FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Samordningsstaben

Transkript

1 Samordningsstaben Kommunene i Akershus Oslo kommune Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2012/ FM-K Tor Håkon Skomsvold Informasjon om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013, samt Fylkesmannens anbefalinger Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil i dette brevet kort gå gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 og de føringer dette legger for kommunenes rammebetingelser. Vedlagt følger også ett sett lysark, de fleste utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet. Vi gjør videre oppmerksom på at vi ikke tar sikte på å være uttømmende i forhold til det økonomiske opplegget regjeringen legger opp til i forhold til kommunesektoren. Det fokuseres på de elementer som antas å være av særlig interesse i forhold til den pågående budsjettprosessen i kommunene. Avslutningsvis gis det også enkelte anbefalinger fra Fylkesmannens side i forhold til arbeidet med årsbudsjettet og økonomiplan/handlingsplan. Endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2012 Skatteanslaget for 2012 er oppjustert med 2,6 milliarder kroner i statsbudsjettet, av dette gjelder 2,17 milliarder primærkommunene. Nytt anslag her for 2012 er på 119,22 milliarder. Nytt anslag på skatteveksten fra blir dermed på 6,5 % I tråd med vanlig praksis er dette engangsinntekter som ikke blir videreført til Det betyr at de ikke bør gå til å finansiere ordinære driftsoppgaver, men brukes til å styrke den finansielle situasjonen (ved for eksempel å nedbetale gjeld). Økningen i skatteanslaget kommer i tillegg til oppjusteringen av skatteanslaget i revidert nasjonalbudsjett 2012 med 2,3 milliarder kroner. Dette var en varig inntektsøkning som videreføres til Anslaget på pris- og kostnadsvekst (deflator) er nå satt til 3,2 prosent, som er samme anslag som i statsbudsjettet for En oppjustering på 0,2 % i forhold til RNB. Veksten i samlede inntekter anslås nå til 6,9 milliarder kroner, mens veksten i frie inntekter anslås til 5,4 milliarder kroner. Vi oppfordrer kommunene om å foreta nye beregninger av frie inntekter for 2012, på bakgrunn av det endrete skatteanslaget. Postadresse: Postboks 8111 Dep 0032 Oslo Besøksadresse: Tordenskiolds gt 12 Inngang sjøsiden Telefon: Telefaks: Internett: Saksbehandler: Tor Håkon Skomsvold Direkte telefon: E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no Org.nummer: NO

2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2013 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett Det er i tråd med vanlig praksis. Av den samlede inntektsveksten er 5 mrd. kroner frie inntekter, som fordeles med 4,2 milliarder kroner på kommunene og 800 millioner kroner på fylkeskommunene. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Regjeringen følger dermed opp signalene som ble gitt i kommuneproposisjonen. Ut over veksten i frie inntekter, foreslår regjeringen økt bevilgninger til enkelte tiltak innen oppvekst, skole, helse og omsorg og samferdsel. Deflator 2013: Pris og lønnsvekst for kommunesektoren for 2013 er anslått til 3,3 %. Lønnsveksten er anslått til 4 %. Deflator har to funksjoner: Historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) Kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator) Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: o Rentekostnader o Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. o Demografikostnader Disse kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter. Skattøren 2013: Den kommunale skattøren for personlige skattytere holdes uendret på 11,6 % i Den fylkeskommunale skattøren foreslås holdt uendret på 2,65 pst. 2

3 Frie inntekter for kommunene i 2012 og 2013: Veksten i frie inntekter i 2013 tilsvarer øvre grense i vekstintervallet som ble varslet i kommuneproposisjonen. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av TBU indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2013 på om lag 3,3 mrd. kroner pga den demografiske utviklingen. Dette er utgifter som må dekkes av sektorens samlede inntekter. Merutgifter pga befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter kan anslås til knapt 3 mrd. kroner. I 2013 forventes kommunesektorens pensjonskostnader å øke med om lag 1,4 milliarder kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har over tid bidratt til økte pensjonskostnader. Kommunesektoren har samtidig betydelig gjeld, og har dermed også fordeler av det lave rentenivået. Det må understrekes at kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar både for pensjon, som er en del av lønns- og avtalevilkår i kommunesektoren, og for sine låneopptak. Figuren illustrerer veksten i frie inntekter i 2013 målt fra henholdsvis anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett 2012 og nåværende anslag på regnskap for Regnet fra RNB-nivå er veksten i frie inntekter 5 milliarder kroner. Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett er anslaget på skatteinntektene i 2012 oppjustert med 2,6 milliarder kroner. Ved beregning av vekst fra nåværende anslag på regnskap blir veksten i frie inntekter i 2013 om lag 2,3 milliarder kroner. De ekstra skatteinntektene på 2,6 milliarder kroner får kommunesektoren beholde i 2012, men de videreføres ikke til Dette er i tråd med vanlig praksis. Bakgrunnen er at regjeringen i kommuneproposisjonen varsler et gitt nivå på kommunesektorens inntekter i Dette 3

4 nivået ligger fast, uavhengig av om skatteinntektene for 2012 blir høyere eller lavere enn anslått i kommuneproposisjonen. (i mill. kr) Nominelle priser 2 Kommunene 1 Fylkeskommunene 1 Kommunesektoren i alt Pst. endr Pst. endr Pst. endr. Skatter i alt , , ,2 Herav skatt på inntekt og formue , , ,4 Rammetilskudd , , ,9 Sum frie inntekter , , ,1 1 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel. 2 Prisveksten i kommunesektoren i 2013 (deflator) er anslått til 3,3 pst. 3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, jf. tabell 3.19 i Prop. 1 S ( ) under programkategori Omfatter ikke midler bevilget på kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter. Økt rammetilskudd til nye oppgaver: I 2013 er det lagt inn 913 mill. kroner i rammetilskuddet til nye oppgaver. Dette kommer i tillegg til veksten i frie inntekter omtalt tidligere. Dette gjelder: Nominell videreføring av foreldrebetaling i barnehager 336 mill. kr 63 mill. kr er kompensasjon for helårsvirkningen av tiltaket i mill. kr er knyttet til videreføring av tiltaket i Omlegging av kontantstøtteordningen mill. kr Kompensasjon for helsårseffekten av tiltaket i Opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager 99 mill. kr 41 mill. kr er kompensasjon for helårsvirkningen av tiltaket i mill. kr er knyttet til videreføring av tiltaket i Valgfag på 8. og 9. trinn 159 mill. kr 93 mill. kr er kompensasjon for helårsvirkningen av innføring av valgfag på 8. trinn i mill. kr er knyttet til innføring av valgfag på 9. trinn fra høsten Sikkerhetsforskrift for skoleskyss 20 mill. kr Ny sak i 2013, gjelder fylkeskommunene. Kulturskoletilbud i skole/sfo Ny sak i Annet (2 saker) - 81 mill. kr Uttrekk i rammetilskuddet til kommunene på 83 mill. kr ifm. frigjorte midler ved utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp. 4

5 Økning i rammetilskuddet til fylkeskommunene (Oslo) på 1,5 mill. kr. som følge av lovendring om vern mot menneskehandel. Nærmere informasjon senere i dette brevet. Økte pensjonskostnader i 2013 Departementet anslår at samlede pensjonskostnader i 2013 vil være i størrelsesorden 1,4 mrd kr, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Anslaget er grovt og usikkert. Det understrekes at sektoren har et selvstendig ansvar for pensjon, som er en del av lønnsvilkårene i kommunesektoren. Flere faktorer medfører sterk vekst i pensjonspremien og et høyt premieavvik i Dette presser også de regnskapsmessige pensjonskostnadene opp i Årsaker til premieøkning i 2012 er lavt rentenivå, svak finansavkastning i 2011, en datolønnsvekst i 2012 på over 6 % og nye soliditetskrav til selskapene. Kommunene i Akershus: Vekst i frie inntekter fra 2012 til 2013 Fra 2012 til 2013 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 5,1 prosent (fra RNB 2012). Kommunene i Akershus anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,6 prosent. Fra anslag på regnskap 2012 er veksten i kommunenes frie inntekter 2013 på 4,1 prosent, kommunene i Akershus anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,6 prosent. I Akershus har 16 av 22 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Ås kommune med 8,0 prosent, mens Hurdal kommune har lavest vekst med 4,0 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov Sett under ett hadde kommunene i Akershus i 2011 utgiftskorrigerte frie inntekter på 102 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Akershus hadde 6 av 22 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd. Finansielle indikatorer Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2011 var på 2,5 prosent. Kommunene i Akershus hadde i 2011 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 2,0 prosent. 5

6 Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Akershus hadde i gjennomsnitt kroner per innbygger i netto lånegjeld i Landsgjennomsnittet var kroner per innbygger. Oslo kommune: Vekst i frie inntekter fra 2012 til 2013 Fra 2012 til 2013 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 5,0 prosent (fra RNB 2012). Oslo anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,9 prosent. Fra anslag på regnskap 2012 er veksten i kommunesektorens frie inntekter 2013 på 4,1 prosent, Oslo anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,7 prosent. Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov Sett under ett hadde Oslo i 2011 utgiftskorrigerte frie inntekter på 103 prosent av landsgjennomsnittet. Finansielle indikatorer Oslo hadde i 2011 et driftsresultat på 3,1 prosent av driftsinntektene. Oslo hadde en netto lånegjeld i 2011 på kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet for kommunene var kroner per innbygger. Inntektssystemet 2013 I 2013 innlemmes hoveddelen av det øremerkede tilskuddet til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet til kommunene. 333 mill. kroner legges inn i rammetilskuddet, og fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Fra og med 2013 gjøres det en teknisk justering i delkostnadsnøkkelen for barnehage for å ta hensyn til endringen i kontantstøtteordningen fra august 2012: Dagens delkostnadsnøkkel består av kriteriene antall barn 3-5 år, antall innbyggere med høyere utdanning og antall barn 1-2 år uten kontantstøtte. Når 2-åringene ikke lenger mottar kontantstøtte (fra august 2012) vil dette påvirke kontantstøttekriteriet, og dette endres til å være barn 1 år uten kontantstøtte. Kriteriet antall barn endres fra antall barn 3-5 år til antall barn 2-5 år, slik at 2- åringene fanges opp i dette kriteriet. Vektingen av de to kriteriene justeres ut fra andelen barn i de ulike aldersgruppene, slik at kontantstøttekriteriet får lavere vekting enn i dag Midler til kvalifiseringsprogrammet (innlemmet i rammetilskuddet i 2011) og midler til fysioterapi i forbindelse med styrket kommunalt finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten (innlemmet i 2009) har siden innlemmingen vært fordelt med særskilt fordeling i inntektssystemet. Fra og med 2013 fordeles disse midlene etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. 6

7 Omsorgsplan 2015: Det foreslås bevilget 87,5 mill. kroner til investeringstilskuddet på KRDs budsjett. Dette gir rom for tilsagn for ytterligere heldøgns omsorgsplasser. Samtidig økes maksimal anleggskostnad for beregning av tilskuddet fra 2,29 millioner kroner til 2,8 millioner kroner. Dette betyr at de maksimale tilskuddssatsene heves til kr for omsorgsboliger og kr for sykehjemsplasser. I 2012 ble det opprettet et nytt øremerket tilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud for demente på HODs budjett. Det ble da bevilget 150 mill. kroner som skulle gi rom for dagaktivitetsplasser og gi et dagtilbud til rundt personer med demens. Per 1. september er det gitt tilskudd til etablering av om lag 500 plasser. Det har tatt noe tid for å gjøre ordningen kjent, og et evt. mindreforbruk i 2012 vil overføres til Det foreslås å ytterligere øke tilskuddet med 100 mill. kroner i Dette muliggjør økt aktivitet i kommunene i Årsverk til dagtilbudene i 2012 og 2013 dekkes innenfor veksten i frie inntekter de respektive årene, og er innenfor måltallet på årsverk innen 2015 i Omsorgsplan Skole: Innføring av 1,5 timer valgfag på 9. trinn Regjeringen foreslår å innføre 1,5 timer valgfag i uken på 9. trinn fra høsten Kommunene kompenseres for sine merutgifter gjennom en økning i rammetilskuddet på om lag 66 mill. kroner (høsteffekt). Valgfag på 8. trinn ble innført høsten 2012, og det tas sikte på innføring på 10. trinn høsten Innføring av frivilling, gratis kulturskoletilbud i SFO-tiden Regjeringen foreslår at det innføres én time gratis kulturskoletilbud i uken i skoleeller SFO-tiden på barnetrinnet (1. 4. trinn) fra høsten Tilbudet skal være frivillig for den enkelte. Kommunenes merutgifter er beregnet til om lag 72 mill. kroner (høsteffekt). Dette kompenseres ved en økning i rammetilskuddet. Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg I 2013 foreslår regjeringen å fase inn ytterligere én mrd. kroner i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. Forslaget har en budsjetteffekt på 20 mill. kroner. Ordningen forvaltes av Husbanken. Rammene for ordningen er ikke endret. Forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen Regjeringen foreslår å etablere en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen fra skoleåret Regjeringen foreslår at det bevilges 157 mill. kroner i 2013 (høsteffekt) til nærmere 600 nye lærerårsverk. 7

8 Kommuner som i skoleåret hadde ungdomsskoler med både grunnskolepoeng under landsgjennomsnittet og gjennomsnittlig gruppestørrelse over 20 elever per lærer, tilbys å være med i prosjektet, med sikte på deltakelse gjennom hele fireårsperioden. Det tildeles midler til kommunene etter søknad. Hvor mange lærerårsverk som kan tilfalle hver skole, er avhenging av elevtall. Tilskuddsordningen skal brukes til å skaffe erfaring og kunnskap om effekten av økte lærerressurser. Dette kan være et grunnlag for å eventuelt senere forskriftsfeste et forholdstall mellom antall lærere og antall elever. Barnehage: Nominell videreføring makspris Regjeringen foreslår å videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehage på samme nominelle nivå som i år 2330 kr per mnd. for en heltidsplass. Kommunene kompenseres ved at rammetilskuddet økes med om lag 273 mill. kroner. Opptrapping likverdig behandling Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 92 til 94 pst. fra 1. august Det foreslås å bevilge 58 mill. kroner til formålet over rammetilskuddet (høsteffekt). Barnevern: Den øremerkede tilskuddsordningen til kommunalt barnevern videreføres og styrkes med 205 mill. kroner. Det betyr at om lag 500 mill. kroner er øremerket satsingen på det kommunale barnevernet i Kommunene kan søke om midler til stillinger både saksbehandlerstillinger og stillinger knyttet til tiltaksutvikling og til kompetanse- og samhandlingstiltak. Fylkesmannen fordeler midlene etter søknad. Samhandlingsreformen: I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kr til kommunal medfinansiering og 560 mill. kr til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kr til kommuner som tapte på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år. Se Grønt hefte, tabell C-k. Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud som kom i 2012 (HODs budsjett kap. 762, post 62) trappes videre opp. Budsjettet i 2012 er 131 mill. kr, økes til 270 mill. kr i Finansieringen av tilbudet skjer ved halvparten fra det øremerkede 8

9 tilskuddet, den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kr. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet. Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2013 ut 83 mill. kr av rammetilskuddet. Se Grønt hefte, tabell B-k, kolonne 5. Skjønnsmidler 2013 for Akershus Skjønnsrammen for Akershus for 2013 er på 64,5 millioner kroner. Tildelingen av skjønnsmidler til den enkelte kommune i Akershus fremkommer av denne tabellen: "Fritt Herav: Fordeling mellom de respektive komponenter Inntektssvake Sum skjønn Sør- Finansieringsnr Tilbakeholdt Endring Kommune skjønn" 2 bistand 3 Norge 4 skjønn Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal % andel Tilbakeholdt ,3 % 0,0 % 9,3 % 12,4 % ,0 % 1. Sum skjønn for 2013 (Akershus) er satt til 64,5 millioner av KRD 2. I 2013 legges det opp til å benytte vel 50 millioner kroner. 3. Fylkesmannen har lagt til grunn at denne nå er faset ut, og at kommunene nå vurderes i forhold til "fritt skjønn". 4. Kompensasjon til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. 6 mkr i Tilsagn til å holde tilbake skjønn til tildeling gjennom året - Fylkesmannen holder tilbake 8 millioner kroner. Følgende sentrale føringer er hensyntatt: de nye føringene vedrørende finansieringsbistand Gardermoen, og kompensasjon til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. 9

10 Vel 50 millioner kroner er deretter fordelt etter fylkesmannens skjønnsmessige vurderinger, hvor det er lagt vekt på ulike forhold, herunder økonomisk bæreevne, utfordringer som ikke ivaretas av inntektssystemet og lignende. Det er holdt tilbake 8 millioner kroner av skjønnsmidlene for 2013, til senere fordeling. Disse er tenkt benyttet til prosjektskjønn og eventuelle ekstraordinære forhold i enkeltkommuner. Vi vil i forhold til de tilbakeholdte skjønnsmidlene som vanlig sende ut et eget brev om prosedyren og betingelsene for tildeling av disse til kommunene i fylket. Utgangspunktet for alle kommunene må imidlertid være følgende: Skjønnsmidler er ingen påregnelig inntekt, og må i den grad det budsjetteres med, budsjetteres svært forsiktig. Fylkesmannens anbefalinger Fylkesmannen har de siste årene hatt enkelte kommentarer til budsjett- og økonomiplaner hvor netto driftsresultat har vært så lite at det ikke har kunnet bidra til egenfinansiering av vedtatte investeringer og nødvendige avsetninger. Fylkesmannen anbefaler derfor at følgende legges til grunn for budsjett- og økonomiplanarbeidet: Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 3 % av driftsinntektene avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Driftsresultatet bør over tid ligge mellom 3-5 %. Buffere er en nødvendighet for å kunne takle svingninger på både inntektsog utgiftssiden. Egenfinansieringsgraden har vært svært lav de siste årene. Vi ber kommunene om å gjøre det som er mulig for å øke denne. Det vil være et viktig bidrag for å styrke kommunens økonomiske stilling. Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunen må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. Vi anbefaler kommunen å utarbeide oversikter som viser effektene av en renteoppgang på kort og mellomlang sikt. Dette for å skape bevissthet rundt mulige effekter av nivået på lånegjelden. Momskompensasjonsordningen: vi minner om regelendringene. For budsjett- og regnskapsåret 2012 skal minimum 60 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2013 skal minimum 80 prosent overføres. Avsluttende merknader De kommuner som eventuelt ønsker å drøfte særlige utfordringer før budsjettet behandles i kommunestyret, kan ta kontakt med Fylkesmannen. Fylkesmannen vil videre be den enkelte kommune holde seg orientert om de endelige budsjettvedtak som fattes av Stortinget senere i høst. 10

11 Når det gjelder oversendelse av kommunestyrets budsjettvedtak til fylkesmannen, viser vi til forskrift om årsbudsjett 15 hvor det heter at årsbudsjettet skal foreligge som eget dokument senest 15. januar det år budsjettet gjelder for. Dokumentene, samt økonomiske oversikter etter 12, skal oversendes Fylkesmannen til orientering straks de foreligger. Vi vil be om at den enkelte kommune sender 2 eksemplarer av budsjett og økonomiplan til Fylkesmannen. Alternativt kan dette sendes over som et elektronisk dokument Spørsmål i forbindelse med kommuneøkonomiopplegget kan rettes til Tor Håkon Skomsvold, telefon Med hilsen Rannveig Bjerkmo assisterende fylkesmann Tor Håkon Skomsvold seniorrådgiver Mottakere: Kommunene i Akershus Oslo kommune 11

12 Vedlegg 1 Netto drifts- Netto Utgiftskorr. resultat i pst. lånegjeld frie av drifts inntekter Kommune inntektene (kr. per innb.) (i % av landsgj.) Vestby 5, Ski 4, Ås 0, Frogn 2, Nesodden 6, Oppegård 5, Bærum 5, Asker 2, Aurskog-Høland -0, Sørum -3, Fet 3, Rælingen 3, Enebakk 4, Lørenskog 3, Skedsmo 4, Nittedal 5, Gjerdrum -0, Ullensaker 1, Nes 5, Eidsvoll -0, Nannestad 3, Hurdal 6, Fordeles gjennom året Akershus 3, Akershus fylkeskommune 3, Kommune 0301 Oslo 106 Fylke 03 Oslo 100 Oslo samlet 3,

13 Vedlegg 2 Vekst fra RNB Vekst fra anslag 2012 til 2013 på regnskap Anslag på Nominelle Prosent Nominelle Prosent frie kroner kroner inntekter Kommune 2013 (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Vestby , , Ski , , Ås , , Frogn , , Nesodden , , Oppegård , , Bærum , , Asker , , Aurskog-Høland , , Sørum , , Fet , , Rælingen , , Enebakk , , Lørenskog , , Skedsmo , , Nittedal , , Gjerdrum , , Ullensaker , , Nes , , Eidsvoll , , Nannestad , , Hurdal , ,2 Fordeles gjennom året Akershus , ,6 Akershus fylkeskommune , ,2 Kommune 0301 Oslo , ,9 Fylke 03 Oslo , ,7 Oslo samlet , ,7 Deflator for 2013 er anslått til 3,3 %. Tallene over er nominell vekst. Realvekst finnes ved å trekke fra deflator. 13

14 Vedlegg 3 Vekst fra RNB 2012 til 2013 Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2013 Realvekst % Realvekst (1 000 kr) (1 000 kr) i 1000 kr Vestby ,4 3, Ski ,9 1, Ås ,0 4, Frogn ,9 1, Nesodden ,8 2, Oppegård ,0 2, Bærum ,5 2, Asker ,1 2, Aurskog-Høland ,8 2, Sørum ,7 1, Fet ,2 1, Rælingen ,4 2, Enebakk ,6 2, Lørenskog ,2 1, Skedsmo ,2 2, Nittedal ,7 1, Gjerdrum ,9 2, Ullensaker ,6 2, Nes ,0 1, Eidsvoll ,4 2, Nannestad ,5 2, Hurdal ,0 0,7 983 Fordeles gjennom året Akershus ,6 Deflator for 2013 er anslått til 3,3 %. Tallene i kolonne 6 er nominell vekst. Realvekst finnes ved å trekke fra deflator. Har lagt inn en beregning av dette. Ovenstående skal da dekke nye tiltak, nye satsinger og økte kostnader knyttet til demografiske endringer. Og forutsetter at ikke de økte skatteinntektene benyttes til varig drift. 14