rekruttering av arbeidskraft og i forbindelse med opplæring og omstilling i bedriftene. Dersom deres bedrift/etat er oppdelt i flere enheter, ønsker vi opplysninger om den delen av bedriften/etaten som er navngitt i adressefeltet (se bedriftsnummer øverst i brevet). Opplysningene blir behandlet konfidensielt. Vennligst gå inn på siden og tast koden «Indateringsnøgle» innen 19. februar for å besvare undersøkelsen. Undersøkelsen består av 8 korte spørsmål, og dreier seg om rekruttering av arbeidskraft. Hvis det er spørsmål i forbindelse med spørreskjemaet, ta kontakt med ved Linn Farstad, e-post linn.farstad@nav.no eller telefon / På forhånd tusen takk for hjelpen! Med vennlig hilsen Terje Tønnessen Fylkesdirektør 17

18 «Firmanavn» «Adresse_1» «Postnummer» «By» Bed.nr.: «bednr» Vedlegg 3 Påminnelse TELEMARK / Skien 19. februar 21 P Å M I N N E L S E Kartlegging av arbeidsmarkedet 2. februar sendte vi dere et brev angående NAVs bedriftsundersøkelse, men vi kan ikke se at dere har svart på undersøkelsen. Dersom dere allikevel har svart, ber vi dere se bort fra denne henvendelsen. NAV gjennomfører hver vår en bedriftsundersøkelse blant et utvalg av bedrifter. Det er viktig for NAV å ha god kunnskap om arbeidsmarkedet og eventuelle rekrutteringsproblem som bedriftene opplever. Denne kunnskapen bruker NAV blant annet for å yte best mulig service overfor arbeidsgivere og arbeidssøkere ved rekruttering av arbeidskraft og i forbindelse med opplæring og omstilling i bedriftene. Dersom deres bedrift/etat er oppdelt i flere enheter, ønsker vi opplysninger om den delen av bedriften/etaten som er navngitt i adressefeltet (se bedriftsnummer øverst i brevet). Opplysningene blir behandlet konfidensielt. Vennligst gå inn på siden og tast koden «Indateringsnøgle» innen 27. februar for å besvare undersøkelsen. Undersøkelsen består av 8 korte spørsmål, og dreier seg om rekruttering av arbeidskraft. Hvis det er spørsmål i forbindelse med spørreskjemaet, ta kontakt med ved Linn Farstad, e-post linn.farstad@nav.no eller telefon / På forhånd tusen takk for hjelpen! Med vennlig hilsen Terje Tønnessen Fylkesdirektør 18