SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar 2016 Nytt inntetksystem for kommunene (16/812) Høringsbrev fra KMD (16/811) Forslag fra KMD til nytt inntektsystem for kommunene (16/811) Forslag til høringsuttalelse fra LVK (16/813) Saksopplysninger: Kommunal og moderniseringsdepartementet har sendt forslag til nytt inntektssystem ut på høring. Høringsfristen er 1. mars. Departementet legger opp til å presentere det nye inntektssystemet i kommuneproposisjonen 2017 som offentliggjøres 11. mai Om dagens inntektssystemt: De frie inntektene til kommunene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Disse utgjør så mye som nesten 75 % av kommunenes samlede inntekter. Gjennom statsbudsjettet blir nivået på de frie inntektene til kommunesektoren bestemt. Inntektssystemet fordeler de frie inntektene til kommunene. Formålet med inntektssystemet er å jevne ut forutsetningene kommunene har for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne sine. Norske kommuner har ulik geografi, alderssammensetning, og ulike levekår. Dette gjør at å tilby kommunale tjenester, som grunnskole, barnehage, og omsorgstjenester, ikke koster det samme i alle kommuner. Noen kommuner har mange barn i skolealder, andre kommuner har mange eldre som trenger omsorgstjenester. Noen kommuner har lange reiseavstander, og en spredt bosetting. Dette er faktorer som påvirker hva det koster å tilby kommunale velferdstjenester, og som kommunene selv ikke kan påvirke. Kommunenes rammetilskudd fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger (gjennom innbyggertilskuddet). Kommunene får kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjeller i utgiftsutjevningen. Utgiftsutjevningen skjer ved hjelp av kostnadsnøkkelen, som sørger for at rammetilskuddet blir omfordelt fra kommuner som er rimeligere å drive enn landsgjennomsnittet, til kommuner som er dyrere å drive enn landsgjennomsnittet. Kostnadsnøkkelen består av en rekke kriterier, som forklarer hvorfor det er forskjeller i kommunenes utgifter til velferdstjenester. Eksempler på kriterier er blant annet antall barn i skolepliktig alder, antall eldre og reiseavstander.

2 En betydelig andel av kommunesektorens inntekter kommer gjennom skatteinntekter. Det er forskjeller i skatteinntektene mellom kommunene. Skatteutjevningen utjevner delvis disse forskjellene mellom kommunene, ved at skatteinntektene blir omfordelt fra kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet til kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet. I inntektssystemet finnes det også regionalpolitisk begrunnede tilskudd. Dette er NordNorge og Namdalstilskuddet, distriktstilskudd SørNorge, småkommunetilskuddet, storbytilskuddet, veksttilskuddet og skjønnstilskuddet. Tabellen under viser en oversikt over de frie inntektene til Hemne kommune i 2016: Størrelsen på rammetilskuddet vil være relativt forutsigbart, så lenge ikke Stortinget vedtar endringer gjennom året. Netto inntektsutjevning og skatteinntekter er kun et anslag, og endelige tall vil ikke være klar før året er omme. Nivået på inntektsutjevningen og skatteinntektene er avhengig av både den lokale skatteinngangen, samt skatteinntektene på landsbasis. Innbyggertilskudd før omfordeling Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er kroner i For Hemne kommune utgjør dette: kroner innbyggere = kroner.

3 Som tabellen over viser får Hemne kommune tilført midler gjennom utgiftsutjevningen. Dette betyr at Hemne kommune er dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. ( Landsgjennomsnittet = 1)

4 Tilskudd med særskilt fordeling Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell Ck i Grønt hefte. Saker med særskilt fordeling for Hemne kommune: Enkeltsaker Fordeling beløp Inndelingstilskudd 0 kr Helsestasjon/skolehelsetjeneste kr Utdanning deltidsbrannpersonell kr Særskilte saker enkeltkommuner 0 kr Sum tilskudd med særskilt fordeling Hemne kommune kr Inntektsgarantiordningen (INGAR) Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer. Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger. Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd. Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen. Veksten i rammetilskuddet fra 2015 til 2016 er på landsbasis 202 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 98 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen. Hemne kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2015 til 2016 er 375 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen. Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2016 er trekket på 57 kroner per innbygger.

5 Hemne kommune får også god uttelling på distriktstilskudd Sør Norge Distriktstilskudd SørNorge skal ivareta kommuner i SørNorge med en svak samfunnsmessig utvikling. For å kvalifisere for distriktstilskudd SørNorge må kommunen ha hatt gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet, og ikke motta Nord Norge og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Samfunnsmessig utvikling måles ved distriktsindeksen, som gir et uttrykk for utviklingen i tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekter, og distriktstilskudd SørNorge tildeles kommuner som har en distriktsindeks mellom 0 og 46. Skjønnstilskudd Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommunene er satt til kroner i Kommunal og regionaldepartementet fastsetter de fylkesvise rammene, mens fylkesmannen foretar fordelingen til den enkelte kommune. I tillegg til fordelingen som vises under, er det satt av fylkesvise rammer for skjønnstilskudd til fordeling gjennom året. Skjønnstilskudd til Hemne kommune = kroner Om forslaget til nytt inntektssystem: I høringsnotatet understrekes det at den overordnede målsettingen med inntektssystemet er å utjevne kommunens økonomiske forutsetninger, slik at forholdene legges til rette for et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne i hele landet. I departementets forslag til nytt inntektssystem er det særlig fire områder som berøres: Ny kostnadsnøkkel i utgiftsutjevningen Nytt strukturkriterium Endring av de regionalpolitiske tilskuddene Skatt og skatteutjevning Utgiftsutjevningen består av delkostnadsnøkler for områdene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialhjelp, barnevern, barnehager, administrasjon og landbruk. Innenfor hvert av områdene er det gjort et omfattende analysearbeid for å identifisere de kriterier som er kostnadsdrivere innenfor hver sektor. De ulike delkostnadsnøklene blir til slutt summert opp i en kostnadsnøkkel. Departementet legger opp til at delkostnadsnøklene skal revideres hvert 4. år basert på nye tall og analyser for områdene. Siste store revidering av kostnadsnøklene skjedde i 2011, ved at blant annet barnehager fikk en egen kostnadsnøkkel.

6 I dag får alle kommunene et likt beløp, ca 13,2 mill. kr, i basistilskudd for å kompensere for smådriftsulemper. Målt i kroner per innbygger, er dette tilskuddet langt viktigere for små kommuner enn for store kommuner. Departementet foreslår en modell for å skille mellom ufrivillige og frivillige smådriftsulemper, gjennom bruk av et nytt strukturkriterium for fastsettelse av basistilskuddet. Kriteriet måler reiseavstand for den enkelte innbygger for å møte 5000 innbyggere. Gjennomsnittet for alle kommunens innbyggere blir kommunens verdi. Kommunens gjennomsnittlige reiseavstand for å møte 5000 innbyggere blir så sammenlignet med en satt grenseverdi, for å se om kommunen får beholde dagens basistilskudd, eller om dette skal avkortes forholdsmessig. De regionalpolitiske tilskuddene i inntektssystemet; småkommunetilskuddet, NordNorgetilskuddet/Namdalstilskuddet og distriktstilskuddet SørNorge samles i to nye tilskudd; NordNorgetilskudd og SørNorgetilskudd. Innretningen på tilskuddene dreies fra å være et tilskudd per kommune, til å bli fordelt mer per innbygger i de aktuelle mottakerkommunene. I høringsnotatet gis det en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevning. Det er ikke foreslått noen endringer i dagens modell, men at skatteandel og graden av utjevning fastsettes hvert år i forbindelse med statsbudsjettet. Dette er i tråd med dagens praksis. I dag er skatteandelen satt til om lag 40 % av kommunenes inntekter. Inntektsutjevningen er en symmetrisk modell, hvor kommuner med en skatteandel lavere enn landsgjennomsnittet får kompensert 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Motsatt blir kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet trukket 60 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Videre får kommuner med en skatteinngang under 90 prosent av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon på 35 prosent av differansen mellom 90 prosent av landsgjennomsnittet og egen skatteinntekt.

7 Konsekvenser for Hemne kommune: KS har gjort beregninger for kommunene for å synligjørende hvordan endringer i de enkelte kriterier i kostnadsnøkkelen slår ut for den enkelte kommune. Oppsummering av utgiftsutjevningen for Hemne kommune viser at endringer i kostnadsnøklene gir et positivt utslag på 1,6 millioner kroner. Hemne kommune er 5,59% dyrere å drive enn gjennomsnittet. Mot tidligere 4,79%. Vedlagte tabell viser endringer i kriteriverdier og virkning av kriteriene og endringer i de ulike tjenestenes samlede utgifter. Kostnadsindeks 1, ,79 % , ,59 % Endringene i delkostnadsnøkkelen skyldes: Endringer i kriterieverdier og vekting av kriteriene Herav: Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Administrasjon, miljøvern og landbruk Sosialtjeneste 263 Kommunehelsetjenester Barnevern Endringer i de ulike tjenestenes andel av samlede utgifter Herav: Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Administrasjon, miljøvern og landbruk Sosialtjeneste Kommunehelsetjenester Barnevern Avrundinger ved overgang fra delkostnadsnøkler til hovedkostnadsnøkler 0,00 0 Sum endring

8 Nytt strukturkriterium Høringsnotatet presenterer videre et opplegg for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, gjennom bruk av strukturkriterium for fastsettelse av basistilskudd. Det måler reiseavstand for den enkelte innbygger for å møte 5000 innbyggere. Gjennomsnittet for alle kommunens innbyggere blir kommunens verdi. Hemne kommune har fått en gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innbyggere på 15 km Det er ikke konkludert i høringsnotatet hvilket strukturkriterium som skal velges. Blir eksempel a valgt, vil Hemne kommune tape 3,5 millioner kroner, mens vi vil tjene 0,4 mill kroner om eksempel b velges. Velges eksempel c vil vi bli tilgodesett med 1,4 millioner kroner II. Bruk av strukturkriterium ved beregning av basis (forslag i høringsnotatet) Eksempel a) Grense for full basis 25,4 km per innb Eksempel b) Grense for full basis 16,5 km per innb Eksempel c) Grense for full basis 13,3 km per innb

9 Regionalpolitiske tilskudd Dagens småkommunetilskudd, NordNorge tilskudd/namdalentilskudd og distriktislkudd Sør Norge samles i to nye tilskudd: NordNorge tilskudd / og SørNorge tilskudd Omleggingene som skisseres antas å ha størst betydning for kommunene med under 3200 innbyggere. Hemne kommune hadde i 2015 en distriktsindeks på 30,8 og 31 i Det er skissert samme indeks for Det er ikke laget virkningstabeller på kommunenivå her. Indeks opp til 46 gir tilskudd som i dag, Indeksen oppdateres jevnlig

10 Talloppsettet som foreligger viser ikke noen endelig fordelingsvirkning av det nye inntektssystemet. Endelig tall kommer først i kommuneproposisjonen for 2017 som legges fram 11. mai 2016.

11 Rådmann har valgt å ta med virkninger av nytt inntektsystem for kommunene Aure og Halsa for å vise fordelingsvirkningene for disse kommunene ifb med revisjon av inntektssytemet. Aure kommune 1576 AURE (nye) Illustrasjon av fordelingsvirkninger revisjon av inntektssystemet Krone r per innb 1000 kroner I. Utgiftsutjevningen (utenom strukturkriteriet) II. Bruk av strukturkriterium ved beregning av basis (forslag i høringsnotatet) Eksempel a) Grense for full basis 25,4 km per innb Eksempel b) Grense for full basis 16,5 km per innb Eksempel c) Grense for full basis 13,3 km per innb Aure kommune taper 1,6 mill kroner på utgiftsutjevningen. Deres kostnadsindeks endres fra dagens på 15,12 % til 14,13%. Når det gjelder strukturkriterium vil Aure kommune tilgodeses uansett hvilke kriteruim som velges. Aure kommune har en gjennomsnittelig reiseavstand for å nå 500 innbyggere på 30,8 km. Aure kommune får i dag 5,9 millioner i distriktstilskudd og har en indeks på 20. I 2017 er den satt 22.

12 Halsa Kommune 1571 HALSA Illustrasjon av fordelingsvirkninger revisjon av inntektssystemet Kroner per innb 1000 kroner I. Utgiftsutjevningen (utenom strukturkriteriet) II. Bruk av strukturkriterium ved beregning av basis (forslag i høringsnotatet) Eksempel a) Grense for full basis 25,4 km per innb Eksempel b) Grense for full basis 16,5 km per innb Eksempel c) Grense for full basis 13,3 km per innb Når det gjelder utgiftsutjevningen er det liten endring for Halsa kommune. Indeksen endres fra 29,20% til 29,26%. Når det gjelder strukturkriterium vil Halsa kommune tilgodeses uansett hvilke kriteruim som velges. Halsa kommune har en gjennomsnittelig reiseavstand for å nå 5000 innbyggere på 29,7 km. Halsa kommune får i dag 5,4 millioner i småkommunetilskudd. LVK Landssammenslutning av Vassdragskommuner (hvor Hemne kommune er medlem) har kommet med forslag til egen høringsuttalelse som berører andre sider av inntektssystemet, som eiendomsskatt, konsesjonsavgifter, konsesjonskraft og selskapsskatt. Hemne har ca. 11 mill. kr. bto. inntekt som kraftkommune (konsesjonskraft, konsesjonsavgift, eiendomsskatt og naturressursskatt). Det er vesentlig at disse interessene også blir ivaretatt framover. Rådmannen ber formannskapet slutte seg til LVKs høringsuttalelse når det gjelder det som berører disse forhold. I tillegg uttaler LVK seg generelt om inntektssystemet. De tre første avsnitt i rådmannens forslag er tatt fra LVKs forslag til uttalelse.

13 Rådmannens tilråding: Regjeringens forslag om nytt inntektssystem innebærer fundamentale endringer ved dagens oppbygging av inntektssystemet. Høringsnotatet innledes med at et av hensynene bak endringsforslagene er at «inntektssystemet (vil) bli mer nøytralt i forhold til kommunestruktur» og at regionalpolitiske tilskudd skal gjøres «mer nøytrale i forhold til kommunesammenslutninger». Hemne kommune mener inntektssystemet bør være nøytralt og uten tilknytning til debatten om ønsket kommunestruktur og kommunesammenslåing. Dersom kommunestruktur bringes inn i debatten om utforming av inntektssystemet, vil kommuneøkonomien bli underordnet inntektssystemet. Dette er etter Hemne kommunes oppfatning prinsipielt uheldig, og vil dessuten i realiteten medføre at den frivillighetslinjen som de fleste politiske partier støtter, vil være forlatt. Hemne kommune mener det er behov for at endringene i inntektssystemet gjøres gjennom en bredere og grundigere prosess, hvor KS og andre kommuneorganisasjoner involveres. Når det gjelder stukturkriteritet slik det er beskrevet vil dette gi store omfordelingsvirkninger mellom ulike kommuner. Beregneingen som KS har gjort viser at det er de største byene som vil tjene mest på ordningen, til tross for at det er her vi også finner de korteste reiseavstandene. Hemne kommune kan vanskelig tro at dette er en bevisst effekt ved innføring av strukturkriterium. Hvis inntektssystemet innføres, foreslår Hemne kommune at dagens basistilskudd opprettholdes inntil videre. Hemne kommune rammes ikke av de foreslåtte endringene i de regionalpolitiske tilskuddene, men vi ser at at det vil få store konsekvenser for en del små kommuner. I enkelte tilfeller hvor det er store avstander gjøre det vanskelig å kompensere inntektssbortfall med f.eks sammenslåing med nabokommunene. For øvrig slutter Hemne kommune seg til LVKs uttalelse om nytt inntektssystem.