Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo

Transkript

1 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo

2 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per i personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning. I norsk sammenheng er dette et tett befolket område, og det er en omfattende flytting og pendling på tvers av fylkesgrensen. Kunnskap om befolkningens bevegelse mellom de to fylkene er svært viktig, ikke minst i regional planleggingssammenheng. Oslo kommune, bydelene i Oslo, kommunene i Akershus og Akershus fylkeskommune står overfor store utfordringer i den regionale utviklingen. Kommunene skal fortsette med sitt kommuneplanarbeid, regionrådene i Akershus arbeider med mange interessante oppgaver og hele regionen deltar i ulike felles arbeidsoppgaver. Også mange statlige etater har et stort utviklingsarbeid i gang, ofte i et nært samspill med kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner. Den demografiske utviklingen gir visse føringer og setter visse utfordringer for mange av disse oppgavene. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har i mange år utformet befolkningsframskrivninger, i flere alternativer. Nå har Oslo kommune, SSB og Akershus fylkeskommune deltatt i et felles samarbeidsprosjekt. Denne rapporten presenterer forutsetningene og hovedresultatene fra Akershus fylkeskommunes og Oslo kommunes felles befolkningsframskrivning for årene Arbeidet med framskrivningen har vært organisert som et samarbeidsprosjekt. Det er nedsatt en referansegruppe og en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og SSB. Referansegruppa har hatt medlemmer fra avdeling for opplæring og tjenester og avdeling for regional utvikling i Akershus fylkeskommune, samt utviklings og kompetanseetaten, byrådsavdelingene for henholdsvis byutvikling og finans og plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Gruppene har i sine møter fremholdt og drøftet informasjon om den demografiske utviklingen. Det har vært lagt stor vekt på å kommunisere forutsetninger om fruktbarhet, levealder og flyttemønstre. Rapportens kapittel 1 gir en kortfattet oversikt over historiske demografiske utviklingstrekk fram til i dag. I kapittel 2 presenteres forutsetningene i framskrivningen, mens hovedresultatene finnes i kapittel 3. Detaljerte tabeller fra framskrivningene følger som vedlegg til rapporten. For spørsmål knyttet til framskrivningen, kontakt Akershus fylkeskommune eller Utviklingsog kompetanseetaten i Oslo kommune. 1

3 Innhold Innledning... 1 Innhold Demografiske utviklingstrekk i Akershus og Oslo... 3 Høy fruktbarhet i de to fylkene... 3 Utviklingen i dødelighet følger landsnivået... 4 Markant netto innflytting... 5 Høyere boligbygging i Akershus enn i Oslo Framskrivningens forutsetninger... 7 Fruktbarhet... 7 Forventet levealder... 7 Netto innflytting... 7 Boligpotensial... 8 Forutsetningene oppsummert Resultater fra framskrivningen... 9 Vedlegg Befolkningsframskrivning Akershus og Oslo Befolkningsframskrivning kommuner i Akershus og bydeler i Oslo, per Mellomalternativet Side 2

4 1 Demografiske utviklingstrekk i Akershus og Oslo Akershus og Oslo har siden begynnelsen av femtitallet opplevd en økning i folketallet fra om lag ved utgangen av 1950 til mer enn 1,1 millioner ved utgangen av Akershus har opplevd den sterkeste veksten, med hele 193 prosent i denne perioden. Oslos vekst i tilsvarende periode var på 35 prosent. Samlet utgjorde befolkningen i de to fylkene 23 prosent av totalbefolkningen i Norge ved utgangen av 2009, mot 19 prosent ved utgangen av Befolkningsutviklingen i Akershus og Oslo kommer blant annet av den sentraliserende tendensen i landets bosettingsmønster. Akershus hadde en spesielt markant befolkningsvekst fram til midten av syttitallet, og har deretter hatt en stabil årlig befolkningsvekst på mellom en og to prosent. Oslo hadde fram til slutten av sekstitallet en relativt jevn befolkningsvekst. Deretter fulgte en periode med befolkningsnedgang, som vedvarte fram til midten av åttitallet. Fra og med 1984 opplevde imidlertid Oslo igjen befolkningsvekst, en vekst som etter tusenårsskiftet har vært spesielt høy Oslo Akershus Totalt Figur 1.1. Befolkningsutvikling i Akershus og Oslo Høy fruktbarhet i de to fylkene Noe av forklaringen på regionens befolkningsvekst de senere årene er at hver kvinne i dag får flere barn enn tidligere. Dette uttrykkes ved størrelsen på variabelen samlet fruktbarhetstall (SFT). SFT beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige alder (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer, og at dødsfall ikke forekommer. Antallet fødte innen et geografisk område påvirkes av nivået på SFT. Videre vil antall fødte i stor grad være bestemt av hvor mange kvinner i fødedyktig alder som er bosatt i området. 3

5 2,2 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1, Oslo Akershus Norge Figur 1.2. Utviklingen i SFT for Akershus, Oslo og Norge Fruktbarheten nådde et bunnivå på begynnelsen av åttitallet tallet har imidlertid vært preget av høy vekst i SFT. SFT for Akershus har i denne perioden gått forbi det nasjonale nivået, mens SFT for Oslo har nærmet seg det nasjonale nivået i samme periode. SFT for Akershus var i ,99, altså svært nær reproduksjonsnivået som er på 2,06-2,07. Oslos SFT var på 1,88 i Utviklingen i dødelighet følger landsnivået Nedgang i dødelighet er en annen faktor som har bidratt til den kraftige befolkningsveksten. Når dødeligheten går ned, går forventet levealder opp. Levealderen har økt på nasjonalt nivå i lengre tid. I 1986 var den forventede levealderen for menn 72,9 år og for kvinner 79,7 år. I 2008 kunne nyfødte jenter forvente å leve i 83 år og nyfødte gutter i vel 78 år. I Akershus er den forventede levealderen høyere enn landsgjennomsnittet, mens den forventede levealderen i Oslo ligger noe under landsgjennomsnittet. De regionale forskjellene er imidlertid ikke så store, og utviklingen i forventet levealder har for begge fylkene fulgt utviklingen for landet som helhet Menn, Akershus Menn, Oslo Menn, Norge Kvinner, Akershus Kvinner, Oslo Kvinner, Norge Figur 1.3. Utviklingen i forventet levealder for Akershus, Oslo og Norge

6 Markant netto innflytting Endringer i de demografiske faktorene fruktbarhet og dødelighet har over tid en viktig effekt på befolkningsutviklingen, men det er i første rekke flyttestrømmene som fører til kortsiktige kraftige befolkningsendringer i Akershus og Oslo. Det gjelder både befolkningsveksten i seg selv, og sammensetningen av befolkningen år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år Akershus Oslo Figur 1.4. Aldersfordelt nettoflytting for Akershus og Oslo 2009 Både Akershus og Oslo har gjennom de senere årene opplevd en markant netto innflytting. Figur 1.4 viser størrelsen på den aldersfordelte nettoflyttingen for de to fylkene for Akershus opplevde netto innflytting for de yngste aldersgruppene og for personer i trettiårene, og en netto utflytting blant personer tidlig i tjueårene. Oslos aldersfordeling viser et stikk motsatt mønster. Et typisk trekk ved flyttemønsteret mellom Oslo og Akershus er at innflytterne til Oslo i gjennomsnitt er yngre enn utflytterne. Mange velger å flytte til Oslo for å studere, for så å flytte fra Oslo til Akershus etter at de har etablert seg og fått barn. Utflyttingen fra Oslo er særlig markant blant null- og ettåringene. Deretter reduseres utflyttingen gradvis fram mot skolepliktig alder. I 2009 var 25-åringene alderskullet med flest innflyttere til Oslo, med personer. 35-åringene var de mest aktive utflytterne, med 287 personer. For Akershus er situasjonen at ungdommen flytter ut. I 2009 flyttet åringer fra Akershus, mens det var 370 personer i alderen 33 år som flyttet til Akershus samme år. Flyttestrømmene fra Oslo til Akershus har gjennomgående vært, og er fremdeles, større enn flyttestrømmene i motsatt retning, jf figur 1.5. Oslo og Akershus tilhører det samme bo- og arbeidsmarkedsområdet, noe som gjør det mulig å dra nytte av jobbmulighetene i Oslo samtidig som man bor i Akershus. 5

7 Inn til Oslo Ut av Oslo Netto Figur 1.5. Flytting mellom Oslo og Akershus Høyere boligbygging i Akershus enn i Oslo I et langsiktig perspektiv vil det være en viss sammenheng mellom befolkningsvekst og boligbygging. Sammenhengen er likevel kompleks, og i et kortsiktig perspektiv er det vanskelig å identifisere en klar sammenheng mellom disse faktorene. Siden begynnelsen av nittitallet har det gjennomgående blitt bygget flere boliger i Akershus enn i Oslo. Oslo hadde imidlertid et kraftig oppsving i boligbyggingen rundt tusenårsskiftet. I 2009 har boligbyggingen igjen hatt ett oppsving i Oslo og det ble bygget flere boliger i Oslo enn i Akershus Akershus Oslo Figur 1.6. Boligbygging i Akershus og Oslo

8 2 Framskrivningens forutsetninger Det vil alltid være usikkerhet knyttet til en befolkningsframskrivning. Framskrivningens forutsetninger om bl.a. forventet levealder, fruktbarhet og flytting blir generelt stadig mer usikre jo lengre fram i tid framskrivningen strekker seg. Usikkerheten øker også når framskrivningens resultater fordeles på bydeler i Oslo og kommuner i Akershus. Den blir ytterligere usikker når den brytes ned på aldersgrupper. For å illustrere noe av denne usikkerheten er det utarbeidet tre alternativer, et høyalternativ, et mellomalternativ og et lavalternativ. Forutsetningene i mellomalternativet anses for å være de mest realistiske. I høyalternativene er forutsetningene justert på en slik måte at de vil føre til en høyere befolkningsvekst. I lavalternativene er forutsetningene justert slik at de fører til en lavere befolkningsvekst. Vi har valgt en framskrivingsperiode fram til 2030 for Oslo kommune og Akershus fylke. Fordi usikkerheten er stor, har vi valgt å presentere materiale for den enkelte bydel i Oslo og den enkelte kommune i Akershus frem til Fruktbarhet Fruktbarheten nådde et bunnivå på begynnelsen av åttitallet tallet har imidlertid vært preget av høy vekst i SFT. SFT for Akershus har i denne perioden gått forbi det nasjonale nivået for SFT, mens Oslos SFT i samme periode har nærmet seg det nasjonale nivået kraftig. Det er mye som tyder på at de senere års sterke økning i SFT kan forklares med en opphentingseffekt, altså at kvinner nå i stor grad realiserer tidligere utsatte fødsler. I mellomalternativet videreføres SFT for Akershus og Oslo, fra 1,92 (2009) til 1,93 fra og med I høyalternativet legges det opp til en fortsatt økning i SFT til 2,10 i Lavalternativet forutsetter at SFT på sikt vil nærme seg nivået i andre deler av Vest-Europa. Det alternativet har en SFT på 1,50 fra og med Forventet levealder Forventet levealder har økt kraftig de senere årene. Studier av dødelighetsutviklingen i et langsiktig perspektiv viser at det er sannsynlig at denne tendensen vil fortsette. I mellomalternativet opereres det med en forlengelse av de senere års tendens. Dette innebærer en gradvis økning av forventet levealder for kvinner på 2,8 leveår fram mot Menns forventede levealder økes i samme periode med 3,4 leveår. I høyalternativet legges det opp til en enda større økning i levealderen for begge kjønn. Forventet levealder øker i dette alternativet med henholdsvis 4,2 leveår for kvinner og 4,8 leveår for menn. I lavalternativet legges det opp til en svakere økning i forventet levealder. For kvinner øker den forventede levealder med 1,6 leveår, og for menn med 2,3 leveår. Netto innflytting Det årlige antallet av flyttinger fra utlandet til Norge har i lang tid vært økende. I 2008 flyttet det i underkant av personer fra utlandet til Norge, en økning på om lag 8 prosent fra året før. I 2009 var det personer som innvandret til Norge, en nedgang på omlag 2 prosent. Tallet for 2009 viser en netto innflytting på hele personer. Dette er noe lavere enn i 2008, men fremdeles er nettoinnvandringen høy i et historisk perspektiv. Størrelsen på den nasjonale nettoinnflyttingen vil være av sentral betydning for nettoinnflyttingen til Akershus og Oslo. Nettoinnflyttingen fra utlandet har de senere årene utgjort en stor del av nettoinnflyttingstallene for Akershus og Oslo. Dette har blant annet å 7

9 gjøre med at den høykonjunkturen vi har opplevd har ført til en sterk sentralisering. Ved lavkonjunktur er det en tendens til at tilflyttingen til de sentrale strøk dempes. I mellomalternativet legges det opp til en viss konjunkturnedgang, og dermed en redusert nasjonal nettoinnflytting. For Akershus og Oslo er det i mellomalternativet lagt opp til en reduksjon i nettoinnflyttingen fra personer i 2009 til om lag personer i I høyalternativet legges det opp til en noe svakere nedgang i nettoinnflyttingen, til i overkant av personer i I lavalternativet er nettoinnflyttingen i 2030 satt til null. Estimeringsperioden for internt flyttemønster er satt til årene Boligpotensial De demografiske variablene har betydning for totalbefolkningnen i framskrivningen, mens boligpotensialet benyttes til å fordele befolkningen mellom bydeler i Oslo og kommuner i Akershus. I et kortsiktig perspektiv er det ingen sterk sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst. Dette var tydelig i 2008, da det ble bygget i overkant av boliger i Oslo, samtidig som befolkningen økte med om lag personer. I et langsiktig perspektiv er det imidlertid vanskelig å tenke seg en sterk befolkningsvekst uten en tilsvarende høy boligbygging. Boligpotensialet er estimert til i Akershus og i Oslo i løpet av framskrivningsperioden. Det forventes en særlig høy boligbygging i Akershus de første årene i perioden, mens det for Oslo er sannsynlig at en stor del av potensialet tas ut seinere i framskrivningsperioden. Forutsetningene oppsummert Mellomalternativet: Fruktbarhet: SFT 1,92, justert til 1,93 til Bydeler i Oslo og kommuner i Akershus er nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Forventet levealder: Menn + 3,4 leveår (2030). Kvinner + 2,8 leveår (2030), bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Netto innflytting til regionen: Gradvis nedgang, fra personer i 2009 til personer i 2029 Mulig boligpotensial i framskrivningsperioden: Oslo, , Akershus Høyalternativet: Fruktbarhet: SFT 1,92, oppjustert mot 2,10 fra 2015, bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Forventet levealder: Menn + 4,8 leveår (2030). Kvinner + 4,2 leveår (2030), bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Netto innflytting til regionen: Gradvis nedgang, fra personer i 2008 til personer i 2029 Mulig boligpotensial i framskrivningsperioden: Oslo, , Akershus Lavalternativet: Fruktbarhet: SFT 1,92, nedjustert mot 1,50 fra 2020, bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner 8

10 Forventet levealder: Menn + 2,3 leveår (2030). Kvinner + 1,6 leveår (2030), bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Netto innflytting til regionen: Gradvis nedgang, fra personer i 2008 til null personer i 2029 Mulig boligpotensial i framskrivningsperioden: Oslo, , Akershus Resultater fra framskrivningen Det forventes en markant befolkningsvekst gjennom hele framskrivningsperioden. I mellomalternativet består regionens samlede folkemengde i 2030 av i underkant av 1,48 millioner personer. I høyalternativet fører den sterke befolkningsveksten til en befolkning på hele 1,62 millioner i 2030, mens lavalternativet legger opp til en befolkning på 1,31 millioner personer på samme tidspunkt Mellomalternativ Høyalternativ Lavalternativ Figur 3.1. Framskrevet samlet folkemengde i Akershus og Oslo Akershus og Oslo forventes å få om lag like sterk prosentvis befolkningsvekst. I mellomalternativet blir befolkningen i Akershus på om lag personer i Dette er en vekst på 30 prosent i forhold til befolkningen ved utgangen av 2009 på personer. Tilsvarende tall for henholdsvis lav- og høyalternativet viser en vekst på 6 prosent og 42 prosent. 9

11 Mellomalternativ Høyalternativ Lavalternativ Figur 3.2. Framskrevet folkemengde i Akershus I mellomalternativet for Oslos øker befolkningen fra personer ved utgangen av 2009 til om lag personer i Dette innebærer en total vekst på drøyt 33 prosent. Lavalternativet viser en total vekst på 27 prosent, mens høyalternativet viser en vekst på om lag 46 prosent Mellomalternativ Høyalternativ Lavalternativ Figur 3.3. Framskrevet folkemengde i Oslo I Akershus (mellomalternativet) ventes befolkningsveksten å bli ganske lik i de fire regionene. Den svakeste befolkningsveksten ser ut til å komme i kommunene Asker og Bærum, med en vekst på om lag 14 prosent fram mot For de andre områdene ventes en vekst på mellom 16 og 17 prosent i perioden. 10

12 Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Figur 3.4. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for regioner i Akershus , indeks 2010=100 Mellomalternativet viser også for Oslo en vekst i alle byområder fram til Veksten ser ut til å bli spesielt sterk i indre by øst, der det legges opp til en vekst på om lag 30 prosent. For de andre byområdene ventes en vekst på mellom 12 og 18 prosent Indre by øst Indre by vest Ytre by øst Ytre by ves t Ytre by sør Figur 3.5. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for byområder i Oslo , indeks 2010=100 I Akershus ventes gruppen av personer over 67 år å vokse kraftig, med hele 87 prosent. De øvrige aldersgrupper ser også ut til å vokse, men i mer beskjeden grad. 11

13 år 6-15 år år år år 67 år og over Figur 3.6. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for ulike aldersgrupper i Akershus , indeks 2010=100 Også for Oslos del ventes den kraftigste veksten blant de eldste aldersgruppene. Gruppen med personer over 67 år øker her med rundt 67 prosent. Også befolkningen i skolepliktig alder ser ut til å få en klar vekst, med om lag 44 prosent gjennom perioden år 6-15 år år år år 67 år og over Figur 3.7. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for ulike aldersgrupper i Oslo , indeks 2009=100 12