Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Transkript

1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato /7184/SIHO/331.1 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. seniorrådgivar Sissel Hol, Vår ref. Rauma kommune Vollan 8 A 6300 ÅNDALSNES Rauma kommune - Lovlighetskontroll av årsbudsjettet 2016 Vi viser til innsendt årsbudsjett og økonomiplan for perioden 2016 til Dette brevet inneholder vår tilbakemelding om vår lovlighetskontroll av årsbudsjettet for Fylkesmannen sin konklusjon Fylkesmannen har konkludert med at årsbudsjettet for 2016 er i samsvar med kommuneloven og tilhørende forskrifter. Fylkesmannen godkjenner at Rauma kommune tar opp et lån på kr for å finansiere investeringer, samt et videreformidlingslån på kr Fylkesmannen har den 2. desember 2015 godkjent en garanti til Rauma Boliger på kr I vårt vedtak for godkjenning la vi vekt på at oppgjøret som Rauma kommune ville få fra Rauma Boliger AS ville bli sett i sammenheng med lånegodkjenningen for investeringene for Vi forutsetter derfor at 40 millioner, fra dette oppgjøret, inngår i den totale lånegodkjenningen. 1.1 Fylkesmannen sitt vedtak om årsbudsjettet Fylkesmannen har kontrollert og konkludert med at budsjettvedtaket er blitt til på lovlig måte, at vedtaket er fattet av kompetent organ og at innstillingen fra formannskapet har vært ute til offentlig ettersyn, jf. kommuneloven 45. Fylkesmannen har ført kontroll med at Rauma kommune sitt budsjett følger kravene i kommuneloven 46 og tilhørende forskrift. Gjennom kontrollen har fylkesmannen ikke funnet forhold som tilsier at vedtaket må oppheves. 1.2 Fylkesmannen sitt vedtak om låneopptak Med hjemmel i kommuneloven 50 nr. 9, jf. 60 nr. 1 og Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt rundskriv H-08/01, godkjenner fylkesmannen at Rauma kommune tar opp lån på totalt ,- kroner for å finansiere investeringsbehovet i Lånet blir godkjent med nedbetaling etter kommuneloven 50 nr. 7. Postadresse: Postboks Molde Telefon: E-post: fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Web: Org.nr:

2 side 2 av 6 Med hjemmel i kommuneloven 50 nr. 9, jf. 60 nr. 1 og Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt rundskriv H-08/01, godkjenner fylkesmannen at Rauma kommune tar opp et videreformidlingslån på kr Lånet blir godkjent med tilbakebetaling etter Husbanken sine regler. 2.0 Forpliktende plan Kommuner som er meldt inn i Robek er etter kommuneloven pålagt å gjenvinne økonomisk balanse. Dette skjer gjennom vedtak av en forpliktende plan. Fylkesmannen viser til vårt brev, datert 14.september 2015, hvor kravene til innhold i forpliktende plan er omtalt. Kommunestyret i Rauma vedtok forpliktende plan sammen med budsjettet for Planen gir et godt grunnlag for kommunen sin vei ut av Robek. I forbindelse med framlegging av regnskapet for 2015 er det viktig at kommunen analyserer den økonomiske situasjonen i kommunen, og gjør nødvendige endringer med politisk vedtak i forhold til korrigert budsjett og i forpliktende plan. Videre vil vi at kommunen setter seg mål for økonomiforvaltningen i den forpliktende planen. Målene kan være netto driftsresultat, netto lånegjeld, disposisjonsfond, også videre. Vi vil følge tett opp kommunen gjennom arbeidet med forpliktende plan. Vi har satt av kroner til hver av Robek kommunene som følger opp og gjennomfører sin forpliktende plan. Vi vil be om rapportering på gjennomføring av forpliktende plan 2016 i oktober. 3.0 Lovlighetskontroll av årsbudsjettet Kommuneloven 60 regulerer hvilke kommuner som skal være underlagt statlig kontroll av økonomiske disposisjoner. Rauma kommune er oppført i register om vilkårsbunden kontroll og godkjenning (Robek) med hjemmel i kommuneloven 60 nr. 1 bokstav d. Innmeldingen i Robek er grunngitt med at kommunen ikke har fulgt den vedtatte planen for inndekning av regnskapsmessig merforbruk. Fylkesmannen skal føre kontroll med at kommunene i Robek sitt vedtak om årsbudsjett er lovlig, jf. kl 60 nr. 2 og rundskriv H-8/01 fra departementet. Fylkesmannen skal kontrollere: at årsbudsjettet er blitt til på lovlig måte og at vedtak er fattet av kompetent organ, jf. kommuneloven 45 om innholdet i årsbudsjettet er lovlig, jf. kl 46. Her går det blant annet frem at årsbudsjettet skal omfatte hele virksomheten til kommunen, at det skal være realistisk og at driftsresultatet minst skal være tilstrekkelig til å dekke renter og avdrag, samt nødvendige avsetninger.

3 side 3 av 6 I fylkesmannen sin gjennomgang av årsbudsjettet er det ikke vurdert om prioriteringene i budsjettet innebærer at kommunen gjennomfører alle lovpålagte tiltak i tilstrekkelig utstrekning. I utgangspunktet forutsetter vi at nødvendige vurderinger av tildelinger på hvert område er gjennomført av kommunestyret. Vi viser ellers til «budsjettforskriften» fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunen sin sakshåndtering av årsbudsjettet Rauma kommunestyre gjorde 15. desember i 2015 vedtak om årsbudsjettet for 2016 i sak 106/2015. Vedtaket ble gjort etter innstilling fra formannskapet den 1. desember i Fylkesmannen har ingen merknader til kommunen sin håndtering av budsjettet, og legger til grunn at budsjettet har vært ute til alminnelig ettersyn i minst 14 dager, slik kommunen har opplyst om. Budsjettet gjelder for hele den kommunale virksomheten, og er samlet i ett dokument som er inndelt i investeringsbudsjett og driftsbudsjett. Det inneholder ellers de krav til inndeling som går frem av budsjettforskriften 5 og Kommunen sitt inntektsoverslag Tabellen under viser kommunen sitt budsjetterte inntektsoverslag for skatt på inntekt og formue, samt rammetilskudd. Dette er kommunen sine frie inntekter. Tabellen viser også prognosen i statsbudsjettet fra i høst. Vi har også med KS sin prognose fra januar i år. Denne prognosen har oppdaterte grunnlagstall for beregningen av de frie inntektene og dette danner grunnlaget vårt for realismen i inntektsrammen til kommunen kr Kommunen sitt budsjett Statsbudsjettet KS sin prognose januar 2016 Skatt på inntekt og formue Rammetilsk, inkl innt.utj =Frie inntekter Etter vår vurdering er kommunen sitt budsjetterte nivå på frie inntekter i overkant av en million høyere enn KS sin prognose fra januar i år, etter at det er korrigert for saldert statsbudsjett 2016 med endringer i overføringsordninger. Kommuner i en vanskelig økonomisk situasjon og som ikke har økonomiske buffere, må følge opp slike forhold tett. Vi ber Rauma kommune følge med på utviklingen i de frie inntektene i 2016, og tidlig sette inn tiltak hvis det viser seg nødvendig for å unngå merforbruk i forhold til budsjettet. 3.3 Inndekning av regnskapsmessig merforbruk

4 side 4 av 6 Kommuneloven 48 nr. 3 setter krav om at kommunestyret må vedta en inndekningsplan hvis regnskapet viser underskudd. Rammene for inndekning av underskudd går frem av 48 nr. 4. Da Rauma kommune rapporterte til oss i desember 2015, skrev de at kommunen mest sannsynlig ville gå med et nytt underskudd i 2015 på mellom millioner. Dette i tillegg til et allerede akkumulert underskudd på ca. 2,4 mill. kroner i slutten av I brevet fra den 8. januar, skriver Rauma at den forpliktende planen for underskuddet i 2015 skal vedtas samtidig som regnskapet legges fram til politisk behandling i løpet av våren. Ferske tall fra Rauma viser også at underskuddet for 2015 blir vesentlig lavere enn antatt og det ligger an til å være på ca. 9 mill. kroner. 3.4 Fylkesmannen sin vurdering av den økonomiske situasjonen i Rauma kommune Vi vil gi kommunen tilbakemelding på hvordan vi ser den økonomiske situasjonen i Rauma kommune. Denne tilbakemeldingen er grunnlaget for oppfølgingen vår av kommunen, herunder krav til forpliktende plan, tildeling av skjønnsmidler og godkjenning av låneopptak og kommunale garantier. Vurderingen er gjort på bakgrunn av kommunen sitt årsbudsjett, økonomiplan og regnskap, samt offentlig statistikk med hovedvekt i Kostra. Vi viser til den årlige rapporten vår om utviklingen i kommuneøkonomien i Møre og Romsdal for analyse og kommentarer om både Rauma kommune og for fylket generelt. 3.5 Vurdering av driftsbudsjettet Vårt inntrykk er at Rauma kommune har hatt en for kostbar drift i forhold til inntektsnivået over de siste årene som har ført til underskudd og bruk av disposisjonsfond. Situasjonen har forverret seg kraftig inn i 2015 uten at relevante grep eller tiltak har blitt iverksatt i tide. Det er viktig at det gjennom hele året blir arbeidet med å følge opp rammene som er gitt og at enhetene holder seg innenfor de tildelte rammene på sektornivå. Det blir gjort en del korrigerende kostnadstiltak for 2016 og Rauma skal etter planen bli meldt ut av Robek sommeren Økonomiplanen Kommunestyret skal hvert år vedta en rullerende økonomiplan etter innstilling fra formannskapet. Økonomiplanen skal minst være for de neste fire budsjettårene. Økonomiplanen skal omfatte hele den kommunale virksomheten, og gi en realistisk oversikt som viser forventede inntekter og utgifter. For det enkelte år som er omfattet av planen, skal det være dekning for de utgifter som er oppført, jf. kommuneloven 44. Økonomiplanen skal slik vise de fremtidige konsekvensene av årsbudsjettet, og gi uttrykk for kommunestyret sine mål og strategier for årene som kommer. Vi vil understreke at det er viktig med god og langsiktig planlegging for å få optimal utnytting av ressursene. Kommunene opererer med til dels stor usikkerhet knyttet til både inntektene og utgiftene i

5 side 5 av 6 årene framover, noe som styrker behovet for langsiktig planlegging basert på metoder for planlegging under usikkerheter. Økonomiplanen er ikke underlagt kontroll etter reglene i kommuneloven 60. Vårt arbeid med økonomiplanen vil først og fremst gå ut på råd og rettledning, samt vurdering av kommunale strategier. Vi vil benytte planen i forbindelse med godkjenning av låneopptak, og for å være orientert om den økonomiske utviklingen til kommunen. Det kan gjennomføres lovlighetskontroll av økonomiplanen etter reglene i kommuneloven 59 nr. 5. I økonomiplanen har kommunen vedtatt å sette av midler til disposisjonsfond. Det er et godt tegn på at kommunen vil styrke den økonomiske posisjonen når kommunen er ute av Robek. Det vil også være en av forutsetningene for at kommunen skal få en solid og bærekraftig økonomi fremover. 4.0 Godkjenning av låneopptak Fylkesmannen skal godkjenne låneopptak til kommuner i Robek. For lån til investeringer ønsker vi å godkjenne en låneramme som skal ligge fast ut året. Kommuner i Robek må ha godkjenning for å ta opp nye likviditetslån. Søknader om likviditetslån vil få høy prioritet. Vi ber om god dialog hvis det er akutt behov for slike lån. 4.1 Hjemmel for godkjenning av låneopptak Fylkesmannen i Møre og Romsdal skal godkjenne låneopptak til Rauma kommune, jf. kommunelova 50 nr. 9 og 60 nr. 1, samt Kommunal- og regionaldepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet) sitt rundskriv H-8/01. Fylkesmannen sin fullmakt omfatter også myndighet til å nekte godkjenning. Kommunestyret kan innen en frist på seks uker klage på fylkesmannen sitt vedtak om lånegodkjenning til departementet. 4.2 Vurdering og merknader om låneopptak Investeringsnivået og nye låneopptak i kommunene må vurderes opp mot driftsbalansen. Driftsbalansen viser om kommunen har økonomisk evne til å svare for økte renteutgifter og avdrag som følge av nye låneopptak, samt eventuelle nye driftskostnader etter at investeringen er gjennomført. Kommuner som har en svak driftsbalanse, og har merforbruk som må dekkes inn, må etter vårt syn kritisk vurdere om låneopptak som legger ytterligere press på de frie inntektene er absolutt nødvendige før de blir lagt inn i budsjettet. For Rauma kommune sin del så godkjente fylkesmannen 69,550 millioner i garanti til Rauma Boliger AS den 2. desember. I vårt vedtak for godkjenning la vi vekt på at oppgjøret som Rauma kommune ville få fra Rauma Boliger AS ville bli sett i sammenheng med lånegodkjenningen for investeringene for Vi forutsetter derfor at 40 millioner, fra dette oppgjøret, inngår i den totale lånegodkjenningen.

6 side 6 av 6 Vi har i vår godkjenning av låneopptak lagt vekt på at Rauma kommune i hovedsak ble meldt inn i Robek på grunn av en systemteknisk feil i eget vedtak. Lånegjelden til Rauma kommune har de siste årene vært lav i forhold til snittet til kommunene i Norge. Kommunen har også arbeidet godt og systematisk med sin kommunale planlegging. Kommuneplanens samfunnsdel har en tydelig kobling til handlingsprogram/økonomiplan med oversikt og prioriteringer over kommunale investeringer. Av dette fremgår mellom annet plan for arbeidet med nytt helsehus. Kommunens fokus på velferdsteknologiske løsninger kombinert med en tidsmessig bygningsmasse vil kunne innby til økt fleksibilitet og legge til rette for en rasjonell driftsform. Vi vil samtidig signalisere at kommunen bør klare å overholde sin forpliktende plan for 2016, med utmelding av Robek i Hvis det viser seg at Rauma blir meldt inn igjen i Robek på grunn av 2015 underskuddet, så vil Fylkesmannen i de fremtidige lovlighetskontrollene av budsjettet kun godkjenne de aller mest nødvendige låneopptakene av investeringene. Vi forutsetter også at fremtidige tilskudd knyttet til helsehuset blir brukt til å nedbetale lånegjelden. Vedtak med godkjenning av låneopptak er i punk Oppfølging av Rauma kommune i 2016 Vi vil be om et møte med ledelsen når endelige regnskapstall for 2015 foreligger. Fylkesmannen vil også be om rapportering på forpliktende plan for 2016 med frist tidlig i oktober. Med hilsen Rigmor Brøste (e.f.) Ass. fylkesmann Sissel Hol Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kopi: Kommunerevisjonsdistrikt nr 2 i Møre og Romsdal Rådhuspl Molde