Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Transkript

1 Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen. Det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken er bankenes innskuddsrente (foliorenten) i Norges Bank. Foliorenten danner et gulv for de kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes renter. Norges Banks hovedstyre vurderer renten i et eget møte hver 6. uke.

2 Retningslinjer for den økonomiske politikken Finanspolitikken: - Handlingsregel for bruk av oljeinntektene: Bruker realavkastningen av oljefondet Pengepolitikken: - Inflasjonsmål: Pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken skal samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Norges Bank forestår den operative gjennomføringen av pengepolitikken.

3 Forskrift om pengepolitikken () Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær,5 prosent. Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser. Sammenhengene i pengepolitikken Valutakursen Importert prisvekst Norges Banks renter Konsumprisvekst Konsum Investeringer Sysselsetting Produksjon Lønninger og marginer

4 Gjennomføringen av pengepolitikken Ser det ut til at inflasjonen med uendret rente blir høyere enn ½ prosent, vil renten bli satt opp Ser det ut til at inflasjonen med uendret rente blir lavere enn ½ prosent, vil renten bli satt ned Like viktig å unngå for lav som for høy inflasjon Hva kan pengepolitikken påvirke Over tid bestemmer pengepolitikken det gjennomsnittlige nivået på inflasjonen Produksjonen bestemmes av tilgangen på kapital, arbeidskraft og teknologi Sysselsettingen påvirket av lønnsdannelsen

5 Bruk av realavkastningen av Petroleumsfondet: Utviklingen i statsbudsjettets strukturelle oljekorrigerte underskudd. I prosent av BNP for Fastlands-Norge Bruk av realavkastning av oljefondet Kilde: Finansdepartementet.NB. Realvekst i offentlige utgifter Revidert Nasjonalbudsjett 3 Utgiftsvekst i statsbudsjettet - Prisvekst på utgifter = Realvekst utgifter 7, pst, pst,5 pst Fordeler seg slik: Realvekst overføringer Realvekst investeringer Realvekst konsum ¾ pst 6¾ pst 1½ pst ¾ pst

6 Samspill mellom finans- og pengepolitikken Et godt samspill bygger på at de som treffer beslutningene er bevisst hvordan egnes beslutninger påvirker andres beslutninger Finanspolitikken som leder og pengepolitikken som følger kan gi gode resultater uten koordinering Finanspolitikken kan internalisere det pengepolitiske reaksjonsmønsteret. Handlingsmønsteret til sentralbanken må da være kjent Samspill mellom lønnsoppgjørene og pengepolitikken Partene i arbeidslivet som leder og pengepolitikken som følger kan gi gode resultater uten koordinering De nåværende pengepolitiske retningslinjene vil fungere godt enten lønningene avtales sentralt, lokalt eller individuelt Mulighet for at partene i arbeidslivet ennå ikke har internalisert det pengepolitiske reaksjonsmønsteret En forutsetning for godt samspill er at pengepolitikken er kjent og ligger fast

7 Lønnskostnader i Norge og hos handelspartnerne 1) Vekst i prosent Norge 6 5 Handelspartnerne ) Lønnskostnader per time i industrien Kilde: Statistisk Sentralbyrå, TBU/IMF og Norges Bank 1 Årslønnsvekst 1) og arbeidsledighet ) Prosent Årslønnssvekst 6 Arbeidsledighetsraten 1) Gjennomsnitt alle grupper. Inkludert kostnader knyttet til økt ferie ) Registrerte ledige og personer på tiltak i prosent av arbeidsstyrken Kilde: TBU, Aetat Arbeidsdirektoratet og Norges Bank

8 Styringsrenter sept. 8 6 Styringsrenter og lønnskostnadsvekst1) ) Prosent Norge² Island Danmark Euroområdet Finland USA Sverige UK Japan 6 8 Lønnskostnadsvekst, ) Timelønnsveksten i industrien ) Tall for Norge hentet fra Teknisk Beregningsutvalg, januar Kilde: OECD, TBU og Norges Bank Kronekursen (KKI) og rentedifferansen, 1mnd., 3,5 3,,5, Rentedifferanse 1 mnd venstre akse ,5 KKI, høyre akse , jan.99 jul.99 jan. jul. jan.1 jul.1 jan. jul. 111 Kilde: Norges Bank

9 Opprettholdbar lønnsvekst Solidaritetsalternativet (Aukrust-modellen) Lønnsvekst hos våre handelspartnere 3- prosent (+ Produktivitetsvekst i Norge - produktivitetsvekst ute) = Rom for lønnsvekst i Norge 3- prosent Inflasjonsmål Regjeringens inflasjonsmål ½ prosent + Normal produktivitetsvekst prosent = Rom for lønnsvekst i Norge ½ prosent 5 Sysselsetting i industrien, Antall sysselsatte personer i Kilde: Statistisk sentralbyrå

10 Faktorer bak industrinedbyggingen Trendmessig utvikling Kostnadene i industrien Handlingsregelen gir ytterligere press Nye reaksjonsmønstre i stabiliseringspolitikken Nedgang i konjunkturene ute og høy oljepris Industriens effektive kronekurs Månedstall Terminkurs (udekket renteparitet) Kilde: Norges Bank

11 Aksjekurser i USA, Japan og euroområdet 1. januar = Euroområdet - Stoxx 1 USA - Dow Jones Japan - Nikkei 6 jan. mai. sep. jan.1 mai.1 sep.1 jan. mai. sep. Kilde: EcoWin Virkninger av fall i aksjekursene Virkning etter år av et fall på prosent i aksjekursene i alle G7- landene Privat konsum BNP Endringer i aksjer i lokal valuta siden 31.des. 1 USA -1, -1, -,1 Japan -,8 -,8-7, Tyskland -,5 -,5-8,6 Storbritannia -1, -,7-18,1 OECD -,7 -,7 Kilde: OECD, Working paper no.8, 1998, The Economist

12 Oljepris Brent Blend USD per fat. Dagstall jan. jul. jan.1 jul.1 jan. jul. 1 Kilde: Reuters og Norges Bank Arbeidstakere etter næring og arbeidsstedsfylke I prosent av totalt antall arbeidstakere Arbeidstakere etter næring Hele landet Nord-Norge 1) Troms Utvinning av olje og naturgass 1,5,1,3 Industri og bergverksdrift 1,6 1, 7,9 Kraft- og vannforsyning,9 1,3 1, Bygge- og anleggsvirksomhet 6,6 7,1 7, Varehandel, hotell- og restaurant 18,9 17,3 18,6 Transport,lager,post og telekommunikasjon 7,8 9, 8, Finansiell tjenesteyting og forsikring,3 1,7 1,8 Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift 1,1 5,7 6, Offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosialtjenester, utdanning mm 37, 6,8 7,9 Fiskeoppdrett,,8,7 Kilde: Statistisk sentralbyrå 1) Nordland, Troms og Finnmark

13 Anslag for etterspørsel og produksjon Prosentvis vekst fra foregående år. 3 Etterspørsel fra Fastlands-Norge 3 ¾ 3 Privat konsum ¼ 3½ Offentlig konsum 1½ ¾ Realinvesteringer, Fastlands-Norge ¼ 1 1¾ Oljeinvesteringer 15-5 Nettoeksport, bidrag til BNP -1-1½ - ½ BNP, Fastlands-Norge ¼(- ½ KPI 1 ¼ ¼) ¾ KPI-JAE ¼ ¼ ¾ Årslønnsvekst 5 ¾ 5 ¾ 5 ¾ Kilde: Norges Bank Inflasjonsrapport / 5 KPI-JAE KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer Anslag og faktisk. Tolvmånedersvekst. Prosent 5 3 KPIJAE 1) IR / 3 1 Snitt juni valutakurs + 7, pst. rente 1 1) Våre beregninger fram til august (KPIXE), deretter SSBs publiserte tall (KPI- JAE). 1 3 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

14 Norges Banks rentemøte 18. september Det ble ikke fattet vedtak om å endre renten Norges Banks styringsrente, foliorenten, opprettholdes dermed på 7 prosent Med uendret rente ser Norges Bank det nå som like sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir høyere enn ½ prosent som at den blir lavere