Hobøl kommune årsbudsjett 2016 og økonomiplan

Transkript

1 Hobøl kommune Elvestadveien HOBØL Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 15/979-8 Vår ref.: 2015/ BOV Vår dato: Hobøl kommune årsbudsjett 2016 og økonomiplan Årsbudsjettet for 2016 og økonomiplanen for perioden ble vedtatt i kommunestyrets møte 14. desember 2015, i sak 15/17. Det vedtatte årsbudsjettet er gjenstand for lovlighetskontroll hos Fylkesmannen i henhold til kommuneloven 60. Det vises også til Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01 vedrørende overføring av myndighet etter kommuneloven fra departementet til fylkesmennene. Økonomiplanen er sendt Fylkesmannen til orientering, jf. kommuneloven 44. Fylkesmannen har imidlertid også vurdert økonomiplanens innhold i tilknytning til behandlingen av budsjettet. Vi ønsker ellers å ha en dialog med kommunen om de økonomiske utfordringene, og vi viser i den sammenheng til møtet vi hadde med kommunens ledelse den 16. februar. Fylkesmannens vedtak Fylkesmannen har kommet til at det ikke er forhold som tilsier at vedtaket i sak 15/17 om årsbudsjett 2016 må oppheves. Vi har godkjent vedtak om låneopptak til investeringsformål med kroner. Bestemmelsene i kommuneloven 60 innebærer at kommunestyrets budsjettvedtak underlegges lovlighetskontroll, når nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Når disse vilkårene er oppfylt, skal også vedtak om opptak av lån mv. sendes Fylkesmannen for godkjenning. Bakgrunnen for at Hobøl kommune er underlagt betinget kontroll og godkjenning, er relatert til vedtak i kommunen om inndekning av regnskapsmessig underskudd utover påfølgende budsjettår. Som en følge av dette vedtaket ble også kommunen registrert i et sentralt register ( Kommunen har nå vært i dette registret siden Hobøl kommune vil være underlagt betinget kontroll og bli stående i dette registret til kommunestyret har vedtatt et regnskap der underskudd fra tidligere år er dekt inn i tråd med bestemmelsene. Det er også en forutsetning for utregistrering at ikke andre betingelser for å bli underlagt kontroll i mellomtiden er inntrådt. I tillegg til at dette brevet beskriver resultatet av lovlighetskontrollen, inneholder brevet en drøfting av kommunens finansielle stilling. Godkjenning av låneopptak er vurdert i henhold til bestemmelsene i kommuneloven 50. Besøk: Vogtsgate 17, Moss Post: Postboks Moss Sentralbord: Faks: Org.nr E-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

2 2 1. Fylkesmannens gjennomgang av årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Kommunens finansielle stilling Nedenstående oversikt er utarbeidet med basis i balanseregnskapet pr. 31. desember 2015: Balanse pr. 31. desember % av sum driftsinntekter 2015 (1000 kr.) Hobøl Østfold Landet u/ Oslo Lånegjeld ,7 99,6* 98,4* Fondsmidler ,6 Herav disposisjonsfond 0 0,0 3,6 5,7 Regnskapsmessig over ,0 /underskudd *Konserntall Dataene ovenfor er basert på foreløpig årsregnskap for 2015 for Hobøl kommune. Kommunens regnskap pr. 31. desember 2015 viser et akkumulert regnskapsmessig merforbruk på ,92 kroner. Oversikten viser at kommunen ved utgangen av 2015 hadde et svakt finansielt utgangspunkt og en negativ grunnlikviditet. Det er likevel positivt at foreløpig regnskap for 2015 viser at man unngikk et nytt underskudd dette året, men at man i stedet oppnådde å dekke inn et mindre beløp av merforbruket fra tidligere år. 1.2 Generelt om driftsbudsjettet - handlefrihet Tabellen nedenfor viser kommunens driftsbalanse ( brutto driftsresultat ), netto gjeldsbelastning (netto renter og avdrag) og handlefrihet (netto driftsresultat) i årets budsjett sammenholdt med regnskapene for og foreløpig regnskap for 2015: I % av sum R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 R-2014 R-2015 B-2016 driftsinntekter *Brutto driftsresultat 3,1 3,6 3,8 4,3 1,0-0,4 3,3 5,8 Netto finans og avdrag 3,9 3,9 3,9 3,8 3,2 3,4 3,4 4,1 Netto driftsresultat -0,8-0,3-0,1 0,5-2,2-3,8-0,1 1,7 Netto driftsresultat - Østfold 0,4 1,0 0,2 1,8 0,7 0,4 1,7 *Brutto driftsresultat slik det er definert her tilsvarer ikke begrepet som benyttes i hovedoversikt drift. I oversikten her ser man bort fra avskrivninger. Ettersom bokførte avskrivninger ikke gir resultatvirkning får man dermed et mer korrekt begrep med hensyn på resultatvirkningen. Netto driftsresultat utgjør i årets budsjett kroner. Driftsbudsjettet oppfyller kommunelovens krav til balanse, og handlefriheten er styrket i forhold til det regnskapsmessige nivået i perioden Det gir grunn til bekymring at netto driftsresultat i årsregnskapene har vært svakt i hele perioden fra Vi ser også at netto driftsresultat både i 2012, 2013, 2014 og 2015 har vært vesentlig svakere i avlagt årsregnskap enn i opprinnelig årsbudsjett. Dette tilsier at det er behov for økt vektlegging av det vedtatte årsbudsjettet som grunnlag for virksomheten. I den sammenheng er det positivt at det i 2015 har vært en økt vektlegging av en tett oppfølging av driftsenhetene i løpet av året. Foreløpig årsregnskap for 2015 viser at man dette året har oppnådd en betydelig resultatmessig forbedring i forhold til det svært svake nivået i 2013 og Dette er positivt, og kommunens økonomiske situasjon tilsier at det er svært viktig at dette følges opp videre i 2016.

3 3 I økonomiplandokumentet er det vist til at det er gjennomført en rekke effektiviserings- og omstillingstiltak de siste årene for å tilpasse seg inntektsrammen. Dette er videreført i årets budsjett. Regnskapsresultatene viser at driftsutgiftene har vært for høye sett i forhold til inntektsnivået de siste åra, og det er nødvendig å vurdere driftstiltak og driftsnivå nøye for å oppnå økonomisk balanse. Kommunens finansielle stilling tilsier at det er avgjørende viktig at det legges opp til en tett budsjettoppfølging for å holde drifta innenfor vedtatte rammer i Ut fra behovet for egenkapital til investeringer, styrking av likviditet og disposisjonsfond og for å ha en "buffer" mot inntektssvikt og uforutsette utgifter, bør netto driftsresultat utgjøre anslagsvis minst 2 % av sum driftsinntekter i alle fall som et gjennomsnitt over noen år. 1.3 Frie inntekter Kommunen har budsjettert med kroner i inntekter fra skatt på formue og inntekt i 2016, som innebærer en reduksjon på 3,3 % i forhold til inngangen i 2015 som utgjorde kroner. På landsbasis anslås det å bli en økning i skatteinngangen i år på 6,0 % for kommunene. Økningen på landsbasis er beregnet ut fra endelig skatteinngang i 2015 som ble mill. kroner. Skatteinngangen for i år for kommunene samlet er i henhold til Stortingets endelige vedtak anslått til mill. kroner. Fylkesmannen har ingen merknader til kommunens skatteanslag. Budsjettert skatteanslag må imidlertid sees i sammenheng med netto inntektsutjevning. Det framgår at budsjettert rammetilskudd er basert på regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Ut fra dette er netto inntektsutjevning budsjettert med kroner. Denne inntektsposten beregnes på bakgrunn av folketall per 1. januar 2016, og ut fra dette og basert på budsjetterte skatteinntekter er skatt og inntektsutjevning budsjettert ca. 1,7 millioner kroner for høyt. Fylkesmannen forutsetter at budsjettet blir justert i tråd med dette. Rammetilskudd eksklusiv netto inntektsutjamning er budsjettert med kroner. Dette er i tråd med regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Etter at Stortinget har ferdigbehandlet statsbudsjettet er dette beløpet justert til kroner. Det vises til rundskriv H-1/16 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet der endringene er forklart. Kommunen må justere budsjettet i tråd med Stortingets endringer. Kommunen skal delta i en treårig forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene fra 1. mai Kommunen vil i perioden få et uttrekk fra rammetilskuddet etter en fastsatt beregning, og samtidig få tilført øremerkede midler fra staten etter fastsatte kriterier. Det vedtatte årsbudsjettet er ikke reelt på dette punkt. Fylkesmannen forutsetter at budsjettet blir revidert ut fra disse endrede forutsetninger så snart man har realistiske forutsetninger for å foreta denne budsjettjusteringen. Eiendomsskatt er budsjettert med kroner. Vi har ingen merknader til budsjettert anslag for eiendomsskatt. 1.4 Driftsbudsjettet for øvrig Kommunens netto driftsresultat i perioden gir en klar indikasjon på at kommunens driftsnivå har ligget på et uforsvarlig høyt nivå sett i forhold til inntektsrammen, og tilsier at det er nødvendig fortløpende å vurdere nivå, struktur og omfang av tjenestene kommunen tilbyr.

4 4 Kommunestyret har vedtatt rammer for tjenesteområdene som blir krevende å følge opp. For å oppnå budsjettert resultat vil det være behov for kutt i driftsnivået. Dette er nødvendig for å gjenopprette kommunens økonomisk balanse. I en slik omstillingsfase er det viktig at det følges opp at driftsenhetene fortsatt kan levere tjenester innenfor lovens minstekrav. Det er ellers avgjørende at vedtatte rammer er overordnet, og at kommunestyret gir administrasjonen rom for å gjennomføre nødvendige tiltak for holde drifta innenfor disse rammene. Vi vil her vise til kommuneloven 47 om årsbudsjettets bindende virkning. Kommunen har vedtatt å delta i forsøksprosjekt med statlig finansiering av omsorgstjenester fra 1. mai i år. Det vises til den kontakten som har vært mellom Hobøl kommune og Fylkesmannen vedrørende de økonomiske konsekvensene av dette. Vi viser i den forbindelse til realismekravet i kommuneloven 46 nr. 3. Det forutsettes at det tas nødvendige grep i tjenestene for å sikre at kommunelovens krav oppfylles på dette punkt, og at det gjennomføres tilsvarende budsjettilpasninger. 1.5 Investeringsbudsjettet Tabellen nedenfor viser kommunens brutto investeringsutgifter i år i % av sum driftsinntekter sammenholdt med tilsvarende data fra regnskapene for og foreløpig regnskap for 2015: Brutto investeringsutgifter i R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 R-2014 R-2015 B-2016 % av sum driftsinntekter Hobøl 4,8 15,0 5,8 2,0 1,7 1,6 14,6 9,3 Østfold 11,1 8,9 9,2 9,4 11,8 Landet u/ Oslo (konsern) 14,1 13,8 12,9 12,2 12,7 13,5 Bruttoinvesteringene utgjør i årets budsjett kroner. Investeringsutgiftene dekkes av lånemidler med kroner og mva.kompensasjon investeringer med kroner. Avdrag på lån er i driftsbudsjettet ført opp med kroner. Budsjettert bruk av lån innebærer ut fra dette at lånebelastningen i år øker betydelig. Fylkesmannen merker seg imidlertid at en vesentlig del av budsjetterte investeringer er knyttet til selvkostområder. Sett i lys av kommunens økonomiske situasjon forutsettes at alle investeringer og all bruk av lån fortløpende vurderes svært nøye. Vi merker oss at kommunen med bakgrunn i de store økonomiske utfordringene har en forsiktig vurdering av hva man kan ta seg råd til med hensyn på investeringer. Dette er positivt, men det er også nødvendig ut fra det økonomiske utgangspunktet. Investeringer bør være knyttet til selvkostområder eller regnes som økonomiske lønnsomme. Det er viktig at man har en grundig vurdering av de økonomiske konsekvensene før investeringsprosjekter startes opp. Kommunens økonomiske situasjon tilsier stor forsiktighet med hensyn på å ta opp lån og gjennomføre investeringer der dette medfører økte årlige utgifter. Det er også viktig at selvkostområder følges opp slik at man reelt oppnår selvkost. Fylkesmannen viser til ovennevnte, og finner å kunne akseptere budsjetterte lån og investeringer.

5 5 1.6 Likviditet og regnskapsresultat Dersom man ser på perioden fra har kommunen avlagt driftsregnskapene med regnskapsmessig merforbruk hvert år utenom 2007 og I årsregnskapet for 2011 klarte man å dekke inn kroner av merforbruket, mens årsregnskapet for 2012 viste at man dette året klarte å dekke inn kroner av merforbruket. Årsregnskapet for 2013 viste et nytt merforbruk dette året på kroner, mens årsregnskapet for 2014 ble vedtatt med et nytt merforbruk på kroner. Ved utgangen av 2014 viste kommunens balanseregnskap et akkumulert merforbruk på kroner. Dette merforbruket er satt sammen av merforbruket i driftsregnskapet i 2010 som var kroner og rest merforbruk fra 2009 på kroner. I tillegg kommer merforbruket i 2013 med kroner og merforbruket i 2014 med kroner. I vedtatt årsbudsjett for 2015 ble det lagt inn dekning av kroner av samlet merforbruk. I vårt budsjettbrev til kommunen viste vi til at Fylkesmannen bare har myndighet til å godkjenne inndekning av merforbruk over inntil 4 år. Vi forutsatte ut fra dette at merforbruket fra 2009 og 2010 på kroner i sin helhet ble dekket inn i Foreløpig årsregnskap for 2015 viser at man i stedet bare klarte å dekke inn kroner av merforbruket. Basert på dette er rest merforbruk nå kroner. Samlet merforbruk er satt sammen av rest merforbruk fra 2009 på kroner, merforbruk fra 2010 på kroner, merforbruk i 2013 på kroner og merforbruk i 2014 på kroner. Vedtak om inndekning av merforbruk er en forpliktende plan. I den vedtatte økonomiplanen for er det lagt inn dekning av merforbruk med kroner i 2016 og kroner både i 2017 og Fylkesmannen aksepterer årets budsjetterte inndekning. Basert på foreløpig årsregnskap for 2015 mangler imidlertid inndekning av samlet merforbruk. Når årsregnskapet behandles i kommunestyret må det vedtas en forpliktende plan der inndekning av merforbruk ut fra endelig årsregnskap er fordelt på år. Det vises i den sammenheng til at Fylkesmannen bare har myndighet til å godkjenne inndekning av merforbruk over inntil 4 år. Dette innebærer at siste del av merforbruket må vedtas dekket inn i Kommunen opplyser at det nå arbeides for å rullere økonomiplanen i løpet av de nærmeste månedene. Fylkesmannen forutsetter at det arbeides for å få en reell økonomiplan der inndekning av merforbruk motsvares av reelle tiltak. En viktig del av Fylkesmannens ROBEKoppfølging er knyttet til at vi skal påse at kommunene utarbeider en realistisk og forpliktende plan for inndekning av merforbruk som deretter blir fulgt opp. Vi forutsetter at en slik forpliktende plan blir overordnet i arbeidet med økonomiplan for perioden Fylkesmannen forutsetter nå at det gjøres nødvendige grep slik at man oppnår budsjettert inndekning av merforbruk i Videre legger Fylkesmannen til grunn at dette blir fulgt opp videre slik at kommunen så snart som mulig får dekket inn samlet merforbruk. Kommunen har vært registrert i ROBEK siden Det er svært negativt med en slik langvarig status med økonomisk ubalanse, og Fylkesmannen forventer at tiltak for å gjenopprette en normal driftssituasjon prioriteres. Fylkesmannen merker seg at kommunens grunnlikviditet er svak som følge av akkumulert regnskapsmessig merforbruk. Kommunens likviditet vil bli styrket ved inndekning av merforbruk. For å opparbeide en forsvarlig fremtidig handlefrihet og likviditet bør det prioriteres å avsette midler til disposisjonsfond når merforbruket er dekt inn.

6 6 2. Fylkesmannens lovlighetskontroll av årsbudsjettet for Fylkesmannen har foretatt lovlighetskontroll av budsjettvedtaket i sak 15/17, jf. kommuneloven 60 og Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01. Gjennom kontrollen har Fylkesmannen ikke funnet forhold som tilsier at vedtaket må oppheves. Det vises imidlertid til kommentarer og merknader foran. Vi forutsetter at frie inntekter justeres i tråd med våre merknader, og at endrede forutsetninger basert på deltakelse i forsøksordning med statlig finansering av omsorgstjenester innarbeides i budsjettet. Fylkesmannen forutsetter også at inndekning merforbruk blir overordnet i oppfølging av årets budsjett, og at dette motsvares av reelle driftstiltak. Det forutsettes at alle investeringer og all bruk av lån vurderes nøye relatert til de økonomiske konsekvensene. 3. Godkjenning av budsjetterte låneopptak. Fylkesmannen godkjenner med hjemmel i 60 i kommuneloven, jf. Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01, kommunestyrets vedtak i sak 15/17 om å ta opp lån til investeringsformål med kroner. Det er et vilkår for godkjenningen at lån nedbetales i samsvar med gjeldende bestemmelser, jf. kommuneloven 50.7a. Det er også et vilkår for godkjenningen at lån benyttes til formål som budsjettert. 4. Rapportering om oppfølging av vedtatt årsbudsjett Vi viser til kommentarene ovenfor spesielt under punkt 1.4 og 1.6. De siste åra har kommunen ikke klart å dekke inn merforbruk i tråd med vedtatt budsjett, og kommunen har opparbeidet et betydelig merforbruk. Dette innebærer at det haster med å gjennomføre reelle og vesentlige driftskutt. Vi viser i den forbindelse til at Fylkesmannen er tillagt en særskilt forpliktelse til å følge opp kommuner som er i økonomisk ubalanse og spesielt kommuner som er registrert i ROBEK. På bakgrunn av disse forholdene ber vi kommunen om å rapportere til Fylkesmannen om oppfølgingen av årsbudsjettet. I budsjettvedtaket er det forutsatt kvartalsvis rapportering til kommunestyret. Det bes om at disse rapportene samtidig med at de sendes kommunestyret også sendes Fylkesmannen. I tillegg ber vi om å få tilsendt kortfattede statusrapporter hver måned. Vi ber om at innholdet i dette brevet gjøres kjent for kommunestyrets representanter. Med hilsen Espen Pålsrud e.f. direktør Birger Overskott seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent