Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Transkript

1 Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting. Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år. I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et påfyll av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot "glattes" med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region. Regionen får videre et påfyll av personer gjennom nettoflytting. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn (ved hjelp av en glattefunksjon Rogers-Castro). I denne fremstillingen tas det utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås alternativ for middels nasjonal vekst (MMMM). Dette er et hovedalternativ i SSB og er relativt mye brukt i prognosearbeid i Hedmark fylkeskommune. Det er usikkerhet om de forutsetningene som ligger til grunn for disse befolkningsfremskrivningene. Spesielt er dette knyttet til nettoinnvandring. I følge anslag fra SSB vil det være en relativt høy vekst i nettoinnvandringen i årene som kommer, hovedsakelig fra EU-/EØS-området. For en nærmere beskrivelse av Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger kan man finne under følgende: 1

2 KILDE: SSB/PANDA Flytting - historisk statistikk Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom Hedmark fylke og øvrige regioner i Norge. 18 Nettoflytting Nettoinnvandring Netto innenlands flytting Sum nettoflytting Figuren viser historisk nettoflytting mellom Hedmark fylke, utlandet og resten av Norge. 2

3 KILDE: SSB/PANDA Det er positiv total nettoflytting til Hedmark i fra 23. Dette skyldes i stor grad en økning i nettoinnvandringen til fylket. Nettoinnvandringen har hatt en relativ sterk vekst fra 26. Det økte fra 231 i 26 til 894 i 211. Statistikk for alle fylkene i landet viser at innflyttingen fra andre land har økt de senere årene og er hovedårsaken til befolkningsveksten i flere fylker. 6 Innenlands nettoflytting Oslo_Akershus Sør_Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Figuren viser historisk innenlandsk nettoflytting mellom Hedmark fylke og øvrige regioner i Norge. Hedmark har positiv nettoflytting fra Nord-Norge, Midt-Norge og Oslo/Akershus. Det vil si at det flytter flere personer til fylket fra disse regionene enn det er utflyttere fra Hedmark til de samme regionene. Hedmark hadde i 2 en positiv nettoflytting fra Oslo/Akershus. Dette endret seg til det motsatte frem til 29 etter dette har det blitt positiv nettoflytting fra denne regionen. Det er en negativ flytte balanse fra Hedmark til andre deler av Østlandet/Sørlandet. 3

4 KILDE: SSB/PANDA Samlet flytting etter alder i perioden Utflytting Innflytting Nettoflytting Alder Figuren viser historisk statistikk over den samlede flyttingen for Hedmark i ulike aldersgrupper i perioden Det er størst flytteaktivitet i aldersgruppen 19-4 år. Det er flest i alderen år som flytter ut av Hedmark. Dette er gjerne unge som flytter som følge av studier, eller er i tidlig jobbfase, og småbarnsfamilier. Man ser også at det er i aldergruppen år at det er flest som flytter til fylket. I aldersgruppen år ser man at nettoflyttingen for Hedmark er negativ, d.v.s. at det er flere som flytter ut enn inn til fylket. Flyttefrekvensen er svært lav for de som nærmer seg vanlig pensjonsalder. 4

5 KILDE: SSB/PANDA Inn-, ut- og nettoflytting i perioden 2 - Innflytting Utflytting Nettoflytting Figuren viser historisk statistikk og prognose for inn-, ut og nettoflytting i fylket. Prognosene er basert på SSB`s middelalternativ (MMMM) og nettoflytting i PANDA modellen. De historiske tallene viser at nettoflyttingen til fylket har variert, men at det er en liten økning i nettoflyttingen fra 27. Det vil si at det er flere som flytter inn til Hedmark enn som flytter ut. Prognosene viser at det vil holde seg stabilt frem til etter 216 da det vil bli en svak nedgang i nettoflyttingen til fylket. 5

6 KILDE: SSB/PANDA Befolkningsutviklingen Befolkningsvekst etter type i perioden 2 -, i prosent Fødselsoverskudd Nettoflytting Befolkningsvekst 1,%,8%,6%,4%,2%,% -,2% -,4% Figuren viser historisk statistikk og prognose for den samlede befolkningsveksten i fylket, samt utviklingen i befolkningsvekstens komponenter. Befolkningsvekst kan man forklare som summen av fødselsoverskudd og nettoflytting. I Hedmark har det vært en jevn vekst fra 23 (kun med en nedgang i 29) og i følge prognosene vil veksten fortsette frem til 22. Mot slutten av prognoseperioden vil veksten falle. Årsaken til befolkningsveksten i fylket skyldes positiv nettoflytting. Hedmark har et negativt fødselsoverskudd i hele statistikkperioden. I 211 var Hedmark en av de få fylkene i landet som hadde et negativt fødselsoverskudd. I følge prognosene vil mønsteret fortsatt være slik at man har færre antall fødte enn antall døde i fylket frem mot. 6

7 KILDE: SSB/PANDA Befolkning etter aldersgrupper i perioden år år år 4-59 år 6-74 år år Figuren viser historisk statistikk og prognose over befolkningen i fylket fordelt på aldersgrupper. Prognosene som bygger på SSB`s middelalternativ viser at det vil bli en relativ sterk vekst i aldersgruppen fra 4 år og eldre. Spesielt vil dette gjelde for aldersgruppen 6 74 år. Dette blir ofte omtalt som framtidens «eldrebølge». Dette er et mønster man ser i alle regionene i landet. 7

8 KILDE: SSB/PANDA Befolkningspyramide for årene 211 og år 9-94 år år 8-84 år år 7-74 år år 6-64 år år 5-54 år år 4-44 år år 3-34 år år 2-24 år år 1-14 år 5-9 år Mann 211 Kvinne 211 Mann Kvinne -4 år Figuren viser historisk statistikk og prognose for befolkningen i fylket fordelt på aldersgrupper og kjønn. Befolkningspyramiden viser at antall personer i aldersgruppen fra år som vil øke mest frem til. I de eldste aldersgruppene (fra 7 år) vil det være flere kvinner enn menn. Det er, og vil ifølge prognosene fortsatt være, færrest personer i de yngre gruppene. I aldersgruppene 5 9 år og år vil man forvente noe vekst. 8

9 KILDE: SSB/PANDA Befolkningsvekst etter aldersgrupper i perioden 2 -, i prosent -14 år år år 4-59 år 6-74 år år 8 % 6 % 4 % 2 % % -2% -4% -6% Figuren viser historisk statistikk og prognose for den årlige befolkningsveksten i fylket fordelt på aldersgrupper. I denne figuren ser man at det fra midten av 2-tallet har vært en relativt sterk prosentvis vekst i andelen 6-74 åringer i Hedmark. Man ser tydelig at det ifølge prognosene vil være en sterk vekst i aldergruppen år frem til. Dette skyldes i hovedsak at det blir en forskyvning av aldersgruppen 6 74 år. 9