Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Transkript

1 Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Vik + Balestrand + Leikanger + Sogndal Aurland + Lærdal + Årdal Høyanger + Balestrand

2 Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Grenseverdi strukturkriteriet lik 16,5 km. I mill. kr og i % av brutto driftsinntekter Mill kr I% av brutto driftsinntekter Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Effekt nytt inntektssystem (grenseverdi 16,5 km, årlig) -1,6 1,4 1,7-0,1% 0,1 % 0,3 % Økonomiske virkemidler (engangsstøtte) 45,0 35,0 25,0 3,7 % 3,3 % 3,9 % Effekt frie inntekter år 1-15 (årlig, ) 7,6 10,9 4,8 0,6 % 1,0 % 0,8 % Effekt frie inntekter etter år 20 (årlig) -45,8-18,2-12,9-3,8% -1,7% -2,0% Sum år 1 etter sammenslåing 52,6 45,9 29,8 4,3 % 4,3 % 4,7 % Sum år 2-15 etter sammenslåing (årlig) 7,6 10,9 4,8 0,6 % 1,0 % 0,8 % Sum etter år 20 etter sammenslåing (årlig) -45,8-18,2-12,9-3,8% -1,7% -2,0% Illustrasjonsberegningene viser en effekt av nytt inntektssystem for de tre sammenslåingsalternativene på hhv. -1,6 mill., +1,4 mill. og +1,7 mill. Sammenslåingsalternativene vil gi en effekt i år 1 etter sammenslåing på hhv. 52,6 mill. (45,0+7,6), 45,9 mill. (35,0+10,9) og 29,8 mill. (25,0+4,8) For år 2-15 etter sammenslåing vil den årlige effekten dermed utgjøre hhv. 7,6 mill., 10,9 mill. og 4,8 mill. Etter år 20, dvs. etter perioden for inndelingstilskuddet, vil sammenslåingsalternativene gi en årlig effekt på hhv. -45,8 mill., -18,2 mill. og -12,9 mill. Det er her tatt høyde for at inndelingstilskuddet er beregnet til hhv. 53,4 mill., 29,1 mill. og 17,8 mill. Eventuelle effektiviseringsgevinster på utgiftssiden vil komme i tillegg. For at kommunesammenslåing skal være økonomisk lønnsomt, må kommunene innen 20 år ha realisert et innsparingspotensial tilsvarende reduksjonen i rammetilskuddet.

3 Om beregningene I dette notatet er det beregnet effekter av nytt inntektssystem for 3 sammenslåingsalternativer i Sogn, dvs. for kommunene hver for seg og for sammenslåingsalternativene. Det er lagt til grunn at en eventuelle sammenslåinger skjer i I effektberegningene er det sammenlignet mot 2017-nivå for selvstendige kommuner. Beregningene er gjennomført i prognosemodellen til KS (versjon prok1600altskatt_treaar, som bygger på vedtatt statsbudsjett for 2016) ved å opprette en ny, «konstruert» kommune og legge inn nye verdier for følgende kriterier: Alle kriteriene i kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevning (kriterier og vekter fra forslaget til nytt inntektssystem) Anslag på skatteinntekter som foreslått i KS-modellen Inndelingstilskudd (med 2016-verdier) 3

4 Utredningsalternativer Utredningsalternativer Alt.1 Alt. 2 Alt Høyanger 1416 Høyanger 1416 Høyanger 1417 Vik 1417 Vik 1417 Vik 1418 Balestrand 1418 Balestrand 1418 Balestrand 1419 Leikanger 1419 Leikanger 1419 Leikanger 1420 Sogndal 1420 Sogndal 1420 Sogndal 1421 Aurland 1421 Aurland 1421 Aurland 1422 Lærdal 1422 Lærdal 1422 Lærdal 1424 Årdal 1424 Årdal 1424 Årdal Innbyggere pr Kilde: SSB Innb Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal 5429 Alt Alt Alt

5 Effekter av nytt inntektssystem

6 Forslag til nytt inntektssystem Regjeringen har sendt ut et høringsforslag til nytt inntektssystem for kommunene med frist 1. mars Høringsforslaget og innspillene vil danne grunnlag for et helhetlig forslag til nytt inntektssystem i kommuneproposisjonen for I høringsnotatet redegjøres det for konkrete forslag til endringer i kostnadsnøkkelen, og det gis en omtale av endret innretning på de regionalpolitiske tilskuddene. I tillegg drøftes forholdet mellom kommunenes skatteinntekter og inntektssystemet, uten at det i notatet foreslås konkrete endringer. 6

7 Forslag til nytt inntektssystem utslag for kommunene hver for seg og samlet Selve omleggingen av inntektssystemet vil være sammenslåingsnøytral (dvs. at eventuell reduksjon per kommune også vil gjelde for sammenslåingsalternativet). I høringsnotatet presenteres ingen forslag til satser for de nye regionaltilskuddene. I og med at det ikke er fremmet forslag til nye tilskuddssatser har det ikke vært mulig å lage virkningstabeller ned på kommunenivå. Vi presiserer at det som følge av de foreslåtte endringene også oppstår andre omfordelingseffekter, samt at inntektsgarantiordningen (INGAR) og eventuelle andre tapskompensasjonsordninger også vil dempe eventuelle negative utslag for den enkelte kommune. Inntektsgarantiordningen (INGAR), sikrer i dagens system at ingen kommune opplever en for brå nedgang i rammetilskuddet, ved at nedgangen fra et år til et annet ikke kan bli lavere enn 300 kroner pr. innbygger under beregnet vekst for pr. innbygger for hele landet. Denne ordningen foreligger det ikke forslag om å endre på. 7

8 Forslag til nytt inntektssystem utslag for kommunene hver for seg og samlet (oppsummering) Oppsummering effekter nytt inntektssystem. Grenseverdi strukturkriteriet 25,4 km, 16,5 km, 13,3 km kr Omfordeling strukturkriteriet Samlet fordelingsvirkning Utgiftsutjevning (utenom Grense 25,4 Grense 16,5 Grense 13,3 Grense 25,4 Grense 16,5 Grense 13,3 strukturkrit.) km km km km km km 1416 Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Alt Alt Alt Illustrasjonsberegningene viser et samlet utslag av ny kostnadsnøkkel og innføring av et strukturkriterium for de tre alternativene på hhv. -1,6 mill. kr, 1,4 mill. kr og 1,7 mill. kr (ved grenseverdi lik 16,5 km). 8

9 Forslag til nytt inntektssystem utslag for kommunene hver for seg og samlet (Grenseverdi strukturkrit. 25,4 km) Effekter av nytt inntektssystem. Grenseverdi strukturkriteriet 25,4 km kr Innb Dagens utgiftsutjevn Rev. utgiftsutjevn Rev. utgiftsutjevn Tilbakeført GH 16 herav basis Før struktur herav basis med struktur herav basis 1416 Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Alt Alt Alt Endring sammenlignet med GH 16 Alt Alt Alt

10 Forslag til nytt inntektssystem utslag for kommunene hver for seg og samlet (Grenseverdi strukturkrit. 16,5 km) Effekter av nytt inntektssystem. Grenseverdi strukturkriteriet 16,5 km kr Innb Dagens utgiftsutjevn Rev utgiftsutjevn Rev utgiftsutjevn Tilbakeført GH 16 herav basis Før struktur herav basis med struktur herav basis 1416 Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Alt Alt Alt Endring sammenlignet med GH 16 Alt Alt Alt

11 Forslag til nytt inntektssystem utslag for kommunene hver for seg og samlet (Grenseverdi strukturkrit. 13,3 km) Effekter av nytt inntektssystem. Grenseverdi strukturkriteriet 13,3 km kr Innb Dagens utgiftsutjevn Rev utgiftsutjevn Rev utgiftsutjevn Tilbakeført GH 16 herav basis Før struktur herav basis med struktur herav basis 1416 Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Alt Alt Alt Endring sammenlignet med GH 16 Alt Alt Alt

12 Regionaltilskudd I nytt inntektssystem foreslås: Forenkling av tilskuddsstrukturen; ett regionaltilskudd for Sør-Norge og ett for Nord-Norge og Namdalen, og der småkommunetillegget vil være en del av det (for aktuelle kommuner) Tettere kobling mot distriktspolitikken for øvrig, ved at småkommunetillegget også knyttes til distriktsindeksen Mer fordeling per innbygger og mindre per kommune I og med at det ikke er fremmet forslag til nye tilskuddssatser har det ikke vært mulig å lage virkningstabeller ned på kommunenivå av endring knyttet til regionalpolitiske tilskudd. Oversikt over regionaltilskudd kr. Kilde: KMD Distriktstilskudd Sør-Norge Småkommunetilskudd 1416 Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal

13 Konsekvenser ved kommunesammenslåing Sogn 13

14 Effekter på overføringene fra inntektssystemet Slik inntektssystemet er utformet, vil ikke rammetilskuddet for en ny sammenslått kommune være lik summen av rammeoverføringene for de «gamle» kommunene. Hvordan rammetilskuddet og dermed de frie inntektene blir påvirket ved en kommunesammenslåing, vil være forskjellig avhengig av hvilke kommuner som slår seg sammen. For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, ble det fra og med budsjettåret 2002 innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommunene ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskudd (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Med reglene for frivillige sammenslåinger som gjelder i dag (og for resten av reformperioden), vil kommuner som slår seg sammen få beholde kompensasjonen i 15+5 år i form av et inndelingstilskudd. De siste 5 årene blir inndelingstilskuddet trappet ned lineært med 1/5 hvert år. Regjeringen har bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i 2016.

15 Effekter på overføringene fra inntektssystemet En kommunesammenslåing vil påvirke følgende kriterier over utgiftsutjevningen i kommunenes inntektssystem: Basistillegget Reiseavstand innen sone Reiseavstand til nærmeste nabogrunnkrets Opphopningsindeksen Også inntektsutjevningen vil kunne bli påvirket av en kommunesammenslåing. Inntektsutjevningen vil bli påvirket hvis kommunene ligger i ulike «skatteinntektsklasser», dvs. har hatt forskjellig kompensasjonsgrad. Siden innføringen av en mer symmetrisk inntektsutjevning i 2005, har det vært to slike «skatteinntektsklasser»; skatteinntekt per innbygger som utgjør mer eller mindre enn 90 % av landsgjennomsnittet. Det er viktig å være oppmerksom på at inntektssystemet er under stadig endring, og at langsiktige konsekvenser derfor er beheftet med stor usikkerhet. Beregningene våre i denne rapporten tar derfor utgangspunkt i forslaget til nytt inntektssystem. 15

16 Inndelingstilskudd (med 2016-verdier) Regjeringen har bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i Grunnlaget for beregning av inndelingstilskudd har til nå vært inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. I kommunereformen er det lagt opp til sammenslåinger i årene 2018 til Regjeringen har varslet endringer i inntektssystemet med virkning fra 2017, noe som kan føre til at størrelsen på inndelingstilskuddet blir endret i perioden fra kommunen vedtar at de ønsker å slå seg sammen, til de faktisk blir slått sammen. For å ha sikre rammebetingelser i kommunereformen, legger regjeringen opp til at alle sammenslåingene blir behandlet likt. Basistillegg, småkommunetilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge kan alle få redusert vektlegging og verdi over inntektssystemet fra og med Likevel er det altså de høyere verdiene fra 2016 som kommer til å inngå i utmåling av inndelingstilskuddet. 16

17 Effekt på frie inntekter - Oppsummering Økonomiske effekter ved sammenslåing. Oppsummering kr og i % av brutto driftsinntekter Grenseverdi strukturkrit. 25,4 km Grenseverdi strukturkrit. 16,5 km Grenseverdi strukturkrit. 13,3 km % av brutto driftsinntekter (16,5 km) År 20 og År 20 og År 20 og År 1-15 utover År 1-15 utover År 1-15 utover År 1-15 År 20 og utover Alt ,6 % -3,8% Alt ,0 % -1,7% Alt ,8 % -2,0% Beregningene viser at de tre alternativene vil få en effekt år 1-15 på mellom 0,6 prosent og 1,0 prosent av brutto driftsinntekter (ved grenseverdi på strukturkriteriet lik 16,5 km). Fra år 20 og utover vil effekten utgjøre mellom -1,7 prosent og 3,8 prosent av brutto driftsinntekter (grenseverdi på strukturkriteriet lik 16,5 km). 17

18 Endringer i rammetilskuddet før inndelingstilskudd (Alt. 1) Endringer i rammetilskuddet før inndelingstilskudd. Grenseverdi strukturkriteriet 16,5 km kr Ny kommune Sum for kommunene alene Endring Basis Opphopning Sone Nabo Småkommune Distriktstilskudd Inntektsutjevning Endring i inntektssystemet (fast) *Sammenslått verdier for sone og nabo er beregnet av SSB som et betalt oppdrag Endringer i rammetilskuddet før inndelingstilskudd. Ved ulike grenseverdier for strukturkriteriet kr Grense 25,4 km Grense 16,5 km Grense 13,3 km Endring i inntektssystemet (fast) I illustrasjonene i denne modellen er det lagt til grunn at dagens regionalpolitiske tilskudd videreføres, selv om det i høringsnotatet er varslet at det vil komme endringer, men det fremmes ikke konkrete forslag. 18

21 Inndelingstilskudd (med 2016-verdier) Dokumentasjon av beregnet inndelingstilskudd kr. Basistillegg Distriktstilskudd Sør- Norge Småkommunetilskudd Inndelingstilskudd 1416 Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Alt Alt Alt Alt. 1) Inndelingstilskuddet på 53,4 mill. kr framkommer slik: (3x13,180)+(3x5,475)-2,5 mill. 2,5 mill. kr er det beløpet som trekkes for merinntekter fra distriktstilskudd Sør-Norge. Alt. 2) Inndelingstilskuddet på 29,1 mill. kr framkommer slik: (2x13,180)+(1x5,475)-2,7 mill. 2,7 mill. kr er det beløpet som trekkes for merinntekter fra distriktstilskudd Sør-Norge. Alt. 3) Inndelingstilskuddet på 17,8 mill. kr framkommer slik: (1x13,180)+(1x5,475)-0,9 mill. 0,9 mill. kr er det beløpet som trekkes for merinntekter fra distriktstilskudd Sør-Norge. 21

22 Effekt på frie inntekter ved sammenslåing (alt. 1) Effekt på frie inntekter. Grenseverdi strukturkriteriet 16,5 km. Alternativ kr År 1-15 År 20 og utover Endringer i inntektssystem (fast) Inndelingstilskudd Endret rammetilskudd ved sammenslåing Beregningene viser at sammenslåingsalternativ 1 (Vik, Balestrand, Leikanger og Sogndal) vil få en økning i rammetilskuddet hvert år de første 15 årene på 7,6 mill. kr (tilsvarende 0,6 prosent av dagens brutto driftsinntekter). Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistillegg og regionaltilskudd over en periode på 20 år, med gradvis nedtrapping etter 15 år. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 114,4 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene ville fått i sum. Beregnet som 15 år à 7,626 mill. kr. Inndelingstilskuddet på 53,4 mill. kr trappes deretter ned med 10,684 mill. kr per år i en femårsperiode. Etter 20 år er rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil sammenslåingsalternativet være nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 45,8 mill. kr (tilsvarende -3,8 prosent i forhold til dagens brutto driftsinntekter) pr år under det man mottok som enkeltkommuner. 22

23 Effekt på frie inntekter ved sammenslåing (alt. 2) Effekt på frie inntekter. Grenseverdi strukturkriteriet 16,5 km. Alternativ kr År 1-15 År 20 og utover Endringer i inntektssystem (fast) Inndelingstilskudd Endret rammetilskudd ved sammenslåing Beregningene viser at sammenslåingsalternativ 2 (Aurland, Lærdal og Årdal) vil få en økning i rammetilskuddet hvert år de første 15 årene på 10,9 mill. kr (tilsvarende 1,0 prosent av dagens brutto driftsinntekter). Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistillegg og regionaltilskudd over en periode på 20 år, med gradvis nedtrapping etter 15 år. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 163,5 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene ville fått i sum. Beregnet som 15 år à 10,900 mill. kr. Inndelingstilskuddet på 29,1 mill. kr trappes deretter ned med 5,829 mill. kr per år i en femårsperiode. Etter 20 år er rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil sammenslåingsalternativet være nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 18,2 mill. kr (tilsvarende -1,7 prosent i forhold til dagens brutto driftsinntekter) pr år under det man mottok som enkeltkommuner. 23

24 Effekt på frie inntekter ved sammenslåing (alt. 3) Effekt på frie inntekter. Grenseverdi strukturkriteriet 16,5 km. Alternativ kr År 1-15 År 20 og utover Endringer i inntektssystem (fast) Inndelingstilskudd Endret rammetilskudd ved sammenslåing Beregningene viser at sammenslåingsalternativ 3 (Høyanger og Balestrand) vil få en økning i rammetilskuddet hvert år de første 15 årene på 4,8 mill. kr (tilsvarende 0,8 prosent av dagens brutto driftsinntekter). Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistillegg og regionaltilskudd over en periode på 20 år, med gradvis nedtrapping etter 15 år. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 72,2 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene ville fått i sum. Beregnet som 15 år à 4,815 mill. kr. Inndelingstilskuddet på 17,8 mill. kr trappes deretter ned med 3,550 mill. kr per år i en femårsperiode. Etter 20 år er rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil sammenslåingsalternativet være nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 12,9 mill. kr (tilsvarende -2,0 prosent i forhold til dagens brutto driftsinntekter) pr år under det man mottok som enkeltkommuner. 24

25 Effekt frie inntekter illustrasjon Alternativ 1 Sum rammetilskudd etter sammenslåing 2016-nivå selvstendige kommuner 2017-nivå selvstendige kommuner - 1,6 mill kr per år + 7,6 mill kr per år ,8 mill kr per år - 53,4 mill kr per år Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 1 25

26 Effekt frie inntekter illustrasjon Alternativ 2 Sum rammetilskudd etter sammenslåing 2017-nivå selvstendige kommuner 2016-nivå selvstendige kommuner + 1,4 mill kr per år + 10,9 mill kr per år - 18,2 mill kr per år - 29,1 mill kr per år Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 2 26

27 Effekt frie inntekter illustrasjon Alternativ 3 Sum rammetilskudd etter sammenslåing 2017-nivå selvstendige kommuner 2016-nivå selvstendige kommuner + 1,7 mill kr per år + 4,8 mill kr per år - 12,9 mill kr per år - 17,8 mill kr per år Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 3 27

28 Økonomiske virkemidler i kommunereformen Regjeringen benytter følgende virkemidler for å stimulere til kommunesammenslåing i reformperioden. Departementet dekker engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell basert på antall innbyggere og antall kommuner som inngår i sammenslåing. Kommuner som slår seg sammen får reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. Det gis et særskilt inndelingstilskudd som kompenserer for bortfall av basistillegget og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Inndelingstilskuddet varer over en 20-årsperiode, der det etter de 15 første årene skjer en gradvis nedtrapping. Etter 20 år er så rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Eventuelle effektiviseringsgevinster på utgiftssiden i perioden for inndelingstilskuddet, vil derfor komme en ny kommune til gode fullt ut. Virkemidlene gjelder kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Det betyr at dersom en kommune velger å stå alene, velger man samtidig å si nei til de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. Dersom en går inn for sammenslåing på et senere tidspunkt, kan de økonomiske rammebetingelsene være endret. Regjeringen har bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i Basistillegg, småkommunetilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge kan alle få redusert vektlegging og verdi over inntektssystemet fra og med Likevel er det altså de høyere verdiene fra 2016 som kommer til å inngå i utmåling av inndelingstilskuddet. Økonomisk støtte. Alternativ kr. Kilde: KMD Innbyggertall Engangsstøtte Reformstøtte Sum støtte I% av brutto driftsinntekter Alt ,7 % Alt ,3 % Alt ,9 % 28

29 Oppsummering effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Grenseverdi strukturkriteriet lik 16,5 km. I mill. kr Alt 1 Alt 2 Alt 3 Effekt nytt inntektssystem (grenseverdi 16,5 km, årlig) -1,6 1,4 1,7 Økonomiske virkemidler (engangsstøtte) 45,0 35,0 25,0 Effekt frie inntekter år 1-15 (årlig, ) 7,6 10,9 4,8 Effekt frie inntekter etter år 20 (årlig) -45,8-18,2-12,9 Sum år 1 etter sammenslåing 52,6 45,9 29,8 Sum år 2-15 etter sammenslåing (årlig) 7,6 10,9 4,8 Sum etter år 20 etter sammenslåing (årlig) -45,8-18,2-12,9 Oppsummering av effektberegninger. Grenseverdi strukturkriteriet lik 16,5 km. I% av brutto driftsinntekter 2014 * Eventuelle effektiviseringsgevinster på utgiftssiden vil komme i tillegg. Alt 1 Alt 2 Alt 3 Effekt nytt inntektssystem (grenseverdi 16,5 km, årlig) -0,1% 0,1 % 0,3 % Økonomiske virkemidler (engangsstøtte) 3,7 % 3,3 % 3,9 % Effekt frie inntekter år 1-15 (årlig, ) 0,6 % 1,0 % 0,8 % Effekt frie inntekter etter år 20 (årlig) -3,8% -1,7% -2,0% Sum år 1 etter sammenslåing 4,3 % 4,3 % 4,7 % Sum år 2-15 etter sammenslåing (årlig) 0,6 % 1,0 % 0,8 % Sum etter år 20 etter sammenslåing (årlig) -3,8% -1,7% -2,0% 29

30 Vedlegg 30

31 Dokumentasjon effektberegninger - strukturkriteriet Effektberegninger strukturkriteriet. Dokumentasjon kr Reise avstand Isolert effekt mot basistillegget Tilbakeføring Netto omfordeling strukturkriteriet (km) 25,4 km 16,5 km 13,3 km 25,4 km 16,5 km 13,3 km 25,4 km 16,5 km 13,3 km 1416 Høyanger 25, Vik 30, Balestrand 32, Leikanger 14, Sogndal 6, Aurland 34, Lærdal 28, Årdal 9, Alt. 1 14, Alt. 2 18, Alt. 3 27, I høringsforslaget foreslår regjeringen at kommuner over en viss grenseverdi får beholde hele dagens basistilskudd. Tre scenarier skisseres i høringsforslaget: 25,4 kilometer, 16,5 kilometer eller 13,3 kilometer reiseavstand for å nå innbyggere. Jo lavere den øvre grenseverdien settes, jo flere kommuner vil beholde full verdi på basiskriteriet. Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet. Frigjorte penger tilbakeføres med et likt beløp per innbygger til alle kommuner. 13,3 km: 1,7 mrd. = 333 kr per innb. 16,5 km: 2,0 mrd. = 396 kr per innb. 25,4 km: 2,8 mrd. = 538 kr per innb.

32 Endring kostnadsnøkkel Høringsnotatets forslag til nye kostnadsnøkler er hovedsakelig en ren oppdatering av dagens kostnadsnøkler. Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom sektorene. Når det gjelder sektornøklene er det ett nytt kriterium (aleneboende år) og to faller bort (urbanitetskriteriet og Norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre). Tabellen under oppsummerer foreslåtte endringer på de ulike sektorområdene. Oppsummering endringer sektorområder Sektorområde Grunnskole Pleie og omsorg Barnehage Kommunehelse Barnevern Sosialhjelp Landbruk Administrasjon Endringer Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (eksklskandinavia) tas ut. Ingen endringer i kriterier. Innbyggere 0-66 år vektet opp, mens innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede16 år og over vektes ned. Nedvektingen av psykisk utviklingshemmede vil ventelig redusere innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Ingen endring i kriterier. Men det er også skissert en alternativ modell der den viktigste forskjellen er at utdanningskriteriet erstattes med antall heltidsansatte år. Den alternative modellen har noe lavere forklaringskraft, men vurderes også som et godt alternativ. Det legges større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet tas ut. Ingen endringer i kriterier. Større vekt på kriteriet barn 0-15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0-22 år får mindre vekt. Urbanitetskriteriet erstattes med kriteriet aleneboende år. Dette gjør også at vektingen mellom kriteriene endres. Kriteriet areal dyrket mark går ut. Kriteriet antall jordbruksbedrifter vektes betydelig opp. Ingen endring i kriterier. 32

33 Dokumentasjon ny kostnadsnøkkel Dokumentasjon av utslag per kriterium ny kostnadsnøkkel (utenom strukturkriteriet) kr Høyanger 1417 Vik 1418 Balestrand 1419 Leikanger 1420 Sogndal 1421 Aurland 1422 Lærdal 1424 Årdal Innbyggere 0-1 år Innbyggere 2-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 90 år og over Basiskriteriet Sone Nabo Landbrukskriteriet Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia Flyktninger uten integreringstilskudd Dødlighetskriteriet Barn 0-15 år med enslig forsørger Lavinntekt Uføre år Opphopningsindeks Urbanitetskriteriet Aleneboende år Psykisk utviklingshemmede 16 år og over Ikke-gifte over 67 år Barn 1 år uten kontantstøtte Innbyggere med høyere utdanning Kostnadsindeks

34 Dokumentasjon ny kostnadsnøkkel Dokumentasjon av utslag per kriterium ny kostnadsnøkkel (utenom strukturkriteriet) kr. Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Innbyggere 0-1 år Innbyggere 2-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 90 år og over Basiskriteriet Sone Nabo Landbrukskriteriet Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia Flyktninger uten integreringstilskudd Dødlighetskriteriet Barn 0-15 år med enslig forsørger Lavinntekt Uføre år Opphopningsindeks Urbanitetskriteriet Aleneboende år Psykisk utviklingshemmede 16 år og over Ikke-gifte over 67 år Barn 1 år uten kontantstøtte Innbyggere med høyere utdanning Kostnadsindeks

35 Dokumentasjon -ny kostnadsnøkkel Dokumentasjon samlet utslag ny kostnadsnøkkel (utenom strukturkriteriet) kr Balestran Høyanger 1417 Vik d LeikangerSogndal Aurland Lærdal Årdal Samlet endring Endringer i kriterieverdier og vekting av kriteriene Herav: Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Administrasjon, miljøvern og landbruk Sosialtjeneste Kommunehelsetjenester Barnevern Endringer i de ulike tjenestenes andel av samlede utgifter Herav: Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Administrasjon, miljøvern og landbruk Sosialtjeneste Kommunehelsetjenester Barnevern

36 Dokumentasjon -ny kostnadsnøkkel Dokumentasjon samlet utslag ny kostnadsnøkkel (utenom strukturkriteriet) kr. Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Samlet endring Endringer i kriterieverdier og vekting av kriteriene Herav: Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Administrasjon, miljøvern og landbruk Sosialtjeneste Kommunehelsetjenester Barnevern Endringer i de ulike tjenestenes andel av samlede utgifter Herav: Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Administrasjon, miljøvern og landbruk Sosialtjeneste Kommunehelsetjenester Barnevern

37 Dokumentasjon konsekvenser ved sammenslåing Dokumentasjon skatteandel siste 3 år ( ) og distriktsindeks Kilde: KMD Skatteandel siste 3 år Distriktsindeks Høyanger 96,2 % Vik 99,5 % Balestrand 84,1 % Leikanger 94,0 % Sogndal 85,4 % Aurland 154,5 % Lærdal 114,5 % Årdal 104,2 % 24 Alt. 1 89,4 % 46 Alt ,2 % 25 Alt. 3 93,4 % 20 37

38 Dokumentasjon konsekvenser ved sammenslåing Dokumentasjon opphopningsindeksen Kilde: KMD Innb Fattige Skilte/sep. Arb.ledige Opphopningsindeksen 1416 Høyanger , Vik , Balestrand , Leikanger , Sogndal , Aurland , Lærdal , Årdal ,0419 Alt ,1034 Alt ,0718 Alt ,0960 Dokumentasjon sone og nabo Kilde: KMD Sone Nabo 1416 Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Alt Alt Alt