Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Transkript

1 Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting KILDE: SSB/PANDA Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden. Næringsstruktur historisk statistikk Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 22 og Figuren viser historisk statistikk over fylkets næringsstruktur målt i antall sysselsatte. Den forholdsvis sterke veksten i offentlig sysselsetting er den viktigste endringen i Vestfolds næringsstuktur fra 22 til 211. Mens om lag 34 7 personer var sysselsatt i offentlig forvaltning og tilknyttet tjenesteyting i 22, var antallet økt til nær 42 personer i 211. Antallet sysselsatte i industrien fortsetter å synke, men endringen er vesentlig mindre enn veksten i fylkets offentlige sektor. 1

2 KILDE: SSB/PANDA Arbeidsstyrken 7-74 år Arbeidsstyrkespyramide for årene 211 og 23 Mann 211 Kvinne 211 Mann 23 Kvinne år 6-64 år år 5-54 år år 4-44 år år 3-34 år år 2-24 år år Figuren viser historisk statistikk og prognose over arbeidsstyrken i fylket fordelt på aldersgrupper og kjønn. Med forutsetningen om uendrede yrkesfrekvenser, anslås en viss vekst i arbeidsstyrken i Vestfold for alle aldersgrupper, men forholdsvis noe mer for menn år enn for de øvrige gruppene. 2

3 KILDE: SSB/PANDA Yrkesaktiv befolkning Befolkning og Yrkesaktive i perioden Yrkesaktive Ikke Yrkesaktive Befolkning Figuren viser historisk statistikk og prognose over fordelingen mellom fylkets yrkesaktive og ikke-yrkesaktive. Også for Vestfold anslås befolkningsveksten å bli langt sterkere enn veksten i antallet yrkesaktive. Mens folketallet anslås å øke med om lag 5 fra 212 til 23, vil antallet yrkesaktive i samme periode bare øke med om lag 2 personer. Hver yrkesaktiv må i 23 derfor bidra til å finansiere og bemanne tjenester vesentlig flere ikke-yrkesaktive enn i

4 KILDE: SSB/PANDA Årlig vekst i gruppene yrkesaktive og ikke yrkesaktive i perioden 22-23, i prosent Vekst i yrkesaktive Vekst i ikke yrkesaktive 5,% 4,% 3,% 2,% 1,%,% -1,% -2,% -3,% Figuren viser historisk statistikk og prognose over den årlige veksten i gruppene yrkesaktive og ikkeyrkesaktive i fylket. Fram til 27 var årlig vekst i antallet yrkesaktive forholdsvis større enn i antallet ikke-yrkesaktive. I 29 skjedde det i Vestfold et markant trendskifte, med påfølgende svakere vekst i gruppen yrkesaktive og høyere vekst i antallet ikke-yrkesaktive fra 28. Den stadig avtakende veksten i antallet yrkesaktive anslås for Vestfold videreført fram til 23. 4

5 KILDE: SSB/PANDA Pendling historisk statistikk Inn- og utpendling i perioden Innpendling Utpendling Nettopendling Figuren viser historisk statistikk over fylkets inn-, ut- og nettopendling. Mens antallet daglige arbeidsreiser inn til Vestfold har holdt seg forholdsvis stabilt på om lag 7 personer fra 26 til 211, har antallet arbeidsreiser ut fra fylket i samme periode økt fra 17 4 til nær Bare fra 21 til 211 økte nettopendlingen fra Vestfold med nær 8 personer. 5

6 KILDE: SSB/PANDA 1 Nettopendling Oslo_Akershus Sør-Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Sokkelen og Svaldbard Figuren viser historisk nettopendling mellom Vestfold og øvrige regioner i Norge. Mens nettopendlingen fra Vestfold til Oslo og Akershus i hovedsak har vært stabil på om lag 6 5 personer fra 22 til 211, skyldes den økende utpendlingen fra 26 og 27 i større grad arbeidsreiser til det øvrige Sør- Østlandet; antakelig særlig til nabofylkene. Økende nettopendling til Oslo og Akershus bidro imidlertid også til den markante endringen fra 21 til