SAKSFRAMLEGG. Rakkestad formannskap slutter seg til rådmannens vurderinger og konklusjoner i saken.

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 15/2369 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Møtedato FORSLAG TIL NYTT KOMMUNALT INNTEKSTSSYSTEM - HØRING Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad formannskap slutter seg til rådmannens vurderinger og konklusjoner i saken. Vedlegg Ingen. Bakgrunn Kommunal- og regionaldepartementet la et forslag til nytt inntektssystem for kommunene ut til offentlig høring Svarfrist er satt til 1. mars I kommuneproposisjonen for 2017 som blir offentliggjort 11. mai 2016 presenterer regjeringen sitt endelige forslag til nytt kommunalt inntektssystem. Det gjelder fra Hovedpunktene i høringsforslaget er: Nye kostnadsnøkler for kommunene herunder en ny modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. Endringer i de regionalpolitiske tilskudd. En oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet. I dette forslag til uttalelse, konsentrerer rådmannen seg om endringer i kostnadsnøklene og inndelings- eller strukturkriteriet idet det er disse elementene som har størst konsekvenser for Rakkestad kommune. Om endringsforslagene Inntektssystemets utgiftsutjevning består av kostnadsnøkler for: Grunnskole,

2 Pleie og omsorg, Kommunehelse, Sosialhjelp, Barnevern, Barnehager, Administrasjon, Landbruk. Det er vurdert å ta med «kommunale veier» i kriteriene for utgiftsutjevning, men det har blitt konkludert med ikke å gjøre denne korreksjon. For Rakkestad kommune hadde «kommunale veier» ca. 100 kilometer lokalt veinett kunne gitt en god økonomisk effekt. Det er av den grunn beklagelig at spørsmålet ikke er ferdigutredet. I sine utredninger, har Kommunal og moderniseringsdepartementet analysert samtlige kostnadsnøkler. Det legges opp til totalt sett å gjøre mindre endringer: Grunnskole Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (eksklusive Skandinavia) er tatt ut. Pleie og omsorg Innbyggere 0-66 år er vektet opp, mens innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede 16 år og over vektes ned. Barnehager Det er dog skissert en alternativ modell der den viktigste forskjell er at utdanningskriteriet erstattes med antall heltidsansatte år. Den alternative modellen har noe lavere forklaringskraft, men vurderes også som et godt alternativ til den eksisterende ordning. Kommunehelse Det legges større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet tas ut. Barnevern Større vekt på kriteriene barn 0-15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0-22 år får mindre vekt. Sosialhjelp

3 Urbanitetskriteriet erstattes med kriteriet aleneboende år. Dette gjør også at vektingen mellom kriteriene endres. Landbruk Kriteriet «areal dyrket mark» går ut, mens kriteriet «antall jordbruksbedrifter» vektes betydelig opp. Administrasjon Frivillige og ufrivillige smådriftsulemper - nytt strukturkriterium I utgiftsutjevningen gis det i dag «full kompensasjon» for smådriftsulemper. For ti elleve år siden, utviklet staten (Inntektssystemutvalget NOU 2005:18) et såkalt strukturkriterium som forteller hvor langt innbyggerne i en kommune i gjennomsnitt må reise for å nå for eksempel innbyggere uavhengig av kommunegrenser. Tanken var at små kommuner med korte reiseavstander lettere vil kunne slå seg sammen enn kommuner med lange reiseavstander. Det vil si at i kommuner med korte reiseavstander vil smådriftsulempene i større grad være frivillige enn i kommuner med lange reiseavstander. Kommunal- og moderniseringsdepartementet går nå inn for å etablere et strukturkriterium der kommuner som har smådriftsulemper som ikke fullt ut kan anses som ufrivillige får en reduksjon i sitt basistilskudd. Dette slår sterkest ut i befolkningstette områder som Østfold er i denne sammenheng. Kommunesektorens samlede inntekter blir ikke berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet. De frigjorte penger tilbakeføres med et likt beløp pr. innbygger til alle kommuner. Basiskriteriet fordeler i dag et tilskudd med et likt beløp pr. kommune. Det er i øyeblikket på om lag 13,2 millioner kroner for hver kommune. Små kommuner mottar altså etter dagens ordning et vesentlig høyere beløp pr. innbygger enn større kommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag resulterer i at kommunene løser ut et basistilskudd på mellom 0,0 og 13,2 millioner kroner avhengig av reiselengde. I praksis settes det «en grenseverdi» for hvor lang «reiselengde» som tilsier full kompensasjon. Kommuner med «korte reiselengder» får en forholdsmessig reduksjon i sitt basistilskudd. Det innebærer at en kommune som har en «reiselengde» som er halvparten av «grenseverdien», oppnår et basistilskudd på 6,6 millioner kroner. Å fastsette «en grenseverdi» er skjønnsmessig og komplisert. Utslagene blir avhengig den modell som velges store. Med det gjeldende basiskriterium, er det bare er kommuner med mindre enn ca innbyggere som har smådriftsulemper. Kommunal- og moderniseringsdepartementet går inn for å erstatte det eksisterende «basistilskudd» med et nytt «strukturkriterium/strukturtilskudd» som måler «gjennomsnittlig

4 reiseavstand for innbyggerne til befolkningskonsentrasjoner på innbyggere». Det avgjør hvilket strukturtilskudd den enkelte kommune oppnår. I høringsforslaget opereres det med tre alternative «grenseverdier» for å utløse fullt strukturtilskudd: - 25,4 kilometer. - 16,5 kilometer. - 13,3 kilometer. Fordelingseffekten er som følger: - Kommuner på mer enn innbyggere og mindre enn innbyggere tjener på ordningen. - Kommuner med innbyggere taper på endringene. - Kommuner med innbyggere taper gjennomgående på ordningen. De største kommunene kommer best ut av den foreslåtte omleggingen. Effekter for Rakkestad kommune PU - kriteriet Rakkestad kommune var i sin tid (fram til 1990) vertskommune for en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Etter «PU reformen» valgte flere av beboerne å fortsette å bo i kommunen. Rakkestad kommune har av denne årsak forholdsvis mange innbyggere i denne befolkningsgruppen. Dagens inntektssystem kompenserer i betydelig utstrekning de utgifter som kommunene har med å gi tjenesteytelser til de aktuelle brukere. Fra rådmannens side er det viktig å understreke: - For kommunene er utfordringene og utgiftene med å gi nødvendige tilbud til psykisk og andre utviklingshemmede store og voksende. - Rakkestad kommune har fortsatt en høy andel psykisk og andre utviklingshemmede i befolkningen ikke minst på basis av «det ansvar» kommunen tok på seg i sammenheng med «PU reformen» i I denne innbyggergruppe er det en overvekt av «aldersbetingede lidelser» blant annet demens sammenlignet med gjennomsnittsbefolkningen. For Rakkestad kommune er dette svært krevende økonomisk og faktisk. - Rakkestad kommune har høye og stabile utgifter med å gi nødvendige tjenesteytelser til den aktuelle brukergruppe. For Rakkestad kommune er det alvorlig og dramatisk å tape kr i hovedsak som følge av endringene i «PU kriteriet» i inntektssystemet. Det gir alvorlige konsekvenser for kommunens totaløkonomi og for tjenesteytelser på «PU området» og i kommunen som en

5 helhet. Rakkestad kommune anbefaler at forslaget om «å vekte ned» «PU-kriteriet» i nytt inntektssystem blir reversert. Frivillige og ufrivillige smådriftsulemper - nytt strukturkriterium Rakkestad kommune registrerer at kommunal- og moderniseringsdepartementet vil etablere et nytt strukturkriterium i det kommunale inntektssystemet som har som formål å ikke lenger kompensere «ufrivillige smådriftsulemper» og som sådan medvirke til å skape en ny kommunestruktur. Utslagene for Rakkestad kommune er alvorlige og dramatiske: Grenseverdi 25,4 kilometer Grenseverdi 16,5 kilometer Grenseverdi 13,3 kilometer Kroner. For Rakkestad kommune har et slikt inntektsbortfall store konsekvenser for så vel den totale økonomi som tjenesteytelser innen spesielt barnehage, skole, helse, pleie og omsorg. Rakkestad kommune understreker at «grenseverdiene (25,4 km., 16,5 km. og 13,3 km.)» er teoretiske størrelser som direkte ikke forteller noe om effekten av tiltakene for innbyggere og lokalsamfunn og dessuten ikke sier noe om hensiktsmessighet av og mulighet for å gjøre sammenslåing av kommuner i ulike områder. Rakkestad kommune mener at «basis- eller strukturtilskudd» bør bestå som i dag der den enkelte kommune mottar et fast inndelingstilskudd uavhengig av størrelse. Endringer i kommunestrukturen bør skje uten at enkeltkommuner opplever at økonomisk plattform som drift, tjenesteytelser og utbyggingsplaner er basert på blir veltet om på bare noen måneders varsel. Det gir kommunereformen sterke innslag av tvang framfor den frivillighetslinje som har blitt kommunisert av både regjeringen og Stortinget.