Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Transkript

1 Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innenfor en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden. Næringsstruktur historisk statistikk Figuren viser historisk statistikk over fylkets næringsstruktur målt i antall sysselsatte. Det var nær sysselsatte i Akershus i Den største næringen i Akershus er offentlig forvaltning og annen tjenesteyting. Det er også denne næringen som hadde størst økning i antall sysselsatte fra 2002 til 2011, med litt over sysselsatte. Andre viktige næringer i fylket er varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet fulgt av finans og forretningsmessig tjenesteyting og transport og kommunikasjon. Disse to næringene økte sin sysselsetting med henholdsvis 7900 og 6750 personer fra 2002 til Bygge- og anleggsvirksomheten i 1

2 Akershus økte med om lag 3360 sysselsatte i samme periode. Antall sysselsatte innen jordbruk, skogbruk og fiske, industri og bergverksdrift samt kraft- og vannforsyning gikk ned i perioden. Industri og bergverksdrift hadde størst nedgang. Størst prosentvis vekst hadde næringen råolje og naturgass, utvinning og rørtransport (291 prosent), men dette er en liten næring i Akershus også i Arbeidsstyrken Figuren viser historisk statistikk og prognose over arbeidsstyrken i fylket fordelt på aldersgrupper og kjønn (prognosen tar utgangspunkt i SSBs middelalternativ). 2

3 Siden denne analysen forutsetter at yrkesfrekvensene ikke endres i prognoseperioden vil arbeidsstyrkepyramiden være en direkte konsekvens av økt befolkning i de ulike aldersgruppene. Yrkesaktiv befolkning Figuren viser historisk statistikk og prognose over fordelingen mellom fylkets yrkesaktive og ikkeyrkesaktive(prognosen tar utgangspunkt i SSBs middelalternativ). I følge prognosene vil antall yrkesaktive øke fra i 2011 til fra 2011 til Dette gir en vekst i antall yrkesaktive på 22,6 prosent. Antall personer som ikke er yrkesaktive vil øke fra til i samme periode, noe som gir en vekst på 34,9 prosent. Antall yrkesaktive vil altså øke, men mindre enn antallet som ikke er yrkesaktive. Dette er en direkte konsekvens av befolkningsutviklingen siden yrkesfrekvensene holdes konstante i perioden (gitt alder og kjønn). 3

4 Figuren viser historisk statistikk og prognose over den årlige veksten i gruppene yrkesaktive og ikkeyrkesaktive i fylket (prognosen tar utgangspunkt i SSBs middelalternativ). Figuren over viser historisk utvikling og prognoseresultater i gruppene yrkesaktive og ikke yrkesaktive. Når det gjelder historisk statistikk vil arbeidsledigheten påvirke den årlige vekstraten. Årene 2005 til 2007 var preget av høykonjunktur med lav arbeidsledighet. I denne perioden var veksten i yrkesaktive høy mens man så en reduksjon i antall personer som ikke var yrkesaktive. I 2008 snudde konjunkturen, og 2009 (og delvis 2010) var preget en negativ økonomisk utvikling med lavere sysselsetting enn årene før. Når det gjelder prognoseperioden så er det forutsatt lik yrkesfrekvens i hele prognoseperioden og man vil derfor ikke se slik variasjon i prognosetallene. Utviklingen fremover i tid er en direkte konsekvens av befolkningsendringen; Øker befolkningen i aldersgruppen 15 til 74 år så vil man nødvendigvis se en vekst i antall yrkesaktive i prognosen. Når det blir flere mennesker over 74 år (og under 15 år) vil man på samme måte få vekst i antall ikke-yrkesaktive. For Akershus sin del vil det være vekst i både yrkesaktive og ikke-yrkesaktive, men antall ikke-yrkesaktive vil øke mer enn antall yrkesaktive fra Det er all grunn til å tenke seg at yrkesfrekvensene vil endre seg. Det vil fortsatt komme økonomiske konjunktursvingninger som vil påvirke sysselsettingen i perioder, uten at dette nødvendigvis endrer det mer langsiktige bildet. Strukturelle (og mer varige) endringer er viktigere, herunder en utvikling mot høyere pensjonsalder. Dette vil øke antall yrkesaktive (og senke antall ikke-yrkesaktive) i forhold til prognosetallene 4

5 Pendling historisk statistikk Figuren viser historisk statistikk over fylkets inn-, ut- og nettopendling. Akershus er et fylke med stor pendling, både innad i fylket og til/fra andre fylker. Figuren over viser pendling inn og ut av Akershus. I 2011 hadde Akershus en netto utpendling på omtrent Antall nettopendlinger har vært svakt fallende de siste ti årene. Antall pendlinger totalt har økt i perioden. 5

6 KILDE: Nettopendling Oslo Sør-Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Sokkelen og Svaldbard Figuren viser historisk nettopendling mellom Akershus og øvrige regioner i Norge. Personer som er bosatt i Akershus og pendler ut at fylket pendler i all hovedsak til Oslo. De som pendler inn til Akershus kommer i all hovedsak fra Sør-Østlandet, og da spesielt fylkene Buskerud og Østfold. 6