Prognose på arbeidsmarkedet

Transkript

1 Prognose på arbeidsmarkedet

2 Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper er det viktig å inneha? Side 2

3 Hva er ledighet? Et gap mellom den kompetansen arbeidssøkerne har og den kompetansen arbeidsgiverne etterspør. Konjunkturledighet Strukturledighet Friksjonsledighet Side 3

4 Høy gjennomstrømming blant de ledige Tilgang helt ledige Gj.s. beh helt ledige Side 4

5 Eldrebølgen - Færre yrkesaktive bak hver pensjonist - Økt forsørgerbyrde 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 Antallet yrkesaktive per ikke- yrkesaktiv over 60 år vil falle fra ca 3,4 til 2,5. fra 2009 til 2030 Arbeidskraftutfordringen forsterkes av høye anslag for økt arbeidskraftbehov i pleieog omsorgssektoren 2,2 2, Yrkesaktive per ikke- yrkesaktiv person 60 år og over Økt arbeidsinnvandring krever nyansering av denne prognosen med ulike alternativer Side 5

6 Alderssammensetning i befolkningen i Telemark Alderssammensetning, Telemark Telemark har en større andel personer i alderen år Side 6

7 Hvordan løse problemet? Yrkesaktiviteten må øke, eller: Import av arbeidskraft Alle europeiske land har samme problem, Norge er ikke i en særstilling. Høyt lønnsnivå i Norge tiltrekker utlendinger, men lønn for høyt utdannede er ikke spesielt høy i Norge. De fleste foretrekker å flytte til land som ligger nærme (geografi, språk, kultur) Et vellykket eksempel: Ingeniører fra Portugal, andre fra Island Et mindre vellykket eksempel: Personer fra andre verdensdeler inn i helsesektoren Eksempel: Polakker foretrekker Tyskland framfor Norge. De fleste ønsker å jobbe i hjemlandet, økonomisk oppsving i Øst-Europa og deler av Asia. Vi har fortsatt liten erfaring med arbeidsinnvandring. I dag hjelper Eures mange innen restaurant, reiseliv, helsesektor og bedrifter som trenger ingeniører. Side 7

8 Prognose på mellomlang/lang sikt Færre arbeidsplasser innen Industri Flere arbeidsplasser innen: Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting Undervisning Helse, pleie og omsorg Fører til lavere ledighet? Hvordan vil markedet tilpasse seg i kampen om arbeidskraften? Side 8

9 Industri Forventer en økning i produksjonen, men en nedgang i antall ansatte. Økt bruk av outsourcing, mer samhandling med bedrifter i utlandet. Etterspørsel etter både fagarbeidere og personer med høyere utdanning, men liten / ingen etterspørsel etter personer uten formell kompetanse. Grunnet stor konkurranse fra utlandet vil kunnskap og innovasjon være et viktig stikkord for denne bransjen. Vi kan ikke konkurrere på pris. I en del industribedrifter i Telemark er gjennomsnittsalderen høy. Side 9

10 Bygg og anlegg Forventer en økning i antall ansatte, men som tidligere vil det være store svingninger i denne bransjen. En økning i befolkningen fører til økt behov for boliger. Allerede etterslep på nybygg. Økte anslag på befolkningsutviklingen gir enda større gap. Økt velstand fører til mer utbygging (større hus, oftere oppussing, hyttebygging). Stor aktivitet i næringslivet gir behov for næringsbygg. Etterslep på veibygging. Vil kreve fagkompetanse? Fagkompetanse vil uansett føre til en sterkere tilknytning til arbeidslivet. Side 10

11 Undervisning Økt behov for arbeidskraft. Årsakene er ikke større fødselskull, men et større behov for etterutdanning. I tillegg er gjennomsnittsalderen blant lærere høy, og innsøkingen til læreryrket er ikke stor nok. Problemet vil spesielt gjelde førskolelærere og lærere i grunnskolen, i tillegg til realfagslærere og yrkesfaglærere. Side 11

12 Helsesektoren Stor økning i behovet for arbeidskraft. Stor økning i behovet for tjenester pga: Større andel av befolkningen over 80 år Ny teknologi og økt kunnskap om sykdommer og behandlingsmetoder Et økende velstandsnivå gjør det mulig å betale for flere tjenester Helsesektoren er ikke en populær arbeidsplass, for få søker seg hit. Men flere enn forventet velger sykepleierutdanning. Problemer i dag: Mange ønsker å slutte, mange deltidsstillinger. Det vil være et behov for de aller fleste typer arbeidskraft. Mulig at helsesektoren må tilpasse seg tilbudet av arbeidskraft og ikke omvendt. Økt bruk av helsetjenester i utlandet? En kamp mellom privat og offentlig helsetjenester? Side 12

13 Hvilke krav har arbeidsgiverne til de ansatte? Formell kompetanse er viktig (om man ikke har lang erfaring) Stadig flere har kompetanse innenfor flere fagområder. Høyere utdanning oftere et krav. Personlige egenskaper stadig viktigere. Kunnskaper som kan bli viktigere: Språk Utadvent og selvgående Nettverksbygging Kulturforståelse IT-kunnskaper Evne til å takle raske endringer Side 13

14 Hvilke yrker vil være spesielt etterspurt i framtiden? Alle utdanninger innen helsesektoren, men spesielt hjelpepleiere og leger og sykepleiere. Tannleger Faglært arbeidskraft til industrien og bygg og anlegg. Ingeniører/sivilingeniører Økonomer (høyere utdanning) Systemutviklere og programmerere, evt i kombinasjon med andre fagfelt. Lærere, spesielt yrkesfaglærere og realfagslærere. Merk: Det kan være store geografiske forskjeller i Telemark. Side 14

15 Rekrutteringsproblemer i Telemark i 2011 Yrke 1 Tømrere 2 Bil-, drosje- og varebilførere 3 Systemutviklere og programmerere 4 Selger (detalj) 5 Sykepleiere 6 Frisører, kosmetologer o.l. 7 Tekniske og kommersielle salgsrepresentanter 8 Lastebil- og vogntogførere 9 Butikkmedarbeidere o.l. 10 Rørleggere og VVS-montører 11 Hovmestere, servitører og barkeepere 12 Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere 13 Kokker 14 Bygningsingeniører og -teknikere 15 Snekkere Side 15

16 Polarisering av arbeidsstyrken Større forskjeller mellom: Lønn Arbeidstidsordninger Type ansettelse (fast, midlertidig) Sannsynligheten for å bli arbeidsledig og konsekvensene av en ledighetsperiode Frihet til å selv bestemme over sin arbeidsdag Behov for hjelp fra det offentlige Høyere arbeidsledighet Hvordan løse dette? Første steg: Unge må fullføre videregående skole! Side 16

17 Konklusjoner Stor konkurranse om arbeidskraften i framtiden. Ledigheten vil ligge på et høyere nivå. Arbeidslivet vil stille tøffere krav til både formell kompetanse og personlige egenskaper. Side 17