Vestfold: Et fylke i vekst

Transkript

1 Vestfold: Et fylke i vekst VESTFOLD FYLKESKOMMUNE BEFOLKNINGS- FRAMSKRIVNING I VESTFOLD Notat Asplan Analyse April 2005

2

3 Tlf: Rådhustorget 5 Faks: Postboks 24 E-post: sandvika@asplanviak.no 1300 SANDVIKA Web:

4 Side 2 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNING I VESTFOLD VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Emne: Kommentar: Forfatter Peter Austin Nøkkelord Prosjektnr Rapportnavn Befolkningsframskrivning i Vestfold, Rapportnr Lagret Sist lagret dato: :20:00 Sist lagret av: Sist skrevet ut:

5 Side 3

6 Side 4 FORORD I forbindelse med dette prosjektet har Vestfold fylkeskommune vært oppdragsgiver ved rådgiver Rune Kippersund. Grete Zimmer ved Næringssenteret i Vestfold AS har vært kontaktpersonen for oppdragsgiver. Ellers har fagpersoner fra kommunene i Vestfold bidratt med grunnlagsdata om boligplaner til utredningen. Prosjektet ble avsluttet mai 2005 i et møte med oppdragsgiver og kommunerepresentanter. Hos Asplan Viak har Peter Austin vært prosjektleder og modellbruker, mens Henning Sunde er kvalitetssikrer. Sandvika, rev. 21. mai 2005 For Peter Austin Prosjektleder Henning Sunde Kvalitetssikrer

7 Side 5 INNHOLD 1 INNLEDNING FORUTSETNINGER FOR BEFOLKNINGSVEKST I VESTFOLD Vurdering av forutsetninger Modellforutsetninger Vekst for fylket totalt sett Vekstfaktorer siden 1980-tallet Arbeidsmarkedet og flytting Eksterne vekstforutsetninger framover Konklusjon om vekstrammer for Vestfold FORUTSETNINGER OM BOLIGBYGGING FORUTSETNINGER OM FLYTTING BEFOLKNINGSTALL SOM RESULTAT AV FRAMSKRIVNINGEN Fordeling av befolkningsveksten mellom kommuner og delregioner Befolkningsveksten i viktige aldersgrupper Byer og tettsteder...29 VEDLEGGSTABELLER...33

8 Side 6

9 Side 7 1 INNLEDNING Vi har utarbeidet nye framskrivninger av befolkningen i kommunene i Vestfold med PANDA-modellen. I dette notatet vises både framskrivningstall og det grunnlaget som vi har brukt for beregningen. Disse framskrivningene er utarbeidet som et ledd i et pågående scenarioprosjekt i Vestfold. Tallmaterialet og vurderingene som ligger bak kan også benyttes som grunnlag for andre planoppgaver oppgaver innen samfunnsplanlegging, som blant annet infrastrukturutvikling, offentlige tjenester, boligplanlegging og økonomisk utvikling. Det første beregningstidspunkt for befolkningen er , med utgangspunkt i registrerte folketall Framskrivninger går fram til og viser antall innbyggere pr kommune etter alder. Framskrivningene baserer seg på statistiske analyser av vekstforhold i tidligere perioder og antatte forløp i nøkkelvariabler gjennom kommende år. Framskrivningen er gjennomført med PANDA-modellen. Dagens PANDAmodell ble utviklet på og 1990 tallet av SINTEF med bidrag fra Jon Hekland. Den er eid av samtlige fylkeskommuner og Kommunal- og regionaldepartementet. Modellen er nærmere beskrevet under en egen hjemmeside: I dette notatet gis en framstilling og drøfting av: Hovedforutsetninger for befolkningsvekst i Vestfold Hovedforutsetninger for to utviklingsbaner (Trendalternativ og Kommuneplanalternativ) Fordeling av befolkningsveksten mellom delregioner og kommuner Befolkningstall som resultat av framskrivningene Det hersker alltid utsikkerhet i framskrivninger, spesielt på detaljert nivå og på lengre sikt. Usikkerheten i disse befolkningsframskrivninger knytter seg spesielt til a) kvaliteten i inngangsdata, b) PANDA-modellens matematiske simulering av komplekse samfunnsforhold, og c) uforutsigbare eksterne påvirkninger (som for eksempel internasjonale konjunktursvingninger, og atferd basert på kultur- eller holdningsendringer). Bruk av alternative framskrivninger er et viktig bidrag til å håndtere usikkerheten. Begge alternativene som er presentert her anses som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner ut fra det vi kjenner i dag.

10 Side 8 Eventuelle spørsmål til denne analysen bes rettet til en av følgende personer: Rune Kippersund, Vestfold fylkeskommune, Grete Zimmer, Næringssenteret i Vestfold, Peter Austin, Asplan Analyse, En nærmere vurdering av konsekvensene av endrete vekstforhold for befolkningen mellom delregioner og kommuner kan eventuelt gjennomføres med utgangspunktet i det samme modellgrunnlaget. Mer detaljerte resultater (spesifisert etter alder, kommune eller årstall) kan bestilles etter behov ved henvendelse til Peter Austin (kontakt ovenfor).

11 Side 9 2 FORUTSETNINGER FOR BEFOLKNINGSVEKST I VESTFOLD 2.1 Vurdering av forutsetninger I dette kapitlet drøftes hovedforutsetningene som vi har lagt til grunn for modellberegningene. Disse forutsetningene har vært drøftet med oppdragsgiver underveis i utredningen. Det er flere drivkrefter i samfunnet bak befolkningsveksten i Vestfold, slik som i andre fylker i Oslofjordregionen. Disse drivkreftene er velkjent og ofte omtalt i den offentlige debatten, som årsaker til hvorfor så mange vil flytte inn til, eller ut av, fylket, osv. Med hjelp av statistikk kan vi synliggjøre hvilke av disse drivkreftene har hatt mest betydning for befolkningsveksten i Vestfold. Til dette benytter vi tidsserier med et perspektiv som gir et tilbakeblikk på år. Ut fra disse analysene anbefales framtidige vekstbaner for framskrivning i perioden for begge alternativene. 2.2 Modellforutsetninger Framskrivningene for Vestfold er utført på en måte hvor vi styrer totalveksten eksogent med hjelp av antatt nettoflytting for fylket i årene framover. Anslag på boligbygging benyttes deretter i en boligmarkedsmodul i modellen, for å beregne fordelingen av veksten mellom kommunene. Dette innebærer at vi a) forutsetter en samlet vekst i befolkningen utenfor modellen og b) bruker forutsetninger for demografien og boligmarkedet, for beregning av hvor veksten kommer og i hvilke aldersgrupper i fylket. Utgangspunktet er dagens befolkning, på om lag personer, og en analyse av drivkreftene for veksten de siste årene. 2.3 Vekst for fylket totalt sett

12 Side Årlig befolkningsvekst i Vestfold registrert , framskrevet Kilde: SSB Registrert SSB framskrivninger, 2002 MMLM MMMM MMHM Figur 2.1 Befolkningsvekst i Vestfold, registrert og i henhold til SSB framskrivninger Kilde: SSB, PANDA-statistikk I Figur 2.1 vises den årlige veksten i totalbefolkningen i fylket siden 1980 og framskrevet av SSB (2002) til SSBs tidligere beregninger gir et godt faglig grunnlag for både estimering av demografiske forutsetninger (dødelighet og fertilitet) i PANDA-framskrivningen i tillegg til at de nasjonale beregningene gir et vekstanslag for fylket samlet som er konsistent i forhold til andre landsdeler. Derfor sammenlignes disse nasjonale analysene for fylket samlet for å finne fornuftige vekstbaner for Vestfold. Vestfold har hatt en årlig befolkningsøkning som var på under personer tidlig på 1980 tallet. Veksten har vært på godt over pr år etter 1986, med unntak av Befolkningsøkningen var spesielt sterk i årene med over flere innbyggere pr år. Etter 2000 har den årlige økningen vært nærmere og ser ut til å falle ytterligere til om lag personer i løpet av Siden SSBs framskrivninger ble framstilt i 2002 har befolkningsveksten i Vestold ligget på et nivå lik den lavere vekstbanen, MMLM. Vi kan dele befolkningsveksten siden 1980 i 3 historiske perioder, slik at vekstraten kan beregnes som et gjennomsnitt pr år. Dette vises i Tabell 2-1, sammen med den årlige vekstraten som er beregnet av SSB i de 3 alternativene for Vestfold som er vist ovenfor. 1 SSBs framskrivninger, utarbeidet i 2002, går fram til for hvert fylke. Vekstbanen for hvert alternativ blir videreført i forhold til dette, fram til befolkningstall for

13 Side 11 Tabell 2-1 Gjennomsnittlig befolkningsvekst, prosent Registrert i 3 perioder Framskrevet, SSB (2002) ,58 MMLM 0, ,96 MMMM 0, ,79 MMHM 0,77 Det viser seg at den prosentvise årlige vekstraten har vært på om lag 0,6 % i gjennomsnitt over en lengre tidsperiode, men har vært sterkere i årene rundt århundreskiftet. Bare de to siste årene har vekstraten igjen gått tilbake til nivået før Vekstfaktorer siden 1980-tallet Befolkningsveksten kan deles i to hovedelementer: flytting og naturlig tilvekst. Flytting i forhold til fylket har to bruttostrømmer, hhv inn og ut av Vestfold. Innflyttingen i 2004 var på drøyt 6500 personer pr år, mens utflyttingen var på drøyt 5500 pr år, slik at Vestfold i 2004 hadde en netto innflytting på 1042 personer Befolkningsvekst i Vestfold fylke, Nettoflytting Naturlig tilvekst Figur 2.2 Utviklingen i de demografiske vekstfaktorene i Vestold siden Kilde: SSB, PANDA-data Kilde: SSB, PANDA-data Flyttebildet ser ut til å være den viktigste drivkraften bak endringene i Vestfolds befolkningsvekst fra år til år. For øvrig er naturlig tilvekst en forholdsvis stabil faktor, da antall barn født pr kvinne og forventet levealder varierer sakte over lengre tidsperioder. Endringer i kullstørrelser er den viktigste forklaringen for endringer i naturlig tilvekst. (Se Figur 2.2).

14 Side Arbeidsmarkedet og flytting Vestfold er også i en interessant situasjon i forhold til omlandet. Flyttebildet er i hovedsak påvirket av samfunnsfaktorer, hvor både bolig- og arbeidsmarkedet er viktige. Flytting til Vestfold er påvirket av både Osloregionens bolig- og arbeidsmarked og tilbudet på arbeidsplasser internt i fylket. Det bor yrkesaktive personer i Vestfold. Åtte av ti jobber i fylket, mens de fleste andre pendler ut, mest til nabofylkene. Hele personer pendler til Oslo og til Buskerud (se Figur 2.3). Den motsatte strømmen, med innpendling til Vestfold, er på om lag personer i alt, hvorav bare 550 kommer fra Oslo. Dette innebærer at en signifikant andel av de yrkesaktive som bor i Vestfold er avhengig av sysselsetting i andre fylker, spesielt hovedstaden. Sysselsatte personer Utpendling fra Vestfold etter arbeidsstedsfylke, Arbeidsstedsfylke Akershus Oslo Buskerud Telemark Resten av landet Figur 2.3 Betydelig og økende utpendling til nabofylker Antall sysselsatte er justert i samsvar med registreringskritiene i perioden før, jfr definisjoner for PANDA-data Statistikken viser kortsiktige svingninger i vekstfaktorer fra år til år. Når vi utjevner disse svingninger med hjelp av glattete gjennomsnitt, ser vi en klar tendens til at a) endringer i sysselsetting i Vestfold i tidligere perioder har vært etterfulgt etter 1-2 år av en tilsvarende endring i netto innflytting (Figur 2.4) og b) at endret nettoflytting er etterfulgt av endret boligbygging 1-2 senere igjen (Figur 2.5). Denne analysen tyder på en klar sammenheng mellom arbeidsmarkedsutvikling og netto innflytting i Vestfold. Vi fortolker denne sammenhengen som todelt. Det er delvis et direkte årsak-virkningsforhold, hvor flere

15 Side 13 lokal arbeidsplasser i Vestfold gjør fylket mer attraktivt som bosted. Det er også delvis et sammenfall av uavhengige variabler som begge er påvirket av den overordnete konjunkturutviklingen; når det går bra med norsk økonomi, genereres flere arbeidsplasser og flytteaktiviteten øker til fordel for Vestfold, uten at disse faktorene påvirker hverandre direkte. Den siste forklaringen begrunnes av at det er en stor andel som pendler til jobber utenfor fylket og er dermed uavhengig av utviklingen i det lokale arbeidsmarkedet.

16 Side Regional vekst i Vestfold, Flytting og sysselsetting Kilde: SSB, PANDA-data 3-år glattet gjennomsnitt: Nettoflytting Sysselsettingsendring Figur 2.4 Fellestrekk mellom flytting og sysselsettingsvekst Regional vekst i Vestfold, Flytting og boligbygging år glattet gjennomsnitt: Nettoflytting Boligbygging Figur 2.5 Fellestrekk mellom flytting og boligbygging Kilde: SSB, PANDA-data Vi vil for øvrig vise til undersøkelser i regi av NIBR (Kjetil Sørlie, 1998?) som bekrefter våre antakelser. Denne undersøkelsen viser at nyinnflyttere til Vestfold har en betydelig høyere utpendlingstilbøyelighet enn de som bodde der fra før. Vi fortolker dette bildet dessuten slik at en stor del av boligbyggingen i Vestfold er etterspørselsdrevet. Når flere husholdninger søker boliger i fylket, presses prisen opp og flere utbyggingsprosjekter blir realisert, inntil grunneierne har fulgt etter og presset opp tomteprisen tilsvarende

17 Side 15 boligprisøkningen. I perioder når etterspørsel blir redusert skjer det motsatte, med redusert tempo i boligprisøkningen som et resultat. 2 I tillegg til markedsmessige trekk, forventes en tendens som er observert andre steder, hvor husstander i senere etableringsfase (30-39 år med barn) ofte etablerer seg innenfor, eller flytter tilbake til, familieboliger i regionen hvor minst én av foreldrene vokste opp. Vi har ikke data for enkeltinnbyggeres oppvekststed, men antar at denne tendensen gjelder i Vestfold som i andre fylker. 2.6 Eksterne vekstforutsetninger framover Hva betyr denne analysen for framtidige vekstforutsetninger? Denne framskrivningen gjennomføres i henhold til oppdragsgivers bestilling, med to hovedalternativ: 1. Trendframskrivning 2. Kommunenes boligplaner Det har vist seg å være betydelige svingninger i den årlige befolkningsvekst i Vestfold, på grunn av kortsiktige endringer i flyttebildet. Endringene på kort sikt er vanskelig å forutsi og vi vil derfor legge størst vekt på de mer langsiktige sammenhenger og utviklingstrekk. Følgende punkter er viktig i en totalvurdering av den eksterne samfunnsutviklingen: Transport og regional utvikling Ettersom transportnettet ventes på lang sikt å bli forbedret gjennom fylket, med både E18 og nye toglinjer, er det stor sannsynlighet at Vestfoldbefolkningen i enda større grad enn i dag vil nytte seg av arbeidsmarked utenfor fylkesgrensen. Dette kan bety at Vestfold øker i attraktivitet som bosted for arbeidstakere i en stor del av hovedstadsregionen. Næringsutvikling og sysselsetting På lang sikt er det betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i det interne arbeidsmarkedet i Vestfold. I 2003 var det om lag sysselsatte i Vestfold totalt (ifølge SSB/PANDA-data, justert i samsvar med kriteriene 2 Statistikken viser dessuten en vis sammenheng mellom boligbyggingsaktivitet og sysselsetting i byggebransjen. For perioden hvor vi har komparative data for begge variablene , øker antall sysselsatte i byggebransjen med ca. 3 personer for hver bolig som bygges. Bygg- og anleggsbransjen representerer imidlertid bare 7,5 % av sysselsettingen i Vestfold og er således ikke en viktig drivkraft i den regionale veksten, men utvikler seg heller i respons til vekstimpulser fra etterspørselen lokalt.

18 Side 16 før sysselsatte før 2000). Vi kan vurdere utviklingspotensialet ved å dele sysselsettingen inn i næringsgrupper, ut fra hvilke marked de betjener. Om lag 2/3 av all sysselsetting i fylket er i dag rettet mot fylkets egne befolkning, i form av offentlige og private tjenester samt boligbygging og persontransport, sammenliknet med bare halvparten i 1986 (se Figur 2.6). De øvrige virksomhetene er produksjon av varer til eksport til utlandet, eller tjenester som betjener andre bedrifter i regionen 3. Det er høyst sannsynlig at denne 1/3 av sysselsettingen kommer (fortsatt) til å gå svakt ned gjennom teknologidrevet produktivitetsutvikling og/eller internasjonal konkurranse. Spørsmålene er a) om nye basisnæringer kan bli etablert i Vestfold i overskuelig framtid, eller b) om privatforbruket kommer fortsatt til å øke nok til å kompensere for sysselsettingsnedgangen i eksport- og forretningsrettet næringsliv. Dette er vurdert i en tidligere utredning av konsekvensene for næringsliv og sysselsetting for Tønsbergpakken (Austin 2004), hvor det er konkludert at stabil sysselsetting i Vestfold kan være et sannsynlig optimistisk framtidsbilde Sysselsetting etter næringsgruppe i Vestfold, Personrettete næringer Eksport og tjenester til andre næringer Figur 2.6 Sterk vekst i personrettet sysselsetting 4 i Vestfold Med Region her menes i hovedsak fylket. Tjenester kan selvsagt også leveres til bedrifter i nabofylker men vi antar at dette vil ha liten betydning i denne sammenheng. 4 Personrettet sysselsetting er definert som hele offentlig sektor, 2/3 av varehandel og reiseliv, 50% av hhv transport, bygg og anlegg, finans, forretningsmessige tjenester. Andre næringer defineres her som Basisnæringer som er eksportrettet eller som selger til andre regioner, samt tjenester rettet mod næringsliv, hvor varer og tjenester leveres til andre næringer i regionen.

19 Side 17 Sysselsetting i personrettede næringer Befolkningsrettet sysselsetting har økt med folketallet Vestfold Figur 2.7 Sysselsetting i personrettete næringer øker i takt med folketallet Kilde: Egen bearbeiding av PANDA-data Totalbefolkningen 2.7 Konklusjon om vekstrammer for Vestfold Ut fra analysen ovenfor er det grunn til å anta som et trendalternativ at totalbefolkningen i Vestfold øker tilsvarende en årlig vekst som i SSBs mellomalternativ MMMM (se Figur 2.1), med nettoflytting som gir ca. 0,65 % årlig vekst. Selv om denne vekstraten kan virke lav, sett i forhold til årene i slutten av 1990-tallet, er det grunn til å anta at det totale flyttebildet kommer til å bli noe dempet i årene framover. Dette begrunnes av både nedgangen i befolkningen i flytteaktive aldersgrupper på landsbasis og økning i antall eldre, som flytter generelt mindre enn når de var unge. Når det gjelder boligbygging i Trendalternativ, beregnes en vektet gjennomsnittlig boligbygging pr kommune fra de siste 6 år (en periode med både høy og mer moderat boligbygging) for fordeling av veksten mellom kommunene med hjelp av boligmarkedsmodellen. Kommuneplanalternativet er først og fremst basert på kommunenes boligbyggeplaner. Vi har forsøkt å tilpasse den regionale vekstrammen slik at den simulerte boligetterspørselen utvikler seg i takt med dette og utbyggingsplanene blir realisert i modellen. Summen av den planlagte boligbyggingen ligger om lag 30 % høyere enn det antallet boliger som er blitt fullført de siste 12 år. Det er samtidig registrert en økning i byggevirksomheten de siste årene (jfr tall for

20 Side 18 igangsatte ). Nettoflytting til Vestfold vil dermed nødvendigvis også bli høyere i Kommuneplan- enn i Trendalternativet. Vi anslår at den årlige veksten i totalbefolkningen i SSBs høye alternativ MMHM (se Figur 2.1) gir et godt utgangspunkt for tilpasning av nettoflytting til et Kommuneplanalternativ. Veksten i dette alternativet kan også virke noe forsiktig på kort sikt, men over lengre tid bør den ikke overskride nivået i MMHM (0,85 % pr år i snitt), spesielt på grunn av usikkerheten om framtidig sysselsetting i fylket.

21 Side 19 3 FORUTSETNINGER OM BOLIGBYGGING Boligbygging er viktig, for hvordan befolkningsveksten fordeler seg mellom kommunene og aldersgrupper over lengre tid. De aller fleste flyttebevegelser skjer innenfor den eksisterende boligmassen, og er slett ikke styrt direkte av nybygde boliger. Samtidig gir boligbygging en vekstimpuls som stimulerer flytting for alle i et regionalt mønster av flyttekjeder. (Dødsfall og flytting ut av regionen har den samme effekten). I modellberegninger med PANDA-modellen er disse forholdene ivaretatt, ved at flytting til den enkelte kommune lokalt skjer i forhold til en beregnet total boligmasse som er ledig pr kommune, når både estimert boligavgang, boligbygging og forventede dødsfall er tatt med. Boligbygging framstår som et tillegg hvert år, noe som endrer boligmassen marginalt slik at flere personer flytter inn til en kommune med høy boligbygging. I balanse, når en trekker fra det antallet personer som beregnes å flytte ut av den enkelte kommune hvert år, gir dette som et resultat en sterkere nettovekst i de kommunene som har høyere boligbygging enn andre. Tabell 3-1 Gjennomsnittlig årlig boligbygging pr kommune, 1990-tallet og forutsetninger for 2 framskrivninger Trendalt Kommuneplaner Vestfold Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Forutsetninger om boligbygging pr kommune vises for de første 5 år i begge alternativer, i Tabell 3-1 Gjennomsnittlig årlig boligbygging pr kommune, 1990-tallet og forutsetninger for 2 framskrivninger. I trendalternativet er det forutsatt boligbygging etter et veid gjennomsnitt av boligbygging i tidligere år, hvor de seneste års boligbyggetempo

22 Side 20 veies tyngst. For kommuneplanalternativet benyttes boligbyggeplaner som er oppgitt av kommunene. Det er betydelige forskjeller i forutsetninger for framtidig boligbygging mellom trend- og Kommuneplanalternativ i flere av kommunene. For Vestfold sett under ett gir trendalternativet en videreføring av dagens boligbyggetempo, med en gradvis økning mot slutten av perioden når økt befolkningstall vil trendmessig skape en økt boligetterspørsel. Sammenliknet med trendalternativet har Vestfold-kommunene til sammen planer om en utbygging av mer enn 30 % flere boliger pr år. Spesielt i Holmestrand, Tønsberg, Larvik og Sande, legger kommunene opp til et betydelig høyere byggetempo enn kommunene har opplevd i gjennomsnitt de seneste årene. Derimot planlegger kommunene som Sandefjord, Hof og Lardal en boligbygging som er litt redusert i forhold til det de har hatt i snitt de siste årene. Disse forskjellene mellom trendmessig og planlagt boligbygging gir betydelige utslag i fordeling av veksten mellom kommunene i årene framover.

23 Side 21 4 FORUTSETNINGER OM FLYTTING Flytting er beregnet på grunnlag av en analyse av tidligere flytting etter aldersklasser. Flytting for Vestfold vises i figurene her som et eksempel, med tall for 2 historiske år og et framskrevet år. PANDA-modellen beregner gjennomsnittlige, glattede flytterater etter kjønn og alder for flytting inn og ut av hver kommune, både om de flytter inn og ut av fylket og om de flytter mellom kommuner i Vestfold. På grunnlag av flytteratene beregnes brutto flyttestrømmer inn og ut, og dermed nettoflytting etter alder som et resultat. Flytteratene for 1998, 2003 og beregnet for 2008 (trendalternativet) vises i figurene nedenfor. Som disse figurene viser, er flytteratene nokså stabile, siden flytteatferd i forskjellige livsfaser er forutsigbart for de fleste. Men siden aldersstrukturen i befolkningen endrer seg med tid, så vil den aldersfordelte nettoflyttingen også endre seg. Dette resulterer i endringer i alderstrukturen i området over tid også som et resultat av flytting.

24 Side 22 Andel av alle innflyttere pr aldersklasse 0,04 0,035 0,03 0,025 0,02 0,015 0,01 0,005 Innflytting til Vestfold etter alder Figur 4.1 Flytteanalyse - innflytting 0 0 år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år Andel av bosatte pr aldersklasse Utflytting fra Vestfold etter alder 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0, år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år Figur 4.2 Flytteanalyse - utflytting Personer pr aldersklasse Nettoflytting til Vestfold etter alder Figur 4.3 Flytteanalyse - nettoflytting år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år

25 Side 23 5 BEFOLKNINGSTALL SOM RESULTAT AV FRAMSKRIVNINGEN Framskrivningene viser at dagens befolkning i Vestfold, på om lag innbyggere, ventes å øke med om lag flere personer fram til 2010 og mellom og flere personer fram til Disse vekstratene betyr en årlig vekst på om lag 0,85 % i Kommuneplanalternativet, og 0,65 % i Trendalternativet. Årlig befolkningsvekst: Vestfold Statistikk Høyalternativ Trendalternativet Figur Årlig vekst i totalbefolkningen i Vestfold: og i 2 alternativer 5.1 Fordeling av befolkningsveksten mellom kommuner og delregioner Den viktigste forskjellen mellom alternativene ligger i vekstfordeling mellom kommunene. Forskjellene mellom trendmessig boligbygging og planlagt boligbygging i den enkelte kommune er betydelig større enn forskjellene mellom totalveksten i de to alternativene. Hovedresultater for totalbefolkningen i hver kommune i de to framskrivningsalternativene vises i tabellene nedenfor.

26 Side 24 Tabell 5-1 Framskrivning pr kommune i to alternativer, totalbefolkningen pr 1.1. Modellkjøring: Trendalternativet Befolkning 07 Vestfold Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Modellkjøring: Kommuneplan Befolkning 07 Vestfold Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Hvis vi legger trendalternativet til grunn, kan vi forvente en årlig befolkningsvekst på mellom 0,6 og 0,8 % i gjennomsnitt for de fleste delregionene, med unntak av Holmestrand hvor det ikke ventes vesentlig vekst. Beregningene viser at den demografiske veksten og boligbygging i den enkelte kommune peker fortsatt i retning av moderat eller sterk vekst i de fleste kommuner. Det var sterkest vekst på midten av 1980-tallet og i siste delen av 1990-tallet i alle de økonomiske regionene. Svelvik/Sande regionen hadde sterkeste svingninger, mens regionene med de større byene (både Tønsberg/Horten og Sandefjord/Larvik) hadde en mer stabil utvikling, med årlig vekst på mellom 0,5 % i de svakere perioder og nærmere 1 % i de sterkere vekstperioder.

27 Side 25 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % Årlig befolkningsvekst pr bolig- og arbeidsmarkedsregion, trendalternativ Tønsberg/Horten Holmestrand Sandefjord/Larvik Sande/Svelvik Figur 5.1 Vekstfordeling mellom delregioner, trendalternativ 0,0 % ,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % Årlig befolkningsvekst pr bolig- og arbeidsmarkedsregion, høyalternativ Tønsberg/Horten Holmestrand Sandefjord/Larvik Sande/Svelvik Figur 5.2 Vekstfordeling mellom delregioner, kommuneplanalternativ 0,0 % ,5 % SSB økonomiske regioner Holmestrand Tønsberg/Horten Sandefjord/Larvik Svelvik/Sande Kommuner Holmestrand Hof Horten Tønsberg Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Sandefjord Larvik Lardal Svelvik Sande Tabell 5-2 Inndeling i delregioner, i samsvar med SSBs økonomiske regioner Befolkningsutviklingen i den enkelte økonomiske regionen i Vestfold vises i Figur 5.1 og Figur 5.2 for utviklingen siden 1985 og for begge framskrivningsalternativene.

28 Side 26 Utviklingen de siste 20 årene har vist sterke svingninger, også mellom fordeling av befolkningsveksten mellom delregionene. 5.2 Befolkningsveksten i viktige aldersgrupper Vekst i hver aldersgruppe er et resultat av kullstørrelser fra tidligere (se Figur 5.4) og endringer gjennom naturlig tilvekst og flytting. For de minste barn er veksten avhengig av både innflytting av småbarnsfamilier og av utviklingen antall unge kvinner. Fødselshyppigheten har holdt seg nokså stabilt de siste årene og vi forutsetter at den blir uendret framover. Beregningene kan benyttes for å vurdere vekststyrken framover i aldersgrupper som er viktige for kommunale og fylkeskommunale tjenester. Dette vise i figurene nedenfor.

29 Side Indeksert utvikling i viktige aldersgrupper Aldersgrupper Figur 5.3 Indeksert utvikling i viktige aldersgrupper Kommuneplanalternativet for Vestfold Aldersprofil i Vestfoldbefolkningen, (trendalternativet) 0 0 år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år Figur 5.4 Utviklingen i aldersprofilen i Vestfoldbefolkningen I perioden fram mot 2025 kommer antallet pensjonister til å øke mer enn andre aldersgrupper. Det blir 10 % flere pensjonister innen 2012 og 50 % flere enn i dag ved Beregning av den eldste delen av befolkningen er den mest sikre delen av analysen. De aller eldste flytter relativt lite og erfaringer viser at usikkerheten i utviklingen av forventet levealder ikke slår ut med mer enn 5 %. Ellers kommer antallet åringer til å øke relativt sterkest i de aller første årene, fram mot Framtidens ungdommer er i dag i slutten av barneskole eller i ungdomsskole. Flere av kommunene vil allerede ha opplevd sterkt press på skolekapasitet siden midten av 1990-tallet og snart kommer den samme bølgen til fylkeskommunens videregående skoler. Dette er også en aldersgruppe som flytter lite fram til fullført

30 Side 28 videregående utdanning og som dermed er nokså sikker i framskrivningene. Når det gjelder barn i aldersgruppene under 16 år, ser det ut til at antallet vil stabilisere seg i fylket sett under ett, eller gå litt tilbake de nærmeste årene. Utviklingen varierer imidlertid mye mellom kommunene. De kommunene som i Kommuneplanalternativet planlegger et høyt tempo for boligbygging kan vente seg en relativt sterkere tilvekst i antall ban i barnehage- og skolealder på grunn av økte innflytting av unge familier. Utviklingen av barnetall - barnehage og grunnskole åringer Statistikk åringer Høyalt 0-5 åringer Trendalt åringer Statistikk 6-12 åringer Høyalt 6-12 åringer Trendalt åringer Statistikk åringer Høyalt åringer Trendalt Figur 5.5 Vestfoldbefolkningen - barnehage og grunnskolealdere Utviklingen av åringer Statistikk Høyalt Trendalt Figur 5.6 Vestfoldbefolkningen - aldersgruppen for videregående skole

31 Side 29 Utviklingen av eldre Statistikk Høyalt Trendalt Statistikk Høyalt Trendalt 90+ Statistikk 90+ Høyalt 90+ Trendalt Figur 5.7 Vestfoldbefolkningen - eldre 5.3 Byer og tettsteder Befolkningsutviklingen i byer og tettsteder kan vurderes for å synliggjøre andre aspekter av utviklingen i Vestfold. I denne analysen har vi en tilnærming til dette hvor SSB statistikk for totalbefolkningen i hver kommune og pr tettsted, og dens utvikling de seneste årene, legges til grunn. Framskrivningsresultatene for hver kommune, som er utarbeidet med PANDA-modellen, er nedbrutt for å illustrere en mulig utvikling av befolkingen i tettstedene. Fordelen med denne tilnærmingen er at den sikrer en konsistens med den regionale utviklingen slik den framkommer med PANDAmodellberegningene. Svakheten er at tilslører viktige utviklingstrekk i mange av de mindre tettstedene tilsløres. Eksempler på dette kan være virkningen av en lokal demografisk struktur (for eksempel mange eldre eller unge) eller av boligbygging (noen hundre boliger kan ha store virkninger i mindre tettsteder). 5 5 En mer fullstendig analyse av demografisk utvikling pr tettsted / skolekrets kan eventuelt gjennomføres med hjelp av KOMPAS-modellen. Denne modellen har likhetstrekk med PANDA men er basert på geografiske enheter som er mindre enn én kommune. I KOMPAS-modellen må det legges inn et boligprogram på et tilsvarende lavt geografisk nivå som forutsetning for vekstfordeling mellom tettsteder / skolekretser. Asplan Viak har brukt KOMPAS-modellen for en framskrivning av grunnkretsbefolkningen på Nøtterøy og Tønsberg, noe som ble brukt som grunnlaget for trafikkberegninger i Tønbergpakken. En tilsvarende analyse for alle Vestfoldkommunene kan gjennomføres på grunnlag av vekstrammene som er

32 Side 30 Etter denne vurderingen har vi valgt å framstille a) statistikk for alle tettsteder og b) en estimert framskrivning for henholdsvis byene og tettsteder/spredtbebyggelse samlet for hver kommune. Det beregnete Kommuneplanalternativet er benyttet som grunnlag for nedbryting. Om lag 85 % av innbyggerne i Vestfold bodde i tettbygde strøk (etter SSBs definisjon 6 ) i 2004, sammenliknet med 81 % i Tabellen ovenfor viser befolkningsendringer etter arealtyper pr kommune. Antall innbyggere som bor i spredt bebyggelse er blitt redusert i de aller fleste kommuner, mens bosettingen i tettstedene har økt. Dette kan forklares mest av at tettbebyggelsen har gjennom de 10 siste år blitt utvidet og dekker i dag områder som tidligere var definert som spredtbebyggelse. Tendensen til tettstedsutvidelse ser ut til å ha vært sterkere i perioden enn i perioden , hvor boligbygging og befolkningsveksten i større grad enn tidligere ser ut til å ha skjedd innenfor den eksisterende tettbebyggelsen. Tabell 5-3 Endring i totalbefolkningen pr kommune fordelt på tett- og spredtbebyggelse Spredtbygde strøk Tettbygde strøk 1995-' ' ' ' Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re (fra 2002, Våle til 2001) Mangler sammenliknbare tall for perioden Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Vestfold Kilde: Egen beregning med grunnlag i SSB statistikk I vedlegget vises også en oversikt over befolkningtall for hvert tettsted i Vestfold for 2001 og Fordelingen er ujevn, hvor de største bykomberegnet med PANDA-modellen. En slik analyse krever en grundigere prosess for å spesifisere framtidig boligbygging enn det har vært rom for i denne analysen. 6 Noe forenklet er tettsteder definert som områder der det bor minst 200 personer og det normalt ikke er mer enn 50 m mellom bygningene. Tettstedenes avgrensing vil derfor endres fortløpende som følge av utvikling i bebyggelse og antall bosatte. SSB vil oppdatere og legge ut nye årganger av tettstedskart etterhvert. (SSB 2005,

33 Side 31 munene (Tønsberg, Horten, Sandefjord, Larvik og Holmestrand se også kartvedlegg) er sterkt dominert av ett tettsted, mens de andre kommunene har en jevnere fordeling av befolkningen mellom flere mindre tettsteder. Ifølge SSBs definisjon er det kun Sandefjord i Vestfold som har ett tettsted, mens bebyggelsen i flere av de andre kommuner er fordelt mellom 3-6 tettsteder. Hvis vi ser framover antas totalbefolkningen i hver kommune å øke om lag slik vi har beregnet med PANDA-modellen i enten Trend- eller Kommuneplanalternativet. Hvis vi også legger til grunn en vekst pr tettsted tilpasset den som var registrert mellom 2000 og 2004, sammenholdt med den kommunevise befolkningsfordelingen mellom tett- og spredtbebygde områder, kan vi estimere en sannsynlig utvikling i de ulike områdetyper og byene også i tiden framover. Befolkningsutvikling i mindre tettsteder er ikke beregnet her, på grunn av den betydelige svakheten i slike beregninger som er omtalt ovenfor. Resultatene fra denne beregningen vises i tabellene nedenfor. Tabell 5-4 Estimert befolkningsendring pr kommune og arealtype, (Kommuneplanalternativ) Tettsteder Spredt bebyggelse Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Vestfold Den framtidige vekstfordelingen mellom tettsteder og spredt bebyggelse er en matematisk framskrivning av tidligere utviklingstrekk og må fortolkes forsiktig. Beregningen viser en befolkningsnedgang i spredtbygde områder i flere kommuner, mens befolkningen ventes å vokse i alle tettstedsområder. Denne utviklingen anses som en videreføring av

34 Side 32 byutvidelsen som har skjedd de senere år, hvor den bynære spredtbebyggelsen blir gradvis integrert i tettstedene gjennom fortetting og byutvidelse. Når vi sammenlikner disse resultatene med tidligere utvikling, representerer denne prognosen en mer beskjeden byutvidelse enn på 1990-tallet. Beregningen illustrerer dermed en utvikling hvor den største delen av boligbygging skjer innenfor eksisterende tettstedsgrenser. Tabell 5-5 Estimert befolkningsvekst i de 5 største byområdene i Vestfold (Kommuneplanalternativ) Vekst Dagens befolkning Horten Holmestrand Tønsberg (Tønsberg kommune) Tønsberg (Nøtterøy kommune) Sandefjord Larvik I tabellen ovenfor vises en beregning av befolkningsutvikling særskilt i byområdene. Byområdenes geografiske omfang følger her SSBs tettstedsdefinisjon og er vist med SSBs egne kartgrunnlag i vedlegget. Størst vekst ventes i Tønsberg (fordelt på tettstedet på både Nøtterøy og Tønsberg kommuner), med flere innbyggere innen 2010 og ytterligere innen Sandefjord kommune planlegger ikke større boligbygging enn de har hatt de siste årene og det ventes en tilvekst i byen på om lag innbyggere i forhold til i dag, både fram til 2010 og videre fram mot I Larvik er det planlagt mye boligbygging de nærmeste årene, og byen kan vente å vokse med over innbyggere 7. Horten kan vente en tilvekst på drøyt innbyggere ved 2010 og ytterligere snaut ved Framtidig utvikling i Holmestrand viser en relativt kraftig vekst hvis det bygges ut i henhold til kommunens planler med en økning på innen 2010 og ytterligere innbyggere innen Spesielt for Holmestrand representerer dette et brudd med trendalternativet. 7 For Larvik og Horten er det betydelig usikkerhet om byenes vekst fordi de to datasettene som er benyttet for nedbryting av kommunevise framskrivninger stemmer til dels dårlig overens.

35 Side 33 VEDLEGGSTABELLER

36 Side 34 Totalbefolkningen pr kommune i to framskrivninger, Modellkjøring: Kommuneplan Befolkning 07 Vestfold Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Modellkjøring: Trendalternativet Befolkning 07 Vestfold Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal

37 Side 35 Antall personer Indeks (2004 = 100) Indeks (2004 = 100) Trendalt Totalt Totalt Totalt 07 Vestfold Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Antall personer Indeks (2004 = 100) Indeks (2004 = 100) Kommuneplanalt Totalt Totalt Totalt 07 Vestfold Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Befolkningsutvikling pr kommune etter aldersgrupper, antall i 2004 og indeksert for 2010 og 2025

38 Side 36 Totalbefolkning pr tettsted Tettsted Kommune Nykirke Horten Horten Horten Åsgårdstrand Horten Borre Horten Skoppum Horten Holmestrand Holmestrand Gullhaug Holmestrand Sem Tønsberg Barkåker Tønsberg Tønsberg (Tønsberg kommune) Tønsberg Sandefjord Sandefjord Larvik Larvik Stavern Larvik Nesbygda Larvik Svelvik Svelvik Berger Svelvik Klevjer Svelvik Sande Sande Ekeberg Sande Selvik Sande Hof Hof Sundbyfoss Hof Linnestad Re Revetal/Bergsåsen Re Kirkevoll/Brekkeåsen Re Rånerudåsen Re Andebu Andebu Kodal Andebu Høyjord Andebu Melsomvik Stokke Vear Stokke Stokke Stokke Fossnes Stokke Storevar Stokke Tønsberg (Nøtterøy kommune) Nøtterøy Glomstein Nøtterøy 391 Årøysund Nøtterøy Tjøme Tjøme Hvasser Tjøme Kvelde Lardal Svarstad Lardal Helgeroa/Nevlunghamn Lardal Lauve/Viksjord Lardal Verningen Lardal Kilde: SSB 2005 Merknad: Befolkningen i Tønsberg tettsted for 2004 er fordelt mellom Tønsberg og Nøtterøy kommune med hjelp av grunnkretsdata. En slik fordeling er ikke foretatt for SSB