NOTAT BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT

Transkript

1 Oppdragsgiver: Vestfold Fylkeskommune Oppdrag: Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Del: Dato: Skrevet av: Sven Haugberg Kvalitetskontroll: BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT INNHOLD 1 Innledning Befolkningsutvikling Prognoser Bruk av modell Historisk og framskrevet befolkningsutvikling, aldersfordelt... 9 Asplan Viak AS - Nedre Langgate 20 - Postboks Tønsberg - Tlf Faks asplanviak.no

2 1 INNLEDNING Dette notatet er en del av grunnlagsdokumentasjonen til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Notatet beskriver og drøfter den historiske utviklingen, trender og prognoser innen befolkning, næring og boligbygging for fylket, kommunevis og med eks. fra enkeltkommuner der det er funnet hensiktsmessig. Utgangspunktet for planarbeidet er å utvikle robuste løsninger for framtidig arealbruk. Sjøl om det vil være en målsetting å øke arealeffektiviteten i fylket, vil det i et analyseperspektiv være behov for å utprøve ulike alternative arealbehov for å få fram robustheten i de ulike alternative utviklingsretningene i seinere faser ønsker å prøve ut. Det er tilstrebet å se utviklingen i et 40 års perspektiv, men det er benyttet ulike tidsperioder og intervaller alt ettersom hva som gir nyttig og interessant kunnskap til planprosessen. Kombinasjon av fremskrivninger i befolkning ligger som hovedpremiss. Veien videre fra prognoser til arealbehov går via vurderinger av trender både ift bostedspreferanser, husholdningstyper og ift næringsliv. Befolkningsprognose revidert 2

3 Befolkningstall i året Årlig befolkningsvekst i prosent NOTAT 2 BEFOLKNINGSUTVIKLING I dette kapittelet vises viktige trekk ved befolkningsutviklingen i fylket etter I tillegg er det utarbeidet befolkningsprognose for hver av kommunene fram til Prognosene må oppfattes som trendalternativ der det er lagt avgjørende vekt på den historiske utviklingen ved fastsetting av styringsparametre for befolkningsutviklingen. Slik sett må de foreliggende prognoser oppfattes som første innspill til å utarbeide planer og strategier for en mer målrettet bevissthet om framtida i Vestfold-kommunene. Vestfold hadde i innbyggere. Ved utgangen av 2010 hadde befolkningen økt til innbyggere, dvs. med nye innbyggere over 30 år. Den årlige prosentvise veksten har stort sett variert fra 0,5% til 1,3%. Den største befolkningsveksten var på slutten av 90-tallet og i noen år fra Vestfold har i denne 30 års perioden hatt relativt liten naturlig tilvekst stort sett mellom 200 og 400 personer årlig, mens netto innflytting har variert fra 800 til vel 2000 personer årlig. Befolkningsutvikling 1980 til 2010 Vestfold fylke ,4 1, , ,6 0, Folketall Årlig prosentvekst ,2 0 Figur 1 Vestfold, utvikling i folketall Neste figur viser forholdet mellom netto innflytting til fylket og boligbygging. Boligbyggingen har for de fleste årene variert mellom 900 til 1100 boliger årlig, med en topp i Vi ser Befolkningsprognose revidert 3

4 Netto innflytting pr år Boligbygging pr år NOTAT også at det er en rimelig grunn til å anta at det er en sammenheng mellom boligbygging og innflytting til fylket. Årene med høyere boligbygging enn netto innflytting, etterfølges av netto tilvekst av innflyttere de påfølgende årene. Netto innflytting til Vestfold, er systematisert i 5 års perioder og etter alder. Fylket har i denne 30 års perioden hatt stor innflytting i alle aldersgrupper, unntatt i gruppen 20 til 29 år, som har netto utflytting. Netto innflytting og boligbygging Vestfold fylke Boligbygging Netto flytting Figur 2 Vestfold, utvikling i netto innflytting og boligbygging Mens de yngste barna utgjorde den største gruppen de 20 første årene, har aldersgruppen år tatt igjen og blitt den største aldersgruppen den siste 5- årsperioden. Aldersgruppen år har hatt en betydelig økning i 30- årsperioden. Befolkningsprognose revidert 4

5 Netto innflytting fordelt på aldersgrupper - årlig gjennomsnitt for 6 perioder 800 Vestfold Gjennomsnitt 1980 til 1984 Gjennomsnitt 1985 til 1989 Gjennomsnitt 1990 til 1994 Gjennomsnitt 1995 til 1999 Gjennomsnitt 2000 til 2004 Gjennomsnitt 2005 til år år år år år år år år år 90+ år Figur 3 Vestfold, 6 deldiagram om netto innflytting fordelt på aldersgrupper og tidsperioder I tillegg til befolkningsutvikling, boligbygging og alder på netto innvandring, er det også sett på fylkets pendlingsmønster. Figur 4 viser at Vestfold har et relativt stort underskudd på arbeidsplasser. Fylket har betydelig større utpendling enn innpendling. Netto utpendling var i , mens vestfoldinger hadde sitt arbeidssted innenfor eget fylke. Den største netto utpendlingen er til Oslo (4800), Drammen (2400), og Lier (630). Befolkningsprognose revidert 5

6 20000 Pendling Vestfold Innpendling til Vestfold Utpendling fra Vestfold Figur 4 Vestfold, inn- og utpendling fra 1997 til 2009 Befolkningsprognose revidert 6

7 Figur 5 Illustrasjon av befolkningsvekst i kommunene i Vestfold i 3 dekader fra Befolkningsprognose revidert 7

8 3 PROGNOSER Mandatet har vært å utarbeide en befolkningsprognose for kommunen i Vestfold hver for seg og samlet som harmonerer med SSB s 2010 prognose alternativ 4 M. Prognosene til SSB går fram til for kommuner og fylker, mens RPBA-prosjektet i denne sammenhengen har utarbeidet prognosen fram til Det er gjennomført ved at det årlige prosentvise veksten i hver enkelt kommune i slutten av 2020-årene er forlenget til På denne måten vil prognosene for de enkelte kommuner følge SSB s prognose. Foreliggende prognose er utarbeidet etter at noen hovedtall per er publisert, men før det foreligger detaljerte tall for flyttinger m.v.. Det er derfor holdt fast på at 2010 er første prognoseår. 3.1 Bruk av modell I dette forutsetningsnotatet er fylkeskommunenes eget analyseverktøy, PANDA benyttet som verktøy til å utarbeide prognosene. Da er det kontroll på alle forutsetninger og mulig å utarbeide befolkningsprognose og sysselsettingsprognose som er konsistente. Det er brukt Panda-modellens befolkningsprognosemodul. Ved bruk av modellen synliggjøres ulike utviklinger i kjønns- og aldersstruktur i kommunene. Veksten i aldersgruppen 20 til 65 år legges til grunn som vekstfaktor for utvikling i sysselsettingen i den enkelte kommune. Dermed vil en i det lange løp ikke få vesentlig endringer i nivå for pendling og arbeidsplassdekning i kommunene. Ved å nytte en annen modellmodul Felleskjøring, er det i prinsippet mulig å få fram utviklingen i sysselsettingen inklusiv endring i næringssammensetningen. Denne endringen vil være en funksjon blant annet av styrt utvikling i produktivitet, produksjon og arbeidsmarkedsklarering. Da det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon og kunnskap om hvordan disse parametrene bør settes, er sysselsettingsberegningen kjørt utenfor Panda-modellen, på basis av befolkningsutviklingen. Utviklingen i aldersgruppene under 16 år og over 80 år påvirker i stor grad kommunenes nivå for tjenesteproduksjon. På grunnlag av rammetilskottsordningene fra staten til kommunesektoren der vekten av disse aldersgrupper framgår, er det beregnet en vekstfaktor for kommunal forvaltning og tjenesteproduksjon. Resten av næringsgruppene i sysselsettingen i den enkelte kommune har samme relative andel i alle årene framover. Dersom det er aktuelt å endre på disse premissene, er det mulig å gjennomføre modellberegninger med andre, avklarte premisser. Befolkningsprognose revidert 8

9 Tabell 1 Årlig prosentvis vekst historisk og i prognoseperioden Årlig befolkningsvekst [%] e årene Fylket 0,61 % 0,81 % 0,83 % 0,87 % 0,85 % 0,86 % 0701 Horten 0,39 % 0,65 % 0,73 % 0,62 % 0,63 % 0,63 % 0702 Holmestrand 0,60 % 0,25 % 0,83 % 0,97 % 0,87 % 0,88 % 0704 Tønsberg 0,34 % 1,09 % 1,30 % 1,34 % 1,18 % 1,19 % 0706 Sandefjord 0,33 % 0,99 % 0,91 % 0,86 % 0,82 % 0,83 % 0709 Larvik 0,71 % 0,62 % 0,49 % 0,64 % 0,66 % 0,66 % 0711 Svelvik 0,87 % 0,79 % 0,12 % 0,28 % 0,43 % 0,43 % 0713 Sande 1,29 % 0,73 % 1,19 % 1,22 % 1,21 % 1,21 % 0714 Hof 0,70 % 0,81 % 0,36 % 0,33 % 0,44 % 0,42 % 0716 Re 1,03 % 0,83 % 0,93 % 1,05 % 0,98 % 0,99 % 0719 Andebu 0,91 % 0,58 % 1,18 % 0,80 % 0,92 % 0,92 % 0720 Stokke 1,50 % 0,71 % 1,56 % 1,75 % 1,52 % 1,53 % 0722 Nøtterøy 0,67 % 0,90 % 0,55 % 0,59 % 0,64 % 0,64 % 0723 Tjøme 0,96 % 1,57 % 0,31 % -0,17 % -0,06 % -0,05 % 0728 Lardal 0,33 % 0,06 % 0,00 % 0,11 % 0,17 % 0,16 % 3.2 Historisk og framskrevet befolkningsutvikling, aldersfordelt I perioden fra er det for fylket som helhet beregnet at folketallet vil vokse med fra til Tabell 2 Vestfold, utvikling i totalfolketallet Kommune Sum 2000 Sum 2010 Sum 2020 Sum 2030 Sum 2040 Andebu Hof Holmestrand Horten Lardal Larvik Nøtterøy Re Sande Sandefjord Stokke Svelvik Tjøme Tønsberg Totalsum Befolkningsprognose revidert 9

10 Utviklingen blant småbarn (førskolebarn) vises i tabellen nedenfor for hele fylket. Antall førskolebarn i Vestfold er forventet å øke med på 40 år. Legg merke til at det ikke har vært vekst de siste 10 årene, mens det er forventet vekst på 1000 førskolebarn i den 10 års perioden vi er inne i nå. Tabell 3 Vestfold, utvikling blant førskolebarn Kommune Sum 2000 Sum 2010 Sum 2020 Sum 2030 Sum 2040 Andebu Hof Holmestrand Horten Lardal Larvik Nøtterøy Re Sande Sandefjord Stokke Svelvik Tjøme Tønsberg Totalsum Fra 2005 til 2010 har antallet grunnskolebarn gått ned. I prognoseperioden forventes veksten å være på barn, med en total økning fra til For perioden er det beregnet størst (nominell) vekst i Tønsberg, Stokke og Larvik, mens Svelvik er antatt å få en reduksjon av barn i grunnskolealder. Befolkningsprognose revidert 10

11 Tabell 4 Vestfold, befolkningsutvikling, grunnskolebarn Kommune Sum 2000 Sum 2010 Sum 2020 Sum 2030 Sum 2040 Andebu Hof Holmestrand Horten Lardal Larvik Nøtterøy Re Sande Sandefjord Stokke Svelvik Tjøme Tønsberg Totalsum I de nærmeste årene forventes det ikke at elevgrunnlaget for videregående skole vil vokse ikke før etter Tabell 5 Vestfold, befolkningsutvikling år (videregående skole) Kommune Sum 2000 Sum 2010 Sum 2020 Sum 2030 Sum 2040 Andebu Hof Holmestrand Horten Lardal Larvik Nøtterøy Re Sande Sandefjord Stokke Svelvik Tjøme Tønsberg Totalsum Befolkningsprognose revidert 11

12 Tabell 6 viser at de aldersgruppene som utgjør den yrkesaktive andelen av befolkningen vil vokse betydelig fra 2010 til Størst økning er forventet i Tønsberg og Sandefjord, mens det er forventet en større vekst i Stokke enn i Larvik. Eneste kommune det er forventet reduksjon i denne aldersgruppen er i Svelvik. Tabell 6 Vestfold, utvikling år Kommune Sum 2000 Sum 2010 Sum 2020 Sum 2030 Sum 2040 Andebu Hof Holmestrand Horten Lardal Larvik Nøtterøy Re Sande Sandefjord Stokke Svelvik Tjøme Tønsberg Totalsum Befolkningsprognose revidert 12

13 Tabell 7 Vestfold, utvikling år (yngste pensjonister) Kommune Sum 2000 Sum 2010 Sum 2020 Sum 2030 Sum 2040 Andebu Hof Holmestrand Horten Lardal Larvik Nøtterøy Re Sande Sandefjord Stokke Svelvik Tjøme Tønsberg Totalsum De siste 10 årene har antallet yngre pensjonister i Vestfold vært nokså stabilt. Etter hvert vil det imidlertid bli en betydelig vekst. Som en kan lese av tabellen, er det beregnet at halvparten av fylkets kommuner vil få en dobling i denne aldersgruppen fra 2010 til Tabell 8 Vestfold, utvikling 80+ (eldste pensjonister) Kommune Sum 2000 Sum 2010 Sum 2020 Sum 2030 Sum 2040 Andebu Hof Holmestrand Horten Lardal Larvik Nøtterøy Re Sande Sandefjord Stokke Svelvik Tjøme Tønsberg Totalsum Befolkningsprognose revidert 13

14 I løpet av perioden 2010 til 2040 er det beregnet at gruppen over 80 år fordobles, fra til Befolkningsprognose revidert 14