Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Transkript

1 Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen, skal vi se på befolkningsutviklingen i Nøtterøy kommune i et lengre tidsperspektiv. Den framgår av figuren nedenfor: Fødselsoverskudd Innvandrin innel Innvandr utl Økning folketall I 1998 var folketallet og ved utløpet av 3. kvartal 212 var det Det betyr at folketallet i denne perioden økte med vel 18 personer, en vekst på,6 % pr. år. Figuren over viser hvordan forholdet mellom flytting og fødselsoverskudd har endret seg i perioden. Nøtterøy har i hele perioden hatt svært lav naturlig tilvekst, dvs antall døde har balansert antall fødsler. I siste periode etter 28 har det vært flere døde enn fødte, perioden under ett. I perioden rundt århundreskiftet utgjorde netto innflytting fra innlandet mer enn 7 % av den samlede innflyttingen til kommunen, mens den nærmest var borte i perioden I den siste 5 årsperioden har den tatt seg noe opp igjen, men ligger fortsatt lavere enn rundt århundreskiftet. 1

2 Nøtterøy har i hele den siste 5 årsperioden hatt netto innflytting fra utlandet, og figuren viser at den har økt for hver 5 årsperiode. I siste periode sørger innflyttingen fra utlandet for 2/3 av veksten i befolkningen. Man må anta at Nøtterøy ikke skiller seg vesentlig ut fra resten av landet, og det er derfor grunn til å tro at brorparten av disse nye innbyggerne kommer fra EØS-landene. Selv om flyttingen fra utlandet betyr mye for endringen i befolkningen i Nøtterøy kommune, er likevel innvandringen fra utlandet vesentlig mindre til Nøtterøy enn snittet for landet. For den siste 5 årsperioden ligger kommunens andel på under halvparten av hva den ville ha vært dersom innvandringen hadde ligget på samme nivå som kommunens andel av totalbefolkningen i Norge. Figuren viser at flyttemønsteret har stor betydning for å forstå endringene i befolkningen i Nøtterøy kommune. Enkle resonnementer basert på fødselstallene er derfor ikke et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere behovene for kommunens tjenester.. Størrelsen på 1 år -gruppene og flyttingens innvirkning på barnetallene SSB offentliggjør ikke tall for flytting fordelt på aldersgrupper. Det gjør at man ikke direkte kan studere hvordan flyttemønsteret virker på de ulike aldersgruppene og dermed flyttingens betydning for utviklingen i tjenestebehovene. Endringer i folketallet i 5-årsperioden fordelt på 1 års aldersklasser. Nøtterøy kommune Økning % vekst - 9 år år år år år år år år år år år eller eldre Sum Tabellen over viser: Aldersgruppen -9 år. Barnetallet har holdt seg konstant i hele perioden Aldersgruppen 1-19 år. Antallet barn og unge i denne aldersgruppen har blitt noe redusert (- 4 %) i perioden. Aldersgruppen 2-29 år. Aldersgruppen har økt kraftig i denne perioden (18 %) mens aldersgruppen 3-39 har blitt redusert (-7 %). Aldersgruppene etterspør ikke direkte kommunens tjenester, men indirekte etterspør de barnehage, SFO og skole mm. 2

3 Aldersgruppene 4-49 år og 5-59 år er store alderskull, og selv om de prosentvis ikke øker særlig sterkt, bidrar de likevel relativt mye til den absolutte veksten i befolkningen. Aldersgruppen 6-69 år. Antallet personer i denne aldersgruppen økte kraftig i denne 5- årsperioden dvs med 12 %. Selv om dødeligheten har hatt betydning for størrelsen på denne gruppen, er den fortsatt like stor som aldersgruppen -9 år. Aldersgruppen 7-79 år og aldersgruppen 8-89 år. Prosentvis vekst har vært relativt lav i denne 5 års -perioden. Aldersgruppen over 9 år har økt kraftig i 5-års - perioden, men små endringer gir store utslag prosentvis. Selv om SSB ikke tilbyr flyttetall på aldersgrupper for hver enkelt kommune, kan vi likevel indirekte danne oss et bilde av flyttingens betydning for de yngste alderskullene i Nøtterøy kommune. Disse blir påvirket av foreldrenes flyttemønster. Folkemengde 1. januar i ett års kullene i perioden 25 til år år år år år år år år år år år år år år år år Tabellen viser: Kullet som begynte på skolen i 212 var 5 år ved årsskiftet 211/212 (markert med grønt i tabellen). Dette kullet ble født i 26 og var ved årsskiftet 26/27 på 224 barn. Dette tallet kommer i hovedsak som følge av fødsler i løpet 26, men er også påvirket av at foreldre med barn under ett år har flyttet inn eller ut av kommunen. Følger vi dette kullet ser vi at flyttingene øker kullet betydelig fram til skolestart. Mens de som ettåringer var 224, ble kullet ved skolestart 277. Kullet økte jevnt hele perioden med unntak for det siste året. Kullet som ble født i 24 (markert med gult) var år 1.januar 25 og begynte i 3. klasse i 212. De var 22 som åringer og 257 som 8 åringer. Kullet økte mest de første leveårene, og stabiliserte seg etter skolestart. Kullet som ble 15 år i løpet av 212 (markert med blått), var 1. januar samme år på 275 barn, mens kullet var på 261 barn 1. januar 25, da de var 8 år. Økningen i størrelsen på dette kullet var derfor moderat i denne perioden (fra 27til 212). 3

4 Av dette kan vi slutte at innflyttingen i den siste 8-9 årsperioden, som vi tidligere har sett først og fremst kommer fra utlandet, fører til at barnekullene øker relativt mye i de første leveårene. Veksten i kullene fortsetter også etter skolestart, men i mye mindre tempo. Hvordan ser dette ut framover? I figurene nedenfor har vi sett på hvordan flyttemønsteret slår inn i SSB framskrivninger av folkemengden. I figurene har de ulike alternativene fått ulik farge: A1 Middels innvandring til Norge A2 Lav innvandring til Norge A3 Høy innvandring til Norge A4 Ingen flytting til og fra Nøtterøy tite l 8 k se A Framskrivninger av barnehagebarn 1-5 år A1 Middels A2 lav innv A3 høy innv A4 O flytting 25 Framskrivninger av grunnskole 6-12 år 2 l 15 tite k se A 1 5 A1 Middels A2 lav innv A3 høy innv A4 O flytting

5 1 8 l 6 tite k se A 4 2 Framskrivninger av ungdomskolen år A1 Middels A2 lav innv A3 høy innv A4 O flytting De tre figurene viser: Antall barnehagebarn (1-5 år) vil i alle alternativer med flytting ligge temmelig stabilt på sitt nåværende nivå fram til 216/217. Med lav innvandring til Norge, vil antall barn i denne gruppen ligge omtrent på samme nivå som i dag, mens middelsalternativet som viderefører dagens innvandringsmønster en periode fremover, fører til at antall barn øker fra ca 12 (som i dag) fra slutten av dette tiåret, til ca 13 barn rundt 225, for så å stabilisere seg på dette nivået. Et alternativ med -flytting til Nøtterøy vil bety en kraftig reduksjon av antall barnehagebarn (med 2) fram til 22, for deretter å stige igjen fram til 23. I denne fremskrivningen betyr antagelsene om fødselshyppigheten i befolkningen som allerede bor i kommunen, alt for størrelsen på tallene. Antall barn på barnetrinnet i grunnskolen (6-12 år) vil holde seg på omtrent samme nivå som i dag i de neste 8-1 årene, uansett valg av innvandringsalternativ, for deretter å stige utover på 2-tallet i de to alternativene med høyest innvandring, mens med lav innvandring vil antallet barn fortsette på samme nivå som i dag. Uten flytting til Nøtterøy vil antall barn i denne aldersgruppen falle dramatisk fra 215 til 225 for så å stabilisere seg på det nye nivået. Antall barn på ungdomstrinnet i grunnskolen (13-15 år) vil holde seg på omtrent samme nivå i 1-12 år fremover uansett hvilken profil på innvandringen til Norge vi velger. Uten flytting vil gruppen bli kraftig redusert i hele perioden. I tabellen nedenfor har vi sett på utviklingen i alderskullene i SSB framskrivning alternativ MMMM dvs med middels anslag på utvikling i leveår (liten økning), fødselshyppighet (liten økning), innenlandsk flytting (omtrent som nå) og innvandring (omtrent som nå dvs svært høyt i forhold til årene før 25). 5

6 år år år år år år år år år år år år år Tabellen viser at dette alternativet viderefører det mønsteret vi så for perioden Følger vi kullet som var -1 år pr. 1. januar 212, øker det fra 21 til 222 i 213. Når dette kullet begynner på skolen i 217 vil det ha økt til 253. Mao fanger SSB fremskrivninger opp samme flytte- og innvandringsmønster som vi har hatt de siste 1 årene i Nøtterøy. Behovet for plasser i barnehagene i Nøtterøy kommune fremover Iflg. Kostra var det i underkant av 12 barn i barnehagene i Nøtterøy kommune 1. januar 212. Dette stemmer ganske godt med tallene som er oppgitt i kommunens årsmeldinge for 211. Andelen barn i % som har plass i barnehage i Nøtterøy og landet, var flg. pr : Hyppighet Nøtterøy Landet år 13,3 4,6 1-2 år 89,2 8,4 3-5 år 99,6 97, Anvender vi disse brukerhyppighetene på framskrivingstallene for de aktuelle aldersgruppene framover, får vi flg. behov for plasser fram til 222: Tabellen over viser at med uendret dekning pr. alderstrinn, vil behovet for plasser de første 2-3 årene gå svakt ned for så å gå opp igjen på samme nivå som i dag, og holde seg der til 22. Etter 22 øker behovet igjen til 8 plasser høyere enn i dag. Kommunen har i 212 høy barnehagedekning i forhold til landsnittet. Med samme barnehagedekning som landsnittet, ville antall plasser vært ca. 8 færre plasser i hele perioden. Dette er en mekanisk fremskrivning av barnehagebehovet. Som vi ser, er det vanskelig å komme særlig høyere enn kommunen allerede ligger når det gjelder plasser for 3-5 åringer. Målt opp mot landet, betyr den høye dekningen i aldersgruppen 1-2 år mest, målt i antall plasser, siden denne gruppen er så mye større enn åringene. Siden kommunen har såpass god tilgjengelighet på plasser, 6

7 kan en anta at en kanskje allerede ligger opp mot et slags maksnivå i forhold til foreldrenes ønsker for denne aldersgruppen. Derimot er det grunn til å tro at god tilgjengelighet kan øke andelen barn under 1 år som foreldrene ønsker en barnehageplass til. Dette er det mest usikre punktet mht å velge en forutsetning om konstante barnehagehyppigheter i de ulike alderskullene framover. Oppsummering Pga befolkningens sammensetning i Nøtterøy kommune vil folketallet i de neste 1 årene holde seg på samme nivå som i dag uten inn og utflytting. Om folketallet likevel skal vokse, blir derfor helt avhengig av innflyttingen til kommunen. Som i den siste 1 årsperioden, vil først og fremst innvandringen fra utlandet være avgjørende for folketallsutviklingen i kommunen framover. Kreftene som innvirker på den totale innvandringen til Norge, er det selvsagt lite den enkelte kommune kan gjøre noe med. Illustrasjonene i dette notatet, viser imidlertid at det er viktig å forholde seg til hvilken profil på innvandringen en tror på for landet som helhet fremover, for å kunne si noe om behovet for plasser i barnehager og grunnskole i et lengre perspektiv. Dette gjelder ikke bare for landet under ett, men også for Nøtterøy kommune. I parentes kan det bemerkes at denne faktoren praktisk talt ikke har noen betydning for tjenestebehovene til de eldste aldersgruppene i 2-3 årsperspektiv. Boligbyggingen er trolig en begrensning for innflyttingen til Nøtterøy. De omkringliggende kommunene viser sterk vekst i folketallet. Også for disse kommunene er det innvandringen fra utlandet som bidrar til den høye veksten, men antagelig pga høy boligbygging, får de en større andel av den totale innvandringen til landet, i forhold til sin andel av folketallet. Vi har ikke tall som direkte viser innflyttingens betydning for barnetallene på Nøtterøy, men indirekte kan vi hente ut et bilde av dette forholdet ved å studere utviklingen i størrelsen på barnekullene. I den siste tiårsperioden har det vært slik at fødselstallene gir en dårlig indikasjon på behovet for barnehageplasser og plasser i grunnskolen. Innflyttingen sørger for at kullene øker etter hvert som de blir eldre, særlig i de første leveårene. Fortsetter innvandringen til Norge omtrent som nå, og kommunen får omtrent samme andel av denne innvandringen framover som i de siste 1 årene, vil trolig behovet for plasser holde seg omtrent på det nåværende nivået, for så å øke noe rundt 22. Siden barnetallet totalt for kommunen øker lite til tross for innflyttingen, vil boligutbyggingen avgjøre hvilke kretser som øker og hvilke som reduseres mht barnetall. 7