SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Regjeringen la 5. oktober fram forslag til statsbudsjett for Endringer for kommunesektoren i 2010 Anslått vekst i skatteinngangen for kommunene i 2010 oppjusteres til 7,0 %. Løpende skatteinntekter hittil har vist en relativt svak vekst. Finansdepartementet har imidlertid oppjustert skatteanslaget basert på ny informasjon om skatteinngangen. Kommunal deflator er oppjustert til 3,25 %. (Fra 3,1 % i RNB, revidert nasjonalbudsjett) Årsaken til dette er at lønnsoppgjøret for kommunesektoren ble litt dyrere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett (om lag 400 millioner kroner). Økningen på utgiftssiden drar vi med oss videre, mens ekstrainntektene beholdes av kommunesektoren i 2010, men videreføres ikke til Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2011 Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på 5,7 milliarder kroner. Dette tilsvarer 1,7 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2010 RNB Av samlet vekst på 5,7 mrd er - 2,75 mrd kr vekst i frie inntekter - 1,5 mrd tiltak finansiert over rammetilskuddet - 1,2 mrd øremerkede tilskudd - 0,2 mrd gebyrinntekter Frie inntekter

2 Av veksten på 2,75 mrd kr i frie inntekter fordeles 2,55 mrd kr på kommunene og 200 mill kr på fylkeskommunene. Ved beregning av vekst fra nåværende anslag på regnskap blir veksten i frie inntekter i 2011 om lag 1,9 mrd. kr. Anslag på regnskap Nivå RNB 800 mill. 2,75 mrd Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Merutgiftene knyttet til den demografiske utviklingen er beregnet til 2,6 mrd kr. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter. Den delen som må dekkes av frie inntekter kan anslås til om lag 2,1 mrd kr. I tillegg vil kommunesektoren få økte pensjonskostnader i 2011 på anslagsvis 600 mill kr. Dette må også dekkes av de frie inntektene. Av veksten i frie inntekter går 400 mill kr til finansiering av skjønnstilskudd til kommuner som taper på endringene i inntektssystemet. Endringer i inntektssystemet for kommunene Fra 2011 legges det opp til relativt store endringer i inntektssystemet for kommunene. Det er store forskjeller i hvordan dette slår ut for den enkelte kommune. Modum er blant dem som kommer relativt dårlig ut av omleggingene. Modum får derfor kompensasjon både gjennom nytt skjønnstilskudd og gjennom eksisterende inntektsgarantiordning. Inntektsgarantiordninga (INGAR) skal sikre at ingen kommuner har en beregnet vekst i rammetilskuddet fra ett år til det neste som er mer enn 300 kr pr innbygger lavere enn landsgjennomsnittet. Denne delen av kompensasjonen får vi ikke beholde over tid, så den varige økningen for Modum ligger 6,2 mill.kr lavere enn det vi får det første året. Disse midlene gir derfor ikke grunnlag for varig driftsøkning. Beløpet er betydelig høyere enn det som ble beregnet i tilknytning til kommuneproposisjonen siden beregningsgrunnlaget er oppdatert. Utgiftsutjevning Det som slår mest ut for Modum er endringer i kostnadsnøklene. Modum har tidligere fått mer rammetilskudd enn landsgjennomsnittet blant annet fordi vi har relativt mange eldre innbyggere. Etter omleggingen vil disse gruppene tillegges mindre vekt og det slår negativt ut

3 for oss. Modum taper også på at barnehagetilskuddet innlemmes i rammetilskuddet. Tilskuddet skal nå beregnes etter befolkningssammensetning i stedet for etter aktivitetsnivå. Etter de nye kostnadsnøklene er det beregnet at Modum har et utgiftsbehov på 98,55 % av landet. Dette betyr at vi får et trekk i rammetilskuddet på 5,2 mill kr. Redusert skatteandel Det er to forhold som avgjør skattens betydning på inntektsnivået i en kommune; graden av utjevning og andelen av inntekter som kommer fra skatt. For å sikre en jevnere fordeling av inntekter mellom landets kommuner og utjevne uønskede forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene, foreslår regjeringen å redusere skattens andel av samlede inntekter for kommunene til 40 %. Utjevningen av skatteinntekter mellom kommuner har de siste årene blitt trappet opp. I 2011 vil den trappes opp fra 59 til 60 %. Modum kommune har relativt lave skatteinntekter. I 2009 lå vi på 88,1 % av landsgjennomsnittet i skatt pr innbygger. Endringene i skatteandel og utjevningsgrad slår derfor positivt ut for Modum. Skjønnsmidler 2011 for Buskerud Ordningen med kompensasjon til inntektssvake kommuner i Sør-Norge opprettholdes, og Modum får 1 mill kr av denne potten. 18,5 mill kr er fordelt etter fylkesmannens skjønnsmessige vurderinger, hvor det er lagt vekt på ulike forhold, herunder økonomisk bæreevne, utfordringer som ikke ivaretas av inntektssystemet og lignende. Modum kommune får 1,5 mill kr. I tillegg vil følgende kommuner i Buskerud motta til sammen 15,3 mill kr i skjønnsmidler fra departementet. Dette er av de 400 millionene som skal gå til kommuner som taper mer enn 100 kr på endringene i inntektssystemet. Kongsberg Flå 400 Hol 700 Sigdal 400 Krødsherad 900 Modum Lier Hurum 500 Rollag 800 (1000 kr) Fordelingen vil ligge fast til neste revisjon av kostnadsnøkkelen. Dette er tenkt gjennomført omtrent hvert 4. år. Innlemming av øremerkede tilskudd I budsjettet for 2011 foreslås følgende øremerkede tilskudd innlemmet i rammetilskuddet - Barnehagetilskudd. I 2011 blir hoveddelen av de øremerkede tilskuddene til barnehagesektoren innlemmet i rammetilskuddet og fordelt gjennom inntektssystemet. Disse øremerkede tilskuddene

4 utgjør til sammen om lag 28 mrd kr i Tilskudd til krisesenter Lov om kommunale krisesentertilbud ble iverksatt fra Som en overgangsordning ble det øremerkede statstilskuddet til drift av krisesentre opprettholdt i For 2011 foreslås nærmere 238 mill kr lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. - Kvalifiseringsprogrammet Bevilgningen til kvalifiseringsprogrammet innlemmes, men gis en særskilt fordeling utenfor utgiftsutjevningen i Samlet innlemmes om lag 1,2 mrd kr. Regjeringen foreslår å legge om refusjonsordningen for individstønad for deltakere på kvalifiseringsprogram. Individstønaden knyttet til deltakere på statlige arbeidsmarkedstiltak er beregnet til om lag 406 mill kr, og inngår i beløpet som innlemmes. I kommuneproposisjonen for 2011 ble det varslet at regjeringen ville komme tilbake til spørsmålet om innlemming av tilskudd til rustiltak. Regjeringen foreslår å videreføre dagens opptrappingsplan for rusfeltet ut 2012 og en finansiering gjennom øremerkede bevilgninger. Rusfeltet foreslås styrket med 100 mill kr, hvorav 70 mill kr til kommunalt rusarbeid. Dette gir et anslag på oppgavekorrigert nominell vekst på 18,9 mill kr for Modum sammenlignet med statsbudsjettets nye anslag for 2010, eller 20,5 mill kr sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett. En foreløpig beregning tilsier at mellom 14 og 15 mill kr av dette går med til å dekke lønnsvekst. Barnehager

5 Helårsvirkning i 2011 av nye barnehageplasser i 2010: I 2010 opprettes det nye barnehageplasser som får budsjettmessige konsekvenser i Helårseffekten i 2011 anslås til om lag 800 mill kroner. Dette er en del av veksten i kommunesektorens samlede inntekter i Nominell videreføring maksimalpris foreldrebetaling: Maksimalpris for foreldrebetaling videreføres på samme nominelle nivå som i 2010 (2330 kr per måned for en heltidsplass). Kommunene er kompensert med 263 mill kr i rammetilskuddet i Opptrapping likeverdig behandling: Fra 1. august 2011 foreslås det å øke kommunenes minimumsforpliktelse til likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager fra 88 % til 91 %. Kommunene er kompensert med 92,5 mill kr i rammetilskuddet i Ovenstående er ikke en del av veksten i frie inntekter. Barnevern Det kommunale barnevernet styrkes med et nytt øremerket tilskudd på 232 mill kr over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Hoveddelen av bevilgningen skal gå til nye stillinger, men kommuner som har et tilstrekkelig antall stillinger, kan søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. Søknad fra kommunen til Fylkesmannen skal være politisk behandlet og forankret. Søknadsfrist for kommunene er 31/ Ressurskrevende tjenester Øker bevilgningen reelt sett med 200 mill. kr Ingen endringer i regelverket Kompensasjonsgraden blir 80 % i 2011 av netto lønnsutgifter ut over innslagspunktet Innslagspunktet blir kr i 2011 (justert opp med antatt lønnsvekst) Gjelder personer under 67 år Fortsatt oppmerksomhet på utgiftsveksten i ordningen Fylkesmennene skal vurdere i forhold til dette ved skjønnstildeling Skole og utdanning Leksehjelp/ekstra undervisningstime: det ble i 2010 innført et tilbud om åtte timers gratis leksehjelp, samt èn ekstra undervisningstime. I statsbudsjettet for 2011 kompenseres kommunene for helårseffekten av de to tiltakene med 356,3 mill. kr. Midlene bevilges over kommunenes rammetilskudd. Utvidet rett til skyss SFO: det er fra 1. august 2010 innført en ny rett til skyss for funksjonshemmede til og fra SFO. Kommunesektoren kompenseres for merkostnader knyttet til innføring av retten. Helårseffekten av tiltaket for kommunal sektor er 26,6 mill. kr. Det ble i RNB bevilget 10,8 mill. kr til inndekking av kommunesektorens merkostnader som følge av den nye retten. Det legges derfor inn en ytterligere kompensasjon på 15,5 mill. kr i budsjettet for 2011, hvorav 10,5 mill. kr bevilges over kommunenes rammetilskudd og 5 mill. kr over fylkeskommunenes rammetilskudd. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem

6 Det foreslås en tilskuddsramme som gir rom for nye heldøgns omsorgsplasser. Det foreslås videre å endre investeringsordningen for sykehjem og omsorgsboliger ved at fylkesmennenes behovsprioritering av hvilke kommuner som skal få tilskudd, avvikles. Rentekompensasjonsordninger Investeringsrammer i 2011: 2 mrd. kr til skolebygg og svømmeanlegg 2 mrd. kr til transporttiltak (fylkeskommunene) 400 mill. kr til kirkebygg Samhandlingsreformen Det foreslås en styrking på 200 mill. kr til samhandlingsreformen. Av dette er 100 mill. kr til utvikling av lokalmedisinske sentra og andre kommunale samhandlingstiltak. Midlene kommer i tillegg til videreføring av 33 mill. kr fra 2010-budsjettet. Dette er midler som vil kunne sikre videreføring av prosjektet Vi samler trådene. Fylkesmannens anbefalinger Fylkesmannen anbefaler at følgende legges til grunn for budsjett- og økonomiplanarbeidet: Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 3 % av driftsinntektene avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Driftsresultatet bør over tid ligge mellom 3-5 %. Buffere er en nødvendighet for å kunne takle svingninger på både inntekts- og utgiftssiden. Egenfinansieringsgraden har vært svært lav de siste årene. Vi ber kommunene om å gjøre det som er mulig for å øke denne. Det vil være et viktig bidrag for å styrke kommunens økonomiske stilling. Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunen må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. Momskompensasjonsordningen: vi minner om regelendringene. For budsjett- og regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres. Oppsummering og vurdering Generelt gir en økning av de frie inntektene med 2,75 milliarder kroner fortsatt rom for gode tjenester i kommunene, men ikke nye satsninger. Det blir noe mer penger, men også flere som trenger tjenester. Dette er derfor et stramt budsjett for kommunene. Fra 2011 legges det opp til relativt store endringer i inntektssystemet for kommunene. Det er store forskjeller i hvordan dette slår ut for den enkelte kommune. Modum er blant dem som kommer relativt dårlig ut av omleggingene. Etter de nye kostnadsnøklene er det beregnet at Modum har et utgiftsbehov på 98,55 % av landet. Dette betyr at vi får et trekk i rammetilskuddet på 5,2 mill kr, mens vi tidligere har blitt tilført midler gjennom utgiftsutjevninga.

7 Modum kommune har relativt lave skatteinntekter. Endringene i skatteandel og inntektsutjevningsgrad slår derfor positivt ut for Modum. Siden vi taper på omlegginga av inntektssystemet, får Modum kompensasjon både gjennom nytt skjønnstilskudd og gjennom eksisterende inntektsgarantiordning. 6,2 mill kr av kompensasjonen til Modum er knyttet til en overgangsordning, og disse midlene gir derfor ikke grunnlag for varig driftsøkning. I følge statsbudsjettets anslag for skatt og rammetilskudd får Modum en oppgavekorrigert nominell vekst på 18,9 mill kr sammenlignet med statsbudsjettets nye anslag for 2010, eller 20,5 mill kr sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett. En foreløpig beregning tilsier at mellom 14 og 15 mill kr av dette går med til å dekke lønnsvekst. Statsbudsjettet for 2011 gir derfor ikke grunnlag for økt driftsnivå i Modum. Rådmannen vil som utgangspunkt for det videre budsjettarbeidet legge til grunn en videreføring av dagens rammer.