Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt forslag til nytt inntektssystem for kommunene.

Transkript

1 Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /263 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet Bystyret Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Forslag til uttalelse Som forslag til uttalelse foreslås følgende tekst: Bodø kommune har hatt en gjennomgang av høringsnotatet. Kommunen ser at det er en vridning i inntektssystemet, der enkelte satser går over fra en sats per kommune til sats per innbyggere. Dette for å støtte opp under kommunereformen. Delkostnadsnøkler -> ny kostnadsnøkkel. Bodø kommune mener det er rett at disse oppdateres jevnlig, da det stadig skjer endringer i befolkningen og faktorer som påvirker nøklene. 4-5 års intervall på disse oppdateringene høres praktisk ut. Smådriftsulemper. Bodø kommune støtter forslaget om at frivillige smådriftsulemper ikke skal kompenseres fullt ut. Forslaget om et strukturkriteriet basert på reisetider kan være veien å gå. Regiontilskudd. Bodø kommune støtter forslaget om å gå fra 3 til 2 tilskudd, og har heller ingen motforestillinger om at mer av tilskuddene gis som et beløp per innbygger. Det er viktig at ikke bevilgningen til disse tilskuddene går ned som følge av endringen. Selskapsskatt. Bodø kommune mener det er positivt at dette tas inn igjen, men er usikker på om dette skal inkluderes i inntektsutjevningen eller stå som et eget element i inntektssystemet. Usikkerheten skyldes at kommunene ikke vet mye om hva konsekvensen vil bli. Foreløpig informasjon viser at kommunen vil med det nye systemet oppnå en netto merinntekt på 2,4-11,2 mill kr avhengig av strukturkriteriet. Kommunen vil tape på endring av kostnadsnøklene 62 kr per innbygger (3,1 mill kr totalt) og vil få en merinntekt på strukturkriteriet. Merinntekten er avhengig av hvilken grenseverdi som blir valgt. Hvis grenseverdi settes til 13,3 km, blir merinntekten på 5,6 mill kr en grenseverdi på 16,5 km gir en merinntekt på 8,2 mill kr og en grenseverdi på 25,4 km gir en merinntekt på 14,4 mill kr. For andre elementer i høringsnotatet har vi ikke tilstrekkelig informasjon for å beregne konsekvenser for kommunen. På bakgrunn av ovenstående stiller bystyret i Bodø kommune seg positiv til endringene foreslått i denne høringen.

2 Sammendrag Bodø kommune har hatt en gjennomgang av høringsnotatet. Kommunen ser at det er en vridning i inntektssystemet, der enkelte satser går over fra en sats per kommune til sats per innbyggere. Dette for å støtte opp under kommunereformen. I lys av visjonen rundt kommunestrukturprosessen og mål om å skape større, mer robuste kommuner støtter Bodø kommune forslaget. Delkostnadsnøkler -> ny kostnadsnøkkel. Bodø kommune mener det er rett at disse oppdateres jevnlig, da det stadig skjer endringer i befolkningen og faktorer som påvirker nøklene. 4-5 års intervall på disse oppdateringene høres praktisk ut. Smådriftsulemper. Bodø kommune støtter forslaget om at frivillige smådriftsulemper ikke skal kompenseres fullt ut. Forslaget om et strukturkriteriet basert på reisetider kan være veien å gå. Regiontilskudd. Bodø kommune støtter forslaget om å gå fra 3 til 2 tilskudd, og har heller ingen motforestillinger om at mer av tilskuddene gis som et beløp per innbygger. Det er viktig at ikke bevilgningen til disse tilskuddene går ned som følge av endringen. Selskapsskatt. Bodø kommune mener det er positivt at dette tas inn igjen, men er usikker på om dette skal inkluderes i inntektsutjevningen eller stå som et eget element i inntektssystemet. Usikkerheten skyldes at kommunene ikke vet mye om hva konsekvensen vil bli. Foreløpig informasjon viser at kommunen vil med det nye systemet oppnå en netto merinntekt på 2,4-11,2 mill kr avhengig av strukturkriteriet. Kommunen vil tape på endring av kostnadsnøklene 62 kr per innbygger (3,1 mill kr totalt) og vil få en merinntekt på strukturkriteriet. Merinntekten er avhengig av hvilken grenseverdi som blir valgt. Hvis grenseverdi settes til 13,3 km, blir merinntekten på 5,6 mill kr en grenseverdi på 16,5 km gir en merinntekt på 8,2 mill kr og en grenseverdi på 25,4 km gir en merinntekt på 14,4 mill kr. For andre elementer i høringsnotatet har vi ikke tilstrekkelig informasjon for å beregne konsekvenser for kommunen. Saksopplysninger Kommunen mottok brev/mail fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om høringen, med svarfrist 1. mars Bakgrunnen for denne høringen finner man i kommuneproposisjonen for 2016 (Prop. 121 S ( )), der ble det varslet at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, og at forslag til nytt inntektssystem skal presenteres i kommuneproposisjonen for I denne gjennomgangen skal inntektssystemet også ses i sammenheng med kommunereformen. Inntektssystemet til kommunene er omfattende og står for om lag 75 % av inntektene i kommune Norge. I denne høringen er det deler av rammetilskuddet som skal vurderes. I 2016 utgjør rammetilskuddet 124,8 mrd kr, mens skatteinntektene er anslått til 155,4 mrd kr. For 2016 er rammetilskuddet delt opp slik (tall i 1000 kr): Innbyggertilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Nord-Norge- og Namdalstilskudd Småkommunetilskudd

3 Skjønnstilskudd Veksttilskudd Storbytilskudd Sum rammetilskudd Delkostnadsnøkler (kap 4.) I høringen er det delkostnadsnøklene som skal revideres, noe som normalt skal gjøres hvert fjerde år. I dag er det egne nøkler for grunnskole, barnehage, pleie og omsorg, helsetjenester, barnevern, sosialhjelp, samt administrasjon/landbruk/miljø. Disse delkostnadsnøklene blir til slutt satt sammen til en kostnadsnøkkel for kommunene. Departementet har gjort grundige valg av metoder og analyser for å komme fram til de mest riktige delkostnadsnøklene. Det er vanskelig og tidkrevende for Bodø kommune å overprøve disse valgene. Den nye kostnadsnøkkelen blir til slutt slik: KS har nylig publisert en modell som viser effektene av disse endringene i delkostnadsnøklene. I modellen kommer Bodø kommune ut med et trekk på kr ,- sammenlignet med dagens kostnadsnøkkel. Årsakene til trekket skyldes endringene i delkostnadsnøklene for barnehage (-8,3), kommunehelse (-4,2) og barnevern (-1,5). Frivillige/ufrivillige smådriftsulemper (kap. 5) Smådriftsulemper deles opp i 2 kategorier, kommunenivå og tjenestenivå. Eksempler på ulemper på kommunenivå kan være få innbyggere, administrasjon, og på tjenestenivå kan det være små skoler, små sykehjem på grunn av bosettingsmønsteret i kommunen. En del av dette er frivillige ulemper (noe man kan gjøre noe med (administrasjon)) og andre er ufrivillige ulemper som er vanskelig å gjøre noe med (spredd bosetting).

4 Departementet kommer ikke i denne høringen med noen konkret modell for hvordan dette skal løses, men beskriver prinsipielt sett hvordan dette bør endres. Endelig modell vil bli presentert i kommuneproposisjonen for I dagens inntektssystem fanges dette opp av basiskriteriet i kostnadsnøkkelen. For 2016 utgjorde dette 13,2 mill kr per kommune, noe som gir Utsira kroner per innbyggere og Oslo kun 20 kr per innbygger. Dette svekker nøytraliteten i inntektssystemet og gir insentiv for å opprettholde en kommunestruktur med mange små kommuner. Departementet mener at kommuner ikke bør kompenseres for frivillige smådriftsulemper. Det bør derfor utformes en modell som skiller mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, og der ikke alle kommuner lenger mottar full kompensasjon for smådriftsulempene. For å differensiere kompensasjonen for smådriftsulemper mellom kommunene foreslår departementet å innføre en modell med gradering av basiskriteriet ved hjelp av strukturkriteriet. Med modellen som er skissert i dette høringsnotatet, vil kommuner med høye avstander målt ved strukturkriteriet beholde full kompensasjon som i dag, mens kommuner med lavere verdi på strukturkriteriet får noe mindre kompensasjon for smådriftsulempene enn i dagens system. Kommunenes verdi på strukturkriteriet (dvs. reiseavstandene) gir en indikasjon på i hvilken grad smådriftsulempene kan ses på som frivillige eller ufrivillige. Der avstandene er store er smådriftsulempene i større grad ufrivillige, mens det for kommuner med korte avstander kan argumenteres for at smådriftsulempene er frivillige. Dette strukturkriteriet kan dermed benyttes for å differensiere basiskriteriet i utgiftsutjevningen, slik at ikke alle kommuner lenger får full kompensasjon for smådriftsulemper. I KS modellen har de gjort en beregning på hva effektene for kommunene blir hvis de oppgitte grenseverdiene i høringsnotatet legges til grunn. Tallene for Bodø kommune er vist i tabellen under, det er oppgitt at Bodø kommune har en verdi på 3 km. Kommune Grenseverdi 25,4 km Grenseverdi 16,5 km Grenseverdi 13,3 km Bodø kommune Kr Kr Kr Ut fra grenseverdiene som er nevnt i høringsnotatet vil Bodø kommune få et tillegg på 5,6-14,4 mill kr. Det er ikke sagt hva grenseverdien blir, det kommer i kommuneproposisjonen for Regionpolitiske tilskudd (kap. 6) Videre er det forslag om å endre på dagens regionpolitiske tilskudd. Forslaget går utpå at Nord- Norge- og Namdalstilskuddet, småkommunetilskuddet og distriktstilskudd Sør-Norge blir omgjort til to nye tilskudd: Nord-Norgetilskudd og Sør-Norge tilskudd. Til sammen utgjør disse tilskuddene i 2016 rundt 3 mrd kroner. Tilskuddene består av en blanding av kronebeløp per kommune og/eller et kronebeløp per innbyggere. Departementet ønsker i hovedsak å vri tilskuddene over til et kronebeløp per innbygger. Dette for å gi incitamenter for kommunesammenslåinger. Bodø kommune får i dag kun Nord-Norgetilskudd, et tilskudd som allerede er priset per innbygger. For 2016 er dette beløpet kr 1 689,- per innbygger. I høringen er ikke de nye satsene presisert, men de vil bli lagt fram i kommuneproposisjonen for Bevilgningen for tilskuddene blir først bestemt i forbindelse med de årlige budsjettprosessene. Veksttilskudd, storbytilskudd og skjønnstilskudd blir ikke berørt av forslagene fra Departementet.

5 Bodø kommune vet ikke hvordan dette vil slå ut for kommunen, men en forenkling til to tilskudd og en vridning fra et beløp per kommune til innbygger, vil mest sannsynlig ikke gi noen negative utslag for kommunen. Selskapsskatt (kap. 7) Fra og med 2017 vil kommunene bli tilført inntekter via en ny modell for selskapsskatt. Denne modellen er basert på vekst i lokal verdiskapning, og skal gi kommunene et sterkere insentiv til å legge til rette for næringsutvikling. Samtidig vil deler av verdiskapningen føres tilbake til lokalsamfunnet. Kommuner med vekst i lønnssummen i private foretak over en periode på fire år vil motta en andel av den nye selskapsskatten. Den nye selskapsskatten skal inngå i skatteutjevningen. Departementet kommer tilbake til selskapsskatten i kommuneproposisjonen for Nøyaktig hva dette vil ha å si for Bodø kommune er noe vanskelig å anslå, siden Departementet ikke har kommet med noen tall eller forklart nøyaktig hvordan dette skal beregnes. Saksbehandler: Jon Erik Anti Rolf Kåre Jensen Rådmann Stephan A. Skjelvan Kommunaldirektør Økonomi og finans Trykte vedlegg: KMD: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utrykte vedlegg: KS sin illustrasjonsmodell.