Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 145 : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /08 Bystyret ØKONOMISK OMSTILLING PROSESS OG MÅL SAKEN GJELDER I gjeldende økonomiplan er det for årene et svært lavt netto driftsresultat, og låneopptaket øker betydelig i perioden. Erfaringsmessig vil det også i løpet av et år framkomme behov for nye tiltak på grunn av befolkningsvekst og/eller lovkrav. Rådmannen har påvist at det er nødvendig å redusere driftsutgiftene eller øke inntektene med 100 millioner kroner for å innfri bystyrets mål om et netto driftsresultat på 3 %. Videre anbefales investeringene redusert med til sammen kr 50 millioner i perioden Dette vil medføre en omfattende omstillingsprosess, og rådmannen anbefaler at denne prosessen strekker seg over 2 år - og at arbeidet påbegynnes allerede nå. Det vil følgelig være behov for å ha en politisk forankret strategi for hvordan bedre økonomisk resultat skal oppnås. ARBEIDSPROSESS Rådmannen har tidligere år gitt en kort oppsummering om konsekvenser påfølgende år fra revidert nasjonalbudsjett / kommuneproposisjonen i sak om perioderapport pr 30. april. Videre har det de to siste årene blitt gitt muntlig informasjon til formannskapet i slutten av august om hovedutfordringene som kommunen står ovenfor. Kommunen står som nevnt ovenfor store utfordringer de kommende år, og omstillingsprosesser er meget krevende og kan skape uro i organisasjonen og usikkerhet blant innbyggerne i kommunen. Basert på erfaringer fra fjorårets økonomiplanprosess, er det vurdert som hensiktsmessig å legge frem flere delutredninger i stedet for å samle alle analyser og dokumenter i en voluminøs økonomiplan. Rådmannen anbefaler derfor følgende milepæler for omstillingsprosessen i 2008: Tidspunkt 8. april 29. april April / mai Juni Aktivitet Sak om prosess og strategier for å oppnå et bedre økonomisk resultat behandles i formannskapet 8. april og bystyret 29. april Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser Perioderapport pr inkl konsekvenser for kommunen basert på signaler fra kommuneproposisjonen. 26. august Delutredning om løsninger for å oppnå bedre økonomisk resultat behandles av formannskap Side 1 av 7

2 Oktober Rådmannen legger frem forslag til økonomiplan basert på politiske signaler Økonomiplan behandles av utvalgene november 21. november Formannskapet innstiller til bystyret 12. desember Bystyret vedtar økonomiplan KOMMUNENS ØKONOMISKE SITUASJON VED INNGANGEN AV 2008 Urevidert regnskap for 2007 for Sandnes viser at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene ble på 5,3 prosent. Årsakene til det positive resultatet er flere: Skatteveksten fra ble på 5,7 prosent og 57 millioner høyere enn justert budsjett for Lav arbeidsledighet kombinert med høy lønnsvekst i regionen er nok hovedforklaringen på god skatteinngang i Sandnes. Skatteveksten for landet er imidlertid betydelig lavere med 1,6 prosent for kommunene. Sandnes hadde en skatteinngang pr innbygger som var 10,3 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Dette medførte at Sandnes kommune måtte gi fra seg inntekter gjennom inntektssystemet. Rammetilskuddet ble kr 23,5 millioner lavere enn justert budsjett. NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % 6,3 % 4,1 % 5,3 % 1,2 % 1,4 % 0,3 % 0,7 % 0,6 % ,8 % Sandnes Landet Mål Figuren over viser regnskapstall for , mens er budsjettall. Vekstprognosen på skatteinntektene for 2008 er basert på at veksten blir 2 prosentpoeng høyere i Sandnes i forhold til landet. Rådmannen understreker at dette er ekspansivt i forhold til tidligere års anslag for Sandnes, og ytterligere økning kan ikke tilrås. Skattøren er også redusert med 0,15 prosentpoeng, og dette utgjør kr 23 millioner for Sandnes. Andre forhold som har medvirket til godt regnskapsresultat i 2007, er et positivt premieavvik på pensjon. Reglene for føring av pensjonskostnader ble endret fra regnskapsåret Tidligere ble faktisk pensjonspremie utgiftsført i regnskapet, mens det etter de nye reglene skal beregnes en netto pensjonskostnad ut fra en beregning av hva som er normalpremie over tid. En netto pensjonskostnad er i større grad basert på mer stabile forutsetninger om lønnsvekst, avkastning på pensjonsmidler med mer enn størrelsen på årets premie. Argumentet er basert på at man da vil få et jevnere nivå på pensjonspremien. De nye reglene innebærer at det vil være forskjell mellom den betalte pensjonspremien og netto pensjonskostnad som skal vises som en utgift i regnskapet. Denne forskjellen kalles premieavvik og dette avviket skal håndteres slik at det kun er netto pensjonskostnad som belaster resultatet, mens premieavviket står oppført som en kortsiktig gjeld/ kortsiktig fordring i balansen. Side 2 av 7

3 Årets premieavvik inkl arbeidsgiveravgift Tall i hele tusen kroner Sum Amortisering Amortisering Amortisering Amortisering Amortisering Sum påvirkning regnskap Det finnes to alternative behandlingsmåter for premieavviket som står oppført i balansen. Det ene er å direkte resultatføre avviket året etter av det er oppstått. Den andre metoden er å føre 1/15 av premieavviket fra år 1 til utgift i år 2 osv. Sandnes har i likhet med mange andre kommuner valgt å nedskrive beløpet med 1/15 hvert år. Dette kan betraktes som nedbetaling av lån hvor lånet ble 33 millioner høyere i løpet av 2007 slik at avdragene i årene fremover vil øke. Akkumulerte fremtidige utgifter er ved utgangen av 2007 på kr 120 millioner. Rådmannen er bekymret for utviklingen, og vil komme nærmere tilbake til hvordan disse fremtidige utgiftene kan imøtekommes på en bedre måte i sak om årsregnskapet for I 2008 er det lagt opp til et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på kun 1,4 prosent, og låneopptaket på ordinære lån eksklusiv lån med kompensasjon øker med kr 266 millioner. Egenfinansieringen av investeringene er på kr 42 millioner i Gjeldsgraden 1 er økende i perioden. For at gjeldsgraden ikke skal øke fra må enten netto driftsresultat i fremtiden være høyere slik at det blir en høyere egenfinansiering av investeringene ellers må investeringsnivået reduseres betraktelig. GJELDSGRAD 85,0 % 80,0 % 79,1 % 75,0 % 70,0 % 65,0 % 70,4 % 73,6 % 74,2 % 60,0 % 55,0 % 50,0 % Presset i bygge- og anleggbransjen ser ut til å fortsette i Allerede i februar i år ser man at flere investeringsprosjekter kan bli til dels betydelig mer kostbare enn tidligere antatt. Prisene på næringsbygg siste 10 år har i følge materiale innsamlet av Prognosesenteret AS 2 vist en vekst på 100 prosent, mens SSBs byggekostnadsindeks har vist en vekst på bare 42,5 prosent. 1 Gjeldsgrad er definert som korrigert langsiktig lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Korrigert langsiktig lånegjeld er langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser, startlån og anvarlig lån til Lyse, jfr omtale i Økonomiplan side Prognosesenteret AS er en av Nordens ledende leverandør av høykvalitets markedsanalyser til bolig-, bygg og eiendomsmarkedene Side 3 av 7

4 Prognosesenterets produsentpris for næringsbygg Indeks Prosentvis endring SSBs byggekostnadsindeks, boligblokker Indeks Prosentvis endring ,0 100, ,7 8,7 102,7 2, ,8 8,4 106,6 3, ,1 7,9 111,8 4, ,0 6,2 115,9 3, ,5 3,3 119,9 3, ,0 6,1 124,0 3, ,5 7,1 128,9 4, ,4 11,9 134,4 4, ,1 12,8 142,5 6,0 Kilde: Prognosesenteret AS (2008): Kostnadsutvikling i næringsmarkedet Dette har blant annet sammenheng med at SSBs byggekostnadsindeks er en inputindeks, som ikke fanger opp endringer i fortjenestemarginer og produktivitet på utførerleddet. Kommunesektoren benytter i stor utstrekning SSBs byggekostnadsindeks som inflator på historisk bevilgede budsjettrammer i byggeprosjekter. I KS sin budsjettundersøkelse for 2008 har en av fire kommuner (med hovedvekt på større kommuner), svart at kommunen hadde måttet innstille byggeprosjekter på grunn av at de overhodet ikke mottok anbud. Dette bekreftes fra Prognosesenteret AS sin rapport om kostnadsutviklingen i næringsbyggmarkedet med følgende kommentar: Aktører som er underlagt regler for offentlig anskaffelser tenderer å bli vurdert som mindre attraktive fra entreprenørhold i et presset marked som vi har hatt de siste 2-3 årene. Dette tyder på at den sterke aktivitetsveksten i norsk økonomi både har påført kommunesektoren ekstraordinære kostnader og i noen grad fortrengt kommunal virksomhet. Andre forhold som påvirker den økonomiske situasjonen til kommunen er presset i arbeidsmarkedet for tiden. Arbeidsledigheten 3 er 1,8 prosent for landet i januar 2008, mens den er på 1,1 prosent for Rogaland. De gode tidene har ført til mangel på arbeidskraft med riktig kompetanse innenfor alle sektorer. Dette har ført til et sterkt lønnspress innenfor enkelte sektorer, for eksempel for ingeniører og førskoleansatte. Det er i gjeldende økonomiplan forutsatt en lønnsvekst på 5 prosent, men på grunn av et presset arbeidsmarked er anslaget usikkert. 3 Kilde: NAV Rogaland Side 4 av 7

5 INNSPARINGER I perioden er det foretatt innsparinger på om lag kr 95 millioner totalt. Dette fordeler seg slik mellom tjenesteområdene: INNSPARINGER (MILLIONER KRONER) Fellesområde, rådm.stabsenheter og adm. enheter Oppvekst skoler Oppvekst barn og unge Levekår Kultur og byutvikling Oppvekst og levekår anvender i underkant av 80 prosent av kommunens utgifter, og de nevnte områdene har tatt 50 prosent av innsparingene. Kultur og byutvikling anvender ca 8 prosent av kommunens utgifter, og har i perioden tatt 13 prosent av innsparingene. Kommunens fellesområde, rådmannens stabsenheter og administrative enheter som har 13 prosent av kommunens utgifter, har blitt belastet med 38 prosent 4 av de totale innsparingene på kr 95 millioner. MÅL FOR EN SUNN ØKONOMI Netto driftsresultat måler hvor mye som er igjen til å dekke fremtidige utgifter eller investeringer. Null i netto driftsresultat betyr at kommunen ikke finansierer noe av sine investeringer i inneværende år, men overlater finansieringen til fremtiden (låner). Det er både en sentral føring og et vedtatt mål (Bsak 186/07) i Sandnes kommune at vi skal ha et netto driftsresultat som er 3 prosent av driftsinntektene. Det henvises for øvrig til egen sak i heftet Saksutredninger som følger Økonomiplan Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene er i gjeldende økonomiplan på 1,4 prosent i I 2009 forverres måltallet kraftig, og en av årsakene er omleggingen av regnskapsføring av momskompensasjonen for investeringer fra driftsbudsjett til investeringsbudsjett. Bakgrunnen for denne omleggingen er nærmere kommentert på side 59 i Rådmannens forslag til økonomiplan En av hovedstrategiene til kommunen er at Vi skal ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for fremtiden. I kommunens felles styringskort i BaRM er det følgende anbefalte målsettinger: 1. Sandnes kommune skal ha som langsiktig målsetting av netto driftsresultat er 3 prosent av brutto driftsinntekter. 2. Langsiktig lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter skal holdes konstant. Nivået på netto driftsresultat fra 2009 er imidlertid på et slikt nivå som gjør at vi ikke har egenkapital til å dekke investeringer, og låneopptaket øker dermed kraftig. 4 Av innsparingene på totalt kr 36 millioner innenfor kommunens fellesområde, rådmannens stabsenheter og administrative enheter utgjør innkjøpsinnsparinger kr 3,5 millioner. Side 5 av 7

6 Det kan også være et alternativ å ha et lavere netto driftsresultat og tillate kraftig vekst i lånegjelden. Dette innebærer at rente- og avdragsutgiftene øker, og man må etter hvert som årene går bruke mer og mer av driftsinntektene til å betale rente- og avdragsutgiftene. Man bruker med andre ord opp inntekter fremtidige generasjoner kunne dratt nytte av. Rådmannen vil ikke anbefale dette alternativet, men dersom det ikke er politisk vilje til å ta de nødvendige grep for å forbedre den økonomiske situasjonen, ber rådmannen om at det gis tydelige politiske signaler om dette slik at man unngår utredninger om innsparinger som skaper usikkerhet og uro blant både innbyggerne i kommunen og ansatte i organisasjonen. STRATEGIER FOR Å OPPNÅ EN SUNN ØKONOMI Kommunens tjenester er i stor grad lovpålagte tjenester. Handlingsrommet for å avvikle tjenester er begrenset. Det bør derfor foretas en vurdering i forhold til kvaliteten på tjenestene. Områdene oppvekst og levekår anvender om lag 80 prosent av kommunens utgifter, og en så stor andel av budsjettet bør ikke være unntatt fra innsparinger. Erfaringsmessig er det imidlertid innen disse områdene det er politisk mest omstridt å foreta kostnadsreduksjoner. Dersom man skal kunne redusere driftsnivået i nevnte størrelsesorden, er rådmannens oppfatning at det må foretas betydelige reduksjoner også innen oppvekst og levekår. En reduksjon innenfor skolene vil eksempelvis innebære reduksjon i lærertettheten, så lenge det ikke er politisk vilje til å gjøre noe med skolestrukturen. Det må således fokuseres på tilstrekkelig kvalitet i henhold til lover og forskrifter. Det vil bli foretatt omfattende analyser ved bruk av Kostra-tall, beste praksis -analyser på skolene og andre data for å finne mulige innsparingsområder. Kommunen har i dag tett samarbeid med øvrige ASSS-kommuner vedrørende Kostra-tall, og på de fleste områder er dataene gode. Det bør også vurderes om det er ikke-lovpålagte tjenester innen samtlige områder i kommunen som bør reduseres eller avvikles. I tabellen under er det skissert hva innsparinger på kr 100 millioner fordelt etter netto budsjettramme, vil bety for det enkelte tjenesteområde. Oversikten er kun ment for å synliggjøre størrelsene, og fordeling pr tjenesteområde kan bli endret på bakgrunn av spesielle forhold og uønskede konsekvenser. Innsparinger innenfor barnehager kan bli problematiske i forhold til målet om full barnehagedekning i 2008, og finansieringen av ordningen. Hvilke grep som må gjøres i forhold til redusert kvalitet og/eller avvikling av tjenester krever en større utredning. Tall i hele millioner kroner Tjenesteområde Neto Innsparing budsjettramme Rådmannens stabsenheter / eiendom Administrative enheter 86-5 Oppvekst skoler Oppvekst barn og unge Levekår Kultur og by Reduksjon i driftsrammene kan også løses ved økning i gebyrer og egenbetalinger, men mange av prisene er regulert ved lover og forskrifter og kan ikke fritt settes av kommunen. Side 6 av 7

7 Det bør fremdeles være et mål å finne fram til gode effektiviseringstiltak. Det kan for eksempel være snakk om å ta i bruk ny eller eksisterende informasjonsteknologi for på sikt å kunne redusere de løpende driftsutgiftene. Slike tiltak kan være ressurskrevende i oppstartsfasen og det bør være tilstrekkelige ressurser i organisasjonen slik at man kan ta fatt på slike prosesser. På kort og mellomlang sikt vil man imidlertid ikke kunne hente ut de store innsparingsbeløpene på slike typer tiltak. Sandnes er som kjent i kontinuerlig vekst. Dette medfører at innsparing kan oppnås ved å bruke samme mengde ressurser på flere innbyggere. Med bruk av informasjonsteknologi kan man faktisk på noen områder kan betjene flere innbyggere, håndtere større saksvolum o.a. uten å øke bemanningen. OPPSUMMERING Rådmannen har ved flere anledninger utredet og foreslått ulike tiltak for å bedre den økonomiske balansen. Som nevnt innledningsvis skaper slike prosesser usikkerhet og uro både blant innbyggerne og i organisasjonen. Rådmannen ser det som nødvendig å ha politisk forankring av mål, tiltak og prosess for en økonomisk omstilling som bringer Sandnes kommune opp på et nivå som legger til rette for framtidige generasjoner. Forslag til VEDTAK: 1. Den økonomiske balansen i Sandnes skal forbedres med 100 millioner årlig. Investeringsvolumet skal reduseres med 50 millioner for perioden Reduksjon i driftsnivå kan framkomme ved å redusere omfang av ikkelovpålagte tjenester og kvalitet på lovpålagte tjenester - innen alle tjenesteområder. 3. Saken tas for øvrig til orientering. RÅDMANNEN I SANDNES, 4. mars 2008 Tore Sirnes rådmann Torunn S. Nilsen økonomisjef Side 7 av 7