2. Økonomiske rammebetingelser

Transkript

1 Innledning I dette kapittelet redegjøres det for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Kommunens ressursbruk planlegges for å takle de utfordringer som ligger i nevnte rammebetingelser. Ved utarbeidelsen av økonomiplanen har rådmannen lagt til grunn signaler gitt i statsbudsjettet for Det er store økonomiske utfordringer i store deler av Europa og USA med høy statsgjeld, høy arbeidsledighet og lave vekstutsikter. Hvordan utfordringene skal løses er det ikke enighet om, og usikkerheten er stor om den økonomiske utviklingen. I en globalisert økonomi blir Norge påvirket av dette. Eksportindustrien opplever lavere etterspørsel og usikkerhet om valutakurs. Det anses som uklokt å holde et særnorskt høyt rentenivå blant annet fordi dette kan medføre en for sterk krone. Det er derfor holdt igjen på bruken av penger i statsbudsjettet, og regjeringen har lagt seg lavt når det gjelder neste års inntektsanslag for kommunene. Situasjonen i Europa kan endres både til det bedre og det verre. Det knytter seg stor spenning til hvordan pengemarkedet vil bli i månedene framover. Påslagene i pengemarkedet har steget, og bankenes finansiering har blitt vesentlig dyrere. Dersom banker må ta store tap, kan det igjen bli en stor finansiell krise med mangel på likviditet. Dette kan gi høyere rente. Rådmannen vil presisere at usikkerheten er mye større enn normalt, og at det i en slik situasjon er vanskelig å gi gode anslag på skatteinntekter, lønnsnivå og ikke minst rentenivå. Når dette er sagt er det gryende optimisme rundt nye oljefunn i Nordsjøen. Dette er positivt for vår region, og sammen med en (forhåpentligvis) fortsatt høy oljepris, vil man sannsynligvis oppleve vekst og lav arbeidsledighet også de kommende årene. 2.2 Befolkningsutviklingen og konsekvenser av veksten Gjeldende økonomiplan er basert på Sandnes kommunes egne befolkningsprognoser med forutsetning om høy vekst de kommende årene. Figuren under viser at aldersgruppen 0-5 år vil øke med 540 personer fra Tilsvarende vil aldersgruppen 6-15 år øke med 681 personer og med 258 personer. Aldersgruppen år og år vil øke med henholdsvis og personer. De over 70 år vil øke med 823 personer. 13

2 Sandnes kommune økonomiplan BEFOLKNINGSUTVIKLING, I ASSS-rapportene er demografikostnadene for Sandnes basert på SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1. For å vise hvordan Sandnes vokser i forhold til andre kommuner har det vært nødvendig å bruke samme fremskrivningsalternativ for samtlige 10 kommuner. Figuren under viser at Sandnes vil vokse mye både i forhold til resten av landet og i forhold til øvrige ASSS-kommuner. DEMOGRAFIKOSTNADER I SANDNES, ASSS-KOMMUNENE OG LANDET Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2017 tilsier forventet befolkningsutvikling i Sandnes at brutto driftsutgifter må øke med om lag 14 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 10 prosent, mens kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 6 prosent. 1 Komponenter i befolkningsframskrivninger: Fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting, netto innvandring. Det utarbeides ulike alternativ som betegnes som L Lav, M Mellom, H Høy. MMMM er hovedalternativet. 14

3 I figuren under er det anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2011-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. DEMOGRAFIKOSTNADER I TUSEN KR år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Sandnes i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag kr 80 millioner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Fra 2011 til 2017 innebærer dette en økning i driftsutgiftene på om lag kr 470 millioner, hvorav om lag kr 150 millioner kan henføres til aldersgruppen 6-15 år, om lag kr 120 millioner til aldersgruppen 67 år og over og om lag kr 110 millioner til aldersgruppen 0-5 år BEREGNET UTGIFTSBEHOV I SANDNES KOMMUNE Figuren under viser samlet beregnet utgiftsbehov pr innbygger i 2010 basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, med fordeling på sektorer. Verdien 1,00 gir et beregnet utgiftsbehov likt landsgjennomsnittet. Ifølge disse nøklene er det innen grunnskole og kommunehelse at befolkningssammensetning, sosiale forhold og andre kostnadsforhold gjør Sandnes dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. For sektorene samlet hadde Sandnes verdien 0,91 i 2010, det vil si at systemet sier det skulle koste 91 prosent av en gjennomsnittskommune å gi likeverdig tjenestetilbud i Sandnes. Denne kostnadsforskjellen er det som utjevnes gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet. 15

4 Sandnes kommune økonomiplan SAMLET BEREGNET UTGIFTSBEHOV PR INNBYGGER I 2010, FORDELT PÅ SEKTOR 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 I alt Grunn skole Pleie og omsorg Komm helse Sosiale tjenester Barne vern Admin Gml 2010Ny Det ble innført nye og endrede kostnadsnøkler i inntektssystemet i I figuren viser de grønne søylene de gamle verdiene, men basert på samme datagrunnlag som i De lilla søylene viser verdien på ny kostnadsnøkkel. Samlet for alle sektorene er utgiftsbehovet etter ny kostnadsnøkkel nå beregnet til 91,3 prosent av en gjennomsnittskommune. I den neste figuren blir kommunens faktiske ressursbruk på disse sektorene sett i forhold til beregnet utgiftsbehov ifølge kostnadsnøklene i inntektssystemet. Verdien null betyr da at kommunen bruker like mye (netto) som utgiftsbehovet angitt av kostnadsnøklene tilsier. SEKTORENE INNENFOR INNTEKTSSYSTEMET: NETTO DRIFTSUTGIFTER EKSKL AVSKRIVNINGER. AVVIK FRA BEREGNET UTGIFTSBEHOV KORRIGERT FOR FORSKJELLER I STATLIGE/PRIVATE SKOLER, MINORITETSSPRÅKLIGE, PENSJONSINNSKUDD OG ARBEIDSGIVERAVGIFT. KR PR INNBYGGER Gml Ny Sum IS Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosiale tjenester Barne vern Admin Sammenlignet med tidligere år er Sandnes sine tall for 2010 sterkt påvirket av overgangen til ny kostnadsnøkkel. Ny kostnadsnøkkel for pleie og omsorg øker utgiftsbehovet med kr 430 pr innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, og ny kostnadsnøkkel for grunnskole øker 16

5 utgiftsbehovet med kr 387 pr innbygger. Motsatt medfører ny kostnadsnøkkel at utgiftsbehovet til kommunehelse reduseres med kr 202 pr innbygger. Samlet sett gir endringene i kostnadsnøklene en økning i beregnet utgiftsbehov for Sandnes på kr 307 pr innbygger. Beløpsmessig hadde Sandnes høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Sandnes er beregnet til om lag kr pr innbygger. I 2010 hadde Sandnes merutgifter i forhold til dette på kr 539 pr innbygger, noe som tilsvarte om lag kr 35 millioner eller 5,4 prosent. Beløpsmessig hadde Sandnes lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon og sosiale tjenester. Beregnet utgiftsbehovet til administrasjon i Sandnes er beregnet til om lag kr pr innbygger. I 2010 hadde Sandnes mindreutgifter i forhold til dette på om lag kr pr innbygger, noe som tilsvarte om lag kr 75 millioner eller 42,6 prosent. Utgiftsbehovet til grunnskole i Sandnes er beregnet til om lag kr pr innbygger. I 2010 hadde Sandnes merutgifter i forhold til dette på kr 25 pr innbygger, noe som tilsvarte om lag kr 2 millioner eller 0,3 prosent. Når man sammenligner tallene for 2010 basert på gammel kostnadsnøkkel med tidligere år, ser man at fra 2009 til 2010 gikk Sandnes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med kr 170 pr innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor barnevern med en nedgang på kr 139 pr innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor grunnskole med en økning på kr 120 pr innbygger. I kapittel 4 er ressursbruken innenfor de ulike sektorene kommentert, og sammenlignet med de andre ASSS-kommunene. For andre sammenligninger av ressursbruk og tjenesteyting mellom Sandnes og andre kommuner i ASSS-samarbeidet vises det til egne rapporter som kan lastes ned på Lønns- og prisvekst samt rentenivå Av kommunens årlige driftsutgifter utgjør lønn 69 prosent og lønnsveksten har de senere år utgjort en betydelig del av den løpende utgiftsøkningen. Hvor mye kommunene kjøper eksternt fra kommunale foretak, interkommunale selskap og private, påvirker imidlertid lønnens andel av de totale utgiftene. Rådmannens forslag til økonomiplan er utarbeidet i faste 2012-kroner. I økonomiplanen er det lagt opp til kompensasjon for økte lønnsutgifter i henhold til faktiske lønnsoppgjør. Det budsjetteres imidlertid fremdeles med 97 prosent lønnsbudsjett for administrative enheter, mens øvrige resultatenheter hovedsakelig har prosent lønnsbudsjett. Forventet lønnsvekst for 2012 er på 4,0 prosent. Pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator 2 ) anslås i 2012 å være på 3,25 prosent. For å møte den forventede lønnsveksten, 2 Lønnsvekst er gitt 0,635 vekt og prisvekst varekjøp 0,365vekt. 17

6 Sandnes kommune økonomiplan foreslår rådmannen en lønnsreserve på totalt kr 101 millioner. Det er da tatt høyde for lønnsvekst hos de private barnehagene tilsvarende som hos de kommunale barnehagene. Det er betydelig usikkerhet med hensyn til hvordan den økonomiske situasjonen vil utvikle seg i Europa og resten av verden. I skrivende stund er Norges Banks siste pengepolitiske rapport som blir offentliggjort den 19. oktober ikke kjent. Markedsrentene tilsier imidlertid at rentenivået skal holde seg lavt relativt lenge. Rådmannen har lagt til grunn følgende renteforutsetningen i planperioden: Renteforutsetninger mnd NIBOR 2,75 % 2,85 % 3,35 % 3,85 % 4,35 % Rente Lyse / 3 mnd. Nibor + 2% 4,75 % 4,85 % 5,35 % 5,85 % 6,35 % Rente Tomteselskapet, 3 mndr. Nibor +3% 5,75 % 5,85 % 6,35 % 6,85 % 7,35 % Fast rente 3,60 % 3,60 % 3,60 % 3,60 % 4,35 % Fast rente 3,10 % 3,10 % 3,10 % 3,10 % 3,10 % Gj.snittsrente på lån 2,75 % 2,85 % 3,35 % 3,85 % 4,35 % Flytende rente i husbanken 2,50 % 2,60 % 3,10 % 3,60 % 4,10 % Anslag på Norges Banks styringsrente 2,25 % 2,25 % 2,75 % 3,25 % 3,75 % Avdragstiden for kommunens nye lån til egne investeringer er som tidligere satt til 30 år. Det er forutsatt at lånene tas opp 1. desember i låneopptaksåret. Rente- og avdragsutgiftene første året er således holdt på et minimum. Avdragstiden for videreutlån fra Husbanken (Startlån) er på 22 år. 2.4 De frie inntektene Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektssystemet inneholder i tillegg tilskudd som er begrunnet ut fra regionalpolitiske målsettinger. Det gis også et skjønnstilskudd, for å korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet forøvrig NASJONALE FORUTSETNINGER Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på kr 5 milliarder. Dette tilsvarer 1,4 prosent og er i det nedre sjiktet av det som ble varslet i kommuneproposisjonen i mai. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2011 i revidert nasjonalbudsjett Dette er i tråd med vanlig praksis. 18

7 Av veksten i samlede inntekter er kr 3,75 milliarder frie inntekter, tilsvarende en realvekst på 1,3 prosent, gjelder kr 3,15 milliarder til kommunene. Dette er beregnet fra RNB 2011, mens beregnet fra overslag på regnskap 2011 er veksten kr 2,7 milliarder. Kommunene får beholde de ekstra skatteinntektene i 2011 på kr 800 millioner, men de blir ikke videreført og en bør derfor ikke benytte disse ekstrainntektene til varige driftsutgifter. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) i mars indikerte at kommunesektoren kunne få merutgifter i 2012 på om lag kr 2,5 milliarder knyttet til den demografiske utviklingen. Nye folketallsframskrivinger av SSB i juni innebar en oppjustering av merutgiftene til om lag kr 2,9 milliarder. Den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til demografiutviklingen som må dekkes av frie inntekter kan beregnes til om lag kr 2,5 milliarder, herav gjelder kr 2,2 milliarder kommunene. I tillegg vil kommunesektoren få økt pensjonskostnader i 2012 på anslagsvis kr 1 milliard, herav kr 850 millioner til kommunene. Dette må også dekkes av de frie inntektene. I tillegg til den anslåtte veksten i frie inntekter får kommunesektoren økte midler blant annet knyttet til nominell videreføring av maksimalprisen i barnehager, videre opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager, valgfag på ungdomstrinnet, samt økte midler til barnehager i forbindelse med foreslått omlegging av kontantstøtten. Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i den oppgitte veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til nye oppgaver. Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene. I forbindelse med samhandlingsreformen får kommunene fra ansvar for pasienter som er klare for utskriving fra sykehusene og 20 prosent medfinansieringsansvar for spesialisthelsetjenester. Kommunene får samtidig overført om lag 5,6 milliarder fra staten. Disse midlene regnes ikke med i anslagene for vekst i frie inntekter og samlede inntekter siden det er en overføring av oppgaver. I tillegg foreslås det å opprette et eget tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til oppbygging av et kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp. Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere blir satt til 11,6 prosent i Det er en økning på 0,3 prosentpoeng fra Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skatteandelen av de samlede inntektene for kommunene skal reduseres til 40 prosent i En nærmere redegjørelse av inntektssystemet til kommunene med endringer er forklart i Grønt hefte side 3-5 og sidene Dokumentet kan lastes ned på følgende link: Gront_hefte_2012_publisering.pdf LOKALE FORUTSETNINGER Skatteinntekter Det er budsjettert med en skatteinngang i Sandnes for 2012 fra formues- og inntektsskatten på kr millioner. I dette anslaget er det tatt utgangspunkt i at skatteinngangen blir på kr millioner i 2011, tilsvarende en skattevekst på -3,6 prosent sammenlignet med året før. 19

8 Sandnes kommune økonomiplan Den negative skatteveksten har sammenheng med reduksjon i skattøren fra 2011 som følge av redusert skatteandel fra 45 prosent i 2010 til 40 prosent i Dette utgjør en forventet skatteinngang i 2011 på 113,2 prosent av landsgjennomsnittet. Dette anslaget er kr 14 millioner bedre enn varslet i sak om perioderapport pr (Bsak 104/11) og er beregnet på bakgrunn av at skatteinngangen i september ble noe høyere enn forventet. Det er rimelig å anta at dette kan tyde på en økning i aktivitetsnivået i regionen. Arbeidsledigheten er fortsatt svært lav med 2,0 prosent i Sandnes ved utgangen av september. Landet har 2,5 prosent arbeidsledighet (NAV). I de senere årene har Sandnes hatt sterkere skattevekst og befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. I perioden 2007 til 2010 har skatt pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet økt fra 110,1 prosent til 113,2 prosent. Rådmannen forutsetter at skatteinntekter pr innbygger i Sandnes i 2012 blir på samme nivå som i 2011, det vil si 113,2 prosent av landsgjennomsnittet. Som følge av dette blir nominell skattevekst i 2012 på 5,8 prosent i Sandnes. Skatteveksten for landet er anslått til 4,5 prosent. Det er forutsatt en skattevekst i Sandnes på 3,0 prosent i 2013, 2,8 prosent i 2014 og 2,5 prosent i Skatt pr innbygger antas å ligge på samme nivå med 113,2 prosent i hele perioden. Det er lagt til grunn en realvekst i skatteinntektene på 0,5 prosent hvert av årene. Befolkningsveksten i Sandnes antas å være 2,5 prosent i 2012 og 2013, 2,3 prosent i 2014 og 2,0 prosent i Befolkningsveksten for landet antas å være 1,2 prosent i 2012 og 2013, og 1,0 prosent i 2014 og Rådmannen vil presisere at det er usikkerhet knyttet til skatteanslaget. Konjunktursituasjon, befolkningsvekst, arbeidsmarkedet og størrelser på skattøren er faktorer som har betydning for kommunens skatteinntekter. Rammetilskuddet Det samlede rammetilskuddet til kommunene består av innbyggertilskuddet samt distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, skjønnstilskudd, veksttilskudd og storbytilskudd. I 2012 er samlet rammetilskudd til kommunene på kr 101,5 milliarder. Omfordelingen som følge av utgifts- og inntektsutjevning gjøres i innbyggertilskuddet. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet blir i tillegg kompensert for 35 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune blir trukket med et likt beløp pr innbygger. Skatteutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende 10 ganger i året etter hvert som skatteinngangen er kjent, og trekk eller tillegg i skatteutjevningen blir avregnet mot kommunens utbetaling av rammetilskudd. Endelig fordeling av rammetilskuddet til kommunene vil ikke være kjent før i februar 2013, når endelige skattetall for 2012 er kjent. 20

9 Netto rammetilskudd for Sandnes med utgiftsutjevning, overgangsordninger, veksttilskudd og fratrukket inntektsutjevningen anslås å bli kr millioner i Tabellen under viser hvordan dette framkommer i perioden: Rammetilskudd Rev anslag 2011 Tusen kroner Rev anslag Nominelt 2012 priser 2012 priser 2012 priser Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb.) Utgiftsutjevning Overgangsordninger/ (INGAR fra 2009) Saker særskilt fordeling Veksttilskudd Skjønn - tap av endr. i inntektssystemet RNB Sum rammetilskudd eksklusiv inntektsutjevning "Bykletrekket" -62 Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Veksttilskudd blir gitt til kommuner som de siste tre årene har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst ut over 175 prosent av gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet de siste tre årene. Befolkningsveksten på landsbasis har vært høy de siste årene, og dette er årsaken til at Sandnes ikke får veksttilskudd i Gjennomsnittlig vekst for Sandnes i var på 2,21 prosent, mens vekstgrensen var på 2,23 prosent. Oppsummering frie inntekter Tusen kroner Frie inntekter Rev anslag Rev anslag Nominelt 2012 priser 2012 priser 2012 priser Formues- og inntektsskatt Rammetilskudd Sum rammetilskudd Andre inntekter AVKASTNING FRA LYSE ENERGI A/S Eierandelen til Sandnes kommune i Lyse Energi A/S er på 19,53 prosent og kommunen mottar utbytte fra selskapet. Det ansvarlige lånet som selskapet betaler renter og avdrag på til kommunen, utgjorde opprinnelig kr 585,9 millioner. Årlige avdrag betales av Lyse og føres etter gjeldende regnskapsregler i investeringsregnskapet. Dette utgjør kr 19,53 millioner. 21

10 Sandnes kommune økonomiplan Renten på det ansvarlige lånet er i henhold til avtale fastsatt til 3 måneders Nibor Fix, med et tillegg på 2 prosentpoeng. Renteforutsetningene er gjengitt i avsnitt 2.3. Det er forutsatt et utbytte til alle eierkommunene fra Lyse på kr 375 millioner i 2012, økende til 450 millioner i I 2011 var utbyttet fra Lyse på totalt kr 340 millioner. PROGNOSE-OVERFØRINGER FRA LYSE A/S (tusen kr) Lån (kr 3 milliarder) Avdrag i 30 år fra Rente 3 mndr. NIBOR + 2%, Lån (kr 700 millioner) Avdrag i 7 år ( ) Rente 3 mndr. NIBOR + 2%, Utbytte Sum avdrag (føres i investering) Sum rente (føres i drift) Sum utbytte (føres i drift) Totalsum overføring fra Lyse A/S AVKASTNING FRA SANDNES TOMTESELSKAP KF Det er tidligere etablert ansvarlige lån fra Sandnes bykasse til Sandnes Tomteselskap KF på til sammen kr 100 millioner. Foretaket har betalt renter på disse lånene tilsvarende 3 måneders Nibor + et marginpåslag på 2 prosentpoeng. Rådmannen legger nå opp til at et nytt ansvarlig lån på kr 30 millioner skal etableres. I tillegg økes rentepåslaget med 1 prosentpoeng til 3 måneders Nibor + 3 prosentpoeng. Rådmannen legger også til grunn at lånene skal nedbetales over 30 år. Disse forutsetningene er gjengitt i tabellen under. Dette gir totalt sett en overføring til bykassen på ca 12 millioner i PROGNOSE- OVERFØRING FRA TOMTESELSKAPET (tusen kr) Ansvarlig lån Avdrag 30 år Rente 3 mndr. NIBOR + 3% Nytt ansvarlig lån Avdrag Rente 3 mndr. NIBOR + 3% Sum avdrag (føres i investering) Sum rente (føres i drift) Sum utbytte (føres i drift) Totalsum overføring fra Tomteselskapet

11 2.6 Utvalgte nøkkeltall NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE Netto driftsresultatet i prosent av driftsinntektene i kommunene måler hvor mye som er igjen til å dekke fremtidige utgifter eller investeringer. Null i netto driftsresultat betyr av kommunen ikke finansierer noen av sine investeringer i inneværende år, men overlater finansieringen til fremtiden (låner). Sandnes kommune har store uløste investeringsbehov og bør ha en høy egenfinansiering av investeringene. Sandnes kommune skal ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for fremtiden. Det operative, langsiktige målet er å ha et netto driftsresultat på 3 prosent. I dagens situasjon er dette målet svært krevende å nå og rådmannen legger fram et forslag til budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntetkene på 1,4 prosent i Dette er lavere enn anbefalt målsetting, men høyere enn bystyrets målsetting i gjeldende økonomiplan som er på 1,0 prosent for Videre i planperioden budsjetteres det med et netto driftsresultat på 2,0 prosent i 2013, 1,8 prosent i 2014 og 2,3 prosent i Rådmannen presiserer at usikkerheten er større jo lenger ut i perioden man kommer. NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTER 6,0 % 5,0 % 5,3 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 2,9 % 2,1 % 1,0 % 0,6 % 1,4 % 2,0 % 1,8 % 2,3 % 0,0 % UTVIKLING I LÅNEGJELD Tabell og figur under viser utviklingen i lånegjelden. Lånegjelden er splittet i startlån, lån som betjenes av gebyrinntekter i VAR-sektoren, lån som staten betjener i forbindelse med Eldreog psykiatriplanen og Reform 97 og lån med rentekompensasjon til skolebygg og svømmehaller. Lån i forbindelse med barnehageutbyggingen ble fram til og med 2010 finansiert av øremerkede skjønnsmidler. Når disse øremerkede midlene innlemmes i frie inntekter fra 2011, må også disse lånene betjenes av frie inntekter. 23

12 Sandnes kommune økonomiplan Kolonnen lengst til høyre i tabellen under viser det låneopptaket kommunen må finansiere selv ved hjelp av frie inntekter, og det er utviklingen i denne lånegjelden som er kritisk med hensyn til kommunens framtidige handlingsrom. (Mill. kr.) Beregnet lånegjeld Startlån (kommunens låneopptak) Ordinære lån Sum alle lån Lån som betjenes av VARgebyrer Lån som staten betjener eldreplan Lån som staten betjener, reform 97 Lån med rentekomp skolebygg Lån som betjenes av frie inntekter 550, , ,6 541,9 147,7 12,4 296, ,4 + Låneopptak ,0 281,4 406,4 59,0 0,0 222,4 - Avdrag ,0-100,0-157,0-21,2-6,4-2,1-8,7-61,6 Beregnet lånegjeld , , ,1 579,7 141,3 10,4 288, ,2 + Låneopptak ,0 266,3 391,3 63,7 0,0 202,6 - Avdrag ,0-109,4-172,4-22,7-6,4-2,1-10,0-68,2 Beregnet lånegjeld , , ,0 620,7 134,9 8,3 278, ,6 + Låneopptak ,0 189,3 314,3 62,7 0,0 126,6 - Avdrag ,0-118,2-187,2-24,6-6,4-2,1-10,0-75,2 Beregnet lånegjeld , , ,0 658,8 128,5 6,2 268, ,0 + Låneopptak ,0 105,6 230,6 64,7 0,0 40,9 - Avdrag ,0-124,5-199,5-26,5-6,4-2,1-10,0-79,6 Beregnet lånegjeld , , ,1 697,0 122,1 4,1 258, ,4 + Låneopptak ,0 186,8 311,8 64,6 0,0 122,2 - Avdrag ,0-128,1-209,1-28,5-6,4-2,1-20,3-70,8 Beregnet lånegjeld , , ,8 733,1 115,7 2,1 237, ,7 FORVENTET UTVIKLING I LANGSIKTIG LÅNEGJELD Startlån Lån som staten betjener ifm. eldre og psyk. planen. Lån som staten betjener skolebygg Lån som betjenes av gebyrer i VAR sektoren Lån som betjenes av frie inntekter Lånene som kommunen må betjene ved hjelp av frie inntekter, øker fra kr 1,617 milliarder i 2010 til 1,751 milliarder i Denne økningen på kr 134 millioner tilsvarer en belastning i driftsbudsjettet i form av renter og avdrag på ca kr 8,5 millioner. Utvikling i den lånegjelden som betjenes av kommunens frie inntekter er vist i figur under. 24

13 UTVIKLING I LÅNEGJELD SOM BETJENES AV FRIE INNTEKTER 1 900, , , , , , , , , ,0 Lånegjeld som betjenes av f rie inntekter (mill. kr) 1 400, , , , I budsjettarbeidet har det vært et mål å redusere/holde investeringsnivået stabilt for å minske belastningen av rente- og avdragsutgiftene i driftsbudsjettet. ENØK-tiltak er likevel prioritert og er en av hovedårsakene til økningen i lånegjelden. Dette er imidlertid investeringer som er lønnsomme på sikt både økonomisk og miljømessig. 25