Informasjon om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Lisbet Kari Wølner Kommunene i Buskerud v/ordfører, rådmann og økonomiansvarlig Innvalgstelefon: Informasjon om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 Fylkesmannen i Buskerud vil i dette brevet gå gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 og de føringer dette legger for kommunenes rammebetingelser. Dette brevet er et supplement til Fylkesmannens informasjonsmøte om statsbudsjettet som avholdes 12. oktober. Lysarkene som benyttes på møtet i dag legges ut på Fylkesmannens hjemmeside. Vi gjør videre oppmerksom på at vi ikke tar sikte på å være uttømmende i forhold til det økonomiske opplegget regjeringen legger opp til i forhold til kommunesektoren. Det fokuseres på de elementer som antas å være av særlig interesse i forhold til den pågående budsjettprosessen i kommunene. Endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2017 Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter ble i Revidert nasjonalbudsjett 2017 nedjustert med 0,85 mrd. kroner. Vel 160 mill. kroner av nedjusteringen skyldtes endringer i skatteopplegget og ble kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet. Den øvrige nedjusteringen skyldtes lavere anslag for lønnsveksten i Ny informasjon om skatteinngangen i 2017 tyder på at kommunesektorens skatteinntekter i 2017 blir 4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett Bakgrunnen er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skattytere for inntektsåret 2016, som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen. Den samlede pris- og kostnadsveksten (kommunal deflator) anslås til 2,3 prosent, dvs. uendret fra Revidert nasjonalbudsjett Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 anslås til 6,4 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 prosent. Realveksten i de frie inntektene anslås til 2,5 mrd. kroner, tilsvarende 0,7 prosent. Veksten er vesentlig sterkere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: Postmottak@fmbu.no

2 Side 2 av 17 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2018 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på om lag 4,6 mrd. kroner, tilsvarende 0,9 prosent. Videre legger Regjeringen opp til realvekst i frie inntekter på knapt 3,8 mrd. kroner, tilsvarende en realvekst på 1,0 prosent. Veksten i frie inntekter fordeles med 3,6 mrd. kroner på kommunene og 0,2 mrd. kroner på fylkeskommunene. Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018 Veksten i frie inntekter på 3,8 mrd. kroner, hvorav 3,6 mrd. kroner på kommunene, må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren i 2018 til om lag 2,7 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette kan det anslås at om lag 2,2 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. I Kommuneproposisjonen 2018 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 350 mill. kroner i 2018, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Kostnadene fordeler seg med 300 mill. kroner på kommunene og 50 mill. kroner på fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene skal følgende dekkes: 300 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet 200 mill. kroner begrunnes med tidlig innsats i barnehage og skole 200 mill. kroner med forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen Innenfor den samlede veksten i frie inntekter gir det et handlingsrom for kommunene på vel 400 mill. kroner til å bygge ut tjenestene eller bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Regjeringen ønsker å synliggjøre effektiviseringspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2018 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten. Deflator 2018: Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren for 2018 er anslått til 2,6 %. Påregnet lønnsvekst inngår i denne med 3,0 %. Deflator har to funksjoner: Historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) Kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator)

3 Side 3 av 17 Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. Demografikostnader Disse kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter. Skattøren 2018: Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I kommuneproposisjonen for 2018 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Det foreslås at den kommunale skattøren for 2018 holdes uendret på 11,8 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås uendret på 2,65 pst. Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter i Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2018 bygger bl.a. på 1,1 pst. sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 3 pst. lønnsvekst fra 2017 til Kommunesektorens inntekter fra skatt på inntekt og formue anslås å utgjøre 191,7 mrd. kroner i 2018, en vekst på 2,4 pst. fra Detaljert anslag på frie inntekter: (i mill. kr) Nominelle priser 1 Kommunene 2 Fylkeskommunene 2 Kommunesektoren i alt Pst. endr Pst. endr Pst. endr. Skatter i alt , , ,5 Herav skatt på inntekt og formue , , ,4 Rammetilskudd , , ,6 Sum frie inntekter , , ,5 1 Prisveksten i kommunesektoren i 2018 (deflator) er anslått til 2,6 pst. 2 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel 3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer. 4 Omfatter ikke midler bevilget på kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter. Skatteanslaget for 2018 innebærer dermed en skattevekst på 2,4 % fra 2017 til 2018 for kommunene.

4 Side 4 av 17 Inntektssystemet for kommunene 2018: Regionalpolitiske tilskudd: Satsene prisjusteres ikke Vekstkommunetilskudd: Terskelen for å motta veksttilskudd: 1,4 pst, dvs. uendret fra 2017 Satsen for veksttilskudd foreslås satt til kroner per innbygger i 2018 dvs. uendret fra 2017 Følgende kommuner i Buskerud mottar veksttilskudd: Veksttilskudd Veksttilskudd Kommune (1 000 kr) (1 000 kr) 0604 Kongsberg Hole Flå Hemsedal Røyken Buskerud Distriktstilskudd Sør-Norge Tilskuddet tildeles kommuner i Sør-Norge som: Har under innbyggere eller en distriktindeks på 46 eller lavere Har gjennomsnittlige skatteinntekter per innbygger de siste tre årene på under 120 pst. av landsgjennomsnittet Ikke mottar distriktstilskudd Nord-Norge Følgende kommuner i Buskerud mottar distriktstilskudd Sør-Norge: Innbyggere per Innbyggere per Gj.snittlig skatteprosent Distriktsindeks per 2016 Distriktstilskudd Sør- Norge 2018 Distriktstilskudd Sør- Norge herav småkommune Distriktstilskudd Sør-Norge herav tillegg til kommuner med over 3200 innb. Kommune (prosent) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Flå Nes Gol Hemsedal Ål Krødsherad Flesberg Rollag Nore og Uvdal Buskerud

5 Side 5 av 17 Utvidelse av storbytilskuddet: Kristiansand kommune vil motta storbytilskudd fra 2018, og nye Kristiansand (Kristiansand, Søgne og Songdalen) vil motta storbytilskudd etter sammenslåingen Inntektsgarantiordning (INGAR) Grenseverdien økes i tråd med den generelle økningen i rammetilskuddet fra 300 til 400 kroner per innbygger. Kommunereform: Overgangsordning til kommuner som slår seg sammen I 2018 er overgangsordningen overført til innbyggertilskuddet og midlene er gitt en særskilt fordeling i tabell C i Grønt hefte. Fordelingen i 2017 videreføres i 2018, og beløpet prisjusteres med den kommunale deflatoren. Følgende kommuner i Buskerud mottar midler i 2018: Kommune (1 000 kr) Drammen Nedre Eiker Røyken Hurum Buskerud Regionsentertilskudd Bevilgningen økes med 100 mill. kroner, til 200 mill. kroner i Følgende kommuner i Buskerud mottar regionsentertilskudd: Kommune (1 000 kr) Drammen Nedre Eiker Røyken Hurum 949 Buskerud Skjønnstilskudd til kommuner som ble ufrivillig alene etter kommunereformen Tilskuddet videreføres i I Buskerud gjelder dette Gol kommune.

6 Side 6 av 17 Anslag på frie inntekter 2018: A nslag på frie inntekter 2018 Vekst fra anslag på regnskap 2017 Nominelle Prosent kroner Kommune (1 000 kr) (1 000 kr) Drammen , Kongsberg , Ringerike , Hole , Flå , Nes , Gol , Hemsedal , Ål , Hol , Sigdal , Krødsherad , Modum , Øvre Eiker , Nedre Eiker , Lier , Røyken , Hurum , Flesberg , Rollag , Nore og Uvdal ,0 Fordeles gjennom året Buskerud ,5 Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,6 prosent (fra anslag på regnskap/anslag RNB for 2017). Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,5 prosent. I Buskerud har 6 av 21 kommuner en vekst som er høyere eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Lier med 3 %, lavest har Sigdal med 1,3 %.

7 Side 7 av 17 Med en deflator for 2018 beregnet til 2,6 % har 14 av kommunene i Buskerud en realnedgang: Sett under ett hadde kommunene i Buskerud i 2016 utgiftskorrigerte frie inntekter på 98 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Buskerud hadde 10 av 21 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

8 Side 8 av 17 Innlemminger/endringer i rammetilskuddet: Innlemming av boligsosiale tilskudd trappes opp: I statsbudsjettet for 2017 ble 10 mill. kroner fra det boligsosiale tilskuddet på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett innlemmet i rammetilskuddet. Det foreslås at 28,5 mill. kroner innlemmes i Det tas sikte på å innlemme ytterligere midler i 2019 ettersom igangsatte forsøk/igangsatt arbeid i kommunene avsluttes. Etter 2019 vil det bli videreført midler på posten for å bidra til utviklingen av de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen. I statsbudsjettet for 2017 ble 5,7 mill. kroner av det boligsosiale kompetansetilskuddet innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Det foreslås å innlemme ytterligere 15,5 mill. kroner i rammetilskuddet til kommunene i Tilskudd til frivilligsentraler: De øremerkede midlene til frivilligsentaler ble overført fra Kulturdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene i Midlene er gitt en særskilt fordeling i en overgangsperiode på fire år. Rapportering fra kommunene viser at det er etablert 18 nye frivilligsentraler i 17 kommuner i Det foreslås å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i 2018, inkludert 6,6 mill. kroner til kommuner med nyetablerte frivilligsentraler. Tilskudd til flere barnehagelærere, helårseffekt Ved behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble det øremerkede tilskuddet til flere barnehagelærere på Kunnskapsdepartementets budsjett innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Endringen får helårseffekt i 2018 og det foreslås derfor å innlemme ytterligere 247,2 mill. kroner. Det er lagt opp til at midlene skal finansiere en skjerpet pedagognorm som etter planen skal tre i kraft 1. august Økte kommunale barnehageutgifter som følge av botidskrav for kontantstøtte, helårseffekt Det ble fra 1. juli 2017 innført et krav om fem års botid for rett til kontantstøtte. Endringen vil kunne øke etterspørselen etter barnehageplass. Det foreslås at rammetilskuddet til kommunene økes med 18,5 mill. kroner som kompensasjon for helårseffekten. Reduserte kommunale barnehageutgifter som følge av økt kontantstøtte, helårseffekt Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017 ble det besluttet å øke kontantstøtten til kroner fra 1. august 2017, noe som medfører en reduksjon i etterspørselen etter barnehageplass. Endringen får helårseffekt i 2018 og det foreslås derfor å redusere rammetilskuddet til kommunene med 127,9 mill. kroner. Økt inntektsgrense for gratis kjernetid i barnehage, helårseffekt I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble det vedtatt å øke inntektsgrensen for gratis kjernetid i barnehagen fra kroner til kroner med virkning fra 1. august For å kompensere kommunene for helårseffekten forslås det å øke rammetilskuddet med 7,9 mill. kroner i Tidlig innsats overgang mellom barnehage og skole For å legge til rette for at alle barn kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole, har regjeringen sendt på høring et forslag om å lovfeste en plikt for barnehageeiere og skoleeiere til å samarbeide om denne overgangen. Kommunesektoren kompenseres for lovendringen gjennom en økning i rammetilskuddet på 20 mill. kroner i 2018.

9 Side 9 av 17 Økt foreldrebetaling i barnehage med 110 kroner per måned Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018 å øke maksimalprisen for en heltidsplass i barnehage med 110 kroner per måned fra 1. januar Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 301,5 mill. kroner. Vigselsmyndighet, ansvaret overføres til kommunene Overføring av oppgaven fra domstolene til kommunene vil skje fra 1. januar Som følge av dette foreslås det å overføre 3 mill. kroner fra Justis- og beredskapsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene. Servicehunder Det foreslås å innføre en permanent ordning for servicehunder i offentlig regi finansiert over Arbeids- og sosialdepartementet budsjett. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 5 mill. kroner i Skjønnstilskudd, engangsbevilgning i 2017 for plasser for enslige mindreårige flyktninger som ikke ble tatt i bruk Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2017 vedtok Stortinget en bevilgning på 20 mill. kroner over skjønnstilskuddet til kommuner som hadde opprettet plasser til bosetting av enslige mindreårige flyktninger, men hvor plassene ikke ble tatt i bruk. Bevilgningen var en engangssum i 2017, og det foreslås å redusere skjønnstilskuddet med 20,5 mill. kroner i Økning i frie inntekter skal gi rom for følgende: Tidlig innsats i barnehage og skole 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnes med økt satsing på tidlig innsats i mill. kroner foreslås fordelt etter delkostnadsnøkkelen for barnehage, mens delkostnadsnøkkelen for grunnskole legges til grunn for fordelingen av de resterende 100 mill. kronene. Barnevern 200 mill. kroner av forslaget til vekst i frie inntekter til kommunene begrunnes med forebyggende tiltak for barn, unge og familier. Åpner også for at kommunene kan prioritere ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Midlene fordeles etter samlet kostnadsnøkkel. Opptrappingsplan for rus Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i planperioden Det er i 2016 og 2017 bevilget til sammen 986,8 mill. kroner knyttet til oppfølging av planen. For 2018 er 300 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet med økt satsing på rusfeltet. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Andre saker Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser har i perioden blitt styrket betydelig. Tilsagnsrammen de siste fire årene har ligget høyt med henholdsvis plasser per år i perioden og plasser i 2017.

10 Side 10 av 17 Stortinget har vedtatt å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser fra og med 2021 til kun å omfatte plasser som gir netto tilvekst. Det er vedtatt en overgangsordning for perioden I denne perioden kan deler av tilskuddet også benyttes til å fornye eksisterende bygningsmasse gjennom utskiftning eller renovering. Bevilgningsforslaget for 2018 innebærer en tilsagnsramme på om lag 3,05 mrd. kroner. Rammen gir rom for tilskudd til om lag heldøgns omsorgsplasser. Dagaktivitetstilbud for personer med demens Som del av Demensplan 2020 videreføres tilskuddordningen til dagaktivitetstilbud for personer med demens. Det foreslås å legge til rette for om lag 350 flere dagaktivitetsplasser til personer med demens i Grunn-, videre- og etterutdanning i omsorgstjenestene Regjeringen vil styrke grunn-, videre- og etterutdanningen av ansatte i omsorgstjenestene. Det foreslås å øke den delen av bevilgningen som går til dette formålet med 25 mill. kroner til totalt 350 mill. kroner i Med dette vil regjeringen ha økt bevilgningen med om lag 185 mill. kroner i perioden Tilskuddsordning minoritetsspråklige barn Videre foreslår regjeringen å innføre en tilskuddordning som har til hensikt å støtte kommuner som har mange minoritetsspråklige barn som ikke går i barnehage. Tilskuddet skal gå til ulike typer informasjons- og rekrutteringsarbeid, slik at barnehagedeltakelsen blant barn med minoritetsspråklig bakgrunn øker. Det foreslås bevilget 20 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett til formålet. Ressurskrevende tjenester 2018 Formålet med toppfinansieringsordningen er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Dette kan blant annet gjelde personer med psykisk utviklingshemming, fysisk funksjonshemmede, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser. For 2018 foreslås det at kommunen får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter i 2017 til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på kroner. Netto lønnskostnader er lønn til ansatte og tilhørende sosiale kostnader, fratrukket øremerkede tilskudd og tilskudd gjennom inntektssystemet. Tilskuddordningen gjelder for tjenestemottakere til og med det året de fyller 67 år. For eldre over 67 år fanges deler av utgiftene opp gjennom de ordinære kriteriene i kostnadsnøkkelen for kommunene, som ligger til grunn for utgiftsutjevningen og fordelingen av rammetilskuddet mellom kommunene. For 2018: Innslagspunktet forslås økt til kroner. Dette er en økning ut over det som følger av anslått lønnsvekst for 2017 på kroner. Kompensasjonsgraden foreslås uendret på 80 pst.

11 Side 11 av 17 Skjønnsmidler 2018 for Buskerud Skjønnsrammen for Buskerud for 2018 er på 37,6 millioner kroner. Tildelingen av skjønnsmidler til den enkelte kommune i Buskerud fremkommer av denne tabellen: Fylkesmannen har holdt tilbake 15,44 mill. kroner til senere fordeling. Vi vil i forhold til de tilbakeholdte skjønnsmidlene sende ut et eget brev om prosedyren og betingelsene for tildeling av disse til kommunene i fylket. Vi gjør oppmerksom på at skjønnsmidler ikke er en påregnelig inntekt. Tilbakeholdte midler for 2017, er tildelt følgende kommuner:

12 Side 12 av 17 Fylkesmannens anbefalinger Fylkesmannen anbefaler at følgende legges til grunn for budsjett- og økonomiplanarbeidet: Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 1,75 % av driftsinntektene avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Buffere er en nødvendighet for å kunne takle svingninger på både inntekts- og utgiftssiden. I vurderingen av økonomisk handlefrihet i relasjon til gjeldsbelastning er det i tillegg til handlefriheten i driftsøkonomien også viktig at kommunen har oppsparte reserver for å kunne møte svingninger. Fylkesmannen anbefaler kommunene å bygge opp et disposisjonsfond på minimum 5 % av driftsinntektene. Anbefalt nivå bør ligge over 8 %. Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunen må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. Avsluttende merknader Når det gjelder oversendelse av kommunestyrets budsjettvedtak til Fylkesmannen, viser vi til forskrift om årsbudsjett 15 hvor det heter at årsbudsjettet skal foreligge som eget dokument senest 15. januar det år budsjettet gjelder for. Dokumentene, samt økonomiske oversikter etter 12, skal oversendes Fylkesmannen til orientering straks de foreligger. Vi ber om at den enkelte kommune oversender elektronisk 1 eksemplar av budsjett og økonomiplan til Fylkesmannen. Med hilsen Helen Bjørnøy Fylkesmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Lisbet K. Smedaas Wølner Vedlegg:

13 Side 13 av 17 Vedlegg 1: Tabell 1 k Grønt hefte Innbyggertilskudd Distriktstilskudd Sør- Norge Distriktstilskudd Nord- Norge Veksttilskudd Regionsentertilskudd Storbytilskudd Skjønnstilskudd Rammetilskudd 2018 Kommune (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Fordeles gjennom året Buskerud

14 Side 14 av 17 Vedlegg 2: Tabell 2 k Grønt hefte Innbyggertilskudd før omfordeling Innbyggertilskudd inkl. innt. garantiordning Utgiftsutjamning m.m. Saker med særskilt fordeling Innbyggertilskudd ekskl. innt. garantiordning Inntektsgarantiordning (inkl.fin.) Kommune (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Buskerud

15 Side 15 av 17 Vedlegg 3: Tabell 3 k Grønt hefte A nslag på frie inntekter 2017 Anslag på oppgavekorrigerte frie inntekter 2017 A nslag på frie inntekter 2018 Anslag på oppgavekorrigert vekst Vekst regnskap Kommune (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (prosent) Drammen , Kongsberg , Ringerike , Hole , Flå , Nes , Gol , Hemsedal , Ål , Hol , Sigdal , Krødsherad , Modum , Øvre Eiker , Nedre Eiker , Lier , Røyken , Hurum , Flesberg , Rollag , Nore og Uvdal ,0 Fordeles gjennom året Buskerud ,5

16 Side 16 av 17 Vedlegg 4: Tabell A-k - Grønt hefte Trekk statl./priv. skoler Tilbakeføring samla trekk Nto. virkning statl./priv. skoler Sum utg. utjamning m.m. Kommune (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Å l Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Buskerud

17 Side 17 av 17 Vedlegg 5: Tabell C-k Grønt hefte Helsestasjonog skolehelsetjeneste Uttrekk avgiftslette diffrensiert arbeidsgiveravgift Korreksjon kommunal medfinansiering statlig barnevern Forsøk med ny oppgaveog ansvarsdeling i barnevernet Uttrekk forsøk Frivilligsentraler statlig finansiering av omsorgstjenester Overgangsordninga til kommuner som slår seg sammen Sum saker med særskilt fordeling 2018 (kol. 1 til 9) Kommune (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Å l Hol Sigdal Krødsherad M odum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Buskerud