Halden kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Transkript

1 Halden kommune Postboks HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/ Vår ref.: 2013/ BOV Vår dato: Halden kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Halden kommunes årsbudsjett for 2014 ble vedtatt av kommunestyret i møte 19. desember 2013, i sak 2013/190, mens økonomiplan for perioden ble vedtatt i kommunestyrets møte den 20. juni 2013, i sak 2013/84. Fylkesmannen skal gjennomføre lovlighetskontroll av det vedtatte årsbudsjettet med hjemmel i kommuneloven 60. Det vises også til Kommunalog moderniseringsdepartementets rundskriv H-8/01 vedrørende overføring av myndighet etter kommuneloven fra departementet til fylkesmennene. Økonomiplanen er sendt Fylkesmannen til orientering, jf. kommuneloven 44. Imidlertid ble det fremmet en lovlighetsklage på den vedtatte økonomiplanen fra et mindretall i kommunestyret datert 27. juni Lovlighetsklagen er fremmet med hjemmel i kommuneloven 59. I kommunestyrets møte den 7. november 2013, i sak 2013/154, ble lovlighetsklagen behandlet. Resultatet av behandlingen ble at kommunestyret opprettholdt sitt vedtak i sak 2013/84. Kommunestyrets vedtak i sak 2013/154 ble oversendt Fylkesmannen den 26. november Fylkesmannens vedtak Fylkesmannen har kommet til at vedtaket i sak 2013/84 om økonomiplan er ugyldig og må oppheves, jf. kommuneloven 44 nr. 3. Kommunestyrets vedtak om årsbudsjett 2014 fattet 19. desember 2013 er ugyldig og må oppheves, jf. kommuneloven 46 nr. 3. Vi har godkjent vedtak om opptak av startlån på kroner i Husbanken, og vedtak om opptak av lån til VAR-formål med kroner. Når det gjelder vedtak om låneopptak til øvrige investeringsformål bes det om at det gjøres et nytt vedtak i tråd med våre forutsetninger om justeringer av investeringsbudsjettet. Bestemmelsene i kommuneloven 60 innebærer at kommunestyrets budsjettvedtak underlegges lovlighetskontroll, når nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Når disse vilkårene er oppfylt, skal også vedtak om opptak av lån mv. sendes Fylkesmannen for godkjenning. I tillegg til at dette brevet beskriver resultatet av lovlighetskontrollen, inneholder brevet en drøfting av kommunens finansielle stilling. Godkjenning av låneopptak er vurdert i henhold til bestemmelsene i kommuneloven 50. Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

2 2 Bakgrunnen for at Halden kommune er underlagt betinget kontroll og godkjenning, er relatert til at kommunen avla regnskapet for 2011 med regnskapsmessig underskudd og med vedtak om inndekning av underskuddet ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet ble framlagt. Kommuner som blir underlagt betinget kontroll blir registrert i et sentralt register ( Halden kommune vil være underlagt betinget kontroll og bli stående i dette registret til kommunestyret har vedtatt et årsregnskap der det regnskapsmessige underskuddet fra 2011 er dekt inn fullt ut. Det er også en forutsetning for utregistrering at ikke andre betingelser for å bli underlagt kontroll i mellomtiden er inntrådt. Fylkesmannen viser til vårt brev til Kommunaldepartementet datert 1. august 2012 om innmelding i ROBEK. Brevet er sendt til Halden kommune som kopiadressat. 1. Lovlighetsklage vedtatt økonomiplan for Økonomiplan for perioden ble vedtatt i kommunestyrets møte den 20. juni 2013, i sak 2013/84. Kommunestyrerepresentantene Per Kristian Dahl, Fridtjof Dahlen, Odd Sæthre og Per Egil Evensen fremmet i brev datert 27. juni 2013 krav om lovlighetskontroll av kommunestyrets vedtak i denne saken. Lovlighetsklagen er fremmet med hjemmel i kommuneloven 59. I lovlighetsklagen hevdes det at vedtaket er i strid med bestemmelser i kommuneloven om realistisk budsjettering. I kommunestyrets møte den 7. november 2013, i sak 2013/154, ble lovlighetsklagen behandlet. Resultatet av behandlingen ble at kommunestyret opprettholdt sitt vedtak i sak 2013/84. Kommunestyrets vedtak i sak 2013/154 ble oversendt Fylkesmannen den 26. november Generelt om lovlighetskontroll etter 59 Etter kommuneloven 59 er departementet gitt myndighet til å kontrollere avgjørelser fattet av folkevalgt organ og kommunal eller fylkeskommunal administrasjon. Kontrollen skal omfatte prøving av om avgjørelsen er innholdsmessig lovlig, om avgjørelsen er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse og om avgjørelsen er blitt til på lovlig måte. I henhold til rundskriv H-25/92 og H-6/95 er myndigheten til å foreta lovlighetskontroll delegert til Fylkesmannen. Lovlighetskontrollen innebærer ikke myndighet til å fatte ny avgjørelse, bare til å oppheve den foreliggende dersom den må anses ugyldig. Ugyldighet er betinget av det er begått feil i forhold til innhold, myndighet eller tilblivelse. Feil ved tilblivelsen fører imidlertid ikke automatisk til ugyldighet. Her følges prinsippet som er kommet til uttrykk i forvaltningsloven 41, hvor det heter at vedtaket likevel er gyldig dersom det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. 1.2 Fylkesmannens vurderinger Generelt Lovlighetsklagen er fremmet av fire av kommunestyrets representanter, og kravet i 59 nr. 1 i kommuneloven om at minst tre representanter må stå bak en slik lovlighetsklage er dermed oppfylt. Etter kommuneloven 59 nr. 7, jf forskrift om tidsfrist om krav om lovlighetskontroll, skal krav om lovlighetskontroll fremmes innen 3 uker. Lovlighetsklagen er oversendt kommunen 27. juni 2013, og dette kravet er dermed oppfylt. Ved vår vurdering av lovlighetsklagen vil vi vurdere de konkrete forhold som er påpekt i lovlighetsklagen. I kommuneloven 59 nr. 4 er det vist til hvilke forhold det skal tas stilling

3 3 til ved lovlighetskontrollen. Det skal tas stilling til om avgjørelsen er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, om avgjørelsen er blitt til på lovlig måte og om den er innholdsmessig lovlig. Nedenfor følger vår vurdering knyttet opp mot denne bestemmelsen Myndighet til å treffe avgjørelse? Vedtaket om økonomiplanen er truffet av kommunestyret den 20. juni Dette er i tråd med bestemmelsene i kommuneloven 44 nr. 1 der kommestyret er tillagt denne myndigheten Er vedtaket blitt til på lovlig måte? Formannskapet vedtok sin innstilling til vedtak i møte den 6. juni Forslag til vedtak ble lagt ut til alminnelig ettersyn i 14 dager, og kommunestyret gjorde sitt vedtak den 20. juni Dette innebærer at vedtaket er blitt til på lovlig måte, og er behandlet i tråd med 44 nr. 6 og nr. 7 i kommuneloven Er vedtaket innholdsmessig lovlig? Lovlighetsklagen er knyttet opp mot kommuneloven 59 nummer 4 punkt a. I bestemmelsen påpekes at ved lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsen er innholdsmessig lovlig. I lovlighetsklagen hevdes det at den vedtatte økonomiplanen for er i strid med kommuneloven 44 nr. 3 vedrørende realistisk budsjettering. I den vedtatte økonomiplanen er det lagt inn inndekning av tidligere underskudd med 25 millioner kroner i 2014 og med høyere inndekning de tre siste åra av planperioden. På tidspunktet økonomiplanen ble vedtatt tilsa prognosene for 2013 et regnskapsmessig merforbruk på ca. 70 millioner kroner. Samtidig innebar økonomiplanvedtaket en underskuddsinndekning på 25 millioner kroner i Dette forutsetter en resultatforbedring på ca. 100 millioner kroner fra 2013 til Det vises til bestemmelsen i kommuneloven 44 nr. 3 vedrørende realismekrav til økonomiplanen. Vi mener at realismekravet i dette tilfelle ikke er oppfylt. I vedtaket er det ikke vedtatt tiltak som sannsynliggjør at det er realisme i rammene. Kommunestyret har i det vedtatte årsbudsjettet for 2014 ikke fulgt opp vedtaket i økonomiplanen, og vedtatt underskuddsinndekning for dette året er her redusert til 5 millioner kroner. Det vises til ovennevnte, og Fylkesmannen har kommet fram til at kommunestyrets vedtak i sak 2013/84 er ugyldig og oppheves. Lovlighetsklagen har ført fram når det gjelder påpekningen av at vedtaket er i strid med realismekravet i kommuneloven 44 nr. 3. Vi forutsetter at en forpliktende plan for underskuddsinndekning med tiltak for å oppnå dette følges opp i arbeidet med økonomiplan for

4 4 2. Fylkesmannens gjennomgang av årsbudsjettet for Kommunens finansielle stilling Nedenstående oversikt er utarbeidet med basis i balanseregnskapet pr. 31. desember 2013: Balanse pr. 31. desember 2013 % av sum driftsinntekter (1000 kr.) Halden Østfold*( ) Landet*( ) Lånegjeld ekskl. pensj.forpl ,6 96,2 83,7 Fondsmidler ,8 Herav disposisjonsfond ,2 4,6 5,9 Regnskapsmessig over- /underskudd ,3 0,2 0,6 *Konserntall hentet fra KOSTRA-publiseringen pr Dataene ovenfor er basert på foreløpig regnskap for 2013 for Halden. Balanseregnskapet pr. 31. desember 2013 viser et akkumulert regnskapmessig merforbruk på 283,5 millioner kroner. Merforbruket fordeler seg på 2011 med 143,4 millioner kroner, på 2012 med 71,0 millioner kroner og på 2013 med 69,1 millioner kroner. Kommunenes finansielle stilling ble ytterligere forverret i løpet av 2013 som følge av et nytt betydelig regnskapsmessig merforbruk. Oversikten viser at kommunen ved utgangen av 2013 hadde et svakt finansielt utgangspunkt og en negativ grunnlikviditet. Kommunen har en høy lånegjeld ved utgangen av Det er likevel positivt at man har klart å stoppe den sterke gjeldsveksten, og i løpet av 2013 er lånegjelda redusert. Fra utgangen av 2007 til utgangen av 2011 økte kommunens lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser fra 70,9 % til 108,7 % av sum driftsinntekter, mens nivået på lånegjelda ved utgangen av 2013 er redusert til 98,6 %. 2.2 Generelt om driftsbudsjettet - handlefrihet Tabellen nedenfor viser kommunens driftsbalanse ( brutto driftsresultat ), netto gjeldsbelastning (netto renter og avdrag) og handlefrihet (netto driftsresultat) i årets budsjett sammenholdt med regnskapene for og foreløpig regnskap for 2013: I % av sum R-2008 R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 B-2014 driftsinntekter *Brutto driftsresultat 4,8 3,9 3,2-3,0 1,4 2,4 7,3 Netto finans og avdrag 4,0 4,5 4,0 5,1 5,0 5,4 6,1 Netto driftsresultat 0,8-0,6-0,8-8,1-3,6-3,0 1,2 Netto driftsresultat - Østfold -0,8 0,4 1,0 0,2 1,8 1,0 *Brutto driftsresultat slik det er definert her tilsvarer ikke begrepet som benyttes i hovedoversikt drift. I oversikten her ser man bort fra avskrivninger. Ettersom bokførte avskrivninger ikke gir resultatvirkning får man dermed et mer korrekt begrep med hensyn på resultatvirkningen. Netto driftsresultat utgjør i årets budsjett kroner. Driftsbudsjettet oppfyller kommunelovens krav til balanse, og handlefriheten er styrket i forhold til det regnskapsmessige nivået i perioden Foreløpige tall fra årsregnskapet for 2013 viser at netto driftsresultat dette året ble betydelig svakere enn budsjettert. Netto driftsresultat i regnskapet utgjør her -3,0 % av sum driftsinntekter. Underskudd til inndekning senere år har også økt betydelig i For å oppnå økonomisk balanse er det gjennomført og planlagt tiltak. Disse er beskrevet i det vedtatte årsbudsjettet. Det er positivt at det er gjort grep for å oppnå en forsvarlig balanse.

5 5 Kommunens økonomiske situasjon tilsier at alle driftstiltak og nivået på disse tiltakene vurderes nøye, og det er helt nødvendig med omfattende endringstiltak for å redusere driftsutgiftene og øke driftsinntektene. Det er viktig at kommunestyret vurderer muligheten for å styrke inntektssiden ytterligere. Regnskapsresultatene viser at nivået på drifta sett i forhold til driftsinntektene har vært på et uforsvarlig høyt nivå hele perioden fra Kommunens finansielle stilling tilsier at det er avgjørende viktig at det legges opp til en tett budsjettoppfølging for å oppnå et resultat i tråd med budsjettet i Ut fra behovet for egenkapital til investeringer, styrking av likviditet og disposisjonsfond og for å ha en "buffer" mot inntektssvikt og uforutsette utgifter, bør netto driftsresultat anslagsvis utgjøre minst 3 % av sum driftsinntekter i alle fall som et gjennomsnitt over noen år. 2.3 Frie inntekter Kommunen har budsjettert med kroner i inntekter fra skatt på formue og inntekt i 2014 mens kommunens skatteinngang i 2013 ble kroner. Dette innebærer at kommunen har budsjettert med en økning på 3,4 % i forhold til inngangen i På landsbasis anslås det å bli en økning i skatteinngangen i år på 3,7 % for kommunene. Økningen på landsbasis er beregnet ut fra endelig skatteinngang i 2013 som ble mill. kroner. Skatteanslaget for i år for kommunene totalt er i henhold til Stortingets endelige vedtak anslått til mill. kroner. Fylkesmannen har ingen merknader til kommunens skatteanslag. Budsjettert skatteanslag må imidlertid sees i sammenheng med netto inntektsutjamning. Netto inntektsutjamning er budsjettert med kroner. Samlet er skatt og inntektsutjamning budsjettert med kroner. Basert på kommunens eget skatteanslag for 2014 er netto inntekstutjamning budsjettert ca. 1,7 millioner kroner for høyt. Det er da tatt hensyn til et revidert grunnlag der endelige folketall per 01. januar 2014 er lagt til grunn. Det bes om at netto inntektsutjamning nedjusteres i tråd med oppdaterte data. Rammetilskudd eksklusiv netto inntektsutjamning er budsjettert med kroner. Dette er i tråd med Stoltenberg-regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Etter at Stortinget har ferdigbehandlet statsbudsjettet er dette beløpet nedjustert til Det vises til informasjonsskriv fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 10. februar der endringene er forklart. Kommunen må justere budsjettet i tråd med Stortingets endringer. Eiendomsskatt er budsjettert med kroner mens regnskapsførte inntekter fra eiendomsskatt i 2013 var kroner. Vi har ingen merknader til budsjettert anslag for eiendomsskatt. 2.4 Driftsbudsjettet for øvrig Kommunens netto driftsresultat i perioden gir en klar indikasjon på at kommunens drift har ligget på et uforsvarlig høyt nivå sett i forhold til inntektsnivået, og tilsier at det er nødvendig å vurdere nivå, struktur og omfang av tjenestene kommunen tilbyr. Kommunestyret har vedtatt rammer for tjenesteområdene som blir krevende å følge opp. For å oppnå budsjettert resultat vil det være nødvendig med vesentlige kutt i driftsnivået. Dette er også nødvendig for å gjenopprette kommunens økonomisk balanse. I en slik omstillingsfase er det viktig at det følges opp at driftsenhetene fortsatt kan levere tjenester innenfor lovens minstekrav. Det er ellers avgjørende at vedtatte rammer er overordnet, og at kommunestyret

6 6 gir administrasjonen rom for å gjennomføre nødvendige tiltak for holde drifta innenfor disse rammene. Vi vil her vise til kommuneloven 47 om årsbudsjettets bindende virkning. I det vedtatte årsbudsjettet er det angitt en del tiltak som skal bidra til at drifta holdes innenfor vedtatte rammer. Det er også positivt at det arbeides med ytterligere tiltak for å oppnå balanse i år. Ut fra hva som hittil er vedtatt av tiltak er vi usikre på om realismekravet i kommuneloven 46 nr. 3 er oppfylt i årets budsjett. Vi ber derfor om at dette vurderes på nytt i forbindelse med en ny behandling av årsbudsjettet, og at det ved behov legges fram forslag for kommunestyret til nye tiltak og/ eller budsjettjusteringer. 2.5 Investeringsbudsjettet Tabellen nedenfor viser kommunens brutto investeringsutgifter i år i % av sum driftsinntekter sammenholdt med tilsvarende data fra regnskapene for og foreløpig regnskap 2013: Brutto investeringsutgifter i R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 B-2014 % av sum driftsinntekter Halden 21,9 21,6 8,3 8,4 2,5 12,8 Østfold 11,1 8,9 9,2 Landet u/ Oslo (konsern) 14,1 13,8 12,9 12,2 Bruttoinvesteringene utgjør i årets budsjett kroner. Investeringsutgiftene er i sin helhet vedtatt finansiert med bruk av lån. Det framgår av det vedtatte årsbudsjettet at kroner av de vedtatte bruttoinvesteringene gjelder rebevilgninger av vedtatte investeringer tidligere år. Fra kommunens side opplyses også at en del av dette gjelder fullføring av påbegynte investeringsprosjekter. Kommunen har i tillegg vedtatt å ta opp lån på 40 millioner kroner for videreformidling til startlån. I investeringsbudsjettet er det også oppført egenkapitalinnskudd i HKP og KLP med kroner. Dette er vedtatt finansiert med ubundet investeringsfond. Vi merker oss at kommunen med bakgrunn i de store økonomiske utfordringene har en forsiktig vurdering av hva man kan ta seg råd til med hensyn på investeringer. Dette er positivt, men det er også nødvendig ut fra det økonomiske utgangspunktet. Investeringer bør være knyttet til selvkostområder eller regnes som økonomiske lønnsomme. Ellers har vi forståelse for at investeringsprosjekter som er startet fullføres på en forsvarlig måte. Utenom dette vurderer vi det slik at bare mindre svært nødvendige investeringer kan aksepteres. Vi ber ut fra dette om at investeringsbudsjettet behandles på nytt, og at det legges fram forslag for kommunestyret om endringer i tråd med en slik vurdering ved en ny behandling av årsbudsjettet. Av nye investeringer er kroner knyttet til vann- og avløpsformål mens kroner av rebevilgningene gjelde vann- og avløpsinvesteringer. Av rammen er dermed kroner vann- og avløpsinvesteringer. Fylkesmannen gir aksept for denne delen av investeringsrammen. I tillegg gir vi aksept for vedtatt egenkapitalinnskudd på kroner som er forutsatt finansiert med ubundet investeringsfond, og budsjettert opptak av startlån til videre utlån med kroner. Når det gjelder finansiering av investeringer forutsettes at momskompensasjonen fra investeringer inngår som finansiering. Lånebehovet blir dermed noe redusert. Det vises her til

7 7 den nye bestemmelsen som er tatt inn i kommuneloven 50 nr. 1. Det bes også om at eventuelt disponible ubrukte lånemidler blir benyttet for å redusere behovet for opptak av nye lån. Kommunens økonomiske situasjon tilsier stor forsiktighet med hensyn på å ta opp lån og gjennomføre investeringer der dette medfører økte årlige utgifter. Det er også viktig at selvkostområder følges opp slik at man reelt oppnår selvkost. Målet må være at man bare gjennomfører investeringstiltak som kan bidra til at kommunen så snart som mulig oppnår økonomisk balanse. Fylkesmannen viser til ovennevnte forutsetninger, og ber om at investeringsbudsjettet blir behandlet på nytt i tråd med forutsetningene foran. I den forbindelse bes det også om at det vedtas en finansiering for hele investeringsrammen der momskompensasjonen er med og der det skilles mellom låneopptak og bruk av ubrukte lånemidler. 2.6 Likviditet og regnskap Kommunens driftsregnskap for 2011 ble vedtatt med et regnskapsmessig underskudd på kroner. Ved behandlingen av årsregnskapet vedtok kommunestyret å dekke inn underskuddet med 56,6 mill. kroner i 2013, 45,6 mill. kroner i 2014 og 41,2 mill. kroner i Som følge av dette vedtaket ble kommunen innmeldt i ROBEK. Grunnlaget for innmeldingen er bestemmelsen i kommuneloven 60 nr. 1 punkt c, jf. 60 nr. 2 og 3. Denne lovparagrafen sier at kommunen skal meldes inn i dette registret dersom man vedtar å dekke inn underskudd ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er fremlagt. Årsregnskapet for 2012 ble avsluttet med et nytt underskudd på kroner, mens foreløpig årsregnskap for 2013 viser et underskudd på kroner. Akkumulert underskudd ved utgangen av 2013 utgjør dermed kroner. I det vedtatte årsbudsjettet for 2014 er det lagt inn dekning av 5 millioner kroner av underskuddet. Vi ser at dette innebærer en betydelig driftsendring fra 2013 og gir aksept for budsjettert inndekning. Vedtak om å dekke inn underskudd er å betrakte som en forpliktende plan, og det er krav om at inndekningen må innarbeides i økonomiplanen. Den vedtatte inndekning i årets budsjett innebærer at vedtak i økonomiplanen for er fraveket i betydelig grad. Kommunen mangler dermed for tiden en forpliktende plan for underskuddsinndekning. Fylkesmannen forutsetter at plan for underskuddsinndekning blir overordnet i arbeidet med økonomiplanen for Akkumulert underskudd som ikke er vedtatt dekt inn i år må fordeles på år, og det må angis konkrete og realistiske tiltak for å oppnå balanse. Det bes om at dette følges opp ved behandlingen av økonomiplanen og ved behandlingen av årsregnskap for Fra kommunen opplyses at det legges opp til at økonomiplanen skal behandles i kommunestyret den 10. april. Etter bestemmelsene i kommuneloven 48 har Fylkesmannen ikke anledning til å akseptere lengre inndekningstid enn 4 år etter regnskapsåret underskuddet oppstod. Dette innebærer at underskuddet fra 2011 senest må vedtas dekket inn i 2015, mens underskuddet fra 2012 senest må vedtas dekket inn i I spesielle tilfeller er det anledning til å fordele underskudd over lengre tid enn 4 år. Et slikt vedtak må i tilfelle sendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for godkjenning. Fylkesmannen er innforstått med at situasjonen er slik at kommunen kan finne det nødvendig å bruke mer enn 4 år til å dekke inn underskudd.

8 8 Fylkesmannen merker seg at kommunens grunnlikviditet er anstrengt som følge av akkumulert regnskapsmessig underskudd. På bakgrunn av dette har Fylkesmannen godkjent kommunestyrets vedtak i 2013 om trekkrettighet på inntil 350 millioner kroner. Det ble fattet vedtak om forlenget trekkrettighet i kommunestyrets møte den 13. mars. Fylkesmannen vil vurdere dette vedtaket særskilt. I balansen i foreløpig årsregnskap for 2013 fremgår disposisjonsfond med 4,7 millioner kroner. Samtidig viser balansen regnskapsmessig merforbruk på 283,5 millioner kroner. Dette er i realiteten å betrakte som et negativt disposisjonsfond. Bokført beløp på disposisjonsfond bør derfor inngå i en budsjettjustering for å øke inndekning av merforbruk. 3. Fylkesmannens lovlighetskontroll av årsbudsjettet for Fylkesmannen har foretatt lovlighetskontroll av budsjettvedtaket, jf. kommuneloven 60 og Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01. Gjennom kontrollen har Fylkesmannen kommet fram til at vedtaket i sak 2013/190 er ugyldig og må oppheves. Det vises til punkt 2.4 der vi forutsetter at det gjøres en ny vurdering av om realismekravet i kommuneloven er oppfylt i dette tilfelle. Vi viser også til forutsetninger omtalt under punkt 2.5 om endringer i vedtatt investeringsbudsjett. I tillegg bes det om at årsbudsjettet blir justert i tråd med Stortingets endelige budsjettvedtak, og vi viser også til våre øvrige kommentarer. Kommunen må som en del av økonomiplanen for vedta en inndekning av underskuddene i 2011, 2012 og 2013 i sin helhet der inndekningen er fordelt på år. Dette må være en forpliktende plan som angir tiltak for å oppnå budsjettert underskuddsinndekning. 4. Godkjenning av budsjetterte låneopptak. Fylkesmannen godkjenner med hjemmel i 60 i kommuneloven, jf. Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01, kommunestyrets vedtak i sak 2013/190 om å ta opp lån i Husbanken på kroner for videreformidling som startlån. Fylkesmannen godkjenner også vedtaket i samme sak om å ta opp lån til VAR-investeringer med kroner. Det er et vilkår for godkjenningen at lånet nedbetales i tråd med gjeldende bestemmelser, jf. Kommuneloven 50.7a. Det er også et vilkår for godkjenningen at lån benyttes til formål som budsjettert. I samme sak vedtok kommunestyret også å ta opp lån til øvrige investeringsformål med kroner. Vi finner ikke å kunne godkjenne lån som forutsatt her, men ber om at det i tilknytning til en revisjon av investeringsbudsjett gjøres et nytt vedtak om opptak av lån til disse formålene dersom man ser behov for nye lån. 5. Rapportering om oppfølging av vedtatt årsbudsjett Vi viser til kommentarene ovenfor under punkt 2.4. Det fremgår at kommunen de tre siste åra har hatt en betydelig ubalanse mellom årsbudsjett og driftsnivå. Dette innebærer at det er nødvendig med betydelige reelle og vesentlige driftskutt. Vi viser i den forbindelse til at Fylkesmannen er tillagt en særskilt forpliktelse til å følge opp kommuner som er i økonomisk ubalanse og spesielt kommuner som er registrert i ROBEK. Som følge av den ubalansen som har vært til stede i Halden mellom vedtatt årsbudsjett og driftsnivå ber vi kommunen om å rapportere til Fylkesmannen om oppfølgingen av

9 9 årsbudsjettet. I punkt 4 og 5 i kommunestyrets vedtak om årsbudsjettet er det angitt hvordan administrasjonen skal rapportere til kommunestyret henholdsvis månedlig og tertialvis. Vi ber om at disse rapportene samtidig med at de sendes kommunestyret også sendes Fylkesmannen. Når kommunestyret har vedtatt økonomiplanen for bes økonomiplanen og tilhørende dokumenter oversendt Fylkesmannen. Vi ber om at innholdet i dette brevet gjøres kjent for kommunestyrets representanter. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Espen Pålsrud e.f. direktør Birger Overskott seniorrådgiver Saksbehandler: seniorrådgiver Birger Overskott