SAKSFREMLEGG. Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen 2019 til orientering.

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 18/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: KOMMUNEPROPOSISJONEN 2019 Planlagt behandling: Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen 2019 til orientering. Saksutredning: Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: Prop. 88 S ( ) Kommuneproposisjonen Bakgrunn: Kommuneproposisjonen ble lagt frem av regjeringen den Inntektsrammene for 2019 Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 2,6 og 3,2 mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter i Dette tilsvarer en vekst på mellom 0,7 og 0,9 prosent. Innenfor veksten i frie inntekter er 200 mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanen for rusfeltet. 100 mill. kroner av veksten er begrunnet med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Ut fra tidligere erfaring må det forventes at beløpene blir fordelt til kommunene etter delkostnadsnøklene i inntektssystemet. Fremover i tid gis det ikke noe tallanslag av regjeringen. Det er usikkerhet knyttet til merutgiftene grunnet demografiske endringer i 2019, og den varslede veksten i frie inntekter må sees i sammenheng med dette. Befolkningsveksten gjennom året 2017 ble langt lavere enn tidligere antatt, og både fødselsoverskudd og nettoinnvandring var på det laveste siden 2005.

2 Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter er anslått til mellom 1 og 2 mrd. kroner. Anslaget for veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i frie inntekter. Dette skyldes at kommunesektoren i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2018 er foreslått tildelt om lag 2,4 mrd. kroner som følge av vekst i oppdrettsnæringen (se nærmere beskrivelse av havbruksfondet under). Dette er engangsinntekter og bidrar dermed til lavere vekst fra 2018 til Prognose 2019: ALTA 2012 faste år 2017-priser for årene PROGNOSE 1000 kr ØP 19 nå Avvik Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevningen Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Korreksjon forsøksordninger barnevern og omsorgstjenester Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Endringer saldert budsjett Budsjettvedtak Stortinget - endringer ekskl skjønn RNB endringer i rammetilskudd RNB , samt Dok8:135 S ( ) Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Rentekompensasjon og Havbruksfond Integreringstilskudd Sum 800 skatter og rammetilskudd Forutsetninger: SSB har ikke aldersfordelt folketall tilgjengelig etter Det er derfor lagt til grunn aldersfordelt folketall for Alta og landet I lys av sterkt fallende befolkningsvekst i landet legger rådmannen til grunn at det er større sannsynlighet for at det er en liten oppside, enn at det er en liten nedside i denne forutsetningen. Kriteriedata IS 2018 med IS 2019 med Innbyggere ialt Innbyggere 0-1 år (fra 2013), tidligere 0-2 år Innbyggere 2-5 år (fra 2013), tidligere 3-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 90 år og over 71 72

3 Kriteriedata IS 2018 med IS 2019 med Innbyggere ialt Innbyggere 0-1 år (fra 2013), tidligere 0-2 år Innbyggere 2-5 år (fra 2013), tidligere 3-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 90 år og over For skatteinntekter og inntektsutjevning er det lagt til grunn at vi realiserer skatt per innbygger på 83 % av landsgjennomsnittet (likt med faktisk nivå i 2017). Netto betyr dette tilnærmet null pga endring i inntektsutjevningen. Virkningen av retaksering av grunnlaget for eiendomsskatt er i vedtatt økonomiplan ikke faset inn før i Virkningen vil komme allerede i Takseringen pågår, og det er egentlig for tidlig å si sikkert hva økningen vil bli, men på usikkert grunnlag anslår rådmannen et nivå på ca 80 millioner. Hvis det blir slik betyr det isolert sett 23 millioner mer enn forutsetningene i vedtatt økonomiplan, og 26 millioner mer enn prognosen for Størrelsen på forventet eiendomsskatt 2019 vil bli nærmere avklart i løpet av høsten Rentekompensasjon forutsettes videreført på samme nivå som prognosen for 2018 Det budsjetteres ikke med midler fra Havbruksfondet. Midler her må innarbeides i revidert budsjett hvis eller når det kommer, for her vet vi bare et år ad gangen. Integreringstilskuddet forventes å falle fra 2018 til 2019 fordi det i årene framover forventes at de årene som utgår (vi får tilskudd i 5 år fra bosetting) er større enn antall nye bosatte. På usikkert grunnlag anslås det at vi vil realisere om lag samme nivå som i vedtatt økonomiplan Inntektssystemet for 2019 I 2019 foreslås det ikke større endringer i inntektssystemet. De regionalpolitiske tilskuddene, herunder Nord-Norges tilskuddet, videreføres med samme kriterier og forutsetninger som i Fra 2019 foreslås det å beregne utgiftsbehovet for kommunene på grunnlag av konserntall (kommunen, inkludert kommunale foretak og interkommunale selskaper). Helt hvordan dette vil slå ut for Alta vet vi ikke nå, men for kommuner med utgiftsbehov over landsgjennomsnittet (som Alta) vil bli tilført noe mindre i utgiftsutjevningen for 2019.

4 Det varsles i kommuneproposisjonen at det skal utføres en vurdering av kriteriet antall psykisk utviklingshemmede i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg. Da nytt inntektssystem var på høring i 2016 viste endringsforslaget at Alta kommune ville ha tapt ca. 5 mill. kr. hvis endringen hadde blitt vedtatt. Kommunen ga i sitt høringsinnspill tilsvar på denne endringen. Hvis endringen som nå varsles medfører en lavere vekting enn i dagens delkostnadsnøkkel, kan dette medføre tap for Alta. Revidert nasjonalbudsjett i 2018 I revidert nasjonalbudsjett 2018 er anslagene for inntektsveksten for kommunesektoren lagt fram. De nye anslagene bygger på følgende informasjon: I regnskapet for 2017 ble skatteinntektene til kommunesektoren 1,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet Oppjusteringen av skatteinntektene må ses i sammenheng med uventede store uttak av utbytter til personlige skatteytere. De ekstra skatteinntektene er ikke videreført i inntektsanslagene for Anslaget på lønnsveksten er nedjustert fra 3,0 til 2,8 prosent. Som følge av dette er anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2018 nedjustert med knapt 0,5 mrd. kroner. Kostnadsveksten i kommunesektoren (kostnadsdeflatoren) er uendret på 2,6 prosent på tross av nedjusteringen av lønnsveksten. Årsaken er høyere prisvekst på varer og tjenester, i hovedsak økte energipriser. Øremerkede tilskudd øker med 2,8 mrd. kroner, hvorav nær 2,4 mrd. kroner er vederlag til kommunesektoren for tildeling av oppdrettstillatelser i havbruksnæringen (se under). Ny beregning frie inntekter brukt i budreg 1:

5 ALTA 2012 faste år 2017-priser for årene PROGNOSE 1000 kr Budsjett Avvik Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevningen Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Korreksjon forsøksordninger barnevern og omsorgstjenester Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Endringer saldert budsjett Budsjettvedtak Stortinget - endringer ekskl skjønn RNB endringer i rammetilskudd RNB , samt Dok8:135 S ( ) Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Rentekompensasjon og Havbruksfond Integreringstilskudd Sum 800 skatter og rammetilskudd Hovedtrekk 2018: Landsskatteveksten er nedjustert fra 1,3 % til 1,0 % på grunn av lavere lønnsvekst. Prognosen på vår egen skatteinngang er tilpasset at vi realiserer skatt per innbygger tilsvarende 83 % av landsgjennomsnittet, som er det vi realiserte i regnskap 2017 Inntektsutjevningen faller mer enn egne skatteinntekter øker, siden prognosen på landsskattevekst er nedjustert. Eiendomsskatt blir i sum høyere enn budsjett selv om skatten fra verker og bruk svikter med 3,4 millioner. Det skyldes etterfakturering fra i fjor av skatt på annen fast eiendom (bl.a. FEFO) I grunnlaget for budreg 1 er det ikke tatt høyde for midler fra havbruksfondet. Oppdatert informasjon tilsier at vi vil få ca 36 millioner som en engangsinntekt i Med basis i regnskap 17 forventes rentekompensasjon å svikte med 627 tusen Integreringstilskudd forventes å bli 3,5 million høyere enn budsjettert Medregnet midlene fra Havbruksfondet vil frie inntekter bli ca 41,7 millioner høyere enn budsjett. Spesielt om Havbruksfondet i 2018 I forbindelse med at det har blitt etablert et nytt system for kapasitetsjusteringer i norsk lakseoppdrettsnæring, ble det i 2015 besluttet at 80 prosent av inntektene fra salg av ny produksjonskapasitet skal tilfalle kommunal sektor gjennom det såkalte havbruksfondet.

6 Midlene fordeler seg mellom alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet, om lag 160 kommuner og 10 fylkeskommuner. Første kapasitetstildeling etter det nye systemet er for tiden under gjennomføring. Kommunenes og fylkeskommunenes del av vederlaget for veksten som tildeles til fastpris er beregnet til 756 mill. kroner. Det tas videre sikte på å tildele ytterligere ny kapasitet gjennom auksjon før sommeren 2018, noe som vil medføre økte inntekter for de angjeldende kommunene og fylkeskommunene. Det er usikkert hva inntektene fra auksjonen vil bli, men med et beregningsteknisk utgangspunkt i fastprisen, vil kommunenes og fylkeskommunenes andel av vederlaget være om lag 1,5 mrd. kroner. Samlet foreslås en bevilgning på 2,4 mrd. kroner i Endelig fordeling til kommunene vil være klar i oktober Foreløpige beregninger utført av KS tyder på at Alta kommune sin andel av havbruksfondet vil være på ca. 36 mill. kr. Det er poengtert at dette er «engangspenger» som kun kommer i 2018 og at kommunene ikke kan innarbeide dette i sine økonomiplaner som et fast tilskudd. Midlene er såkalte frie inntekter og vil være til kommunestyrets frie disposisjon. Økonomiske konsekvenser: I hovedsak på grunn av eiendomsskatt forventes det at frie inntekter vil kunne bli 26 millioner høyere enn i vedtatt økonomiplan i Merk at det i regnskapsrapport 1. kvartal, og i budreg 1 legges til grunn at låneopptak i 2018 økes med 102,5 millioner i 2018 og reduseres med 86,6 millioner i 2019 i forhold til vedtatt økonomiplan. Vi får derfor hel års virkning i 2019 av større gjeld ved inngangen til året. En foreløpig beregning tilsier at renteutgiftene i 2019 ligger an til å bli 4,3 millioner høyere enn budsjettert i Avdrag i driftsbudsjettet ligger an til å bli 5,4 millioner høyere enn budsjettert i Til sammen vil renter og avdrag belaste 2019 med 9,7 millioner mer enn avsatt i vedtatt økonomiplan. Dette må dekkes opp før det er disponible midler fra beregningen av frie inntekter ovenfor. Bevilgningen fra havbruksfondet ble i 1. kvartalsrapport 2018 ikke hensyntatt i prognoseberegningen. På bakgrunn av signalene som nå kommer i kommuneproposisjonen vil dette tas med i halvårsrapporten når forventet mer/mindreforbruk for 2018 skal beregnes. Tilskuddet vil slå merkbart ut og forbedre netto driftsresultat i 2018 hvis overføringen blir som beregnet av KS. Vurdering: I forbindelse med omstillingsprosjektet er omstillingsbehovet for Alta kommune for perioden beregnet til 80 mill. kr. Dette vil fortsatt ligge til grunn for årets budsjett- og økonomiplanarbeid. Kommuneproposisjonen endrer ikke denne forutsetningen selv om beregningen viser at vi har en mulig oppside i 2019 i forhold til gjeldende økonomiplan.

7 Alta, Bjørn-Atle Hansen Rådmann Monika Olsen Arne Dahler Leder budsjett- og innkjøp Budsjettansvarlig Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift.