INFORMASJON OM REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2015, SAMT FYLKESMANNENS ANBEFALINGER

Transkript

1 Samordningsstaben Kommunene i Akershus Oslo kommune Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon fmoapostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnummer NO Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: 2014/93-4 FM-K Saksbehandler: Tor Håkon Skomsvold Direktetelefon: Dato: INFORMASJON OM REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2015, SAMT FYLKESMANNENS ANBEFALINGER Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil i dette brevet kort gå gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 og de føringer dette legger for kommunenes rammebetingelser. Vedlagt følger ett sett lysark, flere utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi gjør videre oppmerksom på at vi ikke tar sikte på å være uttømmende i forhold til det økonomiske opplegget regjeringen legger opp til i forhold til kommunesektoren. Det fokuseres på de elementer som antas å være av særlig interesse i forhold til den pågående budsjettprosessen i kommunene. Avslutningsvis gis det også enkelte anbefalinger fra Fylkesmannens side i forhold til arbeidet med årsbudsjettet og økonomiplan/handlingsplan. Endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2014 Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere i 2014 enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett Nedjusteringen påvirker ikke inntektsnivået i kommunesektoren i 2015, siden veksten regnes fra nivået i Revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen kommer i tillegg til nedjusteringen på 1,2 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett De samlede nedjusteringene fra saldert budsjett må ses i sammenheng med noe svakere vekst i norsk økonomi. I tillegg er det faktorer som bidrar til reduserte utgifter for kommunesektoren: I Revidert nasjonalbudsjett 2014 ble lønnsvekstanslaget redusert fra 3,5 til 3,3 pst. Dette anslaget er uendret. Det samme gjelder kommunal deflator, denne er fortsatt på 3 %. Tidligere i år nedjusterte også Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslaget for kommunesektorens merutgifter i 2014 med 0,5 mrd. kroner som følge av lavere befolkningsvekst.

2 Side 2 av 17 Av nedjusteringen i skatteinntekter på 0,9 mrd gjelder 750 millioner kroner primærkommunene. Nytt anslag for skatteinngangen for kommunene for 2014 er på 129,410 milliarder kroner, som tilsvarer en økning fra faktisk inngang i 2013 på 2,4 %. Vi ber som vanlig kommunene om å foreta nye beregninger på sine inntektsanslag i forbindelse med nedjusteringen av nasjonalt anslag. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2015 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett Dette er i tråd med vanlig praksis. Det er betydelig høyere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2015, der det ble varslet en vekst på mellom 4,5 til 5 mrd. kroner. Av den samlede inntektsveksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Disse fordeles med 3,9 mrd. kroner på kommunene og 0,5 mrd. kroner på fylkeskommunene. Ut over veksten i frie inntekter, foreslår Regjeringen økte bevilgninger til flere tiltak innen helse og omsorg, barn og unge og samferdsel. Vekst i frie inntekter fra 2014 til ,4 mrd. kr Inntektsnivå RNB 2014 Anslag på regnskap ,9 mrd Figuren illustrerer veksten i frie inntekter i 2015 målt fra henholdsvis anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett 2014 og nåværende anslag på regnskap for Regnet fra RNB-nivå er veksten i frie inntekter 4,4 milliarder kroner. Det tilsvarer en realvekst på 1,4 %.

3 Side 3 av 17 Etter revidert nasjonalbudsjett er anslaget på skatteinntektene i 2014 nedjustert med 0,9 milliarder kroner. Ved beregning av vekst fra anslag på regnskap blir veksten i frie inntekter derfor 0,9 milliarder kroner høyere, altså 5,3 milliarder kroner. Svikten i skatteinntekter på 0,9 milliarder kroner belaster kommuneøkonomien, men inntektsreduksjonen videreføres ikke til Dette er i tråd med vanlig praksis. Bakgrunnen er at regjeringen i kommuneproposisjonen varsler et gitt nivå på kommunesektorens inntekter i Dette nivået ligger fast, uavhengig av at anslaget på skatteinntektene for 2014 er endret i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Veksten i frie inntekter legger til rette for en fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. I Kommuneproposisjonen 2015 ble det lagt til grunn beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Disse beregningene indikerte at kommunesektoren ville få merutgifter i 2015 på om lag 3,1 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette ble det anslått at om lag 2,7 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Anslaget baserte seg blant annet på SSBs befolkningsframskrivinger fra juni SSB publiserte nye befolkningsframskrivinger i juni Beregninger utført av departementet tyder på at anslaget for 2015 blir redusert med 0,6 mrd. kroner, til 2,5 mrd. kroner. Av dette anslås 2,1 mrd. kroner å belaste de frie inntektene. Reduksjonen skyldes i all hovedsak at det tidligere var forventet en vekst i antall barn i barnehagealder. De nye framskrivningene tyder på en nedgang. I Kommuneproposisjonen 2015 ble det anslått at kommunesektorens pensjonskostnader vil øke med om lag 0,5 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Dette anslaget er uendret. Til sammen utgjør altså økte demografi- og pensjonskostnader 2,6 mrd. kroner. Dette er bunnplanken som kommunesektoren må ha for å videreføre tjenestetilbudet med dagens standarder og dekningsgrader. Imidlertid har kommunene et selvstendig ansvar for pensjon som er en del av lønns- og avtalevilkårene i kommunesektoren. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. Dette er en økning på 50 mill. kroner i forhold til det som ble varslet i Kommuneproposisjonen Anslått vekst for den enkelte kommune følger som vedlegg til brevet.

4 Side 4 av 17 Deflator 2015: Pris og lønnsvekst for kommunesektoren for 2015 er anslått til 3,0 %. Lønnsveksten er anslått til 3,3 %. Deflator har to funksjoner: Historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) Kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator) Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: o Rentekostnader o Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. o Demografikostnader Disse kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter. Skattøren 2015: Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås redusert med 0,15 prosentpoeng til 11,25 % i Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2015 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Avviklingen av kommunal medfinansiering og uttrekket fra rammetilskuddet innebærer isolert sett at skatteandelen i kommunene øker. Videre skal uføretrygd fra 2015 skattlegges som lønn. Denne reformen innebærer isolert sett at skatteinntektene til stat og kommuner øker. Samlet sett må derfor det kommunale skattøret reduseres for å oppnå en skatteandel på 40 pst.

5 Side 5 av 17 Detaljert anslag på frie inntekter: (i mill. kr) Nominelle priser 2 Kommunene 1 Fylkeskommunene 1 Kommunesektoren i alt Pst. endr Pst. endr Pst. endr. Skatter i alt , , ,6 Herav skatt på inntekt og formue , , ,7 Rammetilskudd , , ,9 Sum frie inntekter , , ,7 1 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel. 2 Prisveksten i kommunesektoren i 2015 (deflator) er anslått til 3 pst. 3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer. 4 Omfatter ikke midler bevilget på kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter. Skatteanslaget for 2015 innebærer dermed en skattevekst på 4,7 % fra 2014 til 2015 for kommunene. Veksten nevnt ovenfor, til rustiltak, psykisk helse og helsestasjoner/skolehelsetjeneste fordeles slik: Midler til rustiltak fordeles etter sosialhjelpsnøkkelen Midler til psykisk helse fordeles etter helsenøkkelen 200 mill. kr til helsestasjoner / skolehelsetjenesten: Fordelingsnøkkel som i 2014: Antall innbyggere 0-19 år Minstenivå kr per kommune Tabell C Korreksjonssaker Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. Dette er såkalte korreksjonssaker og er beskrevet nærmere under tabell 6.18 i budsjettproposisjonen. Her er noen større saker som gjelder kommunene: Det er noen gamle saker som får effekt i Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner trappes videre opp i 2015 og kommunene blir kompensert for dette. I tillegg en rekke saker innenfor skole og barnehage som får helårseffekt i Blant annet gjelder det endringen til kontantstøtte. I 2014 ble rammetilskuddet redusert med 344 mill. kroner

6 Side 6 av 17 som følge av økt kontantstøtte. I ettertid har det vist seg at uttrekket var for høyt og i RNB ble derfor rammetilskuddet økt med 175 mill kroner, slik at uttrekket ble redusert til 169 mill. kroner. Helsårseffekten av dette utgjør 243 mill. kroner. (NB! 2015-priser) (mill.kr) Økt kommunal egenandel statlige barnevernsinstitusjoner 164,8 Reversering kulturskoletilbud skole/sfo, helårseffekt ,5 Reversering frukt og grønt, helårseffekt ,5 Valgfag 10. trinn, helårseffekt ,4 Økt likeverdig behandling kommunale/private barnehager, helårseffekt ,9 Redusert etterspørsel pga økt kontantstøtte, helårseffekt ,4 Økt maksimalpris barnehage -312 Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling barnehage 111,6 Brukerstyrt personlig assistanse 300 Avvikling av kommunal medfinansiering ,70 Uttrekk utbygging av tilbud til øyeblikkelig hjelp -89 Trekk endret differensiert arbeidsgiveravgift -267 Dette er de største sakene. I Grønt hefte, s 147, står den fullstendige listen. Merk spesielt at denne er i 2014-kroner. Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse trer i kraft fra 1. januar Kommunesektoren kompenseres med 300 mill. kroner i 2015 gjennom rammetilskuddet til kommunene. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Som varslet i kommuneproposisjonen skal uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved uendret ansvar. Kommunerammen reduseres derfor med om lag 5,7 milliarder kroner i I tillegg justeres kommunerammen ned med 89 mill. kroner for å unngå dobbeltfinansiering ved oppbygging av tilbudet om øyeblikkelig hjelp. Vekstkommunetilskudd: Veksttilskuddet øker fra 61 mill. kr. i 2014 til 393 mill. kr. i 2015 fra 24 til 68 kommuner Endring i statsbudsjettet 2015: - vekstgrense: 1,6 pst. (gj.snittlig årlig befolkningsvekst siste 3 år) - sats: kr per innbygger Regjeringen vil styrke kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst.

7 Side 7 av 17 I kommuneproposisjonen ble grensen for å kvalifisere til tilskuddet redusert til 1,7 pst. i gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst de siste tre årene. I tillegg ble satsen økt til kr per nye innbygger ut over vekstgrensen. I stortingsbehandlingen av kommuneproposisjonen ba kommunalkomiteen regjeringen om å se på muligheten for å utvide tilskuddet ytterliggere. På bakgrunn av dette foreslår nå regjeringen å redusere vekstgrensen til 1,6 pst. Økningen finansieres delvis ved et trekk i innbyggertilskuddet for alle kommuner, og delvis ved at satsen for kommunene som mottar veksttilskudd reduseres til kr per nye innbygger ut over grensen (i stedet for som foreslått i kprp.). Veksttilskuddet utgjør 393 mill. kroner i 2015, noe som er en betydelig styrking i forhold til dagens modell (61 mill. kroner i 2014). Tilskuddet blir mer forutsigbart når man går fra en grense i forhold til landsgjennomsnittet (som i dag) til en fast grense. Da kan en kommune forutsi om den vil motta veksttilskudd uavhengig av utviklingen på landsbasis. Se vedlagte oversikt over kommuner i Akershus og veksttilskudd. Kommunene i Akershus: Fra 2014 til 2015 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,8 prosent (fra anslag på regnskap for 2014). Kommunene i Akershus anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,5 prosent. I Akershus har 18 av 22 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Eidsvoll kommune med 7,1 prosent, mens Hurdal kommune har lavest vekst med 4,0 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for Sett under ett hadde kommunene i Akershus i 2013 utgiftskorrigerte frie inntekter på 102 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Akershus hadde 7 av 22 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd. Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2013 var på 2,4 prosent. Kommunene i Akershus hadde i 2013 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 4,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 2,3 prosent. Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i

8 Side 8 av 17 Akershus hadde i gjennomsnitt kroner per innbygger i netto lånegjeld i Landsgjennomsnittet var kroner per innbygger. Oslo kommune: Fra 2014 til 2015 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,8 prosent (fra anslag på regnskap for 2014). Oslo anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,2 prosent. Sett under ett hadde Oslo i 2013 utgiftskorrigerte frie inntekter på 105 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2013 var på 2,4 prosent. Oslo hadde i 2013 i et netto driftsresultat på 3,4 prosent av driftsinntektene. Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Oslo hadde en netto lånegjeld på kroner per innbygger i Landsgjennomsnittet for kommunene var kroner per innbygger. Særskilte satsinger/endringer/andre saker: Helse og omsorg I tillegg til satsingen på psykisk helse og rusarbeid og helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes frie inntekter foreslår regjeringen: - Å øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Det gis en tilsagnsramme på om lag 4 mrd. kroner til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i I tillegg foreslås det å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet. For nærmere informasjon, se Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon. kap 761.post 63 og post Bevilgningen til dagaktivitetstilbud til demente foreslås økt med 130 mill. kroner. Dette legger til rette for nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i 2015.

9 Side 9 av 17 Ressurskrevende tjenester: På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslår regjeringen en forsiktig innstramming i ordningen. Dette gjøres ved å øke innslagspunktet med kroner utover prisjustering til kroner. Dette innebærer at statens utgifter isolert sett reduseres med 220 mill. kr. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 pst. Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Bevilgningen til ordningen øker med 975 mill. kroner fra 2014 (saldert budsjett) til Siden kommunene fører regnskap etter andre prinsipper enn staten, vil endringer i statens tilskudd i statsbudsjettet for 2015 få virkning på kommuneøkonomien allerede fra Kommunene skal inntektsføre midlene det året utgiftene oppstår, altså i Videre vil kommunene på vanlig måte få etterskuddsvis refusjon fra staten i Barnehage Som nevnt tidligere er 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter begrunnet med økt fleksibilitet i barnehageopptaket. I tillegg er det andre satsinger i tilknytning til barnehage og skole: Regjeringen vil styrke satsingen på kompetanseheving for barnehageansatte i 2015 og foreslår å øke bevilgningene til dette formålet med om lag 60 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett. Regjeringen vil innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen. Det foreslås et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at betalingen for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre 7 pst. av en families samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på at endringen kan tre i kraft 1. august Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill. kroner. Maksimal foreldrebetaling i barnehagen øker fra 1. januar 2015 med reelt 100 kroner, til kroner i måneden. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 mill. kroner. Skole Regjeringen gjennomfører et lærerløft og foreslår å styrke satsingen på videreutdanning for lærere med 144 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett i Styrkingen innebærer en økning på 1500 nye studieplasser til videreutdanning.

10 Side 10 av 17 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2014 er til sammen 11 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere 3 mrd. kroner i 2015 av investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. Rentekompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. Samhandlingsreformen Som varslet i kommuneproposisjonen vil ordningen med kommunal medfinansiering avvikles fra 2015 Tilbakeføring av midlene baseres på beste anslag på kommunenes faktiske utgifter til kommunal medfinansiering i Dette er anslaget er nå satt til 5,67 mrd kroner. Etablert praksis om overføring av midler mellom forvaltningsnivåene i forbindelse med oppgaveoverføringer er at dette skal baseres på faktiske utgifter som er brukt på oppgaven. I tillegg til 5 mrd. i oppgavekompensasjon i 2012, er kommunene over tid også tilført andre midler knyttet til medfinansiering. Uttrekket vil skje etter den samme nøkkelen som ble benyttet når midlene ble lagt inn. Denne nøkkelen avvikles for Utskrivningsklare pasienter fordeles etter delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg Skjønnsmidler 2015 for Akershus og Oslo Skjønnsrammen for Akershus for 2015 er på 54,8 millioner kroner. Dette er en reduksjon i forhold til 2014 på over 12 millioner kroner. Av dette utgjør den bebudete (jf vårt infoskriv vedr. kommuneproposisjonen 2015) fjerningen av 100 mill kroner til inntektssvake kommuner i Sør- Norge vel 6 millioner kroner. Oslo har fått en skjønnsramme på 5,7 mkr. Vi legger til grunn at denne er tiltenkt samme formål som i Midlene holdes på samme måte som i år tilbake, og vil bli tildelt i løpet av Tildelingen av skjønnsmidler til den enkelte kommune i Akershus fremkommer av denne tabellen på neste side:

11 Side 11 av 17 Herav: Fordeling mellom de respektive komponenter Inntektssvake Sum skjønn "Fritt skjønn" 2 Spesielle forhold 3 Sør- Norge 4 Tilbakeholdt skjønn 5 Endring nr Kommune Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal % andel Tilbakeholdt ,8 % 41,5 % 0,0 % 17,7 % ,0 % 1. Sum skjønn for 2015 (Akershus) er satt til 54,8 millioner av KRD 2. I 2014 legges det opp til å benytte nærmere 25 millioner kroner. 3. Flere kommuner kompenseres for spesielle forhold (Både lokale forhold og sentrale omlegginger) 4. Kompensasjon til inntektssvake kommuner i Sør-Norge er fjernet fra Tilsagn til å holde tilbake skjønn til tildeling gjennom året - Fylkesmannen holder tilbake 5 millioner kroner til Akershus. Tildelt en ramme på 5,7 mkr til bl.a. innovasjonsprosjekter fra Oslo. Holdes foreløpig tilbake. Totalt 10,7 mkr. Nærmere 50 millioner kroner er deretter fordelt etter fylkesmannens skjønnsmessige vurderinger, hvor det er lagt vekt på ulike forhold, herunder økonomisk bæreevne, utfordringer som ikke ivaretas av inntektssystemet og lignende. Det er holdt tilbake 5 millioner kroner av skjønnsmidlene for 2015 til senere fordeling. Disse er tenkt benyttet til innovasjonsskjønn, prosjektskjønn og eventuelle ekstraordinære forhold i enkeltkommuner. Hele innovasjonsrammen til Oslo er avsatt til fordeling neste år. Vi vil i forhold til de tilbakeholdte skjønnsmidlene som vanlig sende ut et eget brev om prosedyren og betingelsene for tildeling av disse til kommunene i fylket. Utgangspunktet for alle kommunene må imidlertid være følgende: Skjønnsmidler er ingen påregnelig inntekt, og må i den grad det budsjetteres med, budsjetteres svært forsiktig.

12 Side 12 av 17 Fylkesmannens anbefalinger Fylkesmannen har de siste årene hatt enkelte kommentarer til budsjett- og økonomiplaner hvor netto driftsresultat har vært så lite at det ikke har kunnet bidra til egenfinansiering av vedtatte investeringer og nødvendige avsetninger. Fylkesmannen anbefaler derfor at følgende legges til grunn for budsjett- og økonomiplanarbeidet: Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 3 % av driftsinntektene avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Driftsresultatet bør over tid ligge mellom 3-5 %. Buffere er en nødvendighet for å kunne takle svingninger på både inntekts- og utgiftssiden. Egenfinansieringsgraden har vært svært lav de siste årene. Vi ber kommunene om å gjøre det som er mulig for å øke denne. Det vil være et viktig bidrag for å styrke kommunens økonomiske stilling. Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunen må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. Vi anbefaler kommunen å utarbeide oversikter som viser effektene av en renteoppgang på kort og mellomlang sikt. Dette for å skape bevissthet rundt mulige effekter av nivået på lånegjelden. Avsluttende merknader De kommuner som eventuelt ønsker å drøfte særlige utfordringer før budsjettet behandles i kommunestyret, kan ta kontakt med Fylkesmannen. Når det gjelder oversendelse av kommunestyrets budsjettvedtak til fylkesmannen, viser vi til forskrift om årsbudsjett 15 hvor det heter at årsbudsjettet skal foreligge som eget dokument senest 15. januar det år budsjettet gjelder for. Dokumentene, samt økonomiske oversikter etter 12, skal oversendes Fylkesmannen til orientering straks de foreligger. Vi vil be om at den enkelte kommune sender oss budsjett og økonomiplan som elektroniske dokument. Alternativt kan 2 eksemplarer sendes over som papirdokument Spørsmål i forbindelse med kommuneøkonomiopplegget kan rettes til Tor Håkon Skomsvold, telefon Med hilsen Rannveig Bjerkmo assisterende fylkesmann Tor Håkon Skomsvold seniorrådgiver

13 Side 13 av 17 Vedlegg 1 Finansielle nøkkeltall 2013: Netto drifts- Netto Utgiftskorr tall resultat i pst. lånegjeld frie av drifts- i pst B.Dr.I inntekter Kommune inntektene (Konsern) inkl. e.skatt/k.kraft (i % av landsgj.) Vestby 7,5 107, Ski 4,3 103, Ås 3,0 83, Frogn 5,6 74, Nesodden 2,6 79, Oppegård 4,5 84, Bærum 5,9 71, Asker 4,7 83, Aurskog-Høland 3,7 57, Sørum -1,7 97, Fet 1,1 108, Rælingen 2,9 66, Enebakk 1,4 71, Lørenskog 1,3 126, Skedsmo 3,4 60, Nittedal 2,3 43, Gjerdrum -3,0 86, Ullensaker 5,4 119, Nes 3,2 50, Eidsvoll -0,7 72, Nannestad 6,1 102, Hurdal 14,2 83,7 97 Akershus 3,9 81,6 98 Oslo 1,7 38,4 101

14 Side 14 av 17 Vedlegg 2 Vekst fra anslag på regnskap Oppgavekorrigert. Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2015 (1 000 kr) (1 000 kr) Landet 4, Vestby , Ski , Ås , Frogn , Nesodden , Oppegård , Bærum , Asker , Aurskog-Høland , Sørum , Fet , Rælingen , Enebakk , Lørenskog , Skedsmo , Nittedal , Gjerdrum , Ullensaker , Nes , Eidsvoll , Nannestad , Hurdal ,0 Fordeles gjennom året Akershus ,5 Kommune 0301 Oslo ,2 Fordeles gjennom året Fylke 03 Oslo ,6 Deflator for 2015 er på 3 %. Tallene over er nominell vekst. Realvekst finnes ved å trekke fra deflator.

15 Side 15 av 17 Vedlegg 3 Vekstkommunetilskudd 2015: Veksttilskudd 2014 Vekst tilskudd 2015 (med ny vekst grense og ny sats) Kommune (1000 kr) (1000 kr) 0211 Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo

16 Side 16 av 17 Vedlegg 4 Enkel beregning av anslått realvekst i kroner, med departementets forutsetninger mht skatteinngang m.m. Vekst fra anslag regnskap 2014 til 2015 Nominelle Prosent kroner Kommune Realvekst Realvekst (1 000 kr) % 1000 kr 0211 Vestby ,8 3, Ski ,4 2, Ås ,4 3, Frogn ,5 2, Nesodden ,4 2, Oppegård ,3 2, Bærum ,3 2, Asker ,5 2, Aurskog-Høland ,4 2, Sørum ,9 3, Fet ,6 3, Rælingen ,8 3, Enebakk ,1 1, Lørenskog ,0 2, Skedsmo ,5 1, Nittedal ,9 2, Gjerdrum ,3 1, Ullensaker ,3 3, Nes ,1 2, Eidsvoll ,1 4, Nannestad ,4 2, Hurdal ,0 1,

17 Side 17 av 17 Vedlegg 5 Utdrag av tabell C: viser midlene tiltenkt helsestasjon og skolehelsetjenesten. Kommune Inndelingstilskot Trekk Nannestad og Ullensaker Helsestasjonog skulehelseteneste Deltidsbrannpersonell (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Akershus Oslo