Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Transkript

1 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

2 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Pendling Næringsstruktur Befolknings- og sysselsettingsvekst sett i sammenheng

3 Befolkning- Utviklingstrekk på 2000-tallet Nasjonal trend: Utvikling med økt fortetting og urbanisering. De største byene vokser og drar til en viss grad med seg omlandet. Nasjonal vekst på 15% og i Oppland 3%. Vekst i regionene Lillehammer, Gjøvik og Hadeland. Indeks, År 2000 = Lhmr.reg Gjøvikreg Midt-Gudbrandsdalen Nord-Gudbrandsdalen Hadeland Valdres Oppland Norge

4 Utvikling Antall innbyggere i Midt-Gudbrandsdalen Nord-Fron Sør-Fron Ringebu

5 Befolkningsendring fordelt på flytte- og fødselsoverskudd Norge 2,4 % 5% Oppland Midt-Gudbrandsdalen Nord-Fron Sør-Fron -0,7 % 3% -1,5 % 1% -1,1 % 0,5 % -1,4 % 2,4 % Liten befolkningsendring de senere årene på regionnivå skyldes at flytteoverskuddet nesten oppveier for fødselsunderskuddet Ringebu -3,0 % 1,3 % -4% -3% -2% -1% 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% Fødselsoverskudd Flytteoverskudd

6 ..og motoren er økt innvandring. Befolkningsendring (fødsels- og flytteoverskudd) etter landbakgrunn. Antall personer Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Ikke innvandrere Europa Asia/afrika Andre land

7 Innenlandske flyttestrømmer summert over årene Nord-Fron 0519 Sør-Fron Sel Oslo Lillehammer 0520 Ringebu 1601 Trondheim Klart størst interaksjon med Sør-Fron 0515 Vågå Ringsaker Gjøvik Hamar Øyer Dovre Innflytting Utflytting

8 Innenlandske flyttestrømmer summert over årene Sør-Fron 0516 Nord-Fron Ringebu 03 Oslo 0501 Lillehammer 0517 Sel 1601 Trondheim 0521 Øyer Klart størst interaksjon med Nord-Fron, men også relative store flyttestrømmer til/fra Ringebu 0502 Gjøvik Bærum 0235 Ullensaker Ringsaker Dovre Innflytting Utflytting

9 Innenlandske flyttestrømmer summert over årene Ringebu 0519 Sør-Fron Oslo Øyer 0501 Lillehammer 0516 Nord-Fron 0412 Ringsaker Om lag lik stor utflytting til Oslo som til Sør-Fron og Lillehammer 0517 Sel Gausdal Asker Gjøvik Vågå Skedsmo Innflytting Utflytting

10 Antall innbyggere i tettstedene i M.G. har holdt seg stabilt siden tusenårsskiftet Det generelle bildet nasjonalt er at tettstedene vokser og spredtbygde strøk faller i folketall Tettsted Utenfor tettsted I Midt-Gudbrandsdalen går også folketallet samlet sett ned i de spredtbygde strøkene, men utfordringen er at nedgangen oppveies ikke av vekst i tettstedene. Tettsted korigert Utenfor tettsted korrigert

11 Framskriving 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % -5,0 % -6,0 % -7,0 % -8,0 % Befolkningsframskriving til 2035 etter kommune. Prosentvis vekst fra MMMM og MM00 Midt- Gudbrandsdalen er helt avhengig av økt innflytting for å unngå framtidig befolkningsnedgang i følge SSBs framskrivinger Vekst MMMM Vekst MM00

12 Viktige aldersstrukturelle særtrekk i Midt-Gudbrandsdalen Alle tre kommunene har et høyere alderstyngdepunkt enn Oppland og Norge samlet. I alle tre kommuner er det stor overvekt av kvinner i den eldste aldersgruppen og dels stort kvinneunderskudd i den fertile aldersgruppen (20-39 år). Utvikling : I Nord-Fron kommune har antall innbyggere i den fertile aldersgruppen (20-39 år) gått ned med hele 30 prosent, mens det har vært kraftig vekst i de aller eldste aldersgruppene. I Sør-Fron kommune har det også vært sterk reduksjon i aldersgruppen år (-22 %), mens det har vært god vekst i aldersgruppen år. Aldergruppen over 79 år har holdt seg tilnærmet stabil, mens det har vært 6-7 prosent reduksjon i aldersgruppen 0-19 år og år. Ringebu kommune skiller seg fra de øvrige kommunene med sterk reduksjon i aldersgruppen 0-19 år og i den aller eldste aldersgruppen, 80 år og eldre. Ellers er det også her reduksjon i aldersgruppen år og vekst i aldersgruppen år.

13 Utvikling i antall arbeidsplasser i perioden Antall Vekst Vekst arbeidsplasser antall relativt Nord-Fron ,4 % Sør-Fron ,3 % Ringebu ,4 % M.G ,0 % Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Midt-Gudbrandsdalen

14 Utvikling i antall arbeidsplasser i perioden Nedgang i antall arbeidsplasser i alle midtdalskommunene, målt over de siste 6 årene. Kun Lillehammer og Skjåk som har hatt vekst i Gudbrandsdalen. Antall Vekst Vekst arbeidsplasser antall relativt Nord-Fron ,8 % Sør-Fron ,7 % Ringebu ,9 % M.G ,6 %

15 Utvikling i antall arbeidsplasser i 2014 Vekst i Sør-Fron og Ringebu og svak nedgang i Nord-Fron. I sum moderat vekst Antall arbeidsplasser Vekst antall Vekst relativt Nord-Fron ,6 % Sør-Fron ,4 % Ringebu ,6 % M.G ,0 %

16 Pendling Midt-Gudbrandsdalen I 2014 var det: 807 personer som pendlet til Nord-Fron kommune og 987 som pendlet ut av kommunen 395 personer som pendlet til Sør-Fron kommune og 884 som pendlet ut av kommunen 622 personer som pendlet til Ringebu kommune og 666 som pendlet ut av kommunen.

17 Pendling Nord-Fron 10-på topp innpendlingstall på topp utpendlingstall Sør-Fron Sør-Fron 0520 Ringebu Oslo 0517 Sel Sel Lillehammer Ringebu Vågå Lillehammer Oslo kommune Trondheim Gausdal Modum Dovre Vågå Øyer Hamar Kommunen har størst interaksjon med Sør-Fron kommune. 45 prosent av innpendlingen til Nord-Fron er fra Sør-Fron og 20 prosent av utpendlingen fra Nord-Fron er til Sør-Fron Ringsaker Skjåk

18 Pendling Sør-Fron 10-på topp innpendlingstall på topp utpendlingstall Nord-Fron Nord-Fron 0520 Ringebu Ringebu Sel Oslo kommune Øyer Lillehammer Lillehammer Sel Oslo kommune Trondheim Vågå Bærum Gausdal Gausdal Ringsaker Ullensaker Til forskjell fra Nord-Fron er det her større pendlingstrafi kk til Ringebu enn til Oslo. 12 prosent av pendlerne til Sør-Fron er bosatt i Ringebu og 22 prosent av pendlerne i Sør-Fron arbeider i Ringebu

19 Pendling Ringebu 10-på topp innpendlingstall på topp utpendlingstall Sør-Fron 0516 Nord-Fron 0521 Øyer 0501 Lillehammer 0517 Sel 0522 Gausdal 0301 Oslo kommune 0412 Ringsaker Lillehammer 0516 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0301 Oslo kommune 0521 Øyer 0517 Sel 0403 Hamar 0522 Gausdal Denne kommunen er mer koblet opp mot arbeidsmarked et i Lillehammerregionen enn det vi har sett er tilfelle for Fronkommunene Vågå Gjøvik

20 Næringsstruktur Arbeidsplasser 4. kvartal 2014 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Fordelt på næringer Antall Andel Antall Andel Antall Andel Jordbruk, skogbruk og fiske % % % Bergverksdrift og utvinning 10 0 % 0 0 % 21 1 % Industri 49 2 % 33 3 % % Elektrisitet, vann og renovasjon 97 4 % 8 1 % 28 1 % Bygge- og anleggsvirksomhet % % % Varehandel, reparasjon av motorvogner % 77 7 % % Transport og lagring % 39 3 % 94 4 % Overnattings- og serveringsvirksomhet % 88 8 % % Informasjon og kommunikasjon 48 2 % 2 0 % 2 0 % Finansiering og forsikring 36 1 % 12 1 % 9 0 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 95 4 % 19 2 % 43 2 % Forretningsmessig tjenesteyting 26 1 % 41 4 % 62 3 % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring % 71 6 % 56 3 % 85 Undervisning % 82 7 % % Helse- og sosialtjenester % % % Personlig tjenesteyting 77 3 % 28 2 % 83 4 % 00 Uoppgitt 18 1 % 8 1 % 14 1 % Sum næringer % % % Fordelt på institusjonelle næringer Statlig forvaltning 59 2 % 13 1 % 47 2 % Fylkeskommunal forvaltning % 5 0 % 14 1 % Kommunal forvaltning % % % Privat sektor og offentlige foretak % % % Forholdsvis stor variasjon i næringsstruktur. Sysselsettingsandelene innen industrien varierer fra 2-3 prosent i Sør- og Nord-Fron til 18 prosent i Ringebu. Varehandelen fra 7 prosent i Sør-Fron til 16 prosent i Nord-Fron. Relativt mange ansatte i Midt-Gudbrandsdalen i bygg og anlegg og primærnæringer sammenlignet med landet totalt.

21 Næringsutvikling Nord-Fron (antall) Bygge- og anleggsvirksomhet Helse- og sosialtjenester 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring Elektrisitet, vann og renovasjon Forretningsmessig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Transport og lagring 85 Undervisning Finansiering og forsikring Personlig tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Overnattings- og serveringsvirksomhet Bergverksdrift og utvinning Informasjon og kommunikasjon Industri Varehandel, reparasjon av motorvogner Endring Endring I Nord-Fron har vekstnæringene de siste seks årene vært bygg- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon. Blant de som har hatt nedgang skiller spesielt varehandel og industri seg ut. Det siste året har det vært litt vekst innen bygg og anlegg, helseog sosialtjenester, overnatting/servering og varehandel.

22 Næringsutvikling Sør-Fron (antall) Bygge- og anleggsvirksomhet Helse- og sosialtjenester Finansiering og forsikring 85 Undervisning Personlig tjenesteyting 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring Varehandel, reparasjon av motorvogner Elektrisitet, vann og renovasjon Industri Informasjon og kommunikasjon Transport og lagring Bergverksdrift og utvinning Forretningsmessig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Jordbruk, skogbruk og fiske Overnattings- og serveringsvirksomhet Endring Endring Den største vekstnæringen er byggog anleggsvirksomhet. Blant øvrige næringer er det i hovedsak dem tilhørende offentlig sektor, så som undervisning, helse- og sosialtjenester, som har hatt vekst i løpet av de siste seks årene. På nedsiden skiller overnatting/servering seg ut med sterk sysselsettingsreduksjon de siste seks årene.

23 Næringsutvikling Ringebu (antall) Personlig tjenesteyting Elektrisitet, vann og renovasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Finansiering og forsikring Informasjon og kommunikasjon Forretningsmessig tjenesteyting Industri 85 Undervisning Bergverksdrift og utvinning Transport og lagring Varehandel, reparasjon av motorvogner 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring Bygge- og anleggsvirksomhet Jordbruk, skogbruk og fiske Helse- og sosialtjenester Endring Endring I Ringebu har det vært sterkest vekst i personlig tjenesteyting de siste seks årene. Innen helse og sosialtjenester, primærnæringer og byggog anleggsvirksomhet har det vært en forholdsvis stor sysselsettingsnedgang de senere årene. I 2014 skiller industrien seg ut som den klart største vekstnæringen. Veksten har her fortrinnsvis kommet innen næringsmiddelindustrien. Fallet årene før skyldes i stor grad redusert aktivitet innen treindustrien.

24 Sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling

25 Endring sysselsetting og Sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling i to perioder 15% 13% Øyer Lillehammer 11% Gausdal Ringebu 9% 7% Nord-F. 5% 3% 1% -1% -3% -5% -7% Sør-F. -9% -11% -13% -15% -10% -8% -6% -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% 10% Endring befolkning og Sysselsettingsvekst Sysselsettingsvekst

26 Befolkningsutvikling etter tilgang på arbeidsplasser innenfor 45 minutter med bil Kilde: Transportøkonomisk institutt

27 Befolkningsutvikling etter reisetid fra regionsenteret Kilde: Transportøkonomisk institutt Reisetid med bil fra sentrum til sentrum. Sør- og Midt-Gudbrandsdalen. Lillehammer Øyer Gausdal Ringebu Sør-Fron Nord-Fron Lillehammer 00:19 00:21 00:45 00:54 01:06 Øyer 00:19 00:24 00:29 00:38 00:50 Gausdal 00:21 00:24 00:39 00:49 01:00 Ringebu 00:45 00:29 00:39 00:09 00:21 Sør-Fron 00:54 00:38 00:49 00:09 00:11 Nord-Fron 01:06 00:50 01:00 00:21 00:11

28 Oppsummering og betraktninger Det siste året har folketallet gått litt ned i Nord-Fron og Ringebu, mens det har økt i Sør-Fron. Liten befolkningsnedgang de senere årene på regionnivå skyldes at flytteoverskuddet nesten oppveier for fødselsunderskuddet. De positive flyttetallene kommer av økt innvandring. Det generelle bildet nasjonalt er at tettstedene vokser og spredtbygde strøk faller i folketall. I Midt-Gudbrandsdalen går også folketallet samlet sett ned i de spredtbygde strøkene, men utfordringen er at nedgangen oppveies ikke av vekst i tettstedene. Størrelsen på og tilgjengeligheten til tettstedet avgjør i stor grad hvor store deler av omlandet «motorkraften» fra et tettsted/regionsenter i vekst kan trekke med seg. De fleste tettstedene/regionsentrene i Gudbrandsdalen er for små for å utløse særlig vekstpotensial. Selv Lillehammers innflytelse er relativt begrenset i så måte.

29 Oppsummering og betraktninger Fronskommunene er godt integrert på bo- og arbeidsmarkedet, men Sør-Fron har en sterkere kopling til Ringebu enn hva Nord-Fron har. Integrasjonen er dermed noe uklar i Midt-Gudbrandsdalen, der Ringebu har tilknytning til både midt- og sørdalens bo- og arbeidsmarked. Fra Ringebu er det nesten like store andeler som pendler til Lillehammer/Øyer som til Fronskommunene. Det er sterkere kopling mellom Ringebu og Sør-Fron enn Ringebu og Nord-Fron i flytting og innpendling til Ringebu, mens sørfrøningene er sterkere koplet til arbeidsmarkedet i Nord-Fron enn i Ringebu.

30 Oppsummering og betraktninger En forskyvning av alderstyngdepunktet og økte omsorgsutfordringer framover er en utfordring som gjelder store deler av kommune-norge, og ikke minst kommunene i Midt-Gudbrandsdalen. Økt innflytting kan forynge befolkningssammensetningen noe. Sentralt: Hvordan gjøre seg attraktiv skape flere arbeidsplasser? Antall arbeidsplasser i regionen var ved inngangen til 2015 om lag på samme nivå som for 15 år siden. De to siste årene har det vært en positiv utvikling i regionen, drevet av økt sysselsetting i Sør-Fron og Ringebu. Nord-Fron har i samme periode hatt en svak nedadgående utvikling.

31 Oppsummering og betraktninger Næringsstruktur: Alle kommuner har flest sysselsatt innen helse- og sosialtjenester. Primærnæringen er viktig for samtlige kommuner i Midt-Gudbrandsdalen. Industrien er betydelig i Ringebu, men ikke i de andre kommunene. Bygg og anleggssektoren er viktig for alle kommunene. Varehandelen sysselsetter relativt mange i Ringebu og Nord-Fron.

32 Oppsummering og betraktninger Vekstnæringer: I Nord-Fron kommune har vekstnæringene de siste seks årene vært bygg- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon. Den største vekstnæringen i Sør-Fron kommune er bygg- og anleggsvirksomhet. Spesielt har det her vært god vekst det siste året. Blant øvrige næringer er det i hovedsak dem tilhørende offentlig sektor, så som undervisning, helse- og sosialtjenester, som har hatt vekst i løpet av de siste seks årene. I Ringebu kommune har det vært sterkest vekst i personlig tjenesteyting de siste seks årene. I 2014 skiller industrien seg ut som den klart største vekstnæringen. Veksten har her fortrinnsvis kommet innen næringsmiddelindustrien.