FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK

Transkript

1 UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen, sosiale forhold og arbeidsliv. Vi peker også på noen konsekvenser for de største tjenestene, med utgangspunkt i sammenligninger av dagens ressursbruk. Befolkningsutvikling Det var innbyggere1 i Bergen kommune ved årsskiftet Dette tilsvarer en befolkningstilvekst på (+1,0 %) fra året før. Den gjennomsnittlige årlige befolkningstilveksten har vært på personer siden 2000, og det forventes fortsatt relativt høy befolkningstilvekst de nærmeste årene. Etter første kvartal i år var innbyggertallet økt til (+824). Innvandring fra utlandet gir fortsatt et betydelig bidrag til folketallveksten. Bergen i storbysammenheng Selv om Bergen og Bergensregionen vokser, taper likevel regionen relativt sett noe terreng i forhold til de andre storbyene, i det befolkningsveksten var prosentvis lavest både når vi ser på siste år og for perioden fra Mer detaljerte tall viser dessuten at vår region var den eneste med færre barn 0-5 år siste år (-0,2 pst.), mens Oslo- og Stavangerregionen økte med om lag 2 prosent og Trondheim med vel 1 prosent. Alle byområdene har positiv innenlandsk flyttebalanse, men differansen mellom innflytting og utflytting var lavest i Bergens-regionen i Slike tall kan indikere at Bergensregionen for øyeblikket har noe svakere konkurransekraft blant folk som skal etablere seg, men dette må følges over tid, og studeres dypere, for å kunne trekke sikrere konklusjoner. Befolkningsutvikling i storbyene og storbyregionene. Pr , 2006 og Endring Endring antall prosent antall prosent Oslo-regionen ,4 % ,7 % Oslo ,1 % ,9 % Bergens-regionen ,8 % ,2 % Bergen ,6 % ,0 % Stavanger-regionen ,5 % ,1 % Stavanger ,8 % ,9 % Trondheimregionen ,2 % ,6 % Trondheim ,6 % ,0 % Sum storbyregioner ,2 % ,7 % Kilde: Statistisk sentralbyrå 1 Med i dette tallet er ikke de ca studentene i Bergen med bostedsadresse i annen kommune (hjemkommunen) 35

2 Bydelene Åsane, med sine innbyggere, er fortsatt den største bydelen i Bergen, men folketallet har endret seg relativt lite de senere årene. Størst vekst fra 2006 til 2007 var det i Bergenhus og Fana med h.h.v.766 (2,3 %) og 684 (1,9 %) personer. Den økte interessen for å bo sentralt har gitt vekst i folketall i Bergenhus og til dels også i Årstad. Tar vi også med de mange studentene som holder til her, men er folkeregistret i hjemkommunen, er dette de folkerikeste bydelene i Bergen. Ser vi på perioden har imidlertid veksten vært klart størst i de søndre bydelene, hvor Fana og Ytrebygda til sammen har stått for nærmere 60 % av den samlede befolkningsveksten i Bergen. Aldersgrupper Gjeldende befolkningsprognose for Bergen gir framskrivninger med utgangspunkt i registrert folketall pr Prognosen viser en gradvis vekst i førskolebarn (0-5 år) og nedgang i antall barn i barneskolealder (6-12 år) i økonomiplanperioden. Antall barn i ungdomskolealder (13-15 år) vil være på dags nivå til 2010, deretter forventes det nedgang. Det forventes at antallet personer i gruppen år vil holde seg stabilt frem til år Deretter forventes en jevn økning. Antall innbyggere i gruppen år vil gå gradvis ned, mens antall personer 90 år og over vil holde seg konstant fram til Prognoser gir ingen fasit, spesielt ikke for mindre barn hvor foreldrene er i en etableringsfase, og gjerne velger å flytte før barna når skolealder. Mens prognosen viste at de siste års nedgang i antall barn 0-6 år ville snu til en svak oppgang i 2007, viser statistikken at antallet i denne aldersgruppen fortsatt går litt ned. Forskjellen mellom prognose og faktiske tall utgjorde vel 200 barn. Siden det også har blitt noe færre personer i etableringsfasen (28-35 år) enn antatt, kan det se ut til at småbarnsfamilier søker ut av byen før barna begynner på skolen. Med høye boligpriser sentralt, nedbetalte bruer og omfattende planer om boligbygging i nabokommuner, er dette en utvikling vi kan komme til å se mer av. Færre småbarn vil føre til at Bergen raskere når målet om full barnehagedekning, men i neste omgang vil deler av den forventete veksten i elevtallet etter 2013 kunne falle bort. Dette er blant de forhold som vil bli belyst ved neste rullering av befolkningsprognosen. For aldersgruppen år var bildet det omvendte; her viser de registrerte folketallene en fortsatt vekst, mens prognosen varslet en begynnende nedgang. Differansen mellom prognose og faktiske tall var også her vel 200, men altså med motsatt fortegn. Vi antar dette skyldes forbigående variasjoner, og forventer at antall åringer vil reduseres de neste 10 årene, i tråd med prognosen. Ser vi fram mot 2025 vil vi for alvor merke den varslete eldrebølgen. Figuren nedenfor sammenlikner aldersprofilen i 2007 med prognoser for Ved første øyekast er det klare fellestrekk mellom kommunens egen prognose (utarbeidet at Norconsult) og en tilsvarende prognose fra Statistisk sentralbyrå (SSB), men bl.a. forutsetningen om forlenget levealder fører til at SSB forventer hele 42% flere innbyggere 65 år og over sammenliknet med i dag, mot 26% i vår prognose. 36

3 Figur. Aldersfordeling registrert pr og prognoser for Personer år 5 år 10 år 15 år 20 år 25 år 30 år 35 år 40 år 45 år 50 år 55 år 60 år 65 år 70 år 75 år 80 år 85 år 90 år 95 år 100 år 105 år 110 år Registrert folketall 2007 Prognose 2025 Prognose 2025, SSB Den langsiktige utviklingen fram mot 2025 og årene etter vil utfordre både tjenesteapparatet og finansiering av offentlig sektor. I økonomiplanperioden er det særlig en forventet reduksjon i antall barn i grunnskolealder som vil kunne få betydning for kommunens ressursbruk. Dette kan bli forsterket hvis utviklingen vi pekte på ovenfor fortsetter, med færre barn enn forventet i førskolealder, og antall skolebarn kan komme til å bli redusert med nærmere 1000 fram mot 2011 sammenliknet med i dag. Siden rammetilskuddet fra staten legger til grunn en kostnad pr elev på om lag kr , synes det klart at overføringene vil bli redusert. Samtidig vet vi at gjennomføring av tiltak i skolebruksplanen og andre satsinger i skolen vil øke kommunens utgifter de kommende årene. Det ligger dermed an til økte utgifter pr. elev i grunnskolen i økonomiplanperioden. Det forventes en svak økning i overføringene relatert til utviklingen i antall eldre, der færre åringer oppveies av noe flere 90 år og eldre. Flere personer i yrkesaktiv alder vil ventelige bidra til økte skatteinntekter i årene framover. Arbeidsliv, sysselsetting og arbeidsledighet i Bergen Næringsliv og arbeidsmarked Arbeidsmarkedet er preget at stor etterspørsel etter arbeidskraft og fortsatt nedgang i ledigheten. Bergen følger utviklingen i landet for øvrig: 37

4 Registrerte helt ledige i Bergen, Hordaland og hele landet 5 Arbeidsledighet i prosent 4,5 4 3,5 3 2,5 2 Landet Hordaland Bergen Trend 1,5 jan.04 jan.05 jan.06 jan.07 Kilde: Statistisk sentralbyrå og NAV Næringsbarometeret nr. 2/2007 for Hordaland og Sogn og Fjordane varsler fortsatt sterk vekst og optimisme i næringslivet, men også stort behov for arbeidskraft og høy kapasitets-utnyttelse. Spesielt innenfor bygg og anlegg og mekanisk industri sliter mange med å skaffe nok arbeidskraft. Kampen om talentene er en sentral utfordring. I Bergen er det helse- og sosialtjenester, undervisning og andre tjenesteytende næringer som de senere årene har hatt størst økning i sysselsettingen, men også bygg- og anlegg og detaljhandel har kommet sterkt den siste tiden. Næringer som vokser mye sett i forhold til størrelsen er bl.a. eiendomsdrift, kulturell tjenesteyting/sport og databehandling. I offentlig administrasjon og forsvar har det derimot i en periode blitt færre sysselsatte. Sysselsettingveksten har Bergen til felles med de andre større byene, men den har vært særlig sterk her etter Registrerte sysselsatte. Endring Kristiansand Stavanger+Sandnes Bergen Trondheim Kilde: Statistisk sentralbyrå 38

5 Tilsvarende tall for Oslo viser en klar nedgang ved begynnelsen av perioden, men deretter en like kraftig økning. Medregnet Oslo økte den registrerte sysselsettingen med hele fra 2005 til Tallet omfatter alle med arbeidssted i byene, uavhengig av bostedsadresse. Det er grunn til å anta at også tilstrømningen av arbeidskraft fra de nye EU-landene har bidratt til veksten. Levekårsindikatorer Statistisk sentralbyrå presenterer hvert år tall for helse- og sosialtjenester, helseforhold og levekår i kommunene i Styrings- og informasjonshjulet. Levekårsindeksen for 2007 viser følgende utvikling fra 2000 for de største byene: Levekårsindeks og delindekser. 2000, Bergen Oslo Stavanger Trondheim Indeks (samlet) 6,6 5,3 6,6 5,7 5,1 4,2 7,6 5,7 Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Attføringspenger Arbeidsledige Overgangsstønad Lav utdanning Bergen har på 2000-tallet, i likhet med de andre byene, fått redusert verdien på den samlede levekårsindeksen, og nærmet seg gjennomsnittet for kommuner (5). Storbyene har imidlertid betydelige utfordringer knyttet til opphopning av levekårsproblemer i områder, noe tallene for bydelene er en indikasjon på: Levekårsindeks og delindekser for bydelene i Bergen Arna Bergenhudalevåbygda Fyllings- Lakse- Ytre- Fana Årstad Åsane Indeks (samlet) 5,3 5,7 3, ,5 4,7 Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Attføringspenger Arbeidsledige Overgangsstønad Lav utdanning

6 Forklaring til tabellene For hver indikator i indeksen er kommunene og bydelene rangert i 10 like store grupper. Verdien 1 innebærer at kommunen / bydelen tilhører de 10 prosent med lavest verdi på indikatoren osv., mens verdien 10 innebærer at kommunen tilhører de 10 prosent med høyest verdi på indikatoren. Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de 6 indikatorene for levekårsproblemer. Utdanningsnivået er oppgitt som en supplerende opplysning og er ikke regnet inn i indeksen. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Voldskriminalitet var tidligere en del av indeks for levekårsproblemer, men er tatt vekk pga endrede statistikkmuligheter. Dette fører til et brudd i verdien på indeksen mellom 2000 og