1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

Transkript

1 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene kan bruke på grunnskole, barnehage og pleie og omsorg. Figuren under viser forskjellene i inntekter og utgifter mellom Sandnes og resten av landet. Det er korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift Disp innt Sum IS sekt ekskl adm 702 Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res I 2015 var Sandnes kommunes disponible inntekter kr lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Sandnes hadde en mindreinntekt sammenlignet med landsgjennomsnittet på om lag kr 218 millioner. Når disponibel inntekt i Sandnes kommune er kr lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, må også totale utgifter være tilsvarende lavere enn landsgjennomsnittet. Disponible inntekter ble redusert med om lag kr 435 per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 2014 til Netto driftsresultat For å sikre en forsvarlig formuesforvaltning, har teknisk beregningsutvalg anbefalt at netto driftsresultat i prosent av inntektene er minst 1,75 prosent. Netto driftsresultat ble på kr 149,6 millioner for bykassen i 2015, og utgjør 3,1 prosent av kommunens driftsinntekter. Sandnes kommune har store investeringsbehov framover, og bør ha en høy egenfinansiering av investeringene. Det er derfor nødvendig at netto driftsresultat holder seg høyere enn det anbefalte nivået på 1,75 prosent. I vedtatt økonomiplan er det lagt opp til et netto driftsresultat på 0,3 prosent i 2016, 1,5 prosent i 2017, 2,2 prosent i 2018 og 1,9 prosent i Dette forutsetter imidlertid at innsparinger på til sammen 185 millioner i det pågående omstillingsprosjektet oppnås.

2 5,0 % 4,0 % 3,8 % Sandnes Anbefalt TBU 3,0 % 2,0 % 1,8 % 2,9 % 2,7 % 3,1 % 1,5 % 2,2 % 1,9 % 1,0 % 0,0 % 0,3 % Økt arbeidsledighet Redusert aktivitet i olje- og gassnæringen har hatt dramatiske konsekvenser for sysselsettingen i regionen, inkludert Sandnes. Oljekrisen har også gitt ringvirkninger til andre bransjer som bygg- og anleggsbransjen og servicenæringen. Tall fra NAV viser at arbeidsledigheten i Sandnes økte fra 2,9 prosent (1 162 personer) per desember 2014 til 4,8 prosent (1 955 personer) per desember Per februar 2016 har arbeidsledigheten økt betydelig, til 5,9 prosent (2 412 personer). Figuren under viser utviklingen i utgifter til økonomisk sosialhjelp i perioden ,2 53,1 44,7 34,9 27,6 34,7 19,4 20,2 24,4 28, livsopphold boutgifter Bidrag til livsopphold har fra 2014 til 2015 økt med kr 6,3 millioner, og bidrag til boutgifter har hatt en økning på kr 3,1 millioner. Dette tilsvarer en økning i utgifter til økonomisk sosialhjelp på 11,5 prosent fra 2014 til Så langt i 2016 er utgiftene til økonomisk sosialhjelp lavere enn budsjettert. Selv om arbeidsledigheten i kommunen er høy, vil de som

3 er blitt arbeidsledige kun i perioder ha behov for supplering med økonomisk sosialhjelp på sin arbeidsledighetstrygd. Hvordan situasjonen vil utvikle seg i løpet av året er usikker. De første rundene med oppsigelser skjedde i Etter hvert som disse har brukt opp rettighetene til arbeidsledighetstrygd (2 år) utover i 2016, er det sannsynlig at kommunens utgifter til sosialhjelp vil øke. En fortsatt økende arbeidsledighet kombinert med utløpte sluttpakker for tidligere oljeansatte kan bidra til ytterligere økte utgifter til økonomisk sosialhjelp fra høsten av. 4. Lavere befolkningsvekst Som tabellen under viser har Sandnes kommunene hatt høy befolkningsvekst i årene , og befolkningsprognosen som er innarbeidet i vedtatt økonomiplan viser en noe lavere vekst enn tidligere år. Ny revidert befolkningsprognose viser nå en enda lavere befolkningsvekst enn budsjettert i vedtatt økonomiplan Befolkning (01.01) ØP Befolkningsvekst (antall) ØP Befolkningsvekst (%) ØP Befolkning (01.01) revidert prognose Befolkningsvekst (antall) revidert prognose Revidert prognose (%) ,3 % 2,6 % 2,4 % 2,1 % 1,7 % 1,7 % 1,9 % ,6 % 1,2 % 1,1 % 1,2 % Lavere befolkningsvekst enn budsjettert i vedtatt økonomiplan medfører lavere skatt og rammetilskudd. Sammenlignes befolkningsprognosen i økonomiplan med ny revidert befolkningsprognose ser en at det er størst prosentvis differanse i aldersgruppen år

4 (yrkesaktive). Dette vil medføre lavere skatteinntekter. Samtidig krever denne aldersgruppen lite kommunale tjenester, noe som medfører at det er lite potensiale for å redusere kommunens utgifter som følge av den reduserte befolkningsveksten. Økonomiplan bygger på en høyere befolkningsvekst, og investeringene er i stor grad allerede igangsatt. Som kjent må både barnehagebygg og skolebygg stå klart når barna kommer, en kan ikke bygge kapasitet i etterkant. De igangsatte investeringene medfører rente- og avdragsutgifter og driftsutgifter, som ikke kan reverseres når innbyggerne likevel ikke flytter til Sandnes. Som tabellen under viser medfører lavere befolkningsvekst en mindreinntekt i 2019 på kr 85,6 millioner sammenlignet med budsjettert skatt og rammetilskudd i vedtatt økonomiplan Skatt ØP Skatt justert prognose Differanse skatt Rammetilskudd ØP Rammetilskudd justert prognose Differanse rammetilskudd Sum inntektsavvik prognose Per 1. april 2016 hadde befolkningen i Sandnes kommune økt med 126 personer fra 1. januar (uoffisielle tall fra SSB), en foreløpig vekst på 0,17 prosent. 5. Veksttilskudd Veksttilskuddet inngår som en del av rammetilskuddet. Veksttilskuddet er utformet slik at kommuner som har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på over 1,5 prosent i siste treårsperiode vil få veksttilskudd. Tilskuddsbeløpet per innbygger over vekstgrensen økes fra kr i 2015 til kr i Det er budsjettert i vedtatt økonomiplan at Sandnes kommune vil motta kr 53,1 millioner i veksttilskudd i Med befolkningsprognosen lagt til grunn ved framleggelsen av økonomiplanen vil veksttilskuddet reduseres til kr 37,1 millioner i 2017, kr 24,7 millioner i 2018 og kr 15,0 millioner i Ny revidert befolkningsprognose viser som tidligere nevnt en lavere vekst enn tidligere antatt, og dette vil slå ut på veksttilskuddet. Som tabellen under viser vil ikke Sandnes kommune motta veksttilskudd i 2019, dersom den nye reviderte befolkningsprognosen slår til Veksttilskudd ØP Veksttilskudd justert prognose Differanse veksttilskudd Tallene for lavere veksttilskudd er innarbeidet i tallene for lavere rammetilskudd i tabellen over.

5 6. Skattesvikt Skatteinngangen i 2015 viste en vekst på 2,9 prosent fra Skatteveksten for landet ble 6 prosent for kommunene, og Sandnes hadde lavest skattevekst av ASSS-kommunene fra 2014 til Sandnes kommune hadde i 2015 skatteinntekter på 111,6 prosent av landsgjennomsnittet. I figuren under viser det at svikten i skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet er betydelig. Øverst ser en skatt per innbygger i skatteprognosen i økonomiplanen for I midten viser prognosen i fjorårets økonomiplan. Den nederste linjen viser skatteanslaget i årets økonomiplan. Skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet per februar var 105,9 prosent (basert på tall fra SSB), som var vesentlig lavere enn det budsjetterte nivået på 109 prosent av landsgjennomsnittet for hele Per mars tilsier foreløpige prognoser at skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet vil bli om lag 108 prosent. Mars er den første måneden med virkning av at skattøren er økt fra 11,35 i 2015 til 11,80 i Skatteinngangen for mars 2016 var på kr 384,4 millioner, noe som er kr 5,1 millioner lavere enn periodisert budsjett. Akkumulert mindreinntekt for skatt per mars, sammenlignet med periodisert budsjett er på kr 20,6 millioner. Akkumulert skatteinngang per mars er kr 653,9 millioner, noe som er om lag kr høyere enn innbetalt skatt på samme tid i fjor. Dette gir en skattevekst på 0,1 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. Det er vesentlig lavere enn budsjettert skattevekst i 2016 som er på 4,7 prosent, sammenlignet med regnskap for På landsbasis er det budsjettert med en skattevekst på 6,1 prosent for hele Per mars er skatteveksten i landet 5,3 prosent.

6 7. Omstilling På bakgrunn av den økende arbeidsledigheten, lavere skattevekst per innbygger, forventede høyere utgifter til sosialhjelp, høyere rente- og avdragsutgifter og vekst i driftsutgiftene i Sandnes, har rådmannen igangsatt et omstillingsprosjekt som skal redusere utgiftene i kommunen: «Omstilling ». I vedtatt økonomiplan for er det lagt opp til at kommunen samlet sett må spare kr 171 millioner i 2016, som øker til kr 185 millioner i Omstillingsprosjektet er organisert med et prosjekt per tjenesteområde. Det er bred deltakelse fra ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og hovedverneombud. Det er også en prosjektleder fra økonomiavdelingen for hvert tjenesteområde. Hvert tjenesteområde har styringsgrupper og i tillegg opprettes det arbeidsgrupper ved behov. Arbeidet startet opp i august 2015, og vil pågå fram til august Framdriften i omstillingsarbeidet er god, men har også vært krevende. Arbeidsgruppene må se på besparende tiltak som kan redusere kvalitet av tjenestetilbudet og hvordan en kan utføre tjenester med færre ressurser. Medlemmene i arbeidsgruppene er kreative og innovative i sine forslag til løsninger av innsparingskravene. Det er prisverdig innsats fra disse arbeidsgruppene og ledere i Sandnes kommune som driver dette fram Øyvind Levang økonomirådgiver Anita Steinsland Moi budsjettsjef