Informasjon om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2013/6740 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Lisbet Kari Wølner Kommunene i Buskerud v/ordfører, rådmann og økonomiansvarlig Innvalgstelefon: Informasjon om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 Fylkesmannen i Buskerud vil i dette brevet gå gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 og de føringer dette legger for kommunenes rammebetingelser. Dette brevet er et supplement til Fylkesmannens informasjonsmøte om statsbudsjettet som avholdes 14. oktober. Lysarkene som benyttes på møtet i dag legges ut på Fylkesmannens hjemmeside. Vi gjør videre oppmerksom på at vi ikke tar sikte på å være uttømmende i forhold til det økonomiske opplegget regjeringen legger opp til i forhold til kommunesektoren. Det fokuseres på de elementer som antas å være av særlig interesse i forhold til den pågående budsjettprosessen i kommunene. Den nye regjeringen legger frem forslag til endringer i Prop. 1 trolig fredag 8. november. Ifølge Stortingets forretningsorden skal finanskomiteen avgi innstilling om budsjettrammene for 2014 inkludert fordeling på utgiftsområdene innen 20. november. Stortinget treffer vedtak om dette i finansdebatten som avholdes tirsdag 26. november. Endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. kroner, fordelt med millioner kroner på kommunene, og 350 millioner på fylkeskommunene. Ekstrainntektene beholdes av kommunesektoren i 2013, men videreføres ikke til Dette er i tråd med etablert praksis. Anslått økning i skatteinngangen for kommunene i 2013 er oppjustert fra 5,0 % til 6,2 %. Kommunal deflator er 3,0 %, dvs. uendret i forhold anslag i RNB. Lønnsveksten for 2013 anslås til 3,5 %. Deflator er en sammenveid indeks for prisvekst i kommunesektoren. Omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester, hvorav lønn teller ca 2/3 i indeksen. Den reelle veksten i samlede inntekter anslås til 6,7 milliarder kroner, tilsvarende 1,8 %. Den reelle veksten i frie inntekter anslås til 4,2 milliarder kroner, tilsvarende 1,4 %. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: Postmottak@fmbu.no

2 Side 2 av 14 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2014 I kommuneproposisjonen for 2014 ble det lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 6 og 6,5 milliarder kroner, og en realvekst i frie inntekter på mellom 5 og 5,5 milliarder kroner. Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 milliarder kroner. Dette tilsvarer 2,0 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i RNB Dette er i tråd med vanlig praksis. Av veksten i samlede inntekter er 5,2 milliarder kroner frie inntekter. Veksten i frie inntekter fordeles med 4,3 mrd. kroner på kommunene og 900 mill. kroner på fylkeskommunene. Deflator 2014: Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren for 2014 er anslått til 3,0 %. Påregnet lønnsvekst inngår i denne med 3,5 %. Skattøren 2014: Den kommunale skattøren for personlige skattytere settes ned med 0,2 prosentpoeng til 11,4 %. Frie inntekter for kommunene i 2014: Regjeringen legger opp til vekst i frie inntekter på 5,2 mrd. kr i Det tilsvarer en realvekst på 1,7 pst. (Regnet fra RNB-nivå) Veksten fordeles med 4,3 mrd. kr på kommunene og 900 mill. kr på fylkeskommunene. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) til det første konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren i februar 2013 indikerte at kommunesektoren kunne få merutgifter i 2014 på om lag 3,3 mrd. kr knyttet til den demografiske utviklingen. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter. Den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter kan anslås til 2,8 mrd. kr. For kommunene utgjør merkostnadene om lag 2,5 mrd. kroner. I 2013 forventes kommunesektorens pensjonskostnader å øke med om lag 1,750 mrd. kroner, hvorav kommunenes del utgjør om lag 1,4 mrd. kroner. Dette må dekkes av de frie inntektene.

3 Side 3 av 14 Anslag på regnskap 2013 Inntektsnivå RNB ,8 mrd. kr 5,2 mrd. kr Figuren over illustrerer veksten i frie inntekter for kommunesektoren i 2014 målt fra henholdsvis anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett 2013 og nåværende anslag på regnskap for Regnet fra RNB-nivå er altså veksten i frie inntekter 5,2 mrd. kr. Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett er anslåtte skatteinntekter i 2013 oppjustert med 1,8 mrd. kroner. Ved beregning av vekst fra nåværende anslag på regnskap blir veksten i frie inntekter i 2014 om lag 3,3 mrd. kr. De ekstra skatteinntektene på 1,8 mrd. kroner (fordelt med 1,45 mrd. kroner på kommunene og 350 mill. kroner på fylkeskommunene) får kommunesektoren beholde i 2013, men de videreføres ikke til Dette er i tråd med vanlig praksis. Kommunene bør derfor ikke bruke disse ekstrainntektene til å finansiere ordinære driftsoppgaver, men styrke den finansielle situasjonen, egenfinansiering av investeringer eller lignende. Tabellen under viser kommunenes utvikling i de frie inntekter: Kommunene 2013 Mill. kr 2014 Mill. kr Pst. endr.* Skatter i alt ,2 herav skatt på inntekt og formue ,3 Rammetilskudd ,2 Sum frie inntekter ,1 Vekst 2014 er regnet fra anslag på regnskap 2013: innebærer at ekstra skatteinntekter for kommunene på 1,45 mrd. kr i 2013 er inkludert i beregningsgrunnlaget. Nominell vekst i frie inntekter 2014: 4,1 % (regnet fra anslag på regnskap 2013). Deflator: 3,0 %. Reell vekst i frie inntekter: 1,1 % (regnet fra anslag på regnskap 2013).

4 Side 4 av 14 Anslagene for den enkelte kommune følger av tabellen under: Anslag på frie inntekter 2014 Nominelle kroner Prosent Drammen ,4 Kongsberg ,6 Ringerike ,8 Hole ,8 Flå ,7 Nes ,1 Gol ,9 Hemsedal ,7 Ål ,8 Hol ,4 Sigdal ,9 Krødsherad ,6 Modum ,8 Øvre Eiker ,7 Nedre Eiker ,3 Lier ,3 Røyken ,8 Hurum ,7 Flesberg ,4 Rollag ,2 Nore og Uvdal ,7 Økte pensjonskostnader i 2014: Departementet anslår at samlede pensjonskostnader i 2014 vil være i størrelsesorden 1,75 mrd. kroner, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren, hvorav ca. 1,4 mrd.kroner for kommunene. Anslaget er grovt og usikkert. Pensjonspremiene har vokst sterkt de siste årene. Dette skyldes lønnsutviklingen og lav rente. I tillegg øker pensjonspremiene som følge av Finanstilsynets krav til oppkapitalisering av pensjonsfondene pga økt levealder. Oppkapitaliseringen medfører en «pukkeleffekt» på premienivået (engangsutgifter som fordeles over 3-5 år). Kommunal- og regionaldepartementet har strammet inn forutsetningene for beregning av pensjonskostnader for 2014 (rundskriv ). Forholdstallet mellom diskonteringsrente og lønnsvekst er redusert med 0,1 fra 1,1 til 1,0. Videre er forventet avkastning på pensjonsmidlene redusert med 0,35 prosentpoeng. Dette bidrar til at nivået på pensjonskostnadene vil samsvare bedre med premienivået over tid, og redusere premieavvikene. I tillegg øker amortiseringskostnadene i 2014 som følge av premieavviket i Utviklingen i premier og kostnader har de siste årene bidratt til et akkumulert premieavvik på over 28 mrd. kroner. Kommunal- og regionaldepartementet har derfor sendt ut på høring et

5 Side 5 av 14 forslag om å redusere amortiseringstiden for premieavvik oppstått i 2014 og senere. Departementet foreslår en reduksjon fra 10 til enten 5 eller 7 år. Høringsfristen er 3. januar Redusert amortiseringstid vil øke amortiseringskostnadene, og bidra til å stabilisere utviklingen i det akkumulerte premieavviket. Dersom forslaget vedtas, vil det ha budsjetteffekt fra Størrelsene på effekten vil avhenge av nivået på premieavviket i 2014, og om regelen blir 5 eller 7 år. Andre tiltak innenfor veksten i frie inntekter: Av veksten i frie inntekter til kommunene er 180 mill. kroner begrunnet i behovet for en særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 27 mill. kroner av veksten knyttet til etterutdanning av deltids brannpersonell. Nærmere omtale under særskilte saker. Økt rammetilskudd til nye oppgaver: Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2014 utgjør dette knapt 1 mrd. kroner. Nedenfor vises de endringene som gjelder kommunene: kroner Merknad Nominell videreføring av foreldrebetaling i barnehager Helårsvirkning av 2013-tiltak Reell reduksjon i makspris i barnehager Fra høsten Maksprisen settes til 2360 kr/mnd. Reell reduksjon med 45 kr Økt likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager Helårsvirkning av 2013-tiltak. Minimumstilskuddet til ikkekommunale barnehager er økt fra 92 til 96 pst. fra Opptrapping mot to barnehageopptak Fra høsten Forslag om at barn som fyller 1 år innen 1. nov sikres barnehageplass Valgfag ungdomstrinnet 9. trinn Helårsvirkning av 2013-tiltak Valgfag ungdomstrinnet 10. trinn Fra høsten /2 time per uke, hvorav 1/2 time er ny tid og 1 time omfordeles innenfor eksisterende timetall Kulturskoletilbud i skole/sfo 1 time Helårsvirkning av 2013-tiltak Bergen kommune overtar Hunstad skole fra staten Fra høsten 2014 Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner Kommunenes egenandel ved plassering i barnevernsinst. øker til om lag per barn per mnd. fra Tilsyn med barn i fosterhjem Sterkere krav til kommunenes tilsyn, jf. Prop. 106 L ( ). Gjelder fra 15. juli 2014 Samvær under tilsyn Kommunalt ansvar for beskyttet tilsyn med samvær foreldre-barn inntil 16 timer per år (barneloven) Vergemålsreformen årseffekt av ansvarsendringen i 2013 Trekk i rammetilskuddet ved utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp Samhandlingsreformen. Kommunenes utbygging av ø- hjelpstilbud finansieres ved øremerket tilskudd og bidrag fra RHFene. Dette innebærer en avlastning av medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten Skjønnsmidler til psykososial oppfølging Skjønnsmidlene til oppfølging av 22. juli hendelsene avvikles Nye plasser i statlige og private skoler Flere elever i statlige og private skoler avlaster rammetilskuddet Sum

6 Side 6 av 14 Barn og unge: Maksimal foreldrebetaling i barnehage Det foreslås i statsbudsjettet for 2014 å fastsette maksimalprisen for en heltids barnehageplass til kroner per måned. Dette gir en reell reduksjon i maksimalprisen på 45 kroner per måned kommunene foreslås kompensert for merutgiftene ved en økning i rammetilskuddet på 163 mill. kroner. (se vedlegg 2) Opptrapping mot to barnehageopptak i året Regjeringen vil på sikt innføre to barnehageopptak i året. Det foreslås å øke rammetilskuddet til kommunene med 241 mill. kroner i 2014, noe som gir rom for å etablere nye barnehageplasser. Dette utgjør anslagsvis 1/3 av plassene som kreves for å innføre to opptak. Kunnskapsdepartementet vil i forbindelse med at statsbudsjettet for 2014 blir lagt frem, sende på høring et forslag om endringer i barnehageloven. Forslaget innebærer en utvidelse av den lovfestede retten til barnehageplass, slik at barn som fyller ett år i september eller oktober neste år, blir sikret barnehageplass. (se vedlegg 2) Kommunalt barnevern Det foreslås å øke det øremerkede tilskuddet til det kommunale barnevernet med ytterligere 85 mill. kroner i Kommunene skal kunne søke om midler til 150 nye stillinger og til kompetanse- og samhandlingstiltak. Det foreslås også å øke rammetilskuddet til kommunene med 15 mill. kroner i 2014 som kompensasjon for en endring i barnevernloven. Endringen innebærer at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forandret tilsyn, jf. Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven. Lovendringen trer i kraft 15. juli 2014 for å gi kommunene tilstrekkelig tid til å forberede seg til den nye tilsynsplikten. Helårseffekten av lovendringen anslås til 32 mill. kroner i (se vedlegg 3) Kommunale egenandeler for institusjonsplasser i barnevernet Den kommunale egenandelen ved institusjonsplassering foreslås økt med 1/3 fra , til om lag kroner per måned per barn. Det legges opp til at satsen vil bli ytterligere økt i 2015 og Kommunesektoren foreslås kompensert med en økning i rammetilskuddet på om lag 160 mill. kroner. (se vedlegg 3) Refusjonsordningen for barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere Det foreslås å innføre en kommunal medfinansiering på 10 pst. Av utgiftene over innslagspunktet (foreslått satt til kr per mnd. i 2014) for statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner i Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom Det foreslås o opprette en nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom som har som mål å gi flere fattige barn og unge muligheter til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Ordningen rettes mot alle landets kommuner og vil bli regulert i et eget rundskriv. Det foreslås en bevilgning på 96 mill. kroner i 2014.

7 Side 7 av 14 Skole: Valgfag i ungdomsskolen I Meld St. 22 ( ) Motivasjon-Mestring-Muligheter ble det varslet at regjeringen ville innføre valgfag på ungdomstrinnet. Dette ble fulgt opp med å innføre valgfag for 8. trinn fra høsten 2012 og valgfag for 9. trinn fra høsten Fra høsten 2014 foreslår regjeringen å innføre valgfag for 10. trinn. Valgfag utgjør 1 ½ time på hvert trinn, hvorav ½ time er ny tid og 1 time er en omfordeling av eksisterende timetall. Kommunenes merutgifter i 2014 som følge av valgfag for 10. trinn er beregnet til om lag 68 mill. kroner (fra høsten 2014). Kommunene foreslås kompensert med en tilsvarende økning i rammetilskuddet. (Se vedlegg 4) Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg/kirkebygg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2013 er til sammen 10 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2014 foreslås det en investeringsramme på 1 mrd. kroner. Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg utvides, ved at det i 2014 kan gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 500 mill. kroner. Rentekompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. Helse- og omsorgstjenesten: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 180 mill. kroner av veksten i frie inntekter er begrunnet med behovet for styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene inngår i rammetilskuddet til kommunene, men fordeles særskilt basert på antall innbyggere i alderen 0-19 år. Det foreslås også at det settes et minstenivå på kroner per kommune, slik at mindre kommuner, som ved fordeling basert på innbyggertall ville fått mindre enn dette, er sikret minimum kroner av midlene. Fordelingen i 2014 vises særskilt i tabell C i Grønt hefte. Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser For perioden er målsettingen å gi tilsagn om tilskudd til bygging og rehabilitering av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstjenester. For 2014 foreslås det en tilsagnsramme på mill. kroner til om lag heldøgns plasser. Det foreslås å heve den maksimale anleggskostnaden fra 2,8 mill. kroner til 2,885 mill. kroner. De maksimale tilskuddssatsene heves dermed til kroner for omsorgsboliger (30 pst. av anleggskostnadene) og til for sykehjemsplasser (40 pst. av anleggskostnadene). Samhandlingsreformen / øyeblikkelig hjelp døgntilbud I 2012 fikk kommunene vel 5 mrd. kroner til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og 560 mill. kroner til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i 2014-budsjettet.

8 Side 8 av 14 Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kroner til kommuner som «tapte» på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i 2012 og Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år. Regjeringen har tidligere varslet at kommunene fra 2016 får en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det er lagt til grunn at det kommunale tilbudet bygges opp over en fireårsperiode frem til plikten trer i kraft. Kommunene kan søke om tilskudd fra Helsedirektoratet det året tilbudet starter opp. Tilskuddet dekker halvparten av de totale utgiftene til etablering og drift av tilbudet. Den andre halvparten tilføres kommunene direkte fra de regionale helseforetakene. Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kr. Midlene er planlagt innlemmet i rammetilskuddet i Det foreslås å øke kap. 762, post 62 Øyeblikkelig hjelp (HOD s budsjett) med 140 mill. kroner i I tillegg tilføres kommunene 140 mill. kroner fra de regionale helseforetakene knyttet til de konkrete samarbeidsprosjektene i Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2014 ut 86 mill. kroner av rammetilskuddet. (se vedlegg 5) Øremerkede tilskudd Realveksten i øremerkede tilskudd er om lag 1 mrd. kroner. De største endringene er: Ressurskrevende tjenester, 624 mill. kroner Økt lærertetthet, tilskudd til forsøk påbegynt i 2013, om lag 200 mill. kroner (helårsvirkning) Investeringstilskudd heldøgns omsorgsplasser, om lag 100 mill. kroner (2000 nye plasser) Tilskudd til etablering av øyeblikkelig hjelp-tilbud (samhandlingsreformen), 140 mill. kroner Ressurskrevende tjenester: I 2013 dekker staten 80 pst. av kommunenes netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på kroner per person. Over tid har det vært en sterk vekst i statens tilskudd. Da ordningen ble innført i 2004, utbetalte staten 1,5 mrd. kroner. For 2013 er det utbetalt toppfinansieringstilskudd til kommunene på i alt 6,3 mrd. kroner. Dette er en økning på vel 1 mrd. kroner fra 2012, og vel 500 mill. kroner høyere enn budsjettet for Regjeringen foreslår derfor en forsiktig innstramming i ordningen. I 2014 får kommunene kompensert 77,5 pst. av netto lønnsutgifter over innslagspunktet (som prisjusteres til kroner). Reduksjonen i kompensasjonsgraden til 77,5 pst. innebærer at utgifter på om lag 215 mill. kroner som staten hittil har dekket, heretter må dekkes av kommunene selv. Statens tilskudd i 2014 dekker kommunenes utgifter i Innstrammingen vil dermed påvirke kommunenes økonomi allerede i På tross av innstrammingen anslås det en

9 Side 9 av 14 realvekst i statens tilskudd samlet sett på 624 mill. kroner. Grunnen er at det forventes fortsatt vekst i antall tjenestemottakere og kostnad per mottaker. Bosetting/integrering av flyktninger Integreringstilskuddet øker med 250 mill. kroner. Tilskuddet til utleieboliger til vanskeligstilte foreslås styrket med 67 mill. kroner, og den totale rammen for tilskuddet vil da være 572 mill. kroner i Tilskuddet ble også styrket i inneværende år. Utdanning av deltidsbrannpersonell For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell foreslås det at 36 mill. kroner av rammetilskuddet fordeles særskilt til kommuner med deltidsbrannvesen. (27 mill. kroner kommer fra veksten i frie inntekter, mens 9 mill. kroner er en omfordeling av midler som allerede ligger i kommunerammen.) Midlene fordeles med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune fordelingen fremkommer i tabell C-k i Grønt hefte. Der det er vertskommunesamarbeid om brannvesen, blir midlene fordelt til vertskommunen. Det legges til grunn at vertskommunene sørger for at midlene kommer alle kommunene i samarbeidet til gode. Det er i dag en overgangsordning for forskriftskravet om utdanning av deltidsbrannpersonell. Varigheten av den særskilte fordelingen vil bli vurdert i sammenheng med denne overgangsordningen og den videre behandlingen av NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet.

10 Side 10 av 14 Skjønnsmidler 2014 for Buskerud Skjønnsrammen for Buskerud for 2014 er på 49,1 millioner kroner. Tildelingen av skjønnsmidler til den enkelte kommune i Buskerud fremkommer av denne tabellen: DAA Inntektssvake kommuner Tildeling Sum skjønn 0602 Drammen Kongsberg Ringerike Nes Gol Sigdal Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Hurum Rollag Buskerud Kompensasjon for differenseriert arbeidsgiveravgift er prisjustert med forventet lønnsvekst. Denne kompensasjonen gjelder for Sigdal og Rollag. Ordningen med kompensasjon til inntektssvake kommuner i Sør-Norge opprettholdes, og er for Buskerud økt med 2 mill.kr. fra ,291 mill. kr er deretter fordelt etter fylkesmannens skjønnsmessige vurderinger, hvor det er lagt vekt på ulike forhold, herunder økonomisk bæreevne, ressurskrevende tjenester, utfordringer som ikke i tilstrekkelig grad ivaretas av inntektssystemet og lignende. Fylkesmannen har holdt tilbake 17,8 mill. kroner til senere fordeling. Vi vil i forhold til de tilbakeholdte skjønnsmidlene sende ut et eget brev om prosedyren og betingelsene for tildeling av disse til kommunene i fylket. Vi gjør oppmerksom på at skjønnsmidler ikke er en påregnelig inntekt.

11 Side 11 av 14 Fylkesmannens anbefalinger Fylkesmannen anbefaler at følgende legges til grunn for budsjett- og økonomiplanarbeidet: Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 3 % av driftsinntektene avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Driftsresultatet bør over tid ligge mellom 3-5 %. Buffere er en nødvendighet for å kunne takle svingninger på både inntekts- og utgiftssiden. Egenfinansieringsgraden har vært svært lav de siste årene. Vi ber kommunene om å gjøre det som er mulig for å øke denne. Det vil være et viktig bidrag for å styrke kommunens økonomiske stilling. Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunen må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. Avsluttende merknader Fylkesmannen ber den enkelte kommune holde seg orientert om de endelige budsjettvedtak som fattes av Stortinget senere i høst. Når det gjelder oversendelse av kommunestyrets budsjettvedtak til fylkesmannen, viser vi til forskrift om årsbudsjett 15 hvor det heter at årsbudsjettet skal foreligge som eget dokument senest 15. januar det år budsjettet gjelder for. Dokumentene, samt økonomiske oversikter etter 12, skal oversendes Fylkesmannen til orientering straks de foreligger. Vi vil be om at den enkelte kommune sender budsjett og økonomiplan til Fylkesmannen enten elektronisk eller pr. post. Med hilsen Helen Bjørnøy Fylkesmann Lisbet K. Smedaas Wølner Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Vedlegg

12 Side 12 av 14 Vedlegg 1 Sum korreksjoner 2014 Anslag oppgavekorrigerte frie inntekter 2013 Anslag på skatteinntekt 2014, ekskl. innt.utj. Netto innt.utj Rammetilskudd 2014, inkl. INGAR A nslag på frie inntekter 2014 Anslag absolutt korr.vekst Anslag absolutt korr.vekst Kommune (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (prosent) 0602 Drammen , Kongsberg , Ringerike , Hole , Flå , Nes , Gol , Hemsedal , Ål , Hol , Sigdal , Krødsherad , Modum , Øvre Eiker , Nedre Eiker , Lier , Røyken , Hurum , Flesberg , Rollag , Nore og Uvdal ,7 Vedlegg 2 Nominell videreføring av makspris for foreldrebet. i bhg. helårsv. av endring 2013 Pros. opp-trapping av tilsk. til ikke-komm. bhg. fra pst helårsv. av endring 2013 Pros. opptr. av tilsk. til ikke-komm. bhg. fra pst helårsv. av endr. i RNB 2013 Reell reduksjon av makspris for foreldrebetaling i bhg. Halvårseffekt 2014 Opptrapping mot to barnehageopptak i året Kommune (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) 0602 Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal

13 Side 13 av 14 Vedlegg 3 Barnevern økt egenandel Samvær under tilsyn Tilsyn av barn i fosterhjem Uttrekk vergemålsreformen Kommune (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) 0602 Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Vedlegg 4 Valgfag 9. trinn helårsv. av endring 2013 Kulturskole og SFO helårsv. av endring 2013 Korr. for elever i statlige og private skoler Valgfag 10. trinn halvårsv. endring i 2014 Overtakelse av Hunstad skole Kommune (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) 0602 Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal

14 Side 14 av 14 Vedlegg 5 Kommune Uttrekk av frigjorte midler ved utbygging ø-hjelp (1 000 kr) 0602 Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal -50