1. Utvikling i befolkningen Folkemengde i Rollag kommune pr i 2009, 2010 og

Transkript

1 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet av Telemarksforskning for Buskerud fylkeskommune. For nærmere informasjon henvises til kildene. Innhold 1. Utvikling i befolkningen Folkemengde i Rollag kommune pr i 2009, 2010 og Befolkningsutvikling i Kongsberg/Numedal og øvrige regioner i fylket Tall for fødsel, innenlands flytting og innvandring i kommunene Befolkningsstruktur Bosetting Barnehager og dekningsgrad Utdanningsnivå i befolkningen Næringliv og arbeidsplasser Arbeidsplassutvikling Pendling Arbeidsledighet Arbeid og inntekt Etableringsindeks Lønnsomhet Vekst blant foretak Jordbruk og husdyrproduksjon Skogavvirkning mv Attraktivitet Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Andre måleindikatorer for Rollag som samfunn... 23

2 4.1 Kommunens brutto driftsutgifter pr innbygger etter hovedformål Netto driftsutgifter til grunnskoler og barnehager i kr Økonomisk sosialhjelp Netto driftsutgifter til helse, sosial og pleie/omsorg pr innbygger

3 1. Utvikling i befolkningen 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr i 2009, 2010 og 2011 Befolkningstallet har vært temmelig stabilt i treårsperioden, henholdsvis 1390, 1380 og 1387 personer. (SSB). Dette kan være tegn på et mulig brudd i den langvarige og negative folketallsutviklingen tidligere år, forutsatt at innbyggertallet nå opprettholdes eller økes framover.

4 1.2 Befolkningsutvikling i Kongsberg/Numedal og øvrige regioner i fylket Tabellen viser utvikling i befolkning i de ulike regionene i Buskerud i perioden (inderkserte tall, år 2000=100). Rollag inngår i regionen Kongsberg/Numedal, og har samlet sett for regionen opplevd en vekst på 9% i perioden. 1.3 Tall for fødsel, innenlands flytting og innvandring i kommunene Oversikten viser at Rollag har et fødselsunderskudd og en netto utflytting i perioden , og det er kun delvis kompensert med innvandring. (Næringsanalyse for Buskerud, Telemarksforskning).

5 1.4 Befolkningsstruktur Tabellen viser antall personer av henholdsvis menn og kvinner i aktuelle alderstrinn i kommunen, pr Den underbygger at man må forvente en enda større andel eldre i befolkningen i årene som kommer. (SSB). 6% av den mannlige befolkningen er over 80 år, og hele 10% av den kvinnelige befolkningen er over 80 år. I snitt er det 8,2% andel over 80 år i kommunen i 2012.

6 Tabellen viser utvikling i kjønnsbalansen, i form av antall kvinner pr 100 menn, for perioden Den viser god kjønnsbalanse, og vesentlig bedring fra (Buskerudstatistikk 2011). 1.5 Bosetting 2011 Tabellen viser antall menn og kvinner som henholdsvis bor i tettbygde strøk og i spredtbygd strøk i kommunen. Tall pr Flertallet av både menn og kvinner bor i spredtbygd strøk.

7 1.6 Barnehager og dekningsgrad Tabellen viser antall og andelen barn i barnehage for aktuelle aldersintervaller. Denne underbygger god dekningsgrad, noe høyere enn for Buskerud i snitt. (Buskerudstatistikk 2011). 1.7 Utdanningsnivå i befolkningen Tabellen viser andel av sysselsatt befolkning med ulik grad av utdanning i kommunene i Buskerud. Rollag er rangert som nummer 236 av 430 kommuner, hvor 22,7 % har høyskole/universitetsutdanning, 53,2 % har videregående skole og 24,1 % har grunnskole (Næringsanalysen Buskerud 2011). Relatert til annen statistikk, vet vi at andelen med høyskole/universitetsutdanning har økt betydelig siste 10 år (SSB).

8 2. Næringliv og arbeidsplasser 2.1 Arbeidsplassutvikling Tabellen viser vekstraten i antall nye arbeidsplasser i Norges fylker. Den gjennomsnittlige årlige vekstraten i Buskerud var på 1,7 % i perioden I 2010 var den vesentlig lavere med 0,5 %. Tabellen viser utviklingen i antall arbeidsplasser i Buskerud, sammenliknet med Norge sett under ett, for perioden Den viser at økningen i arbeidsplasser i Buskerud ligger på hele 13,0 %, og på landsbasis 11,3 %.

9 Tabellen viser utviklingen i antall arbeidsplasser i regionene i Buskerud. Her inngår Rollag i regionen Kongsberg/Numedal. Regionen vår er den med kraftigst vekst (brattest kurve) i antall nye arbeidsplasser i perioden Samtlige regioner opplevde brudd i veksten og nedgang i forbindelse med finanskrisen ( ). I 2010 har antall arbeidsplasser i Kongsberg/Numedalsregionen økt med 19,3 %. Tabellen viser endringen i arbeidsplasser for hver kommune i 2010 (blå søyle), og gjennomsnittlig vekstrate for perioden (rød søyle). Rollag har hatt en gjennomsnittlig positiv vekst i antall arbeidsplasser i perioden på 2,0 %, og en vekst i året 2010 på nær 3 %. Alle tabellene i kapittelet er hentet fra Næringsanalysen for Buskerud 2011.

10 2.2 Pendling Tabellen viser netto pendling i prosent av sysselsetting i kommunene i Buskerud. Rollag har en netto utpendling til andre kommuner i 2010 på 12,8 %, en ganske betydelig økning fra år Tabellen viser at netto innpendling i regionen Kongsberg/Numedal er positiv og forsterket de siste årene, mens alle øvrige regioner i Buskerud har en netto utpendling i hele perioden. De fleste regioner på Østlandet har en netto utpendling, som et resultat av at Oslo har en netto innpendling på over arbeidstakere.

11 Tabellen viser arbeidsmarkedsintegrasjonen i kommunene i Buskerud, hvor Rollag ligger noenlunde på gjennomsnittet for landet (222 plass av 430 kommuner) og i fylket. De områdene med lavest arbeidsmarkedsintegrasjon er mer avhengig av næringsutviklingen i egen kommune, blant annet Nore og Uvdal, Hol og Hemsedal. De med høyest arbeidsmarkedsintegrasjon er typisk mindre kommuner i relativ nærhet til større steder med godt arbeidsmarked, som Oslo, Drammen, Kongsberg og Hønefoss. Tabellen viser rangering av kommunene ut fra næringstetthet, dvs. antall arbeidsplasser i forhold til antall innbyggere. I Rollag er det 28,6 arbeidsplasser per 100 innbyggere, og rangeres som nummer 188 av 430 kommuner. Tabellene i dette kapittelet er hentet fra Næringsanalysen for Buskerud.

12 2.3 Arbeidsledighet Tabellen viser andel registrerte arbeidsledige i % av arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt for 2009 og Arbeidsledigheten var høy, særlig blant menn, i I løpet av 2010 gikk andelen registrerte arbeidsledige vesentlig ned og under snittet for Buskerud. 2.4 Arbeid og inntekt Tabellen viser gjennomsnittlig bruttoinntekt per innbygger i Rollag er i nedre del av rangeringen i Buskerud på dette målepunktet. (Buskerudstatistikken 2011).

13 2.5 Etableringsindeks Tabellen til venstre viser etableringsindeksen i næringslivet for kommunene. Rollag havner langt ned på rangeringen, i snitt nr 379 blant 430 kommuner (2010-tall). Kongsberg har normalt vært høyt rangering, men havnet i denne omgangen som nummer 195. (Næringsanalysen for Buskerud 2011)

14 2.6 Lønnsomhet Lønnsomhet i næringslivet måles etter tre måleindikatorer, henholdsvis andel lforetak med positivt resultat før skatt, bransjejustert andel lønnsomme foretak og andel foretak med positiv egenkapital. Små kommuner har normalt relativt få foretak og deres resultater kan svinge mye fra år til år. I 2010 havnet Rollag som nr. 185 blant de 430 kommunene i Norge, kun få plasser etter Kongsberg som ble nr 161. Buskerud ligger noe over snittet for Norge. (Næringsanalysen for Buskerud)

15 2.7 Vekst blant foretak Rollag havner godt ut på rangering vedrørende vekst blant foretak i 2010, som nummer 75 i Norge, men har hatt varierende resultater tidligere år på denne indeksen. Mindre kommunar har normalt relativt få foretak, og variasjonene slår kraftigere ut det enkelte år. (Næringsanalysen for Buskerud 2011). 2.8 Jordbruk og husdyrproduksjon Rollag kommune År Antall foretak vekstgruppe bær 1 0 Antall foretak vekstgruppe frukt 1 0 Antall foretak vekstgruppe grønnsaker 1 0 Antall foretak vekstgruppe potet 12 4 Antall foretak vekstgruppe korn Antall foretak vekstgruppe grovfôr Antall foretak dyrket jord i drift Areal vekstgruppe bær 16 Areal vekstgruppe frukt 1 Areal vekstgruppe grønnsaker 1 Areal vekstgruppe potet Areal vekstgruppe korn Areal vekstgruppe grovfôr Dyrket jord i drift Endret daa jord i drift vises som en nedgang i tabellen, men skyldes sannsynligvis i hovedsak endret statistikkgrunnlag/ny oppmåling i perioden.

16 Rollag kommune År Antall foretak slaktekyllinger 1 0 Antall foretak verpehøner 3 3 Antall foretak mjølkegeiter 0 0 Antall foretak søyer Antall foretak slaktegris 4 1 Antall foretak purker 1 1 Antall foretak ammekyr 9 11 Antall foretak mjølkekyr 13 5 Antall ender, kalkuner og gjess 0 0 Antall slaktekyllinger 3 Antall verpehøner Antall mjølkegeiter 0 Antall søyer Antall slaktegris Antall purker Antall ammekyr Antall mjølkekyr Oversikten viser en betydelige strukturendringer i jordbruket i perioden Generelt er antall aktive foretak sterkt redusert, og gjenstående aktive foretak blir større. Imidlertid er det nedgang i både mjølk, gris og sau i perioden. Endringene er oppsummert nedenfor: Endring Antall dyr Antall foretak Søyer -14 % -44 % Slaktegris 178 % -75 % Purker -12 % 0 % Ammekyr 115 % 22 % Mjølkekyr -27 % -62 % Rollag økologisk produksjon År Antall foretak økologiske ammekyr 1 1 Antall foretak økologiske mjølkekyr 1 1 Antall foretak økologisk karensareal 2 1 Antall foretak økologisk areal 7 5 Økologiske ammekyr 0 13 Økologiske mjølkekyr 0 24 Økologisk karensareal Økologisk areal Oversikten viser en positiv utvikling i økologisk produksjon. Karensarealet viser at det forventes ytterligere 10% økning i økologisk areal i årene som kommer. (Fylkesmannen i Buskerud).

17 2.9 Skogavvirkning mv Oversikten viser en relativt stor variasjon i perioden i avvirkningen, som sannsynligvis også hadde klar sammenheng med finanskrisen og effektene den ga også for skogbruksnæringen. Avvirkningen fra Rollag til salg og industriell produksjon utgjorde: - År 2010: kbm. - År 2011: kbm. (Buskerudstatistikk 2011 og Fylkesmannen i Buskerud)

18 3. Attraktivitet Attraktivitetspyramiden presenteres i Næringsanalysen for Buskerud Det gjøres her et uttrekk, men for nærmere innsikt, henvises det til rapporten. Den forklarer steders vekst som et resultat av tre typer attraktivitet: Bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet. Bedriftsdimensjonen fokuserer på steders attraksjonskraft som produksjonssted for varer og tjenester som kan eksporteres til andre steder. Dette er produksjon knyttet til naturressurser (landbruk, fiske, utvinning), vareproduserende industri og teknologiske tjenester. Disse tre produksjonene/tjenestene kalles basisnæringer. Besøksdimensjonen fokuserer på steders attraksjonskraft for besøk, da dette skaper mange arbeidsplasser i næringer som er avhengige av direkte salg til kunder. Reiseliv, butikkhandel, aktiviteter, underholdning og kultur er typiske besøksnæringer. Attraktivitet som bosted er en tredje dimensjon, og betydningen av denne øker, siden stadig flere pendler mellom bosted og arbeidssted. Det er utviklet et eget attraktivitetsbarometer for å måle steders tiltrekningskraft for innflytting når effekten av arbeidsplassveksten er trukket fra. Figuren viser utvikling i antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsbaserte næringer.

19 3.1 Basisnæringer Figuren viser andel samlet sysselsetting og vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringer i prosentpoeng av samlet sysselsetting siste tre år for de 83 regionene i landet. Kongsberg/Numedal må betraktes å være i en særstilling. Her er det både høyest konsentrasjon av arbeidsplasser i basisnæringer, hele 45 %, samt at man også har hatt sterkest vekst i perioden. Tabellen viser antall arbeidsplasser i basisnæringene i prosent av samlet sysselsetting i Rollag betraktes som en typisk bedriftskommune, og er blant de 100 kommunene med høyest konsentrasjon av arbeidsplasser knyttet til basisnæring. Industri og naturressurser utgjør grunnlaget for flest av disse arbeidsplassene.

20 Tabellen viser utvikling i sysselsetting innen basisnæringene i perioden Kongsberg har en vesentlig økning, mens Rollag er i motsatt ende av fylkestabellen med en nedgang på 4,9 % innen basisnæringen industri. 3.2 Besøksnæringer Figuren viser utvikling i arbeidsplasser innen de ulike kategoriene av besøksnæringer i Norge i perioden Den viser en nedgang knyttet til overnatting, men økning både for servering, handel og aktivitet.

21 Figuren viser status og utviklingstrekk for besøksnæringene for Kongsberg/Numedalsregionen. Den viser at ca 2 % av samlet sysselsetting er knyttet til besøksnæringer, men den viser en svak nedgang i perioden Her er det Figuren viser veksten i besøksnæringene i perioden Rollag har opplevd vekst i antall arbeidsplasser innen alle kategorier av besøksnæringene, og i sær knyttet til handel.

22 3.3 Bostedsattraktivitet Regionen Kongsberg/Numedal sett under ett har en god bostedsattraktivitet, basert på netto innflytting og vekst i antall arbeidsplasser. Imidlertid er det til dels store forskjeller mellom kommunene i regionen, jf de neste figurene. Figuren viser at Rollag hadde relativt lav bosteds-attraktivitet og var den eneste kommunen i Buskerud som hadde netto utflytting i perioden. Statistikken og rangeringen er basert på tall i perioden Tall fra tidligere år viser imidlertid at Rollag var bare litt under middels attraktiv som bosted. Tre faktorer som har sterk positiv korrelasjon (sammenheng/tilsvarende utvikling) med nettoflyttingen i hele måleperioden: - Arbeidsplassvekst i kommunen - Arbeidsmarkedsintegrasjon - Boligbygging En rekke andre faktorer har også positiv, men varierende korrelasjon i måleperioden. Det henvises til Næringsanalysen for Buskerud 2011 for nærmere utdypning.

23 4. Andre måleindikatorer for Rollag som samfunn 4.1 Kommunens brutto driftsutgifter pr innbygger etter hovedformål (Buskerudstatistikk 2011).

24 4.2 Netto driftsutgifter til grunnskoler og barnehager i kr (Buskerudstatistikk 2011) 4.3 Økonomisk sosialhjelp Oversikten viser antall stønadstilfeller pr 1000 innbyggere, henholdsvis for år 2000 (blå søyle) og år 2010 (lilla søyle). Den viser klar nedgang i antall saker, og generelt få stønadstilfeller sammenlignet med de fleste andre kommuner i fylket. (Buskerudstatistikk 2011).

25 4.4 Netto driftsutgifter til helse, sosial og pleie/omsorg pr innbygger 2010 Tallene inkluderer også barnevern. (Buskerudstatistikk 2011)