Folkevalgtopplæring. Økonomi

Transkript

1 Folkevalgtopplæring Økonomi 1

2

3 Økonomi Økonomiavdeling og funksjoner i Karmøy kommune I sentraladministrasjonen: Økonomiavdelingen Regnskap Budsjett/finans Innkjøp Kemner I etatene: - Den enkelte etat har en økonomifunksjon for å ivareta støtte og oppfølging av sine virksomheter. 3

4 Finansforvaltning Karmøy har betydelig aktivitet i finansmarkedene. Over 400 mill. kroner i likviditet plassert i finansmarkedene. I tillegg til en midler plassert i bank. Store bevegelser. Banklikviditeten i år har variert mellom 9 og 430 mill. kroner. Lånegjeld på 1,85 mrd. kroner. Betydelig utlånsvirksomhet gjennom startlånsordningen Kommuneloven stiller krav til at kommunestyret selv skal gi regler for finansforvaltningen. Kommunestyret har vedtatt et reglement for finansforvaltning. Reglementet skal vedtas minst en gang i hver kommunestyreperiode. Det rapporteres tilbake om dette i egne tertialrapporter. 4

5 Kommunelovens bestemmelser 5

6 Kommunelovens bestemmelser Kommunelovens kapittel 8 ( 44 47) 44 Økonomiplan Kommunen skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal: Omfatte hele kommunens virksomhet. Gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter og forventede utgifter. Skal anvise dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. Andre planer skal integreres i økonomiplanen, slik at bruk av midler innarbeides i budsjett- og økonomiplan. Kommunestyret skal vedta budsjettet etter innstilling fra formannskapet. Formannskapets innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager for behandling i kommunestyret. 6

7 Kommunelovens bestemmelser Kommunelovens kapittel 8 ( 44 47) 45 Årsbudsjettet Skal vedtas før nyttår. Kommunestyret skal vedta etter innstilling fra formannskap. Formannskapets innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før behandling i kommunestyret. 7

8 Kommunelovens bestemmelser Kommunelovens kapittel 8 ( 44 47) 46 Årsbudsjettet Bindende plan for kommunens midler og bruken av disse i budsjettåret. Kan vedtas «netto» eller «brutto», og kommunestyret bestemmer inndeling. Årsbudsjettet skal: Omfatte hele virksomheten. Være realistisk. Oppstilt på en måte som gjør at prioriteringer, målsetting og premisser kommer tydelig frem. Skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Kan avsette midler til bruk i senere budsjettår. 8

9 Kommunelovens bestemmelser Kommunelovens kapittel 8 ( 44 47) 47 Årsbudsjettets bindende virkning Kommunestyret er vindende for underordnede organer. Unntak for utbetalinger kommunen er rettslig forpliktet til å foreta. Rådmannen skal gi melding til kommunestyret dersom det skjer endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på. Etter slike meldinger skal kommunestyret foreta nødvendige endringer i budsjettet. 9

10 Kommunelovens bestemmelser Kommunelovens kapittel 8 omfatter også bestemmelser om årsregnskap og årsberetning mv. Nærmere bestemmelser finnes i forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner). Kommunelovens kapittel 9 med forskrifter regulerer spørsmål rundt låneopptak, garantier og finansforvaltning mv. 10

11 Viktige prinsipper og begreper 11

12 Skille drift / investering Kommuneregnskapet er skilt i en driftsdel og en investeringsdel, som skal holdes atskilt. Utgifter i driftsbudsjettet for 2016: 2,8 mrd. kroner. Utgifter i investeringsbudsjettet for 2016: 309 mill. kroner Skillet Økonomisk levetid minimum 3 år og til en verdi på minst kr. Gjelder for eksempel ikke vedlikehold. Konsekvenser Investeringer kan lånefinansieres, men ikke drift. Man skal ikke kunne finansiere løpende drift med salg av eiendeler. Sammenheng mellom drift- og investeringsbudsjett: Egenfinansiering av investeringer. Renter og avdrag belastes drift 12

13 Resultatbegreper Driftsinntekter - Driftsutgifter = BRUTTO DRIFTSRESULTAT + Finanstransaksjoner (renter, utbytte, avdrag) = NETTO DRIFTSRESULTAT + Bruk av avsetninger - Avsetninger - Overføring fra drift til investering = REGNSKAPSRESULTAT (netto mer-/mindreforbruk) 13

14 Regnskapsmessig resultat: Resultatbegreper Regnskapsresultat Viser samlet mer-/mindreforbruk i forhold til budsjett. Viser ikke økonomisk balanse, men om det er dekning for utgiftene. Slik dekning kan for eksempel være at man tærer på fondsreserver o.l. 14

15 Resultatbegreper Netto driftsresultat «Utvalget betrakter netto driftsresultat som hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren.» (teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi) Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunene har til disposisjon til avsetninger og investeringer. «Det anbefalte nivået på netto driftsresultat for kommunene settes til 1¾ prosent av inntektene» (teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi) Bakgrunnen for dette er måten de kommunale regnskapsreglene er satt opp på. Kommunene fører netto låneavdrag, og ikke avskrivninger. Netto låneavdrag undervurderer det reelle kapitalslitet, og et resultat som bare dekker låneavdrag vil derfor innebære at man tærer på kommunens realverdier. (formuesbevaringsprinsippet). 15

16 Resultatbegrepet Viktig å skille fra hverandre! Netto driftsresultat sier derfor noe om kommunens langsiktige økonomiske balanse og handlefrihet, og et positivt resultat viser hva vi har igjen til å finansiere investeringer, sette av til fond eller bygge opp reserver. Mens regnskapsresultatet sier noe om samlet avvik fra budsjett det enkelte år. Det sier derimot ikke så mye om budsjettet er vedtatt med en god eller dårlig økonomisk balanse. Viktig skille! Det er mulig å få budsjettet til å gå i null uten å budsjettere med en økonomisk balanse! Og det er mulig «å gå i pluss» uten å ha en økonomisk balanse! 16

17 Økonomisk balanse Budsjettert avvik fra anbefalt netto driftsresultat

18 Økonomisk balanse Regnskapsmessig avvik fra anbefalt netto driftsresultat Korrigert for effekt av t-forbindelsen og VAR-sektor, tall i 1000 kroner. 18

19 Inntektene Skatt og rammetilskudd utgjør 73 % 19

20 Frie inntekter Skatt på inntekt og formue (kommunalt skatteøre) Rammetilskudd Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Inntektsutjevning Særtilskudd og annet Distriktstilskudd, småkommunetilskudd, storbytilskudd, veksttilskudd, inntektsgarantiordning mv. Skjønnsmidler KARMØY 1149 (faste år 2016-prisnivå i perioden ) Prognose 1000 kr 2016 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd - Storbytilskudd - Småkommunetilskudd - Distriktstilskudd Sør-Norge - Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker - Veksttilskudd - Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Endringer saldert budsjett 2014 / 2015 Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB , samt Dok8:135 S ( ) Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 0,4 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 7,47 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) - Sum skatt og rammetilskudd (avrundet)

21 Inntektsutjevning 21

22 Utgiftsutjevning 22

23 Inntektsvekst handlingsrom 23

24 Utgiftene Mye av bundet opp i lønnskostnader 24

25 Netto utgifter fordelt på sektor Mye av bundet opp i lønnskostnader 25

26 Selvkostområder Vann, avløp og renovasjon er selvkostområder. Kommunale gebyrer skal dekke driftskostnader og beregnede kapitalkostnader. Renteutgifter og avskrivninger Gebyrinntekter > kostnader «Overskudd» avsettes til fond. Gebyrinntekter < kostnader «Underskudd» dekkes med bruk av fond. 26

27 Budsjett- og økonomisaker 27

28 Årshjulet økonomiske saker. Korrigering Økonomiplan handlingsdel Årsmelding Gjennomføring Kommuneplan Årsbudsjett Budsjettoppfølging Læring 28

29 Årshjulet budsjett. BUDSJETTBEHANDLING 26. oktober 2015: Rådmannens budsjettforslag legges frem 30 november 2015: Budsjettinnstilling i formannskapet 15. desember 2015: Budsjettvedtak i kommunestyret Januar/februar 2016: Budsjettbehandling i hovedutvalgene BUDSJETTOPPFØLGING Tertialrapporter til kommunestyret I tillegg til hyppigere rapportering til formannskapet. Løpende oppfølging i hovedutvalgene. Løpende orientering om skatteinngang. Tertialvise finansrapporter. REGNSKAPS OG ÅRSBERETNING Regnskap avlegges til revisjon 15. februar. Behandles av kommunestyret før sommeren. 29

30 Sammenhenger. 30

31 Budsjettdokumentet Budsjettdokumentet Forslag til vedtak Del 1: Innledning fra rådmannen. Del 2: Hovedoversikter Hovedtall og oversikter i henhold til forskrift om årsbudsjett. Nøkkeltall fra årsmelding og regnskap Del 3: Driftsbudsjettet Tiltaksoversikt Skal vise reelle endringer siden kommunestyrets vedtak i fjor høst. Inkluderer derfor vedtak i forrige års økonomiplan og innsparingstiltak vedtatt i Budsjettforutsetninger og sektorvise omtaler. «Tallvedtak» Budsjett fordelt på funksjon, og fordeling til hovedutvalg/etat/gruppeansvar. Del 4: Investeringsbudsjett med kommentarer. Del 5: Vedlegg Oppdaterte dokumenter, og mottatte innspill skal være tilgjengelig på nett. 31

32 Litt om budsjettvedtaket I budsjettvedtaket skal kommunestyret vedta blant annet netto rammer per tjenestefunksjon i drift. Konkretiserer prioriteringer gjennom tiltak. utgiftsramme per investeringsprosjekt for 20 6, samt sum ramme for flerårige prosjekter. utskriving av eiendomsskatt. gebyrregulativ låneopptak. fullmakter til rådmann og/eller underliggende politiske organ. garantirammer Det legges ofte også inn andre politiske føringer. 32

33 Saker om budsjettregulering Det skal anvises reell dekning for alle utgifter, det vil si at det må vedtas realistisk inndekning i alle saker som har økonomiske konsekvenser i budsjettåret. 33

34 Usikkerhet og Risiko 34

35 Usikkerhet Vi må leve med usikkerhet! Det gjelder både sentrale økonomiske poster, for eksempel Pris- og lønnsvekst Renteutvikling Avkastning i finansmarkedet Skatteinngang Og forhold som påvirker driften direkte, for eksempel Antall ressurskrevende brukere Befolkningsendringer Etterspørsel etter barnehageplasser Arbeidsledighet og sosialhjelp Behov for rettighetsfestede ordninger 35

36 Spør! Kontakt: