Bedriftsundersøkelsen 2012 En utvalgsundersøkelse blant bedrifter i Oppland

Transkript

1 Bedriftsundersøkelsen 2012 En utvalgsundersøkelse blant bedrifter i Oppland Hovedtema: Sysselsettingsutvikling det kommende året Rekrutteringsproblemer NAV Oppland Lillehammer, 22. mai

2 Innhold: 1. Innledning Oppsummering av resultatene Utvalg og metode Sysselsetting og rekrutteringsproblemer Antatt sysselsettingsutvikling det kommende året Rekrutteringsproblemer Mangel på kvalifisert arbeidskraft Tilleggsspørsmål Om bruk av for å finne arbeidskraft Om rekruttering fra utlandet Informasjon/bistand fra NAV angående rekrutteringsproblemer Vedlegg: Spørreskjema Innledning NAV gjennomfører bedriftsundersøkelser hvert år. Koordinert av Arbeids- og velferdsdirektoratet blir de samme spørsmålene stilt til et representativt utvalg av virksomheter/bedrifter i både privat og offentlig sektor i alle landets fylker. Hovedformålet med undersøkelsen er å få kjennskap til næringslivets og offentlige etaters antatte behov for ulike typer arbeidskraft i det kommende året, og hvilke typer arbeidskraft det eventuelt er vanskelig å få tak i. Ved hjelp av slik kunnskap kan NAV yte bedre service til arbeidssøkere og arbeidsgivere. Arbeids- og velferdsdirektoratet publiserer analyser av undersøkelsen samlet for hele landet. Dette gjelder de fem første spørsmålene, jf. vedlagte spørreskjema bakerst i rapporten. De øvrige spørsmålene er tatt med som tilleggsspørsmål i Oppland. Spørsmålene om rekrutteringsproblemer (spørsmål 3-5) er i år endret slik at resultatene ikke kan sammenlignes direkte med resultatene fra tidligere år. 2. Oppsummering av resultatene Når det gjelder bemanningsutviklingen er virksomhetene i Oppland generelt litt mindre optimistiske i år enn på samme tid i fjor. I alt 16 prosent av bedriftene regner med å øke bemanningen det kommende året (19 % i fjor). Samtidig regner 11 prosent med redusert bemanning (12 % i fjor). De resterende 73 prosentene venter uendret sysselsetting. Når vi sammenligner resultatene i Oppland med resultatene for hele landet ser vi at overvekten av optimister er betydelig større i landet som helhet. Mens det i Oppland bare er om lag 4 prosentpoeng flere som venter økt enn redusert bemanning, er overvekten for Norge 2

3 14 prosentpoeng. Av alle fylkene i landet er det bare Østfold som har like liten overvekt av optimister som Oppland. Alt i alt har 9 prosent av virksomhetene i Oppland hatt rekrutteringsproblemer i løpet av de siste tre månedene som følge av at det fantes for få kvalifiserte søkere. For hele fylket er det estimert at det var mangel på kvalifiserte søkere til i alt 750 stillinger. På grunn av endring i spørsmålsformuleringene har vi ikke sammenlignbare resultater tilbake i tid. For landet som helhet er det 11 prosent av virksomhetene som rapporterer om rekrutteringsproblemer. I 14 av landets fylker rapporteres det om større problemer enn i Oppland. For industrien samlet sett har sysselsettingsforventningene endret seg lite siden i fjor. 20 prosent av bedriftene venter økende bemanning (21 % i fjor) mens 17 prosent venter nedbemanning (18 % i fjor). Situasjonen varierer imidlertid mye mellom bransjene. Innen treforedling og grafisk produksjon og petroleum og kjemisk produksjon venter omtrent hver tredje bedrift nedbemanning og ingen venter økning. Innen produksjon av trevarer og nærings- og nytelsesmidler er det like mange som venter reduksjon og økning, mens for de resterende bransjene er det overvekt av optimister som venter økt bemanning. For industrien totalt var det 10 prosent som oppgav at de hadde rekrutteringsproblemer som følge av mangel på kvalifiserte søkere. Innen bygge- og anleggsbransjen falt optimismen sterkt i fjor sammenlignet med året før. I år er optimismen økt igjen: 24 prosent av bedriftene venter økt bemanning mens 12 prosent venter nedbemanning. I alt 10 prosent av bedriftene har opplyst at de har hatt problemer med å rekruttere ansatte de siste tre månedene. Våre estimater ut fra svarene er at på grunn av for få kvalifiserte søkere har omtrent 100 stillinger blitt besatt med personer med lavere/annen kompetanse enn ønskelig, eller de er ikke blitt besatt i det hele tatt. Dette dreier seg blant annet om elektrikere, rørleggere, tømrere og snekkere. Størst optimisme i årets undersøkelse finner vi innen informasjon og kommunikasjon, hvor 40 prosent av bedriftene venter økt bemanning mens bare fire prosent venter bemanningsreduksjoner. Samtidig ble rekrutteringsproblemene rapportert å være små. Motsatt er det innen overnattings- og serveringsvirksomhet: Fire prosent av bedriftene venter redusert bemanning og ingen venter økning. Dessuten har de hatt betydelige rekrutteringsproblemer, særlig når det gjelder kokker og servitører. På landsbasis derimot er det betydelig optimisme i denne bransjen. I offentlig sektor ventes det ifølge denne undersøkelsen sysselsettingsnedgang innen både undervisning, helse- og sosialtjenester og offentlig forvaltning. Samtidig sliter både helse- og sosialtjeneste og undervisningssektoren med store rekrutteringsproblemer. For helse- og sosialtjeneste alene er det estimert at 150 stillinger i løpet av de siste tre måneder er blitt besatt med arbeidstakere med lavere/annen kompetanse enn ønskelig, eller at de ikke er blitt besatt i det hele tatt. Dette gjelder både sykepleiere, spesialsykepleiere, legespesialister, helsefagarbeidere og andre helseyrker. 3

4 3. Utvalg og metode Metode for datainnsamling Innsamlingen av data foregikk i perioden 13. februar 23. mars Det ble i utgangspunktet sendt brev til virksomhetene med opplysninger om nettadresse og kode med anmodning om å svare via Internett. Rundt 1. mars ble det sendt ut en påminnelse med samme innhold. Responsen var vesentlig svakere enn det vi har hatt tidligere år hvor vi har sendt ut spørreskjema og bedt om svar via vanlig brevpost. Derfor ble det sendt ut enda en påminning et par uker senere til flesteparten av dem som da ikke hadde svart, men nå med papirspørreskjema vedlagt. Et betydelig antall svarte da, men mange av disse kom i retur etter 23. mars og ble derfor ikke inkludert i undersøkelsen. Utvalg og svarprosent Utvalget er trukket fra Bedrifts- og foretaksregisteret. Totalpopulasjonen i denne undersøkelsen er alle enheter, private og offentlige, som ifølge arbeidstakerregisteret hadde minst tre personer ansatt per desember De fleste enheter med minst 100 ansatte ble spurt. Blant enhetene med fra 10 til 99 ansatte, og tilsvarende for dem med 3 til 9 ansatte, ble det trukket et utvalg som er representativt for hver næringsgruppe (fordelt på 23 næringsgrupper). Virksomheter med mindre enn tre ansatte og selvstendige næringsdrivende uten ansatte er ikke inkludert i undersøkelsen. Størrelsen på utvalget er trukket med sikte på å få rimelig sikre resultater for de enkelte næringsgruppene på fylkesnivå. Utvalget er ikke representativt for mindre geografiske enheter enn fylket. I denne undersøkelsen ble 919 av fylkets drøyt 5000 virksomheter med minst tre ansatte spurt. Vi fikk svar fra i alt 638 virksomheter tilsvarende 69 prosent. For overnattings- og serveringsvirksomheter var svarprosenten 54 og for finansierings- og forsikringsvirksomhet 58. For de andre næringsgruppene varierte svarprosenten mellom 63 og Sysselsetting og rekrutteringsproblemer 4.1 Antatt sysselsettingsutvikling det kommende året Bedriftene/virksomhetene ble spurt om hvor mange ansatte de har i dag, og om de om ett år venter å ha flere enn i dag, like mange som i dag eller færre enn i dag. I tabell 1 vises resultatene for dette sammen med tilsvarende resultater for årene tilbake til Vi ser av tabellen at hvert år oppgir omkring to tredeler av virksomhetene at de venter uendret bemanning det kommende året. Andelen som venter redusert bemanning var nede på 7 prosent våren før finanskrisa slo til i De siste fire årene deretter har prosentandelen holdt seg relativt stabilt på prosent. Andelen virksomheter som har ventet økt bemanning har hatt større utslag de senere årene. I forbindelse med finanskrisa falt prosentandelen fra 28 i 2008 til 17 i I 2010 økte den igjen til 22 for deretter å falle til 19 i fjor og 16 i år. Det at bare 16 prosent av virksomhetene venter økt bemanning det kommende året, er det svakeste resultatet i løpet av de 12 årene som vises i tabellen. 4

5 Tabell 1: Bedriftenes forventninger om framtidig sysselsetting Reduksjon Uendret Økning Nettoøkning prosentpoeng % 66 % 23 % % 68 % 20 % % 67 % 18 % % 69 % 18 % % 72 % 17 % % 68 % 23 % % 65 % 27 % % 65 % 28 % % 72 % 17 % % 69 % 22 % % 69 % 19 % % 73 % 16 % 4 Nettoøkingen i siste kolonne i tabellen angir differansen mellom prosentvis andel bedrifter som oppgir at de venter økning i sysselsettingen og prosentvis andel bedrifter som venter reduksjon. Over tid gir dette en enkel indikasjon på endringer i forventet sysselsettingsutvikling, og kalles her for sysselsettingsbarometer. Figur 1 illustrerer nettoøkningen beregnet i tabell 1. En høgere verdi enn året før på dette sysselsettingsbarometeret indikerer grovt sagt økende etterspørsel etter arbeidskraft. Men det forutsetter at bemanningsendringen i gjennomsnitt blir omtrent den samme hos dem som nedbemanner som hos dem som øker arbeidsstokken. I alle årene siden 2001 er det flere som venter økt enn redusert bemanning for det kommende året. I forbindelse med finanskrisa falt overvekten fra 21 prosentpoeng i 2008 til 6 i 2009, men tok seg raskt opp til 12 prosentpoeng året etter. Deretter falt imidlertid denne indikatoren til 8 i fjor og 4 i år. Med bare fire prosentpoengs overvekt er dette mindre optimistisk enn 2009, og av de siste 12 årene er det dermed bare i 2003 vi målte mindre overvekt av optimister. Figur 1: Sysselsettingsbarometer. Utvikling fra 2001 til 2012 i Oppland Sysselsettingsbarometer (andel som venter økt sysselsetting minus andel som venter reduksjon)

6 I tabell 2 er resultatene for 2012 brutt ned på næringsgrupper. Også her vises netto økning som differansen mellom andelen som venter økt bemanning og andelen som venter redusert bemanning. Tabell 2: Bedriftenes forventninger om bemanningsendringer ett år fram i tid Venter Venter Nettoøkning reduksjon økning prosentpoeng Jordbruk, skogbruk og fiske 13 % 21 % 8 Bergverk og utvinning 17 % 17 % 0 Industri 14 % 20 % 6 Elektrisitet, vann og renovasjon 3 % 10 % 7 Bygge- og anleggsvirksomhet 12 % 24 % 12 Varehandel, motorvognreparasjoner 6 % 15 % 8 Transport og lagring 16 % 23 % 6 Overnattings- og serveringsvirksomhet 4 % 0 % -4 Informasjon og kommunikasjon 4 % 40 % 36 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 11 % 21 % 11 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 12 % 17 % 5 Offentlig forvaltning 15 % 7 % -8 Undervisning 24 % 18 % -6 Helse- og sosialtjeneste 15 % 11 % -4 Personlig tjenesteyting 10 % 16 % 6 I alt 11 % 16 % 4 Merknader til et par av næringsgruppene i tabell 2: Jord- og skogbruk: Vi ser at det er klart flere som venter økt bemanning sammenlignet med hvor mange som venter reduksjon. Ettersom denne undersøkelsen bare omfatter virksomheter med minst tre ansatte, så dekker den bare en mindre del av landbruksnæringen. Og fordi det først og fremst er de mindre gardene som avvikles som egne aktive bruk, kan vi ikke ut fra dette si noe om forventet netto utvikling i sysselsetting generelt i landbruket Industri: Det er store forskjeller på de enkelte industribransjer. Innen treforedling og grafisk produksjon samt petroleum og kjemiske produkter venter omtrent hver fjerde bedrift redusert bemanning. For nærings- og nytelsesmidler er det like mange pessimister og optimister. For de andre bransjene er det et flertall optimister som venter økt bemanning. Størst optimisme er det blant produsenter av metallvarer hvor bare fire prosent venter reduksjon mens 31 prosent venter økning. Disse resultatene må imidlertid ses i lys av at det er relativt få bedrifter innen hver bransje, slik at usikkerheten er vesentlig. I figur 2 vises sysselsettingsbarometeret brutt ned på næringsgrupper hvor Opplands resultater i år sammenlignes med tilsvarende resultater i fjor og med resultatene for hele Norge i år. Med tanke på at dette er en utvalgsundersøkelse - med de usikkerheter som følger av det - ser vi at resultatene for Oppland i år skiller seg relativt lite fra resultatene i fjor. For næringsgrupper dominert av privat virksomhet er det overvekt av virksomheter som venter økt sysselsetting ett år fram i tid, men med ett unntak: overnattings- og serveringsvirksomhet. 6

7 Figur 2: Sysselsettingsbarometer fordelt på næringsgrupper Klart størst optimisme finnes i år som i fjor innen informasjon og kommunikasjon. Derimot har optimismen avtatt vesentlig for finansierings- og forsikringsvirksomhet samt eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. I næringsgruppene dominert av offentlig sektor: undervisning, helse- og sosialtjeneste og offentlig forvaltning er det en liten overvekt av pessimister som venter redusert bemanning. 7

8 De offentlige budsjettene, særlig for kommunene, omtales ofte som trange og med behov for innsparing, og selv når budsjettene øker, gir det ikke alltid økt bemanning. For undervisningssektoren er det ellers et reelt moment at antall innbyggere i Oppland i alderen 6-18 år vil synke litt ifølge middelalternativet i Statistisk sentralbyrås framskrivninger: minus 250 fra 2011 til 2012 og ytterligere minus 100 fra 2012 til Når vi sammenligner resultatene i Oppland med resultatene for hele landet, ser vi at overvekten av optimister er betydelig større i landet som helhet. Mens det i Oppland bare er 4 prosentpoeng flere som venter økt enn redusert bemanning, er overvekten for Norge 14 prosentpoeng (mot 16 for Norge i fjor). Av alle fylkene i landet er det bare Østfold som har like liten overvekt av optimister som Oppland. Størst optimisme for landet som helhet finnes innen bergverksdrift og utvinning, og knytter seg ikke minst til utvinning av olje og gass. I vårt fylke omfatter denne næringsgruppa få og små bedrifter, og resultatene som framkommer for Oppland både i 2011 og 2012 er preget av at noen få gir stort prosentmessig utslag som ikke kan tillegges så stor vekt. Ellers er det særlig innen bygg- og anlegg, overnattings- og serveringsvirksomhet samt eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting det er større optimisme i Norge enn i Oppland. Også innen offentlig sektor synes det å være større optimisme i landet som helhet selv det innen undervisning også på landsbasis er flere som venter nedbemanning enn det motsatte. 4.2 Rekrutteringsproblemer Virksomhetene ble i spørsmål 3 spurt om de i løpet av de tre siste månedene har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft. I tillegg til svarene ja og nei fantes det i år også et tredje svaralternativ: Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi spurte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse. De som svarte ja på at de hadde mislyktes eller at de hadde måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de søkte etter, ble deretter spurt om hva disse rekrutteringsproblemene skyldtes. Med dette spørsmålet fikk vi skilt tilfellene der grunnen til problemene var Ingen/for få kvalifiserte søkere fra andre grunner. I tabell 3 vises resultatene fra spørsmål 3 og 4 fordelt på næringsgrupper. Vi ser at i alt sju prosent hadde mislyktes med å få ansatt noen og i tillegg hadde fem prosent måttet ansette personer med lavere kvalifikasjoner enn det som var ønskelig. Når vi i spørsmål 4 har sortert vekk tilfellene som skyldtes andre forhold, står vi igjen med at i alt ni prosent av virksomhetene hadde rekrutteringsproblemer som skyldtes for få kvalifiserte søkere. Rekrutteringsproblemene er størst innen helse- og sosialtjeneste hvor det gjelder 20 prosent av virksomhetene. Deretter følger undervisning (15 %), overnattings- og serveringsvirksomhet (15 %), transport og lagring (13 %), bygg og anlegg (10 %) og industri, bergverk og utvinning (10 %). 8

9 Tabell 3: Andel av virksomhetene med mislykket rekruttering og samlet andel hvor dette skyldtes mangel på kvalifiserte søkere. Prosent. Ja - mislykket rekruttering siste 3 mnd. Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Nei, ingen rekrutteringsproblem Rekrutteringsproblemene skyldes for få kvalifiserte søkere Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bergverk og utvinning Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting I alt På landsbasis viste undersøkelsen til sammenligning at 11 prosent av alle virksomhetene hadde hatt rekrutteringsproblemer som følge av mangel på kvalifiserte søkere. Problemene i Norge er størst innen bygge- og anleggsvirksomhet (17 %), overnattings- og serveringsvirksomhet (17 %), bergverk og utvinning (15 %), helse- og sosialtjeneste (14 %) og undervisning (14 %). Utformingen av spørsmålene om rekrutteringsproblemer i årets undersøkelse skiller seg vesentlig fra hvordan spørsmålene er blitt stilt i tidligere år. Bakgrunnen for endringen er at vi tidligere ikke har fanget opp tilfeller hvor man har måttet ansette noen med lavere kvalifikasjoner, bare tilfeller hvor det ikke ble ansatt noen i det hele tatt. Det er særlig innen offentlig virksomhet man har måttet ansette personell med lavere kvalifikasjoner enn ønsket, dette fordi man ikke kan la være å yte de tjenestene man er pålagt å tilby innen for eksempel skole, barnehage og helse- og omsorgstjenester. Endringene i utformingen av spørsmålene fører til at resultatene angående rekrutteringsproblemer ikke kan sammenlignes direkte med resultatene fra tidligere år. Samlet sett gir trolig de nye spørsmålene en strengere avgrensning av rekrutteringsproblemene og mangel på arbeidskraft. 9

10 4.3 Mangel på kvalifisert arbeidskraft Virksomhetene som i undersøkelsen oppgir at de i løpet av de tre siste månedene har hatt rekrutteringsproblemer på grunn av for få kvalifiserte søkere, er bedt om å oppgi hvilke yrker det gjelder og hvor mange stillinger det omfatter. For arbeidslivet i Oppland er mangelen på kvalifisert arbeidskraft målt på denne måten alt i alt estimert til 750 stillinger. For Norge totalt sett er mangelen estimert til Fordelingen av dette på næringsgrupper vises i tabell 4. Når resultatene fra et utvalg brukes til å lage estimat for hele fylket/landet, er det selvsagt forbundet med betydelig usikkerhet. Tallene er derfor avrundet til nærmeste 25 for fylket og til nærmeste 100 for landet. Tabell 4: Mangel på kvalifisert arbeidskraft etter næring. Oppland og Norge Næring Oppland Norge Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverk og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting Totalt Den estimerte mangelen på arbeidskraft er i tabell 5 fordelt på yrker gruppert etter yrkesfelt i samsvar med den nye standarden for yrkesinndeling (STYRK-08). Antall stillinger med mangel på kvalifisert arbeidskraft er angitt i parentes - avrundet til nærmeste 25. Yrker som er oppført uten at det er oppgitt noe antall, er yrker hvor det er registrert en viss mangel, men færre enn til at det er grunnlag for å avrunde oppover til 25. For mange yrker er det estimert mangel, men så lite at de er utelatt i tabellen her. 10

11 Tabell 5 Mangel på kvalifisert arbeidskraft etter yrkesfelt. Oppland Akademiske yrker Yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske Grunnskolelærere (50) Avløsere Lærere i videregående skole (25) Førskolelærere (25) Håndverkere og lignende Sykepleiere (25) Elektrikere (25) Spesialsykepleiere Tømrere og snekkere Legespesialister Rørleggere og VVS-montører Vernepleiere Bilmekanikere Høgskoleyrker Ingeniører (50) Andre helseyrker Regnskapsførere Sveisere Automatikere Platearbeidere Energimontører Tele- og IKT-installatører Anleggsmaskin- og industrimekanikere Andre håndverkere Kontor- og kundeserviceyrker Regnskapsmedarbeidere Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere m.m. Salgs-, service- og omsorgsyrker Lastebil- og trailersjåfører (50) Kokker (25) Bussjåfører (25) Servitører (25) Bil-, drosje- og varebilførere Butikkmedarbeidere (25) Anleggsmaskinførere (25) Gatekjøkken og kafemedarbeidere Operatører innen næringsmiddelproduksjon Telefon- og nettselgere Montører av mekaniske produkter (25) Andre salgsmedarbeidere (25) Montører av elektriske og elektroniske prod. Helsefagarbeidere Andre montører Frisører Yrker uten krav til utdanning utover grunnskole Renholdere i bedrifter 5. Tilleggsspørsmål 5.1 Om bruk av for å finne arbeidskraft Spørsmål 6: Har bedriften i løpet av det siste året søkt etter mulig arbeidskraft på NAVs nettsted På dette spørsmålet svarte i alt 14 prosent (89 av 636 respondenter) bekreftende. Det var bedrifter innen overnattings- og serveringsbransjen (22 %) som i størst grad hadde benyttet nettstedet til å søke etter arbeidskraft. Deretter fulgte informasjons- og kommunikasjonsbransjen, undervisning, helse- og sosialtjeneste og offentlig forvaltning alle med 19 prosent. De 89 virksomhetene som svarte bekreftende på foregående spørsmål fikk oppfølgingsspørsmålet: 7. Har bedriften funnet mulige kvalifiserte kandidater på dette 11

12 nettstedet? Drøyt halvparten svarte at de hadde funnet mulige kandidater «noen ganger» (46 %) eller «som oftest» (11 %). De resterende 43 prosent svarte «sjelden eller aldri». Selv om det til enhver tid er mange ledige arbeidssøkere registrert hos NAV, så vil det ofte være etterspørsel etter annen kompetanse enn det de ledige kan by på. Et annet problem er at en del CV-er er mangelfullt utfylt slik at arbeidsgiveren ikke har mulighet til å finne alle relevante kandidater via nettstedet. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å skille mellom disse to grunnene til at det i mange tilfeller ikke finnes noen aktuelle kandidater. 5.2 Om rekruttering fra utlandet Tre spørsmål omhandlet rekruttering av arbeidskraft fra utlandet, og eventuell bistand fra NAV i den forbindelse: 8. Er det aktuelt for bedriften å rekruttere arbeidskraft fra utlandet? 9. Er bedriften kjent med at NAV Oppland har en egnen EURES-rådgiver for å bistå bedrifter med å rekruttere fra utlandet? 10. Ønsker bedriften mer informasjon om tjenestetilbudet fra EURES? Til det første spørsmålet opplyste 59 prosent av de spurte at det ikke var aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet, 19 prosent svarte at det var aktuelt, mens 22 prosent var usikre. Mest aktuelt var det innen jord- og skogbruk hvor 52 prosent svarte «ja» og 15 prosent «usikkert». Innen overnattings- og serveringsvirksomhet var det 41 prosent «ja» og 19 prosent «usikkert». For industrien svarte 21 prosent «ja» og 28 prosent «usikkert» og innen helse- og sosialtjeneste var svarene 19 prosent «ja» og 29 prosent «usikkert». På spørsmål 9 svarte 21 prosent at de kjente til at NAV EURES kunne bistå bedrifter med å rekruttere fra utlandet, 79 prosent kjente ikke til det. Til spørsmål 10 opplyste i alt 119 bedrifter at de ønsket mer informasjon om EURES. Av disse ønsket 105 å få tilsendt skriftlig informasjon, mens 14 ønsket direkte kontakt med rådgiveren. Eures-rådgiveren vil imøtekomme disse ønskene. Også svarskjemaene som kom for sent i retur til å bli med i undersøkelsen vil bli ivaretatt på dette punktet. 5.3 Informasjon/bistand fra NAV angående rekrutteringsproblemer Som avslutning på spørreskjemaet ble det spurt om bedriften samtykket i at opplysningene om rekrutteringsproblemer avgitt i skjemaet kunne anvendes av NAV til å tilby bedriften konkret informasjon/bistand. I alt 400 bedrifter (63 %) svarte bekreftende på dette, men det var bare et mindre antall av disse som gjennom sine svar på spørsmål 3 og 4 hadde oppgitt at de hadde rekrutteringsproblemer som NAV eventuelt kunne avhjelpe. Disse vil kunne bli kontaktet av det lokale NAV-kontoret på bakgrunn av dette. Også de svarskjemaene som kom inn for sent til å bli med i selve undersøkelsen, vil bli ivaretatt tilsvarende. 12

13 6. Vedlegg: Spørreskjema NAVs Bedriftsundersøkelse 2012 Kartlegging av arbeidsmarkedet Bedriftens navn: Adresse: Organisasjonsnummer: 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag? Ta med disse gruppene: Fast ansatte, midlertidig ansatte, lærlinger, permitterte, personer på arbeidsmarkedstiltak som dere har lønnsutgifter for og personer som er utleid til andre virksomheter, men som er ansatt hos dere. Følgende tas ikke med: Innleid arbeidskraft Antall ansatte i dag: Antall personer 2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år? Ta med de samme gruppene som i spørsmål 1. Gi en vurdering ut fra bedriftens forventninger i dag.. Sett kun ett kryss Flere enn i dag: Like mange som i dag: Færre enn i dag: 3. Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? Vi ønsker svar selv om dere ikke venter en økning i antall ansatte det kommende året. Med mislyktes menes her at bedriften aktivt har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende. Sett kun ett kryss. Ja Gå til spørsmål 4. Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Gå til spørsmål 4. Nei Gå til spørsmål Hva skyldes dette? Sett kun ett kryss. Ingen/for få kvalifiserte søkere. Gå til spørsmål 5. Annet. Gå til spørsmål 6. 13

14 5. Innen hvilke yrker har dere mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, og hvor mange stillinger dreier det seg om? Spesifiser hvilke yrker det gjelder. Ta både med stillinger hvor dere ikke har fått ansatt noen og stillinger hvor dere har måttet ansette personer med lavere eller andre kvalifikasjoner enn dere søkte etter. Hvis dere for eksempel har søkt etter en førskolelærer, men i stedet har måttet ansette en assistent, skal dere føre opp én førskolelærer. Korttidsengasjement på under 4 uke skal ikke tas med. Yrke Antall personer Har bedriften i løpet av det siste året søkt etter mulig arbeidskraft på NAVs nettsted Ja Gå til spørsmål 7. Nei Gå til spørsmål Har bedriften funnet mulige kvalifiserte kandidater på dette nettstedet? Sjelden eller aldri Noen ganger Som oftest 8. Er det aktuelt for bedriften å rekruttere arbeidskraft fra utlandet? Ja Nei Usikkert Ja Nei 9. Er bedriften kjent med at NAV Oppland har en egen EURES-rådgiver for å bistå bedrifter med å rekruttere fra utlandet? 14

15 10. Ønsker bedriften mer informasjon om tjenestetilbudet fra EURES? Ja, send oss skriftlig informasjon Ja, vi ønsker kontakt med rådgiveren Nei, uaktuelt Ja Nei 11. Bedriften samtykker i at opplysninger om rekrutteringsproblemer avgitt i dette skjemaet også kan anvendes av NAV til å tilby konkret informasjon/bistand. 15