K2 Hurdal Ullensaker

Transkript

1 K2 NOTAT TIL FORHANDLINGSUTVALGET HURDAL/ULLENSAKER VURDERING AV ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED EVENTUELL SAMMENSLÅING Innhold 1 INNLEDNING GENERELT FRIE INNTEKTER UTGIFTER TIL ADMINISTRASJON OG STYRING KOSTNADER TIL TJENESTEYTING SPESIELT OM KOMMUNALE AVGIFTER Fremtidig utvikling på områdene vann og avløp Forventning til fremtidig avgiftsnivå INTERKOMMUNALE SAMARBEID PENSJON KOMMUNENES GJELDSSITUASJON KONKLUSJON INNLEDNING Kommunene utøver et stort antall ulike lovpålagte tjenester, som finansieres på ulike måter. En betydelig andel av kostnadssiden består av personalkostnader, noe som er «selvsagt» sett ut fra tjenestenes art (eksempelvis skole og helse). En betydelig del av de tekniske tjenester utøves ut fra «selvkostprinsippet», hvilket innebærer at disse tjenestene finansieres ved brukerbetalinger. Videre er det kontinuerlig behov for investeringer i infrastruktur for å kunne drive tjenesteytingen i henhold til målsetting på kvalitet/kvantitet. Finanskostnader er derfor en vesentlig faktor i kommunens totale økonomibilde. Kommuner er i kontinuerlig utvikling/endring, og det økonomiske totalbildet vil være avhengig av hvilke strategiske valg som til enhver tid gjøres av kommunens politiske og administrative ledelse. Videre påvirkes kommunenes økonomi naturlig påvirkes av mulige endringer i inntektssystem samt endringer med tanke på hvilke oppgaver som tillegges kommunene. Ut fra ovenstående er det vanskelig å gjøre presise beregninger med tanke på hvordan en eventuell kommunesammenslåing vil påvirke fremtidig totaløkonomi, sett i forhold til hvordan bildet ville være dersom kommunene skulle fortsette driften som separate kommuner. 1

2 Nedenfor følger derfor en vurdering av hva som kan karakteriseres som sentrale poster i s og s økonomiske situasjon, og hvordan disse vil kunne påvirkes av en eventuell sammenslåing. 2 GENERELT En sammenslåing vil med stor sannsynlighet gi en kommune som vil bli en av landets hurtigst voksende kommuner i lang tid fremover. Dette vil naturlig gi et kontinuerlig økende behov for arbeidskraft, fremfor alt innenfor tjenesteytende sektorer men også til en viss grad i administrative funksjoner. Samtidig vil det med stor sannsynlighet være mulig å oppnå stordriftsfordeler på de fleste områder, slik at kommunens samlede kostnader pr innbygger trolig vil kunne reduseres sett i forhold til dagens nivå, spesielt med tanke på dagens kostnadsbilde i. En sammenslåing vil også kunne gi en positiv effektiv i form av større fagmiljøer som vil kunne bidra til å opprettholde og videreutvikle de gode tjenester som ytes i begge kommuner i dag. 3 FRIE INNTEKTER Frie inntekter pr innbygger Skatt og rammetilskudd i % av brutto driftsinntekter Skatt Ramme Diagrammet viser at det er betydelig forskjell på frie inntekter pr innbygger i kommunene, og at det også er stor forskjell i fordelingen mellom skatteinntekter og rammetilskudd. Kommunenes inntektssystem er under endring, og det er sannsynlig at mindre kommuner, særlig i Sør-Norge, vil få redusert sine rammetilskudd dersom de forblir «frivillig små». Dette vil, dersom det endret system vedtas innført, ramme som enkeltstående kommune. 2

3 4 UTGIFTER TIL ADMINISTRASJON OG STYRING Utgifter administrasjon og styring pr innbygger Ovenstående diagram viser at har betydelig høyere kostnader til administrasjon og styring pr innbygger enn. Ved en sammenslåing vil det naturlig forventes at totale utgifter til administrasjon og styring vil bli lavere enn om kommunene fortsetter som to organisasjoner. Hvor mye dette vil utgjøre, avhenger selvsagt av hvilke løsninger som velges i ny organisasjon. Ut fra de diskusjoner som har vært i forhandlingsutvalgene vil administrasjonsutgiftene forbli svært lave i den sammenslåtte kommunen på nivå med de kostnader her i dag. 5 KOSTNADER TIL TJENESTEYTING Kostnadene ved selve tjenesteproduksjonen vil avhenge av framtidig organisering, men det antas at en sammenslåing totalt sett vil gi lavere kostnader pr innbygger. Diskusjoner som er ført i forhandlingsutvalget gir tilsvarende signaler om positive økonomiske effekter av en sammenslåing. 5.1 SPESIELT OM KOMMUNALE AVGIFTER Nedenstående diagram viser avgiftsnivået på ulike selvkostområder i og i perioden Kommunale avgifter - VANN Kommunale avgifter - AVLØP

4 Kommunale avgifter - RENOVASJON Kommunale avgifter - FEIING Oversiktene viser klart at det pr i dag er relativt stor forskjell på avgiftsnivået på vann og avløp, mens renovasjon og feiing er på relativt likt nivå. Totale kostnader for tjenestene i 215, og antall abonnenter Nedenfor følger en oversikt over ca antall abonnenter på de ulike tjenestene (tallene for er pr , s tall er pr april 216). VANN AVLØP Abonnenter UK Abonnenter UK Abonnenter HK 954 Abonnenter HK 443 SUM SUM SEPTIK RENOVASJON Abonnenter UK 768 Abonnenter UK Abonnenter HK 775 Abonnenter HK SUM Totale kostnader på selvkostområdene er i 215 som følger: Tall i 1 kr VANN AVLØP RENOVASJON SEPTIK UK HK SUM

5 Om en fordeler totalkostnadene pr abonnent får en følgende bilde: Kostnadsbilde pr abonnent - selvkostområder Vann Avløp Renovasjon Septik UK HK Sammen Diagrammet over viser at en eventuell videreføring av dagens kostnadsbilde vil medføre at kostnad pr abonnent i på områdene vann og avløp reduseres betydelig, mens en i vil få en beskjeden økning. For området Septik er imidlertid bildet motsatt, her vil få en betydelig reduksjon mens vil oppleve en kostnadsøkning pr abonnent. 5.2 Fremtidig utvikling på områdene vann og avløp Det forventes betydelig befolkningsvekst i både og i tiden fremover. Veksten innebærer at det vil være nødvendig med store investeringer på dette området de nærmeste årene. I ser man behov for blant annet utbygging/oppgradering av renseanlegg, utbygging av hovedledningsnett, rehabilitering av eksisterende nett og anskaffelse av godkjent reservevannforsyning. For gjelder eksempelvis nytt vannbehandlingsanlegg, oppgradering av renseanlegg og ny ringledning Jessheim- Gardermoen. Investeringsbehovet vil innebære en betydelig økning av driftskostnadene på området. Selvkostfond pr SELVKOSTFOND PR (i 1 kr) Område Sum Vann Avløp Renovasjon Feiing Byggesak Septik Oppmåling Negative tall = akkumulert merforbruk på området 5

6 5.3 Forventning til fremtidig avgiftsnivå har de siste årene opparbeidet relativt store fond på vann og avløp. Det vil imidlertid påløpe betydelige kostnader de kommende år, slik at fondene er kalkulert benyttet de nærmeste årene. Det er som nevnt ovenfor behov for, og planlagt, store investeringer på vann og avløp kommende år, slik at en må påregne en betydelig økning i de totale driftskostnadene på området. Den betydelige veksten som skjer innebærer at kommunene får en sterk vekst i antall abonnenter. Dette gjør at man ved en sammenslåing av kommunene på sikt vil få et betydelig høyere antall abonnenter som de totale driftskostnadene skal fordeles på. Totalt vil det derfor ved sammenslåing kunne forventes et fremtidig avgiftsnivå som ligger noe høyere enn dagens nivå i, men samtidig godt under dagens nivå i. 6 INTERKOMMUNALE SAMARBEID Det må forventes at alle avtaler vedrørende interkommunale samarbeid vil måtte reforhandles som en følge av en sammenslåing. Hvordan dette vil slå ut vil avhenge av forhandlingene mellom de gjenstående deltagende kommunene. Det vil være rimelig å forvente at styrkeforholdet vurderes endret. 7 PENSJON Nedenfor følger en oversikt over pensjonskostnader, akkumulert premieavvik og pensjonsforpliktelser. Pensjonskostnad 215 KLP SPK Totalt Tall i 1 kr Totalt Premieavvik pr KLP SPK Totalt Tall i 1 kr Totalt Netto pensjonsforpliktelser pr (tall i 1 kr) Brutto pensjonsmidler Brutto pensjonsforpliktelser Netto pensjonsforpliktelser KLP KLP Totalt KLP SPK SPK Totalt SPK Totalt

7 Kommunene har til sammen et positivt premieavvik på 92 mill. kr som skal kostnadsføres over et antall år fremover i tid. Fordelt pr innbygger (tall pr ) har betydelig lavere pensjonsforpliktelser enn, jfr nedenstående diagram. Som diagrammet viser, vil en sammenslåing gi en netto pensjonsforpliktelse pr innbygger som er betydelig lavere enn s forpliktelse i dag, og som kun er marginalt høyere enn dagens forpliktelse i. Netto pensjonsforpliktelser pr innbygger Sammen 8 KOMMUNENES GJELDSSITUASJON Netto lånegjeld pr innbygger Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter For kommuner består langsiktig gjeld normalt av pensjonsforpliktelser og lånegjeld. Diagrammene viser at det ikke er særlig forskjell på totalt lånegjeld, sett i forhold til brutto driftsinntekter. Med hensyn til lånegjeld pr innbygger, så har kommunene nærmet seg betydelig de siste årene, noe som sannsynlig skyldes at større enkeltinvesteringer ofte får stor betydning for dette nøkkeltallet for mindre kommuner. 7

8 9 KONKLUSJON Som nevnt i innledning til denne gjennomgangen, er det vanskelig å gjøre presise beregninger på den økonomiske effekten av en sammenslåing av kommunene og. En sterk fremtidig vekst gjør at det vil være behov for mer arbeidskraft i årene fremover, spesielt innenfor tjenesteytende sektorer men også innenfor administrative funksjoner. Det antas at en kan forvente noe lavere totale kostnader pr innbygger ved en sammenslåing. Et nytt inntektssystem vil dersom vedtatt gi lavere frie inntekter for som enkeltstående kommune. Gjennomgangen av selvkostområdene ovenfor viser at det vil måtte påregnes en økning i nivået på kommunale avgifter sett i forhold til dagens nivå i. Tilsvarende kan det forventes en reduksjon sett mot dagens nivå i. Totalt sett antas at en sammenslåing vil gi en positiv økonomisk effekt på driftskostnadene og tjenesteproduksjonen som kan komme alle til gode. 8