STATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan

Transkript

1 STATUSDEL Vedlegg til strategisk næringsplan 1

2 Innholdsfortegnelse Forord Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Befolkningssammensetning Alderssammensetning Befolkningsframskrivinger Den lokale arbeidskraften Utdanningsnivå Sysselsatte i næringer Sysselsetting kommune, region og fylke Sysselsetting i privat og offentlig sektor Arbeidsledighet Inn og ut pendling Foretak og virksomheter De største private bedriftene Nyetableringer og konkurser Næringer Sysselsetting i de største næringene Varehandel Industri Bygg og anleggsvirksomhet Reiseliv Overnatting Hoteller Camping Togreisende Hytter og hyttebygging

3 Forord Strategisk Næringsplan for Sel kommune, ble vedtatt av kommunestyret xx.xx.xx Planene er tredelt:, en strategidel, en handlingsdel og en statusdel. Dette dokumentet må sees på som et vedlegg til strategidelen, og bør oppdateres årlig med oppdaterte data fra foregående år. Dokumentet inneholder også elementer som kan brukes som vedlegg eller bakgrunn for andre kommunale planer. Alle tabeller og figurer er hentet enten direkte fra Ssb eller fra kommuneprofilen hvor data fra SSB er behandlet. Med bakgrunn i at en del av bedriftene/butikken har eksternt eierskap utenfor kommunen, fremstår de som filialer eller avdelinger i datagrunnlaget, og kommer derfor ikke med på statistikken. Dette er en vesentlig feilkilde, spesielt innenfor industri og varehandel. 3

4 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Kommunen har i perioden hatt en negativ befolkningsutvikling på -338 personer. Innvandring både fra vestlige og ikke vestlige har bidratt til at befolkningsutviklingen i kommune forholdsvis stabil. Alderssammensetningen i samme periode har hatt en betydelig økning på personer i aldersgruppen og over 80 år, mens det er negativ utvikling i alle aldersgrupper under 54 år. 1.1 Befolkningsutvikling Tab.1 Befolkningsendring fra 2000 til 2016 i Sel Kommune Tabell 1 viser utviklingen i befolkningen siden år Tabellen viser folketallet ved inngangen til år 2000 og de aggregerte endringene fram til inngangen til Tabellen viser altså summen av fødte og døde i årene og det samlede fødselsoverskuddet i denne perioden og tilsvarende for flyttinger og inn/utvandring. 4

5 Fig.1 Befolkningsendring for Sel kommune Figur 1 summerer opp hvordan fødsel/død, flytting og innvandring har bidratt til befolkningsutviklingen siden Figuren viser det samlede fødselsoverskuddet for årene , overskuddet av inn/utflytting og inn/utvandring i Befolkningssammensetning 5

6 1.3 Alderssammensetning 1.4 Befolkningsframskrivinger Befolkningsframskriving, normalalternativet

7 2. Den lokale arbeidskraften 2.1 Utdanningsnivå 2.2 Sysselsatte i næringer 7

8 2.3 Sysselsetting kommune, region og fylke Samlet sysselsettingsutvikling målt i antall og prosent Kilde: Statsistisk sentralbyrå, bearbeidet utdrag fra KommuneProfilen 2.4 Sysselsetting i privat og offentlig sektor Endringer i privat og offentlig sektor for kommunene i Oppland 8

9 2.5 Arbeidsledighet Arbeidsledighet i Sel kommune i antall og prosent fordelt på kjønn. 9

10 2.6 Inn og ut pendling Sysselsatte med bosted og arbeidssted i kommunen- og pendlere inn og ut av kommunen. 10

11 3. Foretak og virksomheter 3.1 De største private bedriftene De største private arbeidsgiverne i Sel avdelinger i større konsern med eksternt eierskap. Antall ansatte i bedriftene fremgår som antall personer, og ikke som årsverk. For enkelte av bedriftene er antall ansatte forholdsmessig høyt, selv om noen av disse er deltidsstillinger og sesong relaterte. 11

12 3.2 Nyetableringer og konkurser Nyetableringer og konkurser i Sel kommune Nyetableringer i Sel kommune etter selskapsform. 12

13 4. Næringer De største næringene når det gjelder sysselsetting i Sel komme er helse, varehandel, bygg og anlegg, industri, undervisning og transport. Man har valgt å se nærmere på sysselsettingen innenfor de største næringsområdene, samt tatt med tabeller som viser lokaliseringsfaktorens endring over år. Lokaliseringsfaktor Lokaliseringsfaktoren viser hvor mye en næring betyr i en valgt kommune sammenlignet med samme næringsbetydning på landsbasis. Beregningen er basert på antall sysselsatte. En næring som har samme andel av sysselsettingen i kommunen som på landsbasis har lokaliseringsfaktor =1. Lokaliseringsfaktoren er over 1 hvis næringen betyr mer i kommunen enn på landsbasis. Lokaliseringsfaktoren er under 1 hvis næringen betyr mindre i regionen enn på landbasis. 4.1 Sysselsetting i de største næringene 13

14 4.2 Varehandel Lokaliseringsfaktor etter næringsgruppe varehandel Antall sysselsatte etter utvalgte næringsgruppe varehandel

15 4.3 Industri Sysselsettingsutvikling innen ulik industri i Sel kommune Lokaliseringsfaktor etter næringsgruppe industri 15

16 4.4 Bygg og anleggsvirksomhet Sysselsetting innen bygg og anlegg Lokaliseringsfaktor etter næringsgruppe Bygg og anlegg Antall sysselsatte etter utvalgte næringsgruppe varehandel

17 5. Reiseliv Tradisjonelt har reiselivet vært en svært viktig næring i Gudbrandsdalen. Turisttrafikken var på det høyeste i 2008, men gikk ned i en bølgedal med en utflating i Etter dette har trafikken økt, og har de siste årene hatt en svært positiv økning i vår region, også sett i sammenheng med landet for øvrig. I Sel kommune har reiselivet vært preget av store sesongvariasjoner, og antallet helårsarbeidsplasser har vært mindre. 5.1 Overnatting Utvikling av overnattingsdøgn i Sel kommune i perioden som viser fra hvilket land gjesten er bosatt i. 17

18 18

19 5.2 Hoteller 19

20 5.3 Camping 5.4 Togreisende 20

21 5.5 Hytter og hyttebygging 21