Kommunereform økonomisk vurdering for Indre Østfold

Transkript

1 Kommunereform økonomisk vurdering for Indre Østfold Inndelingstilskudd Regjeringen har varslet økonomisk støtte til kommuner som slår seg sammen, i form av dekning av kommunenes engangskostnader (merutgifter) og reformstøtte som er til fri disponering. For IØ ser bildet slik ut: Hvilke fordeler er det å velge løpe 1 kontra løp 2? Hovedforskjellen mellom de ulike løpene er muligheten for raskere iverksettelse av en ønsket sammenslåing. Sammenslåinger som kan vedtas ved kongelig resolusjon våren 216 kan iverksettes fra 1. januar 218. Sammenslåinger som vedtas av Stortinget våren 217, vil som hovedregel iverksettes fra 1. januar 22. De øvrige elementene av kommunereformen vil være likt i begge løpene, reformstøtte, dekning av engangskostnader og innretning av inndelingstilskuddet vil være likt for begge løpene. Kilde: kommunereform.no (regjeringen) Økonomiske parametere og økonomisk soliditet Kommunene i Indre Østfold Økonomisk soliditet innebærer at det er balanse mellom kommunens utgifter og inntekter over tid, samt at kommunen har tilstrekkelige økonomiske reserver (disposisjonsfond) til å møte uforutsette hendelser/kostnader eventuelt fremtidige investeringer.

2 I dette notatet er tabell fra fylkesmannen (se neste side) supplert med indikatorer for IØkommunene. Økonomisk status - nøkkeltall (213) Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto finansutgifter i prosent av brutto - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto Langsiktig gjeld minus pensjonsforpliktelser i prosent av brutto Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto Disposisjonsfond i prosent av brutto 11 Halden -3, -1,1 2,7, 98,6-14,3,3 14 Moss -1,5-1,6 1,6, 97,2 -,5 4,9 15 Sarpsborg 1,2 2,7 1,9 -,4 11, 1,6 5,2 16 Fredrikstad 1,5 2,1 1,2 -,9 1,9,8 4,1 111 Hvaler 3,1 3,1 1,3, 8,6,9 5,9 118 Aremark 4,6 1,7 -,9, 43,4,1,3 119 Marker -1,1 -,8,8, 59,2-1, 1, 121 Rømskog 1,7-4, -3,9, 36,5 2,3 35, 122 Trøgstad 4,8 3,4, -,3 42, 3,3 15,6 123 Spydeberg,7 1,2 1,1, 88,8,3 3,3 124 Askim 3,8 5,9 1,6 -,2 17,9 1,8 1,4 125 Eidsberg 1,9 2,3 1,3, 86,1 1,5 6,3 127 Skiptvet,5-2, -,8, 27, 3,4 7,5 128 Rakkestad,5 1,4 2,2, 95,, 3,3 135 Råde 4,3 4,5 1, -,4 81,2,9 4,4 136 Rygge, 1,7 2,, 88, -,3 3,4 137 Våler 1,1, -,3 -,8 6, 1,9 6,9 138 Hobøl -2,2-1,8 1,1, 64,2-3,2,4 EKA1 Østfold,7 1,5 1,5 -,4 93,5 -,7 4,7 EAK Landet 2,3 1,5,3 -,4 9,9,5 6,2 Driftsresultat For å vurdere kommunens soliditet kan det være nyttig å se på driftsresultat over noen år, og ikke bare et enkeltstående år som Marker Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter,2 -,2 -,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter,2 -,6-1,1 122 Trøgstad Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter,4 6,7 3,4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,4 8,4 4,8 123 Spydeberg Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,9 3,8 1,2 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,2 3,1,7 124 Askim Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,4 11 5,9 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,5 1,6 3,8 125 Eidsberg Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,1 4 2,3 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,3 3,2 1,9 127 Skiptvet Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -1,5 1,4-2 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,4 3,9,5 138 Hobøl Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter,7 1,3-1,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter,6-2,2 Brutto driftsresultat angir hvor stor andel av årets driftsinntekter som er tilbake, etter at lønns- og driftsutgifter er betalt. Brutto driftsresultat skal dekke renter, avdrag og sparing/investering. Netto driftsresultat angir andel av driftsinntektene som er igjen til sparing/investering, etter at renter og avdrag er betalt. Kommuner med lav lånegjeld kan tillate seg lavt brutto driftsresultat, men har

3 samtidig liten evne til å gjøre nye investeringer/låneopptak. Kommuner med høy lånegjeld, slik som Askim, må ha et høyt brutto driftsresultat for å kunne betjene lånegjelden sin. For de fleste kommuner er netto driftsresultat lavere enn brutto driftsresultat. For Skiptvet og Trøgstad er forholdet omvendt, som følge av lav lånegjeld og god likviditet. Svakest stilt, økonomisk sett, er Hobøl og Marker kommuner, mens Spydeberg, Eidsberg og Skiptvet har en sårbar økonomisk situasjon. Basert på driftsresultater for perioden har Trøgstad den mest solide økonomien. Korrigert inntekt Det er grundig dokumentert at ulikheter i inntekter mellom kommuner er den viktigste årsak til ulikheter i tjenestetilbud. Når noen kommuner har høyere inntekter enn andre kommer det av eiendomsskatteinntekter, kraftinntekter, høye skatteinntekter fra personskatt og ekstra kompensasjon fra staten til småkommuner og distriktskommuner (hovedsakelig Nord-Norge). For å sammenligne kommuners inntektsnivå (mål på handlingsrom) brukes «korrigert inntekt» som sammenligningsgrunnlag. Snitt for kommuner utgjør 1, slik at nivå under 1 innebærer mindre handlingsrom enn snittkommunen, mens nivå over 1 innebærer større handlingsrom enn snittkommunen. Kommunene i Indre Østfold (med unntak av Rømskog) ligger på nivå under 1, men varierer fra 92 til 99 (% av landsgjennomsnitt). Se figur under. 1 Korrigert inntekt (index) Marker 122 Trøgstad 123 Spydeberg 124 Askim 125 Eidsberg 127 Skiptvet 138 Hobøl IØ alternativ Vest alternativ Ved en kommunesammenslutning vil forskjeller mellom kommuner utjevnes. Kommuner som ligger lavt vil ved en kommunesammenslutning løftes opp til et høyere nivå i en sammenslått kommune, mens kommuner som ligger på et høyere nivå vil ha motsatt utvikling.

4 Askim kommune ligger i dag (214) på nivå i overkant av 98. En kommune bestående av 7 IØ kommuner vil ventelig ligge på et nivå rundt 95,5 mens alternativet med 4 Vest-kommuner vil ligge på et nivå i underkant av 98. I en storkommune vil dermed handlingsrommet gå noe ned. Dette fordi eiendomsskatter og kraftinntekter vil deles med kommuner som i dag ikke har slike inntekter. Eiendomsskatt og kraftinntekter Inntekter fra eiendomsskatt har ingen dominerende betydning for noen kommuner i Indre Østfold, i motsetning til fjellkommuner og kommuner vestpå der slike inntekter slår veldig ut på kommunebudsjettene. Se figur for IØ Eiendomsskatt i % av brutto - herav eiendomsskatt på annen eiendom - herav eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer Med unntak av Eidsberg har alle kommuner inntekter fra eiendomsskatt. Marker kommune har innført eiendomsskatt på bolig og næring fra 215, og dette vil komme inn i statistikken fra 215. Ved en kommunesammenslutning vil ny storkommune kunne: Videreføre/innføre generell eiendomsskatt for hele den nye storkommunen, eller Videreføre eiendomsskatt på verk og bruk, men oppheve eiendomsskatt på bolig og næring for de deler av den nye storkommunen som har slik skatt inntil sammenslåing, eller Mellomalternativ Per 215 er det eiendomsskatt fra kraftverk som er den dominerende eiendomsskattekilde for kommunene i Indre Østfold. Som figuren viser er slike ulikt fordelt. Askim og Skiptvet har relativt høye inntekter, mens Spydeberg er i en mellomposisjon. For de øvrige 4 kommuner har inntekten i praksis liten betydning. Ved kommunesammenslåing vil den nye storkommunen overta inntektene til fordeling på innbyggere i den nye storkommunen (se 1 delutredning fra LVK).

5 Andre kraftinntekter er konsesjonskraftinntekter og konsesjonsavgifter. Slike inntekter utgjør 3 mill NOK for Askim kommune årlig; totalt 7 mill NOK for IØ kommunene (hovedsakelig Vestkommunene). En ny storkommune vil overta posisjonen for disse inntektene (se 1. delutredning fra LVK). Gjeldsbelastning Som oversikten fra Fylkesmannen (se tabell) viser har Askim kommune en høy gjeldsbelastning (17,9 % av brutto driftsinntekter; høyest av Østfold-kommunene. Tallene for de øvrige IØkommunene varierer fra 27 til 88 %. Kommunene låner i varierende grad ut midler for videreutlån. Viderelån belaster i utgangspunktet ikke kommuneøkonomien og driftsresultatet. Netto lånegjeld er brutto lånegjeld fratrukket videreutlån. Figuren under viser netto lånegjeld i kr per innbygger for kommunene i IØ. 6 Netto lånegjeld i kroner per innbygger, Askim Hobøl Spydeberg Skiptvet Eidsberg Trøgstad Marker Det er hevet over tvil at Askim har et høyt gjeldsnivå, og drar en høy gjeldsbelastning inn i driften med høye finansutgifter som følger. Høyt gjeldsnivå kan følge av høye investeringer og/eller høy lånefinansieringsgrad, mens lavt gjeldsnivå både kan skyldes tilbakeholdte investeringer og høy egenfinansieringsandel. For å få et samlet bilde av kommunens soliditet må gjeldsnivået også holdes opp mot verdier av bygninger og anlegg. Verdier av bygninger og anlegg For å kunne yte gode kommunale tjenester er det nødvendig med hensiktsmessig infrastruktur i form av bygninger, anlegg og tyngre utstyr. I figuren på neste side er den bokførte verdien av slike

6 eiendeler, målt i kr per innbygger, angitt for IØ-kommunene. Tallene for verdier er sammenholdt med netto lånegjeld per innbygger. Høy eller lav lånegjeld sier ikke alene noe om soliditet, men må vurderes sammen med gjennomførte investeringer. Lav lånegjeld kan også være en indikasjon på investeringsetterslep, og at det må påregnes store investeringer framover, mens en kommune med høy lånegjeld kan ha gjennomført investeringer, med lavere investeringsbehov framover Netto lånegjeld i kroner per innbygger, Verdier av eiendeler per innbygger 2 1 Askim kommune har bokførte verdier for bygninger og anlegg som overstiger netto lånegjeld. Verdiene av bygninger og anlegg utgjør snaut 85 tusen kroner per innbygger. For de øvrige kommuner varierer tallene fra 47 tusen kroner per innbygger i Hobøl til 77 tusen kroner per innbygger i Spydeberg. Forholdet mellom verdier og gjeld er i Askim 1,5:1. Dårligst forholdstall har Eidsberg kommune der verdiene tilsvarer 14 % av netto lånegjeld. Høye verdier i form av bygninger og anlegg kan indikere at kommunen har en tidsmessig bygningsmasse. Omvendt kan lave verdier indikere at kommunen har et investeringsetterslep, og at det må påregne store investeringsutgifter i de kommende årsbudsjetter. Svake driftsresultater, lite disposisjonsfond og et investeringsetterslep er en særs dårlig kombinasjon. Lave bokførte verdier i kroner per innbygger kan også indikere at kommunen er svært arealeffektiv og yter ellers gode tjenester på et lite bygningsareal. Se om dette i neste avsnitt.

7 Arealeffektivitet 7 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, Askim Hobøl Spydeberg Skiptvet Eidsberg Trøgstad Marker Når kommunenes bygningsmasse fordeles på antall innbyggere, synliggjøres store forskjeller mellom IØ-kommunene; fra 3,4 kvm til 6,2 kvm. Askim kommune har 5,4 kvm bygningsmasse per innbygger. Til sammenligning er gjennomsnittet for norske kommuner 4,9 kvm. Det er naturlig at kommuner med mest bygningsareal per innbygger også har høyest bokført verdi av bygningsmassen. Slik er det bare delvis. Når stor bygningsmasse ikke gjenspeiles i høye bokførte verdier, kan dette indikere mer utidsmessige bygninger og dermed et investeringsetterslep.

8 Reserver arbeidskapital og disposisjonsfond Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto Disposisjonsfond i prosent av brutto Arbeidskapitalen beskriver kommunens likviditet, dvs. evnen til å betale sine forpliktelser ved forfall. Disposisjonsfondene angir de reserver kommunene har avsatt til en «rainy day». Kommuner med høyt disposisjonsfond kan lettere møte uforutsette merutgifter eller inntektssvikt enn kommuner uten disposisjonsfond. Disposisjonsfond angir kommunens buffer, eller det kommunen har å tære på ved dårligere økonomiske tider. Reservene varierer betydelig mellom IØ-kommuner. Spydeberg hadde per en høy arbeidskapital fordi de på dette tidspunkt satt med mye ubrukte lånemidler. Sett bort fra denne feilkilden har uten tvil Trøgstad kommune den mest solide bufferen av Indre Østfold-kommunene. Skiptvet har også store reserver. Går vi tilbake til oversikten over driftsresultater finner vi dette bildet igjen ved at netto driftsresultat er høyere enn brutto driftsresultat nettopp for disse to kommunene. Askim kommune står i en mellomstilling, med middels høye reserver.