RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell

Transkript

1 RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell

2 RNB 2015 Økte rammeoverføringer på 1,1 mrd kr (herav 0,9 mrd kr til kommunene) Av dette er 400 mill. kr en kompensasjon for lavere skatteinntekter fra uførereformen enn tidligere anslått. Av økningen på 907,8 mill. kr til kommunene, foreslås 853 mill. kr fordelt etter kommunenes andel av skatteinntektene (inkl. inntektsutjevning) i 2014 Regjeringen foreslår å kompensere kommuner som taper på endringer i beskatningen av uføre som følge av uførereformen i Kompensasjonen er beregnet til 54,8 mrd. kr og er en del av den samlede styrkingen på 1,1 mrd. kr. Samlet + på kap. 571, post 60 for kommunene: 1.000,5 mrd (=907,8+41,7+51,0) Nedjustering av skatteanslaget med 1,6 mrd kr, hvorav mrd. kr på kommunene (nominell vekst på 4,6 istedenfor 5,6 %) Deflator nedjustert fra 3,0 til 2,9 % (=0,3 mrd) Lønnsvekstanslaget nedjustert fra 3,25 til 3,2 2

3 Kommune Styrking av kommuneøkonomien 2015 Styrking av kommuneøkonomien (fordelt etter skatteandel) Kompensasjon uførebeskatning Sum styrking kommuneøkonomien RNB 2015 (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) 0805 Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Telemark Sum

4 Budsjett 2015 frie inntekter Nasjonalbudsjettet 2015: 5,3 mrd. kr Saldert budsjett 2015: 5,6 mrd. kr Revidert budsjett 2015: 6,0 mrd. kr Veksten i de frie inntektene i 2015: 1,9 pst. 1. I saldert budsjett ble de frie inntektene styrket med 0,3 mill. kroner, fra 5,3 til 5,6 mrd. kr. 2. Av skattesvikten på 1,6 mrd. kr siden nasjonalbudsjettet for 2015, kom 600 i skatteoppgjøret for Nye anslag, basert på skatteinngangen i mars viser ytterligere nedjustering av skatteanslaget med 1 mrd. Dette er med på å trekke ned de frie inntektene for 2015 med 1 mrd. kr = - 1 mrd = 4,6 3. Kostnadsveksten i sektoren er nedjustert med 0,1 prosentpoeng. Dette innebærer reduserte kostnader på 0,3 mrd. kr = + 0,3 = 4,9 4. Regjeringen foreslår å bevilge 1,1 mrd. kr i RNB 2015 = +1,1 = 6,0. 4

5 Tilskudd utleieboliger økt ramme Økt bevilgning med 50 mill. i RNB, fra 669,5 til 719,5 mill kr Økt tilsagnsramme med 111,1 mill i `15 Dette er en varig økning i tilsagnsrammen som innebærer at det kan gis tilsagn til om lag 200 flere utleieboliger i år. Økningen gir rom for at det kan gis tilsagn til om lag utleieboliger årlig. 5

6 Kommuneopplegget 2016 Vekst samlede inntekter mellom 6 og 7 mrd. kr tilsvarer 1,4 og 1,6 pst. (siste 10 år; 2,4 pst i gj.snitt vekst). Vekst i frie inntekter mellom 4,5 og 5 mrd. kr tilsvarer 1,3 til 1,5 pst. (på linje med nivået ). Inntektsveksten må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren som følge av befolkningsvekst på 1,7 mrd. kroner og økte pensjonskostnader på 0,9 mrd. kr, som må dekkes innenfor veksten av de frie inntektene. Samlet binder dette opp 2,6 mrd. kr av veksten. 6

7 Frie inntekter 2016 Vekst 4,5 til 5 mrd. kr 500 mill. kr til fylkeskommunene 200 mill. kr til fylkesvei 4 til 4,5 mrd. kr til kommunene 400 mill. kr til rustiltak 200 mill. kr til helsestasjons- og skolehelsetjenesten 400 mill. kr fleksibelt barnehageopptak 7

8 Kommuneopplegget for 2016 (tabellarisk oppsummert) Realvekst hele tiden målt mot «RNB-nivået» for inneværende år. På denne måten settes det et varslet nivå for det kommende året. Skatteinntektsandel for 2016 fortsatt 40 %. Mrd. kr Realvekst samlede innt. 6-7 Herav frie innt. 4,5-5 (1,3-1,5 %) 4-4,5 på k, 0,5 på FK - økte pensjonskostnader 0,9 =0,25+0,65 - demografikostnader 1,7 Totalt 2,1 =«Reell realvekst» frie innt. 1,9-2,4 Herav begrunnet i 0,4+0,2+0,4 Kommunene 0,2 Fylkeskomm. 8

9 Selskapsskatt Stimulere næringsutvikling Verdiskapningen tilbake til lokalsamfunnet Innføres fra 2016, virkning fra

10 Selskapsskatt om ordningen Tar utgangspunkt i grunnlag for arbeidsgiveravgift, eller mer konkret lønnssummen i privat sektor. Tilbakeføringen er basert på vekst i lønnssum fra år til år. For å unngå for store svingninger benyttes det vekst i lønnssum over en periode på fire år. For 2017: Vekst fra et gjennomsnitt av årene til et gjennomsnitt av årene Av skattesatsen på 27 prosent for selskaper tilbakeføres om lag ett prosentpoeng til kommunene som en inntekt i Dette vil utgjøre i underkant av 3 mrd. kroner til sammen. Kommer til å inngå i inntektsutjevningen (og utbetalingen over rammetilskuddet ville vi tro) 10

11 Foreldrebetaling i barnehagen Nasjonal moderasjonsordning (41,7 mill. kroner i RNB til administrasjon) - Fra 1. mai gjelder en nasjonal ordning for redusert foreldrebetaling i barnehagen. Dette innebærer at foreldrebetalingen maksimalt skal utgjøre seks prosent av husholdningens samlede inntekt (person- og kapitalinntekt) Inntektsgrense= kr. Det er i statsbudsjettet for 2015 bevilget 235 mill. kr over rammetilskuddet til denne ordningen. Helårseffekten er 391 mill. kr. - Siden moderasjonsordningen innføres underveis i et barnehageår, vil kommunene i år måtte behandle søknader om moderasjon to ganger. For å kompensere for dette foreslås det en engangsbevilgning på 41,7 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett. Gratis kjernetid til alle 4- og 5-åringer fra lavinntektsfamilier Alle 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt vil fra 1. august ha rett til gratis kjernetid i barnehagen. Dette tilsvarer 20 timer i uken. Inntektsgrensen er i revidert nasjonalbudsjett foreslått satt til kroner i året. Her foreslås det også å overføre midlene til ordningen 51 mill. kr i 2015 til kommunenes rammetilskudd. Helårseffekten er 102 mill. kr. 11

12 Skjønnsrammen 2016 totalt 2,547 mrd. kr Kommunene 1,928 mrd. kr. sammensatt slik: Basisrammen 1,291 mrd kr for kommunene (nominell videreføring fra `15) Kompensasjon for endringer i inntektssystemet (400 mill.) videreføres Tilbakeholdte skjønnsmidler 125 mill kr Prosjektskjønnet foreslås satt til 112 mill kr, dvs. en nedgang på 94 mill kr Mindre behov innenfor store prosjekter som har blitt finansiert via prosjektskjønnet 12

13 Differensiert arbeidsgiveravgift I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S ( ) Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S ( ) ble det avgitt en flertallsmerknad om omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen ble bedt om å sørge for at kommuner som tidligere har mottatt kompensasjon for endringer i differensiert arbeidsgiveravgift i 2004 og 2007 gjennom skjønnet ikke får for stor nedgang i denne kompensasjonen. Det er nå ryddet opp i behandling av DA når det gjelder kompensasjon fra 2004 og 2007 i skjønnsmidlene og trekket som 31 kommuner nå fikk i 2015, og en får nå en mer smidig ordning: Retningslinjene for skjønnstildeling fra fylkesmannen for 2016 blir noe endret for i større grad å skjerme tidligere DA-kompensasjon i skjønnet, og sikre en mer likeverdig behandling av kommunene. Fylkesmannen får anledning til å redusere i skjønnet, men dette skal skje over tid. I tillegg vil trekket for de 31 kommunene som fikk redusert arbeidsgiveravgift trappes ned over 5 år fra Dette vil utgjøre i overkant av 53 mill. kroner årlig. Nedtrappingen finansieres innenfor kommunenes frie inntekter. En reduksjon over 5 år vil tilsi at trekket er ferdig nedtrappet ved neste revisjon av satsene. Dette vil være en god løsning ut fra at kommunenes kostnader endrer seg over tid., og prinsippet om provenynøytralitet ovenfor kommunesektoren opprettholdes. Nedtrapping av kompensasjon eller trekk blir også gjeldene neste gang DA legges om, dvs. i I tillegg så ble Fylkesmannen i Telemark og i Møre og Romsdal tildelt 7 mil. kroner hver ekstra skjønnsmidler i Disse midlene skal fordeles av fylkesmannen til kommuner som i vesentlig grad fikk redusert tidligere DA-kompensasjon i skjønnet fra 2004 og 2007 for

14 Distriktstilskudd Sør-Norge 2016 Distriktsindeksen for 2014 legges til grunn for utmåling av distriktstilskudd Sør-Norge i Distriktsindeksen gir uttrykk for hvor store distriktsutfordringer en kommune har, sammenliknet med andre kommuner. Jo lavere verdi dess større distriktspolitiske utfordringer. Departementet har i distriktsindeksen vurdert hvordan faktorer som befolkningsstruktur og utvikling, situasjonen i arbeidsmarkedet og inntektsnivå har forandret seg over tid. Distriktsindeks Distriktstilskudd Sør-No Anslag Endr 0805 Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje

15 Distriktsindeksen 2014 Geografi Demografi Arbeidsmarked Levekår Reisetid Beftetto Befveks Kvinnean Eldrean Sysselsettin Yrkesaktiva Indeksen Kriterier NIBR11 Oslo tal t del del gsvekst ndel Inntekt 2014 Vekt 20 % 10 % 10 % 20 % 5 % 5 % 10 % 10 % 10 % 100 % 0805 Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje

16 Korrigerte frie inntekter 2014 Kommune Korrigerte frie inntekter, inkl. e- skatt og konsesjonskraftinnt. (pst. av landsgj.snittet) Korrigerte frie inntekter, ekskl. e- skatt og konsesjonskraftinnt. (pst. av landsgj.snittet) Telemark Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Korrigerte, frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov ( billig i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov ( dyre i drift) får justert ned sine inntekter. 16

17 Økonomi og kommunereformen Størrelsen på inndelingstilskuddet ved en sammenslåing i reformperioden beregnet ut fra inntektssystemet i 2016 Veksttilskudd omfattes ikke av inndelingstilskuddet vil beregnes for en ny kommune Økonomiske virkemidler ved deling av kommuner: antall innbyggere i de enkelte deler av kommunen vil være utgangspunkt for beregning av hvor stor andel av kommunen som går inn i en sammenslåing. Inndelingstilskudd og kompensasjon for engangskostnader utløses ikke ved grensejustering

18 Andre presiseringer kommunereformen Innbyggerhøring Kommunene kan få i støtte til innbyggerhøring dersom de: Har laget faktagrunnlag som innbyggerne kan ta stilling til i en høring Kommunestyret har behandlet dette grunnlaget og gjort et retningsvalg som de ønsker å få synspunkter fra innbyggerne på, som forberedelse til det endelige vedtaket i kommunestyret KMD vil utarbeide en demokrativeileder i forbindelse med kommunereformen (sammen med KDU) Differensiert arbeidsgiveravgift og det distriktspolitiske virkeområdet Landbruksstøtte Kraftkommuner

19 Hytte- og studentkommuner Regjeringsplattformen: Regjeringen vil utrede de økonomiske konsekvensene for hytte- og studentkommuner som i store perioder av året tilbyr helsetjenester til innbyggere bosatt i andre kommuner, og i den forbindelse hvordan økt valgfrihet kan sikrer på tvers av kommunegrensene. Utredning om inntekter og utgifter i hyttekommuner Departementet konkluderer med at det ikke er behov for å gjøre endringer i inntektssystemet knyttet til hytte- og studentkommuner. 19

20 Andre departementet Det øremerkede tilskuddet til stillinger i barnevernet videreføres i Økt kommunalt ansvar for barnevernet skal prøves ut i form av forsøksvirksomhet i inntil fire kommuner. Regjeringen tar sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjonen (skatteinnkreving, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontroll) fra kommunene til skatteetaten fra Lovforslaget behandles i Stortinget før sommeren. Kommer tilbake til rammeoverføringer fra kommunene til staten i statsbudsjettet for 2016 Kommunene skal fortsatt ha særmanskompetanse for de kommunale kravene som skatteoppkreveren i dag kan kreve inn etter reglene i skattebetalingsloven. I Telemark vil alle stillingene legges til Skien. Samlet er det beregnet i utgjøre 53 årsverk. 20

21 Andre departement Samhandlingsreformen Øremerkede midler til oppbygging av øyeblikkelig hjelp-tilbud innlemmes i rammetilskuddet fra Øyeblikkelig hjelp tilbud for pasienter og brukere med psykiske lidelser og rusproblemer fra Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten 200 millioner av veksten knyttet til frie inntekter i 2016 er begrunnet med videre styrking av denne satsningen. Samme fordeling som tidligere: Etter antall innbyggere i alderen 0-19 år, minstenivå på per innbyggere. Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene fra 1. mai Søknadsfrist 1. desember To modeller: A: Tjenester tildeles etter nasjonale tildelingskriterier og statlig satt budsjettramme. B: Kommunen skal tildele tjenester og midlene til sektoren øremerkes 21

22 Andre departement Opptrappingsplan på rusfeltet 400 millioner av veksten knyttet til frie inntekter i 2016 er begrunnet med økt satsing på rusfeltet. Boplikten for prester oppheves 1. september 2015 Kommunen vil ikke lenger bli pålagt å stille bolig tilgjengelig for prestene. Prestene vil ha rett til å bo i boligene så lenge arbeidsforholdet varer for eksisterende tjenesteboliger vil derfor tidligere pålegg og dagens refusjonsordning gjelde så lenge prestene bor i boligene. Foreldrebetaling i barnehager Plikten kommunene har til å gi reduksjon til familier med lavest betalingsevne blir tydeligere regulert. Foreldrebetalingen skal maksimalt utgjøre seks pst. av husholdningens samlede skattepliktige kapital- og personinntekt, begrenset oppad til maksimalprisen. Obs: Gratis kjernetid 22

23 RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter å merke seg for kommunene i Telemark