Dyrkbar jord er ofte skogsmark og myrer som er vurdert å være dyrkbare.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Dyrkbar jord er ofte skogsmark og myrer som er vurdert å være dyrkbare."

Inge Bakken
7 år siden
Visninger:

1 Innledning Dette er statistikk for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord som følge av enkeltvedtak etter jordloven og regulering etter plan- og bygningsloven. Det vil si at omdisponering først blir registrert når kommuneplaner blir regulert. Dyrkbar jord er ofte skogsmark og myrer som er vurdert å være dyrkbare. Statistikken fra 1991 til 2004 er hentet fra kommunenes årlige rapporter til Fylkesmannen. Tallmaterialet ble i 2001 sendt til kommunene for kvalitetssikring. Da ble tallmaterialet oppdatert ved at en del av omdisponeringen som ikke var klassifisert etter formål tidligere, ble klassifisert etter hvilket formål jorda var omdisponert til. Statistikken fra og med 2005 er hentet fra kommunenes rapportering i KOSTRA. Tallmaterialet bak diagrammene finnes under Tabeller til høyre på nettsiden Fakta om landbruket. Der finnes også flere tall for kommunene.

2 Samlet omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Vestfold etter 1991 Bolig- og fritidsbebyggelse 671 dekar 2425 dekar 1994 dekar Jordavgang i Vestfold Næringsbygg og offentlige bygg Samferdselsanlegg Annet landbruksområde 4035 dekar 2650 dekar Friområder mm Annet spesialområde 210 dekar 122 dekar 172 dekar 4172 dekar Golfbaner mm Skogplanting mm Ikke fordelt Årlig omdisponering i perioden har i snitt vært 783 dekar. Vel halvparten er varig bygget ned. Det er naturlig å skille mellom det som blir permanent omdisponert nedbygd og arealer som kan tilbakeføres til landbruk som golfbaner, friområder og skogplanting. Det kan imidlertid være store kostnader ved en slik tilbakeføring. Arealbehovene til ny E18 utgjør størstedelen av arealene til samferdsel. Omdisponering til skogplanting er hovedsakelig juletrefelt.

3 dekar Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Vestfold Ikke fordelt Skogplanting mm Golfbaner mm Årlig jordavgang Annet spesialområde Friområder mm Annet landbruksområde Samferdselsanlegg 200 Næringsbygg og offentlige bygg 0 Bolig- og fritidsbebyggelse Kilde: SSB KOSTRA fra 2005, Fylkesmannen før (Omdisponering ved enkeltvedtak etter jordloven og regulering etter plan- bygningsloven.) Omdisponering til bygg svinger noe og har en topp på slutten av 1990-tallet. Det ble da bygd mye på dyrka og dyrkbar jord i blant annet Tønsberg. I 1995 er E18 i nordfylket årsaken til mye av omdisponeringen. I 2007 ble det omdisponert store arealer til E18 i sørfylket. Omdisponering av arealer til golf tar mye areal enkelte år. På 90-tallet ble det etablert en del juletrefelt på dyrka mark.

4 Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Vestfold i perioden etter Lardal 0723 Tjøme 0722 Nøtterøy 0720 Stokke 0719 Andebu 0716 Re 0714 Hof 0713 Sande (Vestf.) 0711 Svelvik 0709 Larvik 0706 Sandefjord 0704 Tønsberg 0702 Holmestrand 0701 Horten Jordavgang i hver kommune dekar Bolig- og fritidsbebyggelse Næringsbygg og offentlige bygg Samferdselsanlegg Annet landbruksområde Friområder mm Annet spesialområde Golfbaner mm Skogplanting mm Ikke fordelt Kilde: SSB KOSTRA fra 2005, Fylkesmannen før (Omdisponering ved enkeltvedtak etter jordloven og regulering etter plan- bygningsloven.) Det er klare forskjeller i antall dekar nedbygd areal i kommunene. Bykommunene har størst omdisponering. Tønsberg peker seg ut med tre ganger så mye nedbygd dyrka og dyrkbart areal som neste kommune. En ser og at det i kommuner som blir berørt av store samferdselstiltak som E18 og jernbane, blir omdisponert store areal. Det er satt av store areal til golf i flere kommuner.

5 Gjennomsnitt Gjennomsnitt dekar Halveringsmålet for omdisponering av dyrka jord i Vestfold (skog og annet landbruksområde er ikke tatt med) Kilde: SSB KOSTRA fra 2005, Fylkesmannen før (Omdisponering ved enkeltvedtak etter jordloven og regulering etter plan- bygningsloven.) Regjeringen satte et mål om halvering av omdisponeringen av dyrka jord innen Det ble sammenliknet med perioden Målet er videreført med et fast areal, 6000 dekar, tilsvarende det nasjonale halveringsmålet. I Vestfold vil det være naturlig å sammenlikne med arealet i halveringsmålet, 390 dekar. Figuren viser en positiv utvikling i Vestfold.

6 Andel omdisponert av dyrka jorda i kommunen Vestfold 0728 Lardal 0716 Re 0720 Stokke 0719 Andebu Andel av kommunens dyrka jord Bolig, bygg og samferdelsanlegg Golf, skogplanting mm 0711 Svelvik 0709 Larvik 0704 Tønsberg 0701 Horten 0722 Nøtterøy 0713 Sande (Vestf.) 0714 Hof 0706 Sandefjord 0702 Holmestrand 0723 Tjøme 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 7,0 % 8,0 % 9,0 % Her ser en hvor raskt ulike kommuner bruker opp dyrka mark ressursen sin ved nedbygging av fulldyrka jord. Omdisponeringen av dyrka jord de siste 21 årene utgjør 3,3 % av det dyrka arealet i Vestfold. I tillegg kommer omdisponering av dyrkbar jord.

Like dokumenter

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh i,, skole og institusjon i kommuner i Vestfold Vestfold kommune, førskole, skole og institusjon 212 1778 1877 181 2457 252 2358 26532 24645 22588 Totalt 3767 2924 26747 3 25 2 15 1 5 212 Horten kommune,