Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten i 2030

Transkript

1 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet og et lite fødselsoverskudd i perioden. Befolkningen i Troms vil holde seg på et stabilt nivå fram mot 23. Dette er konklusjonen i analysene fra Troms fylkeskommune som nå legges ut på fylkesprognoser.no. Analysene er basert på Statistisk Sentralbyrås «middelalternativ» for befolkningsutvikling. Statistikken og prognosene legges ut med et forbehold om at sjøl om det fra ulikt hold spås en økt oljevirksomhet i nord med betydelige konsekvenser for sysselsetting og befolkningsutvikling også i Troms, mangler vi tall og analyser som kunne muliggjøre prognoser basert på ei sånn utvikling. Befolkningen i Troms blir eldre I likhet med store deler av landet vil Troms oppleve økning av eldre i perioden fram mot 23. Prosentvis vil det være gruppa år som øker mest. Også gruppa 6-74 år vil vokse fram mot 22, hvor den forventes å stabilisere seg. Aldersgruppa år har gått ned fra til 211, men forventes nå å stabilisere seg og øke litt fram mot 23. Innvandring fra utlandet gir positive flyttetall for Troms Innvandringen fra utlandet har vært relativt sterk de siste årene, men ventes å avta fram mot slutten av prognoseperioden. Når det gjelder innenlands flytting, lekker Troms innbyggere til Sør-Norge, særlig til Oslo/Akershus og Sør-Østlandet. Fylket har litt tilvekst fra resten av Nord-Norge, men langt nær nok til å kompensere for flyttestrømmen sørover. Netto innenlands flytting viser at mellom 5 og 1 personer har flyttet fra Troms hvert år mellom og 211, noe som har gitt befolkningsreduksjon for årene fra og fram til innvandringen fra utlandet begynte å gjøre seg gjeldende fra 28. Om fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA). SINTEF Teknologi og Samfunn drifter og vedlikeholder de tekniske sidene med systemet, men fylkene står selv ansvarlig for sin egen bruk av PANDA. SINTEF har ikke ansvar for de valg og konklusjoner som fylkene har i sin bruk av PANDA og i publikasjon av fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderinger i rapportene står fylkene selv ansvarlig for. De fleste fylkeskommunene har valgt å publisere tre rapporter; en for befolkning, en for boligbehov og en for arbeidsliv. Troms fylkeskommune er blant disse. Befolkningsprognosene ligger til grunn for de to andre rapportene og er den viktigste forutsetningen for at boligbehovet og arbeidsmarkedet blir som vi har beskrevet i rapportene. Rapportene er utarbeidet av plan- og miljøavdelingen i Troms fylkeskommune. Spørsmål i forbindelse med rapportene kan stilles til Stein Berntzen (stein.berntzen@tromsfylke.no) tlf

2 Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting. Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år. I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et påfyll av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot "glattes" med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region. Regionen får videre et påfyll av personer gjennom nettoflytting. Til Fylkesprognoser.no estimeres nettoflyttingen gjennom hele prognoseperioden ut i fra Statistisk sentralbyrås alternativ Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) for 212. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall SSBs befolkningsframskrivinger tar utgangspunkt i fødselsoverskuddet (fødte minus døde), nettoflytting innenlands og nettoinnvandring. Fruktbarhetsfrekvenser, dødssannsynligheter og flytting er basert på historisk statistikk i de ulike regionene, mens størrelsen på nettoinnvandringen bestemmes av en økonomisk modell. SSB lager flere ulike framskrivingsalternativer med forskjellige nivåer på fruktbarhet, dødssannsynligheter og innvandring. I middelalternativet faller samlet fruktbarhetstall på nasjonalt nivå (barn per kvinne) fra 1,91 i år 212 til 1,89 i år 21. I samme periode forutsettes det at forventet levealder øker fra 83,5 år til 92,5 år for kvinner og fra 79,2 år til 89,5 år for menn. I modellen ligger det fruktbarhetstall for 63 regioner og dødssannsynligheter for hvert fylke. Utviklingen i alle regioner/fylker over tid er satt proporsjonalt med utviklingen på nasjonalt nivå. 2

3 Flytting - historisk statistikk Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom Troms fylke og øvrige regioner i Norge. 15 Nettoflytting Nettoinnvandring Netto innenlands flytting Sum nettoflytting Figuren viser historisk nettoflytting mellom Troms fylke, utlandet og resten av Norge. Den positive nettoflyttingen fra 28 skyldes innvandring fra utlandet. Innenlands flytting viser negative tall fra Troms for hele perioden, med en bunn i 27 hvor mer enn 1 personer flyttet fra fylket. 3

4 5 4 3 Innenlansk nettoflytting Oslo_Akershus Sør-Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Figuren viser historisk innenlandsk nettoflytting mellom Troms fylke og øvrige regioner i Norge. Tendensen her er helt tydelig: Troms lekker innbyggere til Sør-Norge, mest til Oslo/Akershus og Sør-Østlandet. Fra resten av Nord-Norge har Troms hatt positive flyttetall med unntak av 29 og 21. 4

5 4 3 Samlet flytting etter alder i perioden Utflytting Innflytting Nettoflytting Alder Figurene viser historisk statistikk over den samlede flyttingen i ulike aldersgrupper i perioden

6 8 6 Inn-, ut- og nettoflytting i perioden - 23 Innflytting Utflytting Nettoflytting Figuren viser historisk statistikk og prognose for inn-, ut og nettoflytting i fylket. Veksten i nettoflytting fra 28 skyldes innvandring fra utlandet. SSB forventer at denne vil avta fram mot 23. 6

7 Fødte og døde 25 Fødte, døde og fødselsoverskudd i perioden - 23 Fødte Døde Fødselsoverskudd Figuren viser historisk statistikk og prognose for fødte, døde og fødselsoverskudd i fylket. Fødselsoverskuddet har ligget stabilt på rundt 5 hvert år. Det forventes å øke litt mot 22 for så å avta til litt under 5 i 23. 7

8 Befolkningsutviklingen,8% Befolkningsvekst etter type i perioden - 23, i prosent Fødselsoverskudd Nettoflytting Befolkningsvekst,6%,4%,2%,% -,2% -,4% -,6% Figuren viser historisk statistikk og prognose for den samlede befolkningsveksten i fylket, samt utviklingen i befolkningsvekstens komponenter. Befolkningen vokser, men veksten avtar fram mot 23. Nettoflyttingen forventes å avta fra 216 til nesten null i 23. Både statistikken fram til 211 og prognosene videre baseres på et lite fødselsoverskudd som forventes å avta fra 22. 8

9 Befolkning etter aldersgrupper i perioden år år år 4-59 år 6-74 år år Figuren viser historisk statistikk og prognose over befolkningen i fylket fordelt på aldersgrupper. Den tydeligste tendensen her er økningen for gruppene 6-74 år og år. Befolkningen blir eldre, men ingen av de andre aldersgruppene viser store endringer. Gruppa år har gått ned fram til 211, men forventes å stabilisere seg og øke litt fram mot 23. 9

10 95-99 år 9-94 år år 8-84 år år 7-74 år år 6-64 år år 5-54 år år 4-44 år år 3-34 år år 2-24 år år 1-14 år 5-9 år Befolkningspyramide for årene 211 og 23 Mann 211 Kvinne 211 Mann 23 Kvinne 23-4 år Figuren viser historisk statistikk og prognose for befolkningen i fylket fordelt på aldersgrupper og kjønn. Pyramiden viser den relative økningen av aldersgruppene fra 6 89 år, og understreker at disse gruppene relativt sett vil utgjøre en større andel av befolkningen i 23 enn i 211. Dette gjelder både menn og kvinner. De aldersgruppene som relativt sett blir mindre, er år og 4-44 år. 1

11 8 % Befolkningsvekst etter aldersgrupper i perioden - 23, i prosent -14 år år år 4-59 år 6-74 år år 6 % 4 % 2 % % -2% -4% Figuren viser historisk statistikk og prognose for den årlige befolkningsveksten i fylket fordelt på aldersgrupper. Statistikken fram til 211 viser negative tall for -14 år og år. Prognosene etter 211 viser størst prosentvis vekst i aldersgruppa år og negative tall for gruppa år mellom 216 og