Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030"

Transkript

1 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23

2 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen 3.4 Boligpriser 4. Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov 4.1 Befolkningsveksten fordelt på alder 4.2 Boligbehov Ansvarlige: Kari Jøsendal Torbjørn Rathe

3 1. Bakgrunn I 213 vil enkelte fylkeskommuner i Norge publisere prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov fram til 23. pen eier PANDA, og gruppen består av 17 fylkeskommuner samt Kommunal- og regionaldepartementet. Prognosene sier noe om hvordan befolkningen og boligbehov i Rogaland kan utvikle seg basert på ulike forutsetninger. Det antas for eksempel at aktiviteten i petroleumssektoren de kommende årene vil ha betydning for både befolkningsutvikling og boligbehov. I tillegg vil innvandringen også være bestemmende for både størrelsen på befolkningen og etterspørsel etter bolig. I arbeidet med å produsere prognoser kan fylkeskommunene få etablert en mer enhetlig ramme for å vurdere utviklingen innen sentrale samfunnsområder. Dette vil være viktig i forhold til utarbeidelse av ulike planer og strategier innenfor fylkeskommunens ansvarsområder. 2. Sammendrag Rogaland fylkeskommune publiserer prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov fram til 23. Prognosene høy aktivitet i næringslivet antas det at arbeidsledigheten i Rogaland vil holde seg på et lavt nivå framover, og fortsatt til nivået i perioden før den sterke innvandringen startet. Det forventes fortsatt høy vekst i boligprisene i Rogaland de Prognosene viser at Rogaland vil ha 56 innbyggere i 23. Dette innebærer en befolkningsvekst på 11 personer fra 212 til 23. Det vil være størst befolkningsøkning i de eldste aldersgruppene. Antall personer over 7 år vil øke fra 38 til over 7, det vil si med 32 personer. Befolkningsveksten i aldersgruppen over 6 år utgjør 44 prosent av den totale veksten. Når det gjelder framtidig boligbehov, viser prognosene at Rogaland har behov for om lag 53 nye boliger innen 23. Etter 22 er det spesielt aldersgruppen over 6 år som vil ha behov for nye boliger.

4 3. Forutsetninger for prognosene Kapittel 3 presenter forutsetninger for prognosene for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland fram til 23. Det gjøres forutsetninger om hvordan sysselsettingen vil utvikle seg, framtidig nivå på arbeidsledigheten samt vurderinger 3.1 Sysselsetting Figur 1 viser utviklingen i sysselsettingen i ulike næringer i Rogaland i perioden 2 til 211. Det er en reduksjon i pene har sysselsettingen økt. Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2 og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Figur 1. Næringsstruktur i Rogaland fra 2 til 211. Antall sysselsatte. Kilde: PANDA Fra 4. kvartal 21 til 4. kvartal 211 økte antall sysselsatte i Rogaland med 3,5 prosent i følge SSB. Sekundærnæringene hadde den største økningen med 3 prosent på landsbasis. Utvinning av olje- og gass samt bygge- og anleggsvirksomhet hadde størst økning med henholdsvis 6,6 og 4,3 prosent. I Rogaland økte sekundærnæringene med 6,4 prosent (kun Oslo og Akershus hadde større økning). Antall sysselsatte i tjenesteytende næringer økte med 1,8 prosent fra 21 til 211 i Norge. Prosentvis økning var størst i Akershus og Rogaland med henholdsvis 3,3 og 2,8 prosent. Den prosentvise økningen var størst innenfor arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, utleie av arbeidskraft og tjenester tilknyttet eiendomsdrift, der alle hadde en økning på over åtte prosent. For offentlige tjenester, som administrasjon, undervisning og helse- og sosialtjenester var økningen på 1,9 prosent. Sjøfart hadde en nedgang på 7,7 prosent. Aktivitetsnivået i olje- og gass sektoren vil legge sterke premisser for næringsutvikling i Rogaland de kommende årene. I følge Rystad Energy 1 forventes en topp i olje- og gassproduksjon i starten på 22 tallet. Mellom 8 og 9 felt forventes å komme i produksjon innen 22. På grunn av høy leteaktivitet, høy aktivitet innen nybygg samt store vedlikeholdsutgifter forventes en markant økning i investeringene i olje- og gassektoren. Samtidig antas en reduksjon i fastlandsinvesteringene og store utfordringer på eksportmarkedet. Dette kan ha en dempende effekt på aktiviteten i næringslivet i Rogaland. befolkningsutvikling og boligbehov baseres på disse antagelsene. Imidlertid antas at denne trenden avtar i slutten av prognoseperioden. 1 Utviklingen i det norske offshore-markedet og innvirkningene på Stavangerregionen. Rapport, mars 212

5 3.2 Arbeidsledighet I følge NAV var1,7 prosent av arbeidsstyrken i Rogaland helt ledig i desember 212. Det var en reduksjon på 7 prosent sammenlignet med samme måned i 211. I desember 212 var det 46 personer som var helt uten arbeid i fylket. Arbeidsmarkedet har vært svært godt i Rogaland i 212. Spesielt positivt er at de unge og de som har vært ledige i mer enn seks måneder i stor grad har kommet inn på arbeidsmarkedet dette året. Videre har omløpshastigheten i arbeidsmarkedet også vært høy i Rogaland i 212. Det antas at helt arbeidsløse i Rogaland i 213 fortsatt vil være lavere enn landsgjennomsnittet i følge NAV Rogaland. Investeringsnivået i olje- og gass sektoren vil være høyt i 213, og dette vil bidra til høy sysselsetting. Grunnet høy aktivitet i næringslivet antas det at arbeidsledigheten i Rogaland vil holde seg på et lavt nivå framover, og ting. 3.3 Befolkningsutviklingen Figur 2 viser befolkningstilvekst i Rogaland fra 199 til 211. Fødselsoverskuddet er relativt jevnt i hele perioden. Figuren viser at den største variasjonen i befolkningsutviklingen er nivå på innvandringen. Fra 26 og fram til 212 har det vært en markant økning i innvandringen, og dette er i stor grad arbeidsinnvandring Befolkningsutvikling i Rogaland innvandring innenlandsk Fødselsoverskudd Nettoflytting Befolkningsvekst - 1 Figur 2. Befolkningsutvikling i Rogaland fra 199 til 211. Antall. Kilde: PANDA den historiske utviklingen, samt forutsetninger om hvordan disse størrelsene vil utvikle seg framover. faktoren for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene, og varierer med alderen. Vi får i tillegg nye barn, og fødselsfrekvensene varierer med alderen. Alder ved død innen de ulike alderstrinnene er lik for alle kom- utlandet. Frem til 25 var familiegjenforening den viktigste årsaken til innvandring. De siste årene har gruppen med

6 så å gradvis avta til nivået i perioden før den sterke innvandringen startet. Nettoflytting til/fra Rogaland Vestlandet Oslo_Akershus Sør_Østlandet Midt- Norge Nord- Norge Rogaland fra de andre landsdelene. Flytting fra andre steder i Norge til Rogaland utgjør en liten andel av total befolkningsutvikling sammenlignet med innvandring og fødselsoverskudd Total nettoflytting etter alder Rogaland nettoflytting innenlands innvandring Alder alderen. Norge i perioden 25 til 211.

7 fra Rogaland. Dette gjelder spesielt i aldersgruppen mellom 25 og 35 år. Flere av innvandrerne er barn, noe tallene for innvandring for aldersgruppen ett til tre år viser. vanger enn til kommunen. egnede boliger og generelt høyt boligprisnivå antas å være en av hovedårsakene for denne trenden. Som det fram- 8 Total nettoflytting til Stavanger Sandnes Innenlandsk Utenlandsk Alder 3.4 Boligpriser Lav arbeidsledighet og høyt lønnsnivå tilsier fortsatt vekst i boligprisene i Rogaland. Dagens lave renter og høy oljepris vil også bidra til at boligprisene holder seg høye i Rogaland. Tabell 1 viser SSB sine prognoser for endring i boligprisene i Norge i 213, 214 og 215: Tabell 1. Utvikling i boligprisene. Prosentvis økning fra året før ,8 6,2 5,9 fylket for enkelte yrkesgrupper.

8 4. Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov Figur 6 viser at i 23 vil Rogaland ha 56 innbyggere. En slik utvikling innebærer en befolkningsvekst på 11 personer fra 212 til Befolkningsprognose Rogaland med alternativer (pr 31.12) 6 Befolkning Prognose RFK, desember 212 Ren fremskriving (ingen flytting ) SSB - (MMMM) Middelalternativet SSB - (MMMH) Høy innvandring Figur 6. Befolkningsprognose. Kilde: Panda Det vil være situasjonen dersom befolkningsutviklingen kun baseres på fødsels- og dødsrater. Befolkningen i Roga- som kreves for å opprettholde nivået på dagens befolkning. ing med middels høy innvandring. Vi ser at befolkningen da vil være 57 personer i Rogaland i 23. Dette utgjør Den lyse stiplede linjen viser antall personer i Rogaland i 23 basert på at den høye innvandringen vi har hatt de seneste årene fortsetter fram til 23. I følge SSB vil det da være om lag 61 innbygger i Rogaland i 23. Det innebærer en befolkningsvekst på 16 personer. Det var i 212 over 5 direkte innvandrere eller barn født av innvandrerforeldre i Rogaland, hvilket utgjør om lag 12 prosent av total befolkning. (Kilde: SSB). Selv om det i forutsetningene i Rogaland fylkeskommune sin prognose antas at at den høye innvandringen fra de siste årene gradvis vil avta, vil innvandring fra utlandet utgjøre en stor andel av total befolkningsvekst frem mot 23. Gruppen innvandrere og barn av innvandrerforeldre vil vokse til nærmere 12 personer i Rogaland i følge SSB, og dermed utgjøre over 2 prosent av total befolkning i fylket innen 23.

9 4.1 Befolkningsveksten fordelt på alder Figur 7 viser befolkningen i Rogaland i 212 og 23 fordelt på 1 års aldersgrupper. Det er størst befolkningsøkning i de eldste aldersgruppene. Aldersgruppen over 7 år vil øke med om lag 32, fra 38 til over 7. Fram til 23 er det aldersgruppen mellom 7 og 8 år som vokser mest. Figur 8 viser at befolkningsveksten for aldersgruppen over 6 år utgjør 44 prosent av den totale veksten. Aldersgruppen over 75 år vil stå for 18 prosent av befolkningsutviklingen fram mot 23. Befolkning fordelt på alder Rogaland, 212 og 23 Befolkningsvekst fordelt på aldersgruppe % 15 % % år 1-19 år 2-29 år 3-39 år 4-49 år 5-59år 6-69 år 7-79 år 8-89 år over 9 år 26 % 24 % 11 % Figur 7. Alderssammensetning, Rogaland 212 og 23 Kilde: Panda Figur 8. Befolkningsvelkst fordelt på aldersgrupper Kilde: Panda

10 4.2 Boligbehov En befolkningsvekst på 11 innbyggere innebærer et boligbehov på om lag 53 nye boliger innen 23. Figur 9 viser at det etter 22 er spesielt aldersgruppen over 6 år som har behov for nye boliger. 25 Boligbehov i Rogaland 23, aldersgruppe over og under 6 år over 6 år - 59 år 5 Figur 9. Boligbehov i Rogaland i 23, fordelt på aldersgrupper under og over 6 år Kilde: Panda Figur 1 viser at i dag utgjør eneboliger 6 prosent mens boliger i blokk utgjør 12 prosent av alle boliger i fylket. I byområdet på Nord-Jæren og i Haugesund er dette imidlertid i ferd med å endre seg. Knapphet på sentrumsnære boarealer i tillegg til endringer i husholdnings- og aldersstruktur vil føre til at en stor del nybygging vil måtte komme som leiligheter i blokk eller rekkehus. Boligstruktur Rogaland 211 Behov for nye boliger fordelt på husholdningstype, % 4 % 1 % Enebolig 41 % 4 % Aleneboende 14 % 6 % Tomannsbolig Rekkehus Boligblokk Bofellesskap Husholdninger med barn Andre husholdninger 19 % Figur 1. Boligstruktur Rogaland 211 Kilde: Panda Figur 11. Behov nye boliger, fordelt på husholdningstype Kilde: Panda Det var i 211 om lag 176 boliger i Rogaland i følge beregninger i Panda. Fordelt på husholdningstyper utgjør gruppen husholdninger med barn 32 prosent, gruppen aleneboende utgjør 36 prosent og gruppen andre husholdninger utgjør 32 prosent. Gruppen andre husholdninger består av par uten barn, enfamiliehusholdninger med voksne

11 Figur 11 og 12 viser behovet for nye boliger frem mot 23 fordelt på de samme husholdningstypene. Gruppen husholdninger med barn utgjør kun 19 prosent av totalt boligbehov, mens gruppene aleneboende og andre husholdninger tilsammen utgjør 81 prosent. Figur 12 viser at det etter 22 hovedsaklig er gruppen aleneboende og gruppen andre husholdninger som har behov for nye boliger. Hovedårsak til økt boligbehov for gruppen andre husholdninger vil være den sterkt økende andel 25 Boligbehov i Rogaland 23, fordelt på husholdningstyper Aleneboende Andre husholdninger Husholdninger med barn Figur 12. Boligbehov mort 23, fordelt på husholdningstype Kilde: Panda

12

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Fylkesprognoser 2014, Rogaland

Fylkesprognoser 2014, Rogaland Fylkesprognoser 214, Rogaland Rogaland fylkeskommune 1. februar 214 2 Fylkesprognoser 214, Rogaland Innhold: 4 5 5 6 7 9 9 1 11 1. Sammendrag 2. Forutsetninger 2.1 Sysselsetting 2.2 Arbeidsledighet 2.3

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Trendalternativet Befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling

Trendalternativet Befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling Trendalternativet Befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling Hvordan lage en TRENDPROGNOSE som grunnlag for regionalplan Fra et oppdrag for Vestfold Fylkeskommune i oppdraget Regional plan for bærekraftig

Detaljer

Mjøsbyen? Eller Mjøsbyen! Atle Hauge, professor HINN

Mjøsbyen? Eller Mjøsbyen! Atle Hauge, professor HINN Mjøsbyen? Eller Mjøsbyen! Atle Hauge, professor HINN 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkning: landet fra 1970-2014

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden KILDE: SSB/PAND Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen

Detaljer

Arealbehov mot eksempel fra Oslo og Akershus

Arealbehov mot eksempel fra Oslo og Akershus Arealbehov mot 2030 - eksempel fra Oslo og Akershus Steinar Johansen og Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Pandas brukerseminar november 2010 Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Fremtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no Sammendrag Denne rapporten presenterer Troms fylkeskommunes prognoser for boligbehovet i Troms for perioden 2012 til 2030. Prognosene er basert på Troms fylkeskommunes befolkningsframskrivinger, som du

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Bilde: Kjøllefjord Samplan feltarbeid Deltagere: Ellen Foslie Arne Kringlen Sissel Landsnes Kristin Nordli Kjell Rennesund Trond Aarseth Anders Aasheim Demografi

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1 Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN Teknologi og samfunn 1 PANDA kan benyttes til å beregne langsiktige trender og framskrivinger. Men mest egent er PANDA til å undersøke følgene av bestemte

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS Espen Karstensen, Norefjell 6. mars 2014 Beregningsmetode / verktøy Plan og Analysesystem for Næring, Demografi

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag til planprogram

Kunnskapsgrunnlag til planprogram Kunnskapsgrunnlag til planprogram Grunnleggende statistikker for nye Asker kommune 0 Innholdsfortegnelse: Innledning... 2 Befolkning... 3 Boliger...17 Sysselsetting...19 Pendling...20 Kilder...22 1 Innledning

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Nasjonal politikk og regional planlegging for mennesker og landskap Utfordringer i Rogaland

Nasjonal politikk og regional planlegging for mennesker og landskap Utfordringer i Rogaland Nasjonal politikk og regional planlegging for mennesker og landskap Utfordringer i Rogaland Sandnes 6.mai 2009 Fylkesordfører Tom Tvedt Store variasjoner i natur, landskap, næringsliv, bosetning m.v. 420.000

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 03 Stavanger Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 3 337. des. 90... 43 602. feb. 80...

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Statistikk for Lommedalen sokn

Statistikk for Lommedalen sokn Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001 005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...

Detaljer

Eigersund Kommune. Utfordringsnotat. Utgave: 1 Dato:

Eigersund Kommune. Utfordringsnotat. Utgave: 1 Dato: Utfordringsnotat Utgave: 1 Dato: 214-1-7 Utfordringsnotat 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utfordringsnotat Utgave/dato: 1 / 7. okt. 214 Arkivreferanse: 5331642 Oppdrag: 533164 kommune

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene Tabell 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001

Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene Tabell 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 30 856. des. 90... 84 908. feb. 80... 42 666. des. 920... 89 22 30. apr. 85...

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004 Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 06 Haugesund Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 843. des. 90... 4 798. feb. 80... 97.

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

15,0. Mrd. NOK i faste priser, billion 12,5 10,0. Antall 7,5 5,0 2,5 2,00 1,50 1,00 0,50. Kilde: SSB 3,00. Mrd. NOK i faste priser, billion 2,75 2,50

15,0. Mrd. NOK i faste priser, billion 12,5 10,0. Antall 7,5 5,0 2,5 2,00 1,50 1,00 0,50. Kilde: SSB 3,00. Mrd. NOK i faste priser, billion 2,75 2,50 Akershus er med sine ca. 6 innbyggere per. kv. 216 landets nest største fylke (11,5 av Norges befolkning). Over de siste fire kvartalene har innbyggertallet i Akershus økt med 9835 personer, en økning

Detaljer

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 20 Bergen Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 8 827. des. 90... 04 224. feb. 80... 24

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 60 Trondheim Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 35. des. 90... 57 008. feb. 80... 3 682.

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1980 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1980 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 3 288. des. 90... 6 4. feb. 80... 4 06. des. 920...

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 0709 Larvik Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 8 068. des. 90... 23 234. feb. 80... 9

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 0805 Porsgrunn Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 395. des. 90... 4 88. feb. 80...

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 030 Oslo Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 3 874. des. 90... 27 027. feb. 80... 6 806.

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Nye Volda 2019 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019

Nye Volda 2019 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019 219 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 219 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6: Fødselsoverskot

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå desember 2006

Arbeidsmarkedet nå desember 2006 Arbeidsmarkedet nå desember 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 21. desember

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Nye Volda Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 2018

Nye Volda Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 2018 218 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 218 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6:

Detaljer

Hornindal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019

Hornindal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019 9 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 9 Innhald Demografi Slide : Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6: Fødselsoverskot Slide 7:

Detaljer

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien RAPPORT 1 2019 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien HØY FREMTIDSOPTIMISME Forventningsindeksen når sitt høyeste nivå siden andre kvartal. OLJEOPTIMISMEN

Detaljer

1001 Kristiansand Folke- og boligtelling 2001

1001 Kristiansand Folke- og boligtelling 2001 00 Kristiansand Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 5 365. des. 90... 22 802. feb. 80...

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Nye Volda 2017 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Nye Volda 2017 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer