Drift + Investeringer

Transkript

1 Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011

2

3 63 400

4 0

5 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill. kroner. Utgifter i investeringsbudsjettet 2011: 208,8 mill. kroner Investeringer kan lånefinansieres Drift kan ikke finansieres: med lån ved salg av eiendeler.

6 Hva er budsjettet? Bindende plan for kommunens midler og bruk av disse. Skal omfatte hele virksomheten. Skal være realistisk. Skal gå i balanse. Kan avsette midler til bruk i senere driftsår. Kan bruke tidligere avsatte midler (tidligere års overskudd). Kommunestyret skal årlig vedta rullerende økonomiplan I Karmøy behandles denne e samtidig med årsbudsjettet. Skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen skal også gå i balanse.

7 Hva bruker vi penger på Lønnskostnader Interne driftsutgifter Eksterne driftsutgifter Renter og avdrag Avsetninger 66 prosent av utgiftene går til lønn (inkl. sosiale utgifter)

8 Hva får vi pengene fra? Skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Brukerbetalinger, gebyrer etc Tilskudd/andre inntekter Renter og utbytte Bruk av fond Frie inntekter utgjør 72 prosent

9 Elementer i de frie inntektene Skatt på inntekt og formue (kommunalt skatteøre) Rammetilskudd Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Inntektsutjevning Særtilskudd og annet Distriktstilskudd, Nord-Norge- og Namdalstilskudd, Småkommunetilskudd, Skjønnstilskudd, Veksttilskudd, Storbytilskudd, Inntektsgarantiordningen g ++

10 Inntektsutjevningen

11 Utgiftsutjevningen g Omfordeling mellom kommunene. Kommunene skal kompenseres for kostnadsforskjeller som de ikke selv kan påvirke. For eksempel ulik alderssammensetning, strukturelle og sosiale forhold i kommunen. Kostnadsnøkler som skal beregne utgiftsbehovet for ulike sektore.

12 Utgiftsutjevningen g - eksempel Kostnadsnøkkel pleie og omsorg består av: Innbyggere 0-66 år (vektes 11,46 %) Innbyggere år (vektes 11,02 %) Innbyggere år (vektes 19,71 %) Innbyggere 90 år og over (vektes 13,83 %) Psykisk utviklingshemmede over 16 år (vektes 14,00 %) Ikke-gifte 67 år og over (vektes 13,23 %) Dødelighetskriteriet (vektes 13,23 %) Sone, Nabo (geografiske kriterier) (vektes 3,32 %) Basiskriteriet (stordriftsfordeler) (vektes 1,20 %)

13 Økte inntekter økt handlingsrom Økning i inntekter vs utgifter som begrenser handlingsrommet, regnet fra Mrd 2011-kr Bundne Pris 40 Pensj Rente 30 Dem 20 Ialt Frie 10 Rom Inntek ter gjelder anslag på regnsk ap. Kilde: Nasjonalbudsjettet, KS -10

14 Kan vi påvirke inntektene? Begrensede muligheter til å påvirke inntektene Eiendomsskatt De største inntektene er fra verk og bruk (industri). Kommunale betalingsordninger i Men ikke høyere enn selvkost. Utbytte fra kommunale selskaper (Haugaland Kraft) Utnytte ulike tilskuddsordninger

15 Vann, avløp og renovasjon Selvkostområde Kommunale gebyrer skal dekke driftskostnader og beregnede kapitalkostnader Renteutgifter og avskrivninger Gebyrinntekter > kostnader Avsettes til fond. Gebyrinntekter < kostnader Bruk av fond

16 Hva bruker vi penger på? Pleie og omsorg Skole Barnehage Administrasjon Sosial og barnevern Kirke og kultur Annet De tre store: Pleie & omsorg, skole og barnehage utgjør 68 % Andre: Kommunehelse, VAR, samferdsel, brannvesen etc.

17 Administrasjon? I sektor administrasjon inngår fellesutgifter, politisk styring, lærlinger, etc. Ren administrasjon utgjør 81,5 mill. kroner netto i 2011: Drift av IT regnskap økonomi innkjøp lønnskontor personal kontorutgifter kemnerkontor innfordring formannskapssekretariat sentralarkiv tillitsvalgte rådmannens stab medlemsavgift KS organisasjonsutvikling servicetorg verne- og miljøtiltak velferdstiltak juridisk avdeling støttefunksjoner i etatene Vi bruker 25 prosent mindre enn sammenlignbare kommuner.

18 Hva er resultatet? Regnskapsmessig resultat (årsresultatet)? Brutto driftsresultat? Netto driftsresultat?

19 Netto driftsresultat Driftsinntekter - Driftsutgifter = BRUTTO DRIFTSRESULTAT + Finanstransaksjoner (renter, utbytte, tt avdrag) = NETTO DRIFTSRESULTAT + Bruk av avsetninger - Avsetninger = REGNSKAPSRESULTAT

20 Netto driftsresultat Netto driftsresultat sier noe kommunens langsiktige økonomiske balanse og handlefrihet Negativt netto driftsutgifter betyr at vi bruker mer enn vi tjener. Positivt netto driftsutgifter betyr at vi går med overskudd og kan avsette penger til investeringer, disposisjonsfond osv. Netto driftsresultat viser hva vi har igjen til å finansiere Netto driftsresultat viser hva vi har igjen til å finansiere investeringer, eller sette av til fond / bygge opp reserver.

21 Netto driftsresultat Målet på balanse i kommunesektoren er et netto driftsresultat på 3 prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat lik null innebærer at formuen reduseres: Formuesbevaring: Driftsinntektene skal være tilstrekkelig til å dekke både driftsutgifter, renter og kapitalslit. Kommunenes avdrag er i praksis lavere enn reelt kapitalslit. Gjenanskaffelsesverdi høyere enn anskaffelsesverdi.

22 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 5 % 4 % Anbefalt netto driftsresultat 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % -2 % netto driftsresultat i Karmøy

23 Årshjulet BUDSJETTBEHANDLING 1. november 2011: Rådmannens budsjettforslag legges frem 29. november 2011: Budsjettbehandling, formannskapet 20. desember 2011: Budsjettvedtak, kommunestyret Januar/februar 2012: Budsjettvedtak hovedutvalg og formannskap BUDSJETTOPPFØLGING Budsjettoppfølging for hele kommunen annenhver måned (ikke februar) Til kommunestyret per april og per august, ellers til formannskapet. Budsjettoppfølging også i etatene Løpende orientering om skatteinngang Tertialvise finansrapporter REGNSKAP OG ÅRSMELDING Mai 2013: Behandling av årsregnskap, årsmelding mv.

24 Hva gjør vi i budsjettet? Vedtatt budsjett 2011 blir justert med anslag på pris- og lønnsvekst. Vedtak gjort i løpet av året innarbeides. Anslagsendringer innarbeides. Tilpasning til foreløpig handlingsrom. Anslagsendringer g og budsjettforutsetninger oppdateres. Tilpasning til foreløpig handlingsrom. Vi skriver tekst! Statsbudsjettet kommer. Tilpasning til endelig handlingsrom! Og så er vi ferdig og venter på de politiske prioriteringene.

25 Hva har disse til felles? prisvekst lønnsvekst renteutvikling skatteinngang inntektsutjevning sykefravær befolkningsendringer antall ressurskrevende brukere strømpris etterspørsel etter barnehageplasser utskrivningsklare pasienter elever mer rett på spesialundervisning medfinansiering arbeidsledige økonomisk sosialhjelp nye lovkrav fremdrift i investeringsprosjektene usikkerhet det må vi leve med.

26 Anslag er ikke mer enn kvalifisert gjetning

27 Risiko

28 Realistisk i budsjettering

29 Buffere

30 Utviklingstrekk 2000-tallet Ikke disponerte fondsmidler (per 1.1)

31 Kontoplanen - funksjon Hvilket formål gjelder det? Sektor pleie og omsorg Kostra-funksjon aktivisering, hjemmetjenester, institusjon, institusjonslokaler Underfunksjoner dagopphold, langtidsopphold, boliger til funksjonshemmende kjøkkendrift, vaskeri

32 Kontoplanen - art Hva slags utgift eller inntekt er det? Gruppeart: Lønn, kjøp av varer og tjenester, refusjoner, tilskudd, finansutgifter Art Fast lønn, helgetillegg, vikarer, overtid, pensjon, arbeidgiveravgift etc.

33 Kontoplanen - ansvar Hvem har budsjettansvaret? Gruppeansvar Sentraladministrasjon, etatene, VAR, finansposter Ansvar Den enkelte avdelingsleder, skole, virksomhet, etc.

34 Kontoplanen - sted Hvilket prosjekt hører det til? På investeringer vi bruker også et prosjektnummer

35 Hva vedtar dere? Kommunestyret vedtar: Et beløp for inntekter og et beløp for utgifter per sektor. Konkretiserer prioriteringer (tiltak) Gir fullmakter (i tillegg til delegasjonsreglementet) Hovedutvalgene og formannskapet vedtar et mer detaljert budsjett for sine områder.

36 Budsjettdokumentet 1. Rådmannens innledning 2. Veldig mange tall 3. Driftsbudsjettet og tiltak som gjøres i det. 4. Økonomiplanen 5. Investeringsbudsjettet 6. Vedlegg It's clearly a budget. It's got a lot of numbers in it. George W. Bush (Reuters, 5. mai 2000)

37 Nyere økonomisk historie Midten av 2000-tallet frem til 2008: Stor vekst. 2009: Bremsene på : Kutt Hvorfor ble det slik?

38 Utviklingstrekk 2000-tallet 5,0 % Netto driftsresultat 4,0 % 30 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % BUDSJETT -1,0 % -2,0 %

39 Utviklingstrekk 2000-tallet 5,0 % Netto driftsresultat 4,0 % 30 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % BUDSJETT REGNSKAP -1,0 % -2,0 %

40 Utviklingstrekk 2000-tallet Utvikling lånegjeld (1000 kr)

41 Utviklingstrekk 2000-tallet Budsjettert overføring fra drift til investering (1000 kr)

42 MVA-kompensasjon 35 MVA-kompensasjon fra investeringer Budsjettert brukt til drift

43 Handlingsrom fremover (i mill. kroner) Beregnede demografikostnader Avsetninger til demografivekst

44 SPØR!

45 FORTSETTELSE FØLGER