2. Økonomiske rammebetingelser

Transkript

1 Innledning I dette kapittelet redegjøres det for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Kommunens ressursbruk planlegges for å takle de utfordringer som ligger i nevnte rammebetingelser. Ved utarbeidelsen av økonomiplanen har rådmannen lagt til grunn signaler gitt i statsbudsjettet for Det er lav arbeidsledighet i vår region og stramt arbeidsmarked. Det er tegn til at denne situasjonen vil vedvare. Det presser lønnsnivået, og derigjennom vil skatteinntektene pr innbygger i Sandnes sannsynligvis øke mer enn landsgjennomsnittet. Dette er hensyntatt i rådmannens skatteanslag i planperioden. Dårlige tider i Europa medfører fortsatt lave renter i Norge. 2.2 Befolkningsutviklingen og konsekvenser av veksten Gjeldende økonomiplan er basert på Sandnes kommunes egne befolkningsprognoser med forutsetning om høy vekst de kommende årene. Befolkning pr Vekst år år år år år år år år år Totalt Befolkningsvekst i antall Befolkningsvekst i prosent 2,5 % 2,3 % 2,0 % 1,6 % I ASSS-rapportene er demografikostnadene for Sandnes basert på SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1. For å vise hvordan Sandnes vokser i forhold til andre kommuner har det vært nødvendig å bruke samme fremskrivningsalternativ for samtlige 10 kommuner. Figuren under viser at Sandnes vil vokse mye både i forhold til resten av landet og i forhold til øvrige ASSS-kommuner. 1 Komponenter i befolkningsframskrivninger: Fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting, netto innvandring. Det utarbeides ulike alternativ som betegnes som L Lav, M Mellom, H Høy. MMMM er hovedalternativet. 13

2 DEMOGRAFIKOSTNADER I SANDNES, ASSS-KOMMUNENE OG LANDET Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2018 tilsier forventet befolkningsutvikling i Sandnes at brutto driftsutgifter må øke med om lag 13 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 9 prosent, mens kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 6 ½ prosent. I figuren under er det anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2011-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. DEMOGRAFIKOSTNADER I TUSEN KR år 6 15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Sandnes i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med ca kr 85 millioner fra 2012 til 2013 for å videreføre tjenestetilbudet med samme standard og dekningsgrader som i Samme tall framkommer ved å ta kommunens driftsutgifter og dele på antall innbyggere i Sandnes. I snitt må Sandnes de neste 6 årene øke driftsutgiftene

3 med om lag kr 75 millioner pr år for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag kr 20 millioner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag kr 15 millioner til aldersgruppen 0 5 år og om lag kr 25 millioner til aldersgruppen 6 15 år DISPONIBLE INNTEKTER OG RESSURSBRUK Kommunens disponible inntekter er lik summen av kommunens anvendelser: Kommunen kan anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt pr innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunene kan bruke på grunnskole, pleie og omsorg, barnehager, renter og avdrag, netto driftsresultat etc. I figuren under er forskjellene i inntekter og utgifter mellom Sandnes og landet under ett vist. Det er da korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (se forklaring i neste avsnitt), forskjeller i antall elever som går i statlige og private skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. AVVIK FRA LANDSGJENNOMSNITTET KORRIGERT FOR FORSKJELLER I BEREGNET UTGIFTSBEHOV ETC. KRONER PER INNBYGGER Disp innt Sum IS sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik mm Nto drift res I 2011 var Sandnes sin disponible inntekt om lag kr lavere pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Sandnes hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på ca kr 250 millioner. Definert på denne måten hadde Sandnes et disponibelt inntektsgrunnlag i 2011 som var 8,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Når disponibel inntekt i Sandnes er kr 250 millioner lavere enn landsgjennomsnittet, så må også Sandnes bruke kr 250 millioner mindre pr år enn landsgjennomsnittet. 15

4 Figuren viser videre hvordan Sandnes sine netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet (sum IS-sektorer ekskl adm) 2 og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Sandnes netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet (sum andre sektorer) 3, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er pr definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Sandnes og landsgjennomsnittet. Netto renteutgifter og avdrag var i 2011 om lag kr lavere i Sandnes pr innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på totalt ca kr 100 millioner. Netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet var om lag kr lavere pr innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på ca kr 75 millioner. Netto driftsutgifter til administrasjon var om lag kr 730 lavere pr innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Dette tilsvarte en mindreutgift på ca kr 50 millioner. Tallene for 2011 viser med andre ord at Sandnes lå under landsgjennomsnittet når det gjelder de fleste anvendelser spesifisert i figuren. Innenfor den relativt lave inntektsrammen har Sandnes prioritert ressursene til de store tjenesteområdene skole, barnehage, pleie og omsorg og barnevern. Dette har vært mulig fordi rente- og avdragsutgiftene og utgifter til administrasjon, eiendom, samferdsel og sosialtjenesten har vært lave. Selv om tjenestene er prioritert ligger imidlertid ressursbruken på samtlige områder lavere enn beregnet utgiftsbehov tilsier. Unntak fra dette er ressursbruk innen pleie og omsorg og barnehage der ressursbruken er høyere enn beregnet utgiftsbehov tilsier. For nærmere omtale av dette henvises det til ASSS-rapporten for Sandnes, avsnitt og figur BEREGNET UTGIFTSBEHOV I SANDNES KOMMUNE Figuren under viser samlet beregnet utgiftsbehov pr innbygger i Sandnes basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, med fordeling på sektorer. Verdien 1,00 gir et beregnet utgiftsbehov likt landsgjennomsnittet. Ifølge disse nøklene er det innen grunnskole og kommunehelse at befolkningssammensetning, sosiale forhold og andre kostnadsforhold gjør Sandnes dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. For sektorene samlet hadde Sandnes verdien 0,96 i Det vil si at systemet sier det skulle koste 96 prosent av en gjennomsnittskommune å gi likeverdig tjenestetilbud i Sandnes. Denne kostnadsforskjellen er det som utjevnes gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet. 2 Grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehage. 3 fysisk planlegging, kultur, idrett, kirke, samferdsel, bolig, næring, brannvern og eindom 16

5 SAMLET BEREGNET UTGIFTSBEHOV PR INNBYGGER I , FORDELT PÅ SEKTOR 1,25 1,191 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 1,076 Grunnskole 0,761 Pleie og omsorg 0,926 Kommune helse 0,968 Sosiale tjenester 1,002 0,885 Barnevern Barnehage Administrasjon Sum 0, Gj.sn I den neste figuren blir kommunens faktiske ressursbruk på disse sektorene sett i forhold til beregnet utgiftsbehov ifølge kostnadsnøklene i inntektssystemet. Verdien null betyr da at kommunen bruker like mye (netto) som utgiftsbehovet angitt av kostnadsnøklene tilsier. SEKTORENE INNENFOR INNTEKTSSYSTEMET: NETTO DRIFTSUTGIFTER EKSKL AVSKRIVNINGER. AVVIK FRA BEREGNET UTGIFTSBEHOV KORRIGERT FOR FORSKJELLER I STATLIGE/PRIVATE SKOLER, MINORITETSSPRÅKLIGE, PENSJONSINNSKUDD OG ARBEIDSGIVERAVGIFT. KR PR INNBYGGER Sum IS Grunnskole Pleie og omsorg Kommune helse Sosiale tjenester 725 Barnevern Barnehage Administrasjon Beløpsmessig hadde Sandnes høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Det er beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Sandnes 17

6 utgjorde om lag kr pr innbygger i Sandnes hadde merutgifter i forhold til dette på om lag kr 580 pr innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag kr 40 millioner. Beløpsmessig hadde Sandnes lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon. Det er beregnet at utgiftsbehovet til administrasjon i Sandnes utgjorde om lag kr pr innbygger i Sandnes hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag kr 730 pr innbygger, noe som tilsvarte i alt om lag kr 50 millioner. Det er beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Sandnes utgjorde om lag kr pr innbygger i Sandnes hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag kr 420 pr innbygger, noe som tilsvarte i alt om lag kr 30 millioner. I kapittel 5 er ressursbruken innenfor de ulike sektorene kommentert, og sammenlignet med de andre ASSS-kommunene. For andre sammenligninger av ressursbruk og tjenesteyting mellom Sandnes og andre kommuner i ASSS-samarbeidet vises det til egne rapporter som kan lastes ned på Lønns- og prisvekst samt rentenivå Av kommunens årlige driftsutgifter utgjør lønn ca 68 prosent. Hvor mye kommunene kjøper eksternt fra kommunale foretak, interkommunale selskap og private, påvirker imidlertid lønnens andel av de totale utgiftene. Rådmannens forslag til økonomiplan er utarbeidet i faste 2013-kroner. I økonomiplanen er det lagt opp til kompensasjon for økte lønnsutgifter i henhold til faktiske lønnsoppgjør. Det budsjetteres imidlertid fremdeles med 97 prosent lønnsbudsjett for administrative enheter, mens øvrige resultatenheter hovedsakelig har prosent lønnsbudsjett. Forventet lønnsvekst for 2013 er på 4,0 prosent. Pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator 4 ) anslås i 2012 å være på 3,3 prosent. For å møte den forventede lønnsveksten, foreslår rådmannen en lønnsreserve på totalt kr 202,5 millioner. Det er da tatt høyde for lønnsvekst hos de private barnehagene tilsvarende som hos de kommunale barnehagene, kommunale foretak, Sandnes kirkelige fellesråd, private eldresentre, kompetansetillegg, studentavlønning og kompensasjon til resultatenheter for manglende refusjon på pensjonsutgifter fra NAV ved sykefravær og svangerskapspermisjoner. Beregningene viser at det er behov for en lønnsreserve på kr 207 millioner. Bystyret har imidlertid vedtatt en reduksjon på kr 5 millioner og denne reduksjonen er videreført. Når det gjelder renteforutsetningene for neste planperiode har rådmannen tatt utgangspunkt i Norges Banks siste pengepolitiske rapport som ble offentlig i juni. Markedsrentene har imidlertid sunket siden juni, og det er i skrivende stund forventninger om et lavere rentenivå enn det som framkommer i nevnte rapport. Rådmannen har lagt til grunn følgende renteforutsetningen i planperioden: 4 Lønnsvekst er gitt 0,635 vekt og prisvekst varekjøp 0,365vekt. 18

7 Renteforutsetninger mnd NIBOR 2,25 % 3,00 % 3,30 % 3,75 % Rente Lyse / 3 mnd. Nibor + 2 % 4,25 % 5,00 % 5,30 % 5,75 % Rente Tomteselskapet, 3 mndr. Nibor +3 % 5,25 % 6,00 % 6,30 % 6,75 % Fast rente 1, 244 mill., 5 år 3,60 % 3,30 % 3,30 % 3,75 % Fast rente 2, 202 mill., 5 år 3,10 % 3,10 % 3,10 % 3,75 % Fast rente 3, 120 mill., 10 år 4,20 % 4,20 % 4,20 % 4,20 % Fast rente 4, 160 mill., 10 år 2,29 % 2,29 % 2,29 % 2,29 % Avdragstiden for kommunens nye lån til egne investeringer er som tidligere satt til 30 år. Det er forutsatt at lånene tas opp 1. januar i låneopptaksåret. Avdragstiden for videreutlån fra Husbanken (Startlån) er på 22 år. 2.4 De frie inntektene Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektssystemet inneholder i tillegg tilskudd som er begrunnet ut fra regionalpolitiske målsettinger. Det gis også et skjønnstilskudd, for å korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet forøvrig NASJONALE FORUTSETNINGER Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på kr 6,8 milliarder, tilsvarende 1,8 prosent. Veksten er beregnet ut fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett Dette er i tråd med vanlig praksis. Av veksten i samlede inntekter er kr 5,0 milliarder frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 prosent. Veksten i frie inntekter fordeles med kr 4,2 milliarder på kommunene og kr 800 millioner på fylkeskommunene. Skatteinntektene ble oppjustert med kr 2,3 milliarder i forbindelse med RNB Disse inntektene videreføres i Skatteanslaget for 2012 er oppjustert ytterligere med kr 2,6 milliarder i statsbudsjettet, men dette videreføres ikke i 2013 (engangsinntekt 2012) og en bør derfor ikke benytte disse ekstrainntektene til varige driftsutgifter. Dette innebærer at inntekstveksten i 2013 blir lavere når den regnes fra det nye avslaget for Veksten i frie inntekter blir da kr 2,3 milliarder i 2013 når den regnes fra de nye anslaget på regnskap 2012, jfr figur under som illustrerer dette. 19

8 VEKST I FRIE INNTEKTER FRA 2012 TIL 2013 Anslag på regnskap 2012 kr 5 mrd kr 2,6 mrd Nivå på RNB Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen. Den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til demografiutviklingen som må dekkes av frie inntekter er beregnet av regjeringen til å utgjøre om lag kr 3,0 milliarder. I tillegg vil kommunesektoren få økt pensjonskostnader i 2013 på anslagsvis kr 1,4 milliarder. Dette må også dekkes av de frie inntektene. Utover veksten i frie inntekter, foreslås det særskilte tiltak innen blant annet barnehage, barnevern, skole, helse og omsorg 5. Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere holdes uendret på 11,6 prosent. I kommuneproposisjonen 2011 ble det signalisert at skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 prosent av de samlede inntektene. En nærmere redegjørelse av inntektssystemet til kommunene med endringer er forklart i Grønt hefte side 3-5 og sidene Dokumentet kan lastes ned på følgende link: _Inntektssystemet_for_kommunar_og_fylkeskommunar_2013.Gront_hefte.pdf LOKALE FORUTSETNINGER Skatteinntekter Det er budsjettert med en skatteinngang i Sandnes for 2013 fra formues- og inntektsskatten på kr millioner. I dette anslaget er det tatt utgangspunkt i at skatteinngangen blir på kr millioner i 2012, tilsvarende en skattevekst på 9,1 prosent sammenlignet med året før. Dette utgjør en forventet skatteinngang pr innbygger i 2012 på 113,2 prosent av landsgjennomsnittet. Dette anslaget er kr 18 millioner bedre enn varslet i sak om perioderapport pr (Bsak 125/12) og er beregnet på bakgrunn av at skatteinngangen i september ble noe høyere enn forventet. Det er rimelig å anta at dette kan tyde på en økning i aktivitetsnivået i regionen. Arbeidsledigheten er fortsatt svært lav med 1,9 prosent i Sandnes 5 Omfatter blant annet kompensasjon for nominell videreføring av maksimal foreldrebetaling i barnehager, opptrapping av minimumstilskudd til ikke-kommunale barnehager, midler til barnehageplasser som følge av avvikling av kontantstøtten for 2-åringer, valgfag på ungdomstrinnet og kulturskoletilbud i skole/sfo. 20

9 ved utgangen av september. Landet har 2,4 prosent arbeidsledighet (NAV). I perioden 2007 til 2010 har skatt pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet økt fra 110,1 til 113,2 prosent. I 20ll gikk dette noe ned, men pr august 2012 er skatt pr innbygger på 113,6 prosent. Rådmannen forutsetter at skatteinntekter pr innbygger i Sandnes i 2012 blir på samme nivå som i 2010, det vil si 113,2 prosent av landsgjennomsnittet. Som en følge av dette blir nominell skattevekst i 2013 på 6,8 prosent i Sandnes. Skattevekten for landet er anslått til 5,4 prosent. Videre i perioden forutsettes det at skatt pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet i Sandnes økes med 0,5 prosentpoeng hvert år. Befolkningsveksten i Sandnes antas å være 2,3 prosent i 2013 og deretter avtakende ned mot 1,6 prosent i slutten av perioden. Befolkningsveksten for landet antas å være 1,3 prosent hvert år i perioden. Dette innebærer en skattevekst i Sandnes på 3,5 prosent i 2014, 3,3 prosent i 2015 og 2,8 prosent i SKATT I PROSENT AV LANDSGJENNOMSNITTET ,7 115,2 115,7 116, ,8 110,1 111,5 112,7 113,2 111,7 113, , Rådmannen vil presisere at det er usikkerhet knyttet til skatteanslaget. Konjunktursituasjon, befolkningsvekst, arbeidsmarkedet og størrelser på skattøren er faktorer som har betydning for kommunens skatteinntekter. Rammetilskuddet Det samlede rammetilskuddet til kommunene består av innbyggertilskuddet samt distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, skjønnstilskudd, veksttilskudd og storbytilskudd. I 2013 er samlet rammetilskudd til kommunene på kr 115,1 milliarder. Omfordelingen som følge av utgifts- og inntektsutjevning gjøres i innbyggertilskuddet. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet blir i tillegg kompensert for 35 21

10 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune blir trukket med et likt beløp pr innbygger. Skatteutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende 10 ganger i året etter hvert som skatteinngangen er kjent, og trekk eller tillegg i skatteutjevningen blir avregnet mot kommunens utbetaling av rammetilskudd. Endelig fordeling av rammetilskuddet til kommunene vil ikke være kjent før i februar 2014, når endelige skattetall for 2013 er kjent. Netto rammetilskudd for Sandnes med utgiftsutjevning, overgangsordninger, veksttilskudd og fratrukket inntektsutjevningen anslås å bli kr millioner i Tabellen under viser hvordan dette framkommer i perioden: Rammetilskudd Rev anslag 2012 Tusen kroner Rev anslag Nominelt 2013 priser 2013 priser 2013 priser Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb.) Utgiftsutjevning Overgangsordninger/ (INGAR fra 2009) Saker særskilt fordeling Veksttilskudd Skjønn - tap av endr. i inntektssystemet RNB Sum rammetilskudd eksklusiv inntektsutjevning Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Veksttilskudd blir gitt til kommuner som de siste tre årene har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst ut over 175 prosent av gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet de siste tre årene. Befolkningsveksten på landsbasis har vært høy de siste årene, og dette er årsaken til at Sandnes kun får veksttilskudd på i Gjennomsnittlig vekst for Sandnes i var på 2,25 prosent, mens vekstgrensen var på 2,24 prosent. Oppsummering frie inntekter Tusen kroner Frie inntekter Rev anslag Rev anslag Nominelt 2013 priser 2013 priser 2013 priser Formues- og inntektsskatt Rammetilskudd Sum rammetilskudd

11 2.5 Andre inntekter AVKASTNING FRA LYSE ENERGI A/S Eierandelen til Sandnes kommune i Lyse Energi A/S er på 19,53 prosent og kommunen mottar utbytte fra selskapet. Det ansvarlige lånet som selskapet betaler renter og avdrag på til kommunen, utgjorde opprinnelig kr 585,9 millioner. Årlige avdrag betales av Lyse og føres etter gjeldende regnskapsregler i investeringsregnskapet. Dette utgjør kr 19,53 millioner. Renten på det ansvarlige lånet er i henhold til avtale fastsatt til 3 måneders Nibor Fix, med et tillegg på 2 prosentpoeng. Renteforutsetningene er gjengitt i avsnitt 2.3. Det er forutsatt et utbytte til alle eierkommunene fra Lyse på kr 375 millioner i 2013, økende til 500 millioner i I 2012 var utbyttet fra Lyse på totalt kr 345 millioner. Tusen kroner PROGNOSE-OVERFØRINGER FRA LYSE A/S (tusen kr) Lån (kr 3 milliarder) Avdrag i 30 år fra Rente 3 mndr. NIBOR + 2%, Utbytte Sum avdrag (føres i investering) Sum rente (føres i drift) Sum utbytte (føres i drift) Totalsum overføring fra Lyse A/S Rente 4,25 % 5,00 % 5,30 % 5,75 % Utbytte til alle eierkommunene AVKASTNING FRA SANDNES TOMTESELSKAP KF Det er tidligere etablert ansvarlige lån fra Sandnes bykasse til Sandnes Tomteselskap KF på til sammen kr 130 millioner. Foretaket har betalt renter på disse lånene tilsvarende 3 måneders Nibor + et marginpåslag på 3 prosentpoeng. Avdragstiden er 30 år. Rådmannen legger nå opp til at det skal etableres et nytt ansvarlig lån på kr 70 millioner med samme betingelser. Disse forutsetningene er gjengitt i tabellen under. Dette gir totalt sett en overføring til bykassen på ca 17 millioner i En økning på kr 6 millioner fra

12 PROGNOSE- OVERFØRING FRA TOMTESELSKAPET (tusen kr) Sandnes sin andel 100 % Ansvarlig lån Tusen kroner Avdrag 30 år Rente 3 mndr. NIBOR + 3% Ansvarlig lån Avdrag Rente 3 mndr. NIBOR + 3% Nytt ansvarlig lån Avdrag Rente 3 mndr. NIBOR + 3% Sum avdrag (føres i investering) Sum rente (føres i drift) Totalsum overføring fra Tomteselskapet Rente 5,25 % 6,00 % 6,30 % 6,75 % 2.6 Utvalgte nøkkeltall NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE Netto driftsresultatet i prosent av driftsinntektene i kommunene måler hvor mye som er igjen til å dekke fremtidige utgifter eller investeringer. Null i netto driftsresultat betyr at kommunen ikke finansierer noen av sine investeringer i inneværende år, men overlater finansieringen til fremtiden (låner). Sandnes kommune har store uløste investeringsbehov og bør ha en høy egenfinansiering av investeringene. Sandnes kommune skal ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for fremtiden. Det operative, langsiktige målet er å ha et netto driftsresultat på 3 prosent. I dagens situasjon er dette målet svært krevende å nå og rådmannen legger fram et forslag til budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntetkene på 0 prosent i Videre i planperioden budsjetteres det med et netto driftsresultat på 0,9 prosent i 2014, 2,0 prosent i 2015 og 2,3 prosent i Rådmannen presiserer at usikkerheten er større jo lenger ut i perioden man kommer. 6 Egenfinansieringen av investeringene er på kr 43 millioner i Årsaken til at netto driftsresultat blir null i 2013 er bruk av fond på tilsvarende beløp. I 2014 er egenfinansieringen av investeringene på kr 36 millioner, men dette året legges det ikke opp til bruk av fond. Netto driftsresultat forbedres derfor til 0,9 prosent i

13 NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTER 3,5 % 3,0 % 2,9 % 2,5 % 2,0 % 2,1 % 1,8 % 2,0 % 2,3 % 1,5 % 1,0 % 1,0 % 0,9 % 0,9 % 0,5 % 0,0 % 0,5 % 0,0 % UTVIKLING I LÅNEGJELD Tabell og figur under viser utviklingen i lånegjelden. Lånegjelden er splittet i startlån, lån som betjenes av gebyrinntekter i VAR-sektoren, lån som staten betjener i forbindelse med Eldreog psykiatriplanen og Reform 97 og lån med rentekompensasjon til skolebygg og svømmehaller. Kolonnen lengst til høyre i tabellen under viser det låneopptaket kommunen må finansiere selv ved hjelp av frie inntekter, og det er utviklingen i denne lånegjelden som er kritisk med hensyn til kommunens framtidige handlingsrom. (Mill. kr.) Startlån (kommunens låneopptak) Ordinære lån Sum alle lån Lån som betjenes av VARgebyrer Lån som staten betjener eldreplan Lån som staten betjener, reform 97 Lån med rentekomp. skolebygg Lån som betjenes av frie inntekter Beregnet lånegjeld , , ,5 572,7 141,3 10,4 288, ,6 + Låneopptak ,0 273,9 483,9 63,7 0,0 210,2 - Avdrag ,0-109,2-186,2-23,6-6,4-2,1-10,0-67,2 Beregnet lånegjeld , , ,2 612,8 134,9 8,3 278, ,7 + Låneopptak ,0 401,5 526,5 96,7 0,0 304,8 - Avdrag ,0-126,2-195,2-25,2-6,4-2,1-10,0-82,6 Beregnet lånegjeld , , ,4 684,3 128,5 6,2 268, ,9 + Låneopptak ,0 386,2 511,2 67,7 0,0 318,5 - Avdrag ,0-139,1-214,1-27,7-6,4-2,1-10,0-92,9 Beregnet lånegjeld , , ,5 724,3 122,1 4,1 258, ,4 + Låneopptak ,0 298,7 423,7 68,6 0,0 230,1 - Avdrag ,0-149,1-230,1-29,8-6,4-2,1-20,3-90,5 Beregnet lånegjeld , , ,1 763,1 115,7 2,1 237, ,0 + Låneopptak ,0 222,2 347,2 58,6 0,0 163,6 - Avdrag ,0-156,5-243,5-31,8-6,4-2,1-20,3-95,9 Beregnet lånegjeld , , ,9 789,9 109,3 0,0 217, ,8 25

14 FORVENTET UTVIKLING I LANGSIKTIG LÅNEGJELD Startlån Lån som staten betjener ifm. eldre og psyk. planen. Lån som staten betjener skolebygg Lån som betjenes av gebyrer i VAR sektoren Lån som betjenes av frie inntekter UTVIKLING I LÅNEGJELD SOM BETJENES AV FRIE INNTEKTER , , , , , , ,9 Lånegjeld som betjenes av frie inntekter (mill. kr) Lånene som kommunen må betjene ved hjelp av frie inntekter, øker fra kr 1,768 mrd i 2012 til 2,424 milliarder i Årsakene til økt lånegjeld er lavt netto driftsresultat, og fortsatt behov for investeringer som følge av høy befolkningsvekst. Økning i lånegjelden fra på kr 656 millioner medfører isolert sett en økning i rente og avdragsutgifter på ca kr 40 millioner. 2.7 Eiendomsskatt I Norge er eiendomsskatten en frivillig kommunal skatteform. Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt. Det er også opp til den enkelte kommune å bestemme utformingen av eiendomsskatten innenfor rammene fastsatt i eigedomsskattelova. 26

15 Eiendomsskatt kan i utgangspunktet skrives ut på alle faste eiendommer (1. januar i skatteåret). Til faste eiendommer regnes bygninger og tomt som hører til husløse grunnstykker som hager, løkker, vannfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, brygger og lignende samt verk og bruk og annen næringseiendom. Til verk og bruk regnes fabrikker, sagbruk, møllebruk, skipsverft, industrielle verk, gruver, steinbrudd, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vannfall og vannfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplasser og lignende arbeids- og driftssteder. Bygninger og anlegg skal regnes sammen med verket eller bruket når de hører til eller nødvendig til verksdriften. Til annen næringseiendom regnes for eksempel kontorlokaler, parkeringshus, butikk, varelager, hotell, serveringssteder med videre. Fri for eiendomsskatt er: a) Eiendom som staten eier, så langt - eiendommen blir brukt av Kongen eller kongehuset, Stortinget eller Regjeringen. - eiendommen blir brukt til kulturelle formål, slik som idrettsanlegg, musé, teater, skulpturer mv. - eiendommen har historisk bygg eller anlegg. - eiendommen blir brukt av Forsvaret til forsvarsanlegg eller avgrenset leirområde. - eiendommen tilhører statens samferdselsforetak så langt de tjener allmennyttige formål. - eiendommen er vannfall, fabrikk eller annet foretak som staten eier og som tjener allmennyttige formål. b) Eiendom som hører til jernveier til allmenn bruk, så langt og så lenge eiendommen blir brukt i virksomheten. c) Kirker. d) Eiendommer som kommunen selv eier. e) Legasjons- og konsulateiendommer som en annen stat eier, når den andre staten fritar norsk eiendom for tilsvarende skatt hos seg. f) Eiendom som statens lufthavnselskap eier, i samme omfang som fritaket for statens eiendom etter eiendomslovens bokstav a femte strekpunkt. g) Eiendom som helseforetak eier, i samme omfang som fritaket for statens eiendom etter bokstav a sjette strekpunkt i eiendomsloven. h) Eiendom som blir drevet som gårdsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskole tilknyttet slik drift. i) Ikke utbygde deler av Finnmarkseiendommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikke tomteareal, jamvel om arealet ikke er utbygd ennå. Bystyret kan skrive ut eiendomsskatt enten på: a) faste eiendommer i hele kommunen, eller b) faste eiendommer i klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller c) bare på verk og bruk i hele kommunen, eller d) bare på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen, eller e) eiendom både under bokstav b og c, eller 27

16 f) eiendom både under bokstav b og d, eller g) faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom. Det er mulig å innføre eiendomsskatt kun på verk og bruk og annen næringseiendom. Stavanger fikk i 2011 kr 69 millioner i eiendomsskatt fra verk, bruk og annen næringseiensom og det er ikke utenkelig at Sandnes ville ha oppnådd om lag kr millioner. I 2011 benyttet 316 av Norges 430 kommuner eiendomsskatt, det vil si 73 prosent av kommunene. Av disse hadde 163 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen, mot 145 kommuner året før. Kommunene fikk til sammen 7,6 milliarder i inntekter fra denne skatten i Dette utgjør en økning på 6,4 prosent fra I gjennomsnitt betalte en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter nær ett kommunesenter omkring kr i eiendomsskatt i 2011, mot rundt kroner året før. Høyeste rapporterte skattebeløp på en slik eiendom i 2011 var kr 6.510, og det laveste var kr 200. Eiendomsskatt på verk og bruk (og eventuelt annen næringseiendom) avhenger av taksten på eiendommen. Slike eiendommer har svært varierende størrelse, standard mv slik at gjennomsnittsberegninger ikke anbefales. Tusen kroner EIENDOMSSKATT I ASSS-KOMMUNENE Fredrikstad Eiendomsskatt, totalt Eiendomsskatt, annen eiendom Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Kristiansand Eiendomsskatt, totalt Eiendomsskatt, annen eiendom Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Stavanger Eiendomsskatt, totalt Eiendomsskatt, annen eiendom Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Bergen Eiendomsskatt, totalt Eiendomsskatt, annen eiendom Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Trondheim Eiendomsskatt, totalt Eiendomsskatt, annen eiendom Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Tromsø Eiendomsskatt, totalt Eiendomsskatt, annen eiendom Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Av ASSS-kommunene har Fredrikstad, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø eiendomsskatt, mens Oslo, Drammen, Bærum og Sandnes ikke har denne skatten. Total eiendomsskatt i disse kommunene varierer fra kr 127 millioner i Tromsø til kr

17 millioner i Trondheim (tall fra 2011). Kommunenes størrelse har betydning, men størrelsen på eiendomsskatten pr eiendom er også svært forskjellig i kommunene. Bergen har vesentlig lavere eiendomsskatt enn Trondheim som er en mindre kommune. EIENDOMSSKATT Prosentvis endring Omfanget og bruken Antall kommuner med eiendomsskatt ,3 Antall kommuner med eiendomsskatt kun på verk og bruk ,1 Antall kommuner med eiendomsskatt både på verk og bruk og områder utbygd på byvis Antall kommuner med eiendomsskatt kun på næringseiendommer Antall kommuner med eiendomsskatt både på næringseiendommer og områder utbygd på byvis , Antall kommuner med eiendomsskatt i hele kommunen ,4 Gjennomsnittlig generell skattesats, alle kommuner med eiendomsskatt. Promille 5,8 5,9 1,7 Antall kommuner med differensiert skattesats ,2 Antall kommuner med bunnfradrag ,4 Antall kommuner med fritak for nye boliger ,9 Gjennomsnittlig eiendomsskatt på en enebolig på 120 kvm beliggende nært kommunesenteret. Kroner ,8 Inntektene Eiendomsskatt, totalt kroner ,4 Eiendomsskatt fra annen eiendom kroner ,2 Eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer kroner ,8 Andelen av eiendomskatt fra annen eiendom. Prosent 1 57,4 58,4 1,7 Andelen av eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer. Prosent 42,6 41,6-2,4 Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter 2,4 2,4-0,3 1. Eiendomssk att, annen eiendom gjelder verk, bruk og andre næringseiendommer. 29