FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Samordningsstaben

Transkript

1 Samordningsstaben Kommunene i Akershus Oslo kommune Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2013/ FM-K Tor Håkon Skomsvold INFORMASJON OM REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2014, SAMT FYLKESMANNENS ANBEFALINGER Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil i dette brevet kort gå gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 og de føringer dette legger for kommunenes rammebetingelser. Vedlagt følger også ett sett lysark, de fleste utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet. Vi gjør videre oppmerksom på at vi ikke tar sikte på å være uttømmende i forhold til det økonomiske opplegget regjeringen legger opp til i forhold til kommunesektoren. Det fokuseres på de elementer som antas å være av særlig interesse i forhold til den pågående budsjettprosessen i kommunene. Vi minner om at årets prosess blir noe annerledes, den nye regjeringen vil legge fram sin tilleggsproposisjon i november, og dette vil kunne få innvirkning på kommuneopplegget. Avslutningsvis gis det også enkelte anbefalinger fra Fylkesmannens side i forhold til arbeidet med årsbudsjettet og økonomiplan/handlingsplan. Endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2013 Skatteanslaget for 2013 er oppjustert med 1,8 milliarder kroner i statsbudsjettet, av dette gjelder 1,45 milliarder primærkommunene. Nytt anslag her for 2013 er på 126,95 milliarder. Nytt anslag på skatteveksten fra blir dermed på 6,2 % I tråd med vanlig praksis er dette engangsinntekter som ikke blir videreført til Det betyr at de ikke bør gå til å finansiere ordinære driftsoppgaver, men brukes til å styrke den finansielle situasjonen (ved for eksempel å nedbetale gjeld). Lønnsveksten anslås til 3 ½ prosent, som er samme anslag som i RNB Deflatoren er også uendret på 3 %. Postadresse: Postboks 8111 Dep 0032 Oslo Besøksadresse: Tordenskiolds gt 12 Inngang sjøsiden Telefon: Telefaks: Internett: Saksbehandler: Tor Håkon Skomsvold Direkte telefon: E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no Org.nummer: NO

2 Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 anslås etter dette til 6,7 mrd kroner, tilsvarende 1,8 %. For de frie inntektene anslås en realvekst på 4,2 mrd kroner, tilsvarende 1,4 %. En innstramming i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende helse- og sosialtjenester øker belastningen på kommunenes økonomi. Utgifter på om lag 215 millioner kroner som staten tidligere har dekket, vil bli belastet kommunene i Dette er nærmere omtalt senere i dette brev. Vi oppfordrer kommunene om å foreta nye beregninger av frie inntekter for 2013, på bakgrunn av det endrete skatteanslaget, samt beregne effekten av endringen i toppfinansieringsordningen. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2014 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,0 %. Dette er 1,2 milliarder kroner mer enn øvre grense i vekstintervallet varslet i kommuneproposisjonen. Av den samlede inntektsveksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter, som fordeles med 4,3 milliarder kroner på kommunene og 900 millioner kroner på fylkeskommunene. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett Det er i tråd med vanlig praksis. Skatteanslaget for 2013 for sektoren er nå justert opp med 1,8 mrd kr, det betyr at inntektsveksten i 2014 blir tilsvarende lavere når den regnes fra nåværende anslag for Anslag på regnskap 2013 Inntektsnivå RNB ,8 mrd. kr 5,2 mrd. kr Knapt 1 milliard kroner er knyttet til nye oppgaver, regelendringer etc som kompenseres med økte inntekter. Om lag 1,2 milliarder kroner er økte øremerkede overføringer. Vi kommer nærmere tilbake til begge disse momentene senere i dette brev. En antatt gebyrvekst på 0,3 milliarder kroner er knyttet til volumvekst innen kommunale tjenester som er brukerfinansiert/gebyrbelagte.

3 Deflator 2014: Pris og lønnsvekst for kommunesektoren for 2014 er anslått til 3,0 %. Lønnsveksten er anslått til 3 ½ %. Deflator har to funksjoner: Historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) Kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator) Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: o Rentekostnader o Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. o Demografikostnader Disse kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter. Skattøren 2014: Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås redusert med 0,2 prosentpoeng til 11,4 % i Dette ut fra målsettingen om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Vekst i frie inntekter 5,2 milliarder kroner Veksten i frie inntekter i 2014 fordeles med 4,3 milliarder på kommunene og 900 millioner kroner på fylkeskommunene. Dette tilsvarer en realvekst på 1,7 % /fra RNB-nivå). Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av TBU indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2014 på om lag 3,3 mrd. kroner pga den demografiske utviklingen. Dette er utgifter som må dekkes av sektorens samlede inntekter. Merutgifter pga befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter kan anslås til 2,8 milliarder kroner. For kommunene er disse merutgiftene anslått til 2,5 milliarder kroner.

4 I 2013 forventes kommunesektorens pensjonskostnader å øke med om lag 1,75 milliarder kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. Det presiseres at dette er et usikkert anslag. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har over tid bidratt til økte pensjons-kostnader. Kommunesektoren har samtidig betydelig gjeld, og har dermed også fordeler av det lave rentenivået. Det må understrekes at kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar både for pensjon, som er en del av lønns- og avtalevilkår i kommunesektoren, og for sine låneopptak. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 500 millioner kroner begrunnet i behov for fornying og opprusting av fylkesveiene. Dette er et ledd i oppfølgingen av Nasjonal Transportplan Av veksten i frie inntekter til kommunene er 180 millioner kroner begrunnet i behovet for en særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 27 millioner av veksten knyttet til etterutdanning av deltids brannpersonell. Detaljert anslag på frie inntekter: (i mill. kr) Nominelle priser 2 Kommunene 1 Fylkeskommunene 1 Kommunesektoren i alt Pst. endr Pst. endr Pst. endr. Skatter i alt , , ,5 Herav skatt på inntekt og formue , , ,6 Rammetilskudd , , ,8 Sum frie inntekter , , ,1 1 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel. 2 Prisveksten i kommunesektoren i 2014 (deflator) er anslått til 3 pst. 3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer. 4 Omfatter ikke midler bevilget på kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter. Skatteanslaget for 2014 innebærer dermed en skattevekst på 3,3 % fra 2013 til Økt rammetilskudd til nye oppgaver: I 2014 er det lagt inn knapt 1 milliard kroner i rammetilskuddet til nye oppgaver. Dette kommer i tillegg til veksten i frie inntekter omtalt tidligere. Dette gjelder: Maksimal foreldrebetaling i barnehager 246 mill. kr 81,5 mill. kr er kompensasjon for helårsvirkningen av nominell videreføring av maksimalprisen i mill. kr er knyttet til reell reduksjon i maksprisen fra høsten Opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager 170 mill. kr

5 Helsårsvirkning av 2013-tiltak, økning av minimumstilskudd fra 92 til 96 %. Opptrapping mot to barnehageopptak 241 mill. kr Fra høsten Valgfag på 9. og 10. trinn 164 mill. kr 96 mill. kr. er kompensasjon for helårsvirkningen av innføring av valgfag på 9. trinn i mill. kr er knyttet til innføring av valgfag på 10. trinn fra høsten Kulturskoletilbud 1 time i skole/sfo 106 mill. kr. Helårsvirkning av 2013-tiltak. Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner 160 mill. kr. Tilsyn med barn i fosterhjem 15 mill. kr. Nærmere informasjon senere i dette brevet om flere av tiltakene. Sum pr tiltak pr kommuner finnes i stor grad i tabell 3-k i Grønt hefte. Øremerkede tilskudd 1,2 milliarder kroner: Realveksten i øremerkede tilskudd er om lag 1,2 mrd kr. De største endringene er: Ressurskrevende tjenester, 624 mill.kr. Økt lærertetthet, tilskudd til forsøk påbegynt i 2013, om lag 200 mill. kr (helårsvirkning) Investeringstilskudd heldøgns omsorgsplasser, om lag 100 mill. kr. (2000 nye plasser) Transport/samferdsel, om lag 200 mill. kr. (bl.a. belønningsordningen for samferdsel i storbyer.) Økte pensjonskostnader i 2014 Departementet anslår at samlede pensjonskostnader i 2014 vil være i størrelsesorden 1,75 mrd kr, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Anslaget er grovt og usikkert. Det understrekes at sektoren har et selvstendig ansvar for pensjon, som er en del av lønnsvilkårene i kommunesektoren. Pensjonspremiene har vokst sterkt de siste årene, dette skyldes sterk lønnsutvikling og lav rente. I tillegg kommer oppkapitalisering av pensjonsfondene pga økt levealder, som medfører økte pensjonspremier. Amortiseringskostnadene i 2014 øker også, som følge av premieavviket i KRD har strammet inn forutsetningene for beregning av pensjonskostnader for 2014, jf rundskriv av 12/ Forholdstallet mellom diskonteringsrente og lønnsvekt er redusert med 0,1 fra 1,1 til 1,0.

6 - Forventet avkastning på pensjonsmidlene er redusert med 0,35 %-poeng. Dette bidrar til at kostnadsnivået over tid vil samsvare bedre med premienivået, og redusere premieavvikene. Utviklingen i premier og kostnader har de siste årene bidratt til et akkumulert premieavvik på over 28 milliarder kroner. Dette må håndteres. KRD har derfor sendt ut på høring et forslag om å redusere amortiseringstiden for premieavvik oppstått i 2014 og senere, foreslår en reduksjon fra 10 år til enten 5 eller 7 år. Høringsfristen er januar Redusert amortiseringstid vil øke amortiseringskostnadene, og bidra til å stabilisere utviklingen i det akkumulerte premieavviket. Forslaget vil om det vedtas ha budsjetteffekt fra Denne vil avhenge av nivået på premieavviket i 2014, og om regelen blir 5 eller 7 år. Kommunene i Akershus: Fra 2013 til 2014 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2013). Kommunene i Akershus anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,6 prosent. Fra anslag på regnskap 2013 er veksten i kommunenes frie inntekter 2014 på 4,1 prosent, kommunene i Akershus anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,9 prosent. I Akershus har 17 av 22 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Rælingen kommune med 7,1 prosent, mens Gjerdrum kommune har lavest vekst med 3,4 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB Sett under ett hadde kommunene i Akershus i 2012 utgiftskorrigerte frie inntekter på 102 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Akershus hadde 6 av 22 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd. Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2012 var på 2,6 prosent. Kommunene i Akershus hadde i 2012 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 2,7 prosent. Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Akershus hadde i gjennomsnitt kroner per innbygger i netto lånegjeld i Landsgjennomsnittet var kroner per innbygger.

7 Oslo kommune: Fra 2013 til 2014 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2013). Oslo anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,2 prosent. Fra anslag på regnskap 2013 er veksten i kommunesektorens frie inntekter 2014 på 4,1 prosent, Oslo anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,5 prosent. Sett under ett hadde Oslo i 2012 utgiftskorrigerte frie inntekter på 106 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd. Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2012 var på 2,6 prosent. Oslo hadde i 2012 et driftsresultat på 5 prosent av driftsinntektene. Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Oslo hadde en netto lånegjeld i 2012 på kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet for kommunene var kroner per innbygger. Særskilte satsinger/endringer/andre saker: Ressurskrevende tjenester: I 2013 dekker staten 80 pst. av kommunenes netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på kroner per person. Over tid har det vært en sterk vekst i statens tilskudd. Da ordningen ble innført i 2004, utbetalte staten 1,5 mrd. kroner. For 2013 er det utbetalt toppfinansieringstilskudd til kommunene på i alt 6,3 mrd. kroner. Dette er en økning på vel 1 mrd. kroner fra 2012, og vel 500 mill. kroner høyere enn budsjettet for Regjeringen foreslår derfor en forsiktig innstramming i ordningen. I 2014 får kommunene kompensert 77,5 pst. av netto lønnsutgifter over innslagspunktet (som prisjusteres med utgangspunkt i antatt lønnsvekst, til kroner). Reduksjonen i kompensasjonsgraden til 77,5 pst. innebærer at utgifter på om lag 215 mill. kroner som staten hittil har dekket, heretter må dekkes av kommunene selv.

8 Statens tilskudd i 2014 dekker kommunenes utgifter i Innstrammingen vil dermed påvirke kommunenes økonomi allerede i På tross av innstrammingen anslås det en realvekst i statens tilskudd samlet sett på 624 mill. kroner. Grunnen er at det forventes fortsatt vekst i antall tjenestemottakere og kostnad per mottaker. Barn og unge: Maksimal foreldrebetaling i barnehage Det foreslås i statsbudsjettet for 2014 å fastsette maksimalprisen for en heltids barnehageplass til kroner per måned. Dette gir en reell reduksjon i maksimalprisen på 45 kroner per måned. Kommunene foreslås kompensert for merutgiftene ved en økning i rammetilskuddet på 163 mill. kroner. Opptrapping mot to barnehageopptak i året Regjeringen vil på sikt innføre to barnehageopptak i året. Det foreslås å øke rammetilskuddet til kommunene med 241 mill. kroner i 2014, noe som gir rom for å etablere nye barnehageplasser. Dette utgjør anslagsvis 1/3 av plassene som kreves for å innføre to opptak. Kunnskapsdepartementet vil i forbindelse med at statsbudsjettet for 2014 blir lagt frem, sende på høring et forslag om endringer i barnehageloven. Forslaget innebærer en utvidelse av den lovfestede retten til barnehageplass, slik at barn som fyller ett år i september eller oktober neste år, blir sikret barnehageplass. Kommunalt barnevern Det foreslås å øke det øremerkede tilskuddet til det kommunale barnevernet med ytterligere 85 mill. kroner i Kommunene skal kunne søke om midler til 150 nye stillinger og til kompetanse- og samhandlingstiltak. Det foreslås også å øke rammetilskuddet til kommunene med 15 mill. kroner i 2014 som kompensasjon for en endring i barnevernloven. Endringen innebærer at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forandret tilsyn, jf. Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven. Lovendringen trer i kraft 15. juli 2014 for å gi kommunene tilstrekkelig tid til å forberede seg til den nye tilsynsplikten. Helårseffekten av lovendringen anslås til 32 mill. kroner i Kommunale egenandeler for institusjonsplasser i barnevernet Den kommunale egenandelen ved institusjonsplassering foreslås økt med 1/3 fra , til om lag kroner per måned per barn. Det legges opp til at satsen vil bli ytterligere økt i 2015 og Kommunesektoren foreslås kompensert med en økning i rammetilskuddet på om lag 160 mill. kroner. Refusjonsordningen for barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere Det foreslås å innføre en kommunal medfinansiering på 10 pst. Av utgiftene over innslagspunktet (foreslått satt til kr pr mnd. i 2014) for statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner i 2014.

9 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom Det foreslås og opprette en nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom som har som mål å gi flere fattige barn og unge muligheter til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Ordningen rettes mot alle landets kommuner og vil bli regulert i et eget rundskriv. Det foreslås en bevilgning på 96 mill. kroner i Skole: Valgfag i ungdomsskolen I Meld St. 22 ( ) Motivasjon-Mestring-Muligheter ble det varslet at regjeringen ville innføre valgfag på ungdomstrinnet. Dette ble fulgt opp med å innføre valgfag for 8. trinn fra høsten 2012 og valgfag for 9. trinn fra høsten Fra høsten 2014 foreslår regjeringen å innføre valgfag for 10. trinn. Valgfag utgjør 1 ½ time på hvert trinn, hvorav ½ time er ny tid og 1 time er en omfordeling av eksisterende timetall. Kommunenes merutgifter i 2014 som følge av valgfag for 10. trinn er beregnet til om lag 68 mill. kroner (fra høsten 2014). Kommunene foreslås kompensert med en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg/kirkebygg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2013 er til sammen 10 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2014 foreslås det en investeringsramme på 1 mrd. kroner. Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg utvides, ved at det i 2014 kan gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 500 mill. kroner. Rentekompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. Helse- og omsorgstjenesten: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 180 mill. kroner av veksten i frie inntekter er begrunnet med behovet for styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene inngår i rammetilskuddet til kommunene, men fordeles særskilt basert på antall innbyggere i alderen 0-19 år. Det foreslås også at det settes et minstenivå på kroner per kommune, slik at mindre kommuner, som ved fordeling basert på innbyggertall ville fått mindre enn dette, er sikret minimum kroner av midlene. Fordelingen i 2014 vises særskilt i tabell C i Grønt hefte. Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser For perioden er målsettingen å gi tilsagn om tilskudd til bygging og rehabilitering av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstjenester. For 2014 foreslås det en tilsagnsramme på mill. kroner til om lag heldøgns plasser.

10 Det foreslås å heve den maksimale anleggskostnaden fra 2,8 mill. kroner til 2,885 mill. kroner. De maksimale tilskuddssatsene heves dermed til kroner for omsorgsboliger (30 pst. av anleggskostnadene) og til for sykehjemsplasser (40 pst. av anleggskostnadene). Samhandlingsreformen / øyeblikkelig hjelp døgntilbud I 2012 fikk kommunene vel 5 mrd. kroner til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og 560 mill. kroner til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i 2014-budsjettet. Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kroner til kommuner som «tapte» på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i 2012 og Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år. Regjeringen har tidligere varslet at kommunene fra 2016 får en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det er lagt til grunn at det kommunale tilbudet bygges opp over en fireårsperiode frem til plikten trer i kraft. Kommunene kan søke om tilskudd fra Helsedirektoratet det året tilbudet starter opp. Tilskuddet dekker halvparten av de totale utgiftene til etablering og drift av tilbudet. Den andre halvparten tilføres kommunene direkte fra de regionale helseforetakene. Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kr. Midlene er planlagt innlemmet i rammetilskuddet i Det foreslås å øke kap. 762, post 62 Øyeblikkelig hjelp (HOD s budsjett) med 140 mill. kroner i I tillegg tilføres kommunene 140 mill. kroner fra de regionale helseforetakene knyttet til de konkrete samarbeidsprosjektene i Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2014 ut 86 mill. kroner av rammetilskuddet. Annet: Bosetting/integrering av flyktninger Integreringstilskuddet økes med 250 mill. kroner. Tilskuddet til utleieboliger til vanskeligstilte foreslås styrket med 67 mill. kroner, og den totale rammen for tilskuddet vil da være 572 mill. kroner i Tilskuddet ble også styrket i inneværende år. Utdanning av deltidsbrannpersonell For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell foreslås det at 36 mill. kroner av rammetilskuddet fordeles særskilt til kommuner med deltidsbrannvesen. (27 mill. kroner kommer fra veksten i frie inntekter, mens 9 mill. kroner er en omfordeling av midler som allerede ligger i kommunerammen.) Midlene fordeles med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune fordelingen fremkommer i tabell C-k i Grønt hefte.

11 Der det er vertskommunesamarbeid om brannvesen, blir midlene fordelt til vertskommunen. Det legges til grunn at vertskommunene sørger for at midlene kommer alle kommunene i samarbeidet til gode. Det er i dag en overgangsordning for forskriftskravet om utdanning av deltidsbrannpersonell. Varigheten av den særskilte fordelingen vil bli vurdert i sammenheng med denne overgangsordningen og den videre behandlingen av NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. Skjønnsmidler 2014 for Akershus og Oslo Skjønnsrammen for Akershus for 2014 er på 66,9 millioner kroner. Tildelingen av skjønnsmidler til den enkelte kommune i Akershus fremkommer av denne tabellen: "Fritt Herav: Fordeling mellom de respektive komponenter Inntektssvake Sum skjønn Sør- Finansieringsnr Tilbakeholdt Endring Kommune skjønn" 2 bistand 3 Norge 4 skjønn Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal % andel Tilbakeholdt ,3 % 0,0 % 8,2 % 19,5 % ,0 % 1. Sum skjønn for 2014 (Akershus) er satt til 66,9 millioner av KRD 2. I 2014 legges det opp til å benytte nærmere 53 millioner kroner. 3. Fylkesmannen har lagt til grunn at denne nå er faset ut, og at kommunene nå vurderes i forhold til "fritt skjønn". 4. Kompensasjon til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. 6 mkr i Tilsagn til å holde tilbake skjønn til tildeling gjennom året - Fylkesmannen holder tilbake 8 millioner kroner til Akershus. Tildelt en ramme på 6,3 mkr til innovasjonsprosjekter fra Oslo. Holdes foreløpig tilbake. Totalt 14,3 mkr. Føringene vedrørende inntektssvake kommuner i Sør-Norge er hensyntatt.

12 Nærmere 53 millioner kroner er deretter fordelt etter fylkesmannens skjønnsmessige vurderinger, hvor det er lagt vekt på ulike forhold, herunder økonomisk bæreevne, utfordringer som ikke ivaretas av inntektssystemet og lignende. Det er holdt tilbake 8 millioner kroner av skjønnsmidlene for 2014 til senere fordeling. Disse er tenkt benyttet til innovasjonsskjønn, prosjektskjønn og eventuelle ekstraordinære forhold i enkeltkommuner. Hele innovasjonsrammen til Oslo er avsatt til fordeling neste år. Vi vil i forhold til de tilbakeholdte skjønnsmidlene som vanlig sende ut et eget brev om prosedyren og betingelsene for tildeling av disse til kommunene i fylket. Utgangspunktet for alle kommunene må imidlertid være følgende: Skjønnsmidler er ingen påregnelig inntekt, og må i den grad det budsjetteres med, budsjetteres svært forsiktig. Fylkesmannens anbefalinger Fylkesmannen har de siste årene hatt enkelte kommentarer til budsjett- og økonomiplaner hvor netto driftsresultat har vært så lite at det ikke har kunnet bidra til egenfinansiering av vedtatte investeringer og nødvendige avsetninger. Fylkesmannen anbefaler derfor at følgende legges til grunn for budsjett- og økonomiplanarbeidet: Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 3 % av driftsinntektene avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Driftsresultatet bør over tid ligge mellom 3-5 %. Buffere er en nødvendighet for å kunne takle svingninger på både inntektsog utgiftssiden. Egenfinansieringsgraden har vært svært lav de siste årene. Vi ber kommunene om å gjøre det som er mulig for å øke denne. Det vil være et viktig bidrag for å styrke kommunens økonomiske stilling. Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunen må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. Vi anbefaler kommunen å utarbeide oversikter som viser effektene av en renteoppgang på kort og mellomlang sikt. Dette for å skape bevissthet rundt mulige effekter av nivået på lånegjelden. Momskompensasjonsordningen: vi minner om regelendringene. Fra og med 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer inntektsføres i investeringsregnskapet. Avsluttende merknader De kommuner som eventuelt ønsker å drøfte særlige utfordringer før budsjettet behandles i kommunestyret, kan ta kontakt med Fylkesmannen. Fylkesmannen vil videre be den enkelte kommune holde seg orientert om de endelige budsjettvedtak som fattes av Stortinget senere i høst.

13 Vi vil sannsynligvis sende ut mer informasjon både når tilleggsproposisjonen fra den nye regjeringen foreligger, og etter at statsbudsjettet er behandlet. Dette vil være avhengig av i hvor stor grad kommuneopplegget endres. Når det gjelder oversendelse av kommunestyrets budsjettvedtak til fylkesmannen, viser vi til forskrift om årsbudsjett 15 hvor det heter at årsbudsjettet skal foreligge som eget dokument senest 15. januar det år budsjettet gjelder for. Dokumentene, samt økonomiske oversikter etter 12, skal oversendes Fylkesmannen til orientering straks de foreligger. Vi vil be om at den enkelte kommune sender 2 eksemplarer av budsjett og økonomiplan til Fylkesmannen. Alternativt kan dette sendes over som et elektronisk dokument Spørsmål i forbindelse med kommuneøkonomiopplegget kan rettes til Tor Håkon Skomsvold, telefon Med hilsen Rannveig Bjerkmo assisterende fylkesmann Tor Håkon Skomsvold seniorrådgiver

14 Vedlegg 1 Netto drifts- Netto Utgiftskorr. resultat i pst. lånegjeld frie av drifts inntekter Kommune inntektene (kr. per innb.) (i % av landsgj.) Vestby 5, Ski 6, Ås 3, Frogn 3, Nesodden 2, Oppegård 5, Bærum 6, Asker 4, Aurskog-Høland 3,2 : Sørum 2, Fet 2, Rælingen 2, Enebakk 2, Lørenskog -0, Skedsmo 2, Nittedal 1, Gjerdrum 2, Ullensaker 3, Nes 4, Eidsvoll 1, Nannestad 3, Hurdal 7, Fordeles gjennom året Akershus 3, Akershus fylkeskommune 3, Kommune 0301 Oslo 5, Fylke 03 Oslo 5, Oslo samlet 5,

15 Vedlegg 2 Vekst fra RNB 2013 til 2014 Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2014 (1 000 kr) (1 000 kr) Vestby , Ski , Ås , Frogn , Nesodden , Oppegård , Bærum , Asker , Aurskog-Høland , Sørum , Fet , Rælingen , Enebakk , Lørenskog , Skedsmo , Nittedal , Gjerdrum , Ullensaker , Nes , Eidsvoll , Nannestad , Hurdal ,0 Fordeles gjennom året Akershus ,6 Akershus fylkeskommune ,8 Kommune 0301 Oslo ,1 Fylke 03 Oslo ,8 Oslo samlet ,2 Deflator for 2014 er anslått til 3 %. Tallene over er nominell vekst. Realvekst finnes ved å trekke fra deflator.

16 Vedlegg 3 Vekst fra anslag på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2014 (1 000 kr) (1 000 kr) Vestby , Ski , Ås , Frogn , Nesodden , Oppegård , Bærum , Asker , Aurskog-Høland , Sørum , Fet , Rælingen , Enebakk , Lørenskog , Skedsmo , Nittedal , Gjerdrum , Ullensaker , Nes , Eidsvoll , Nannestad , Hurdal ,5 Fordeles gjennom året Akershus ,9 Akershus fylkeskommune ,0 Kommune 0301 Oslo ,4 Fylke 03 Oslo ,8 Deflator for 2014 er anslått til 3 %. Tallene over er nominell vekst. Realvekst finnes ved å trekke fra deflator.