Høringsforslag - revidert inntektssystem. Ullensvang, 2. februar 2016

Transkript

1 Høringsforslag - revidert inntektssystem Ullensvang, 2. februar 2016

2 Høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles mellom frivillig og ufrivillige smådriftsulemper Endringer i de regionalpolitiske tilskuddene Oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet

3 Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader og ulikheter i skatteinntekter Ivareta de regionalpolitiske målsettinger knyttet til bosetting og næringsliv Jf. Nord-Norge-tilskuddet, småkommunetilskudd (regionaltilskuddet), tilskudd Namdalskommunene, distriktstilskudd Sør-Norge og deler av skjønnet Tilfører kommunesektoren inntekter Viktig supplement til skatt Inntektssystemets dualisme likeverdig tjenestetilbud - større utjevning regionalpolitikken - større forskjeller

4 Endringer i utgiftsutjevningen (utenom strukturkriteriet)

5 Utgiftsutjevningen Kompenserer for ulike kostnads- og etterspørselsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Variasjoner for behovet for kommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier Sosioøkonomiske kriterier Strukturelle kriterier Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr Gjennomsnitt Kommune A Kommune B

6 Kostnadsnøklene i inntektssystemet hva endres? Landbruk som eget delkostnadsområde Kommunale veier?

7 Delkostandsnøkkel - pleie og omsorg Innbyggere 0-66 år og basiskriteriet vektet opp Innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede 16 år og over vektes ned. Nedvektingen av psykisk utviklingshemmede vil også berøre toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.

8 Pleie og omsorg Kriterieendringer (kroner per innbygger)

9 Delkostnadsnøkkel sosiale tjenester Urbanitetskriteriet erstattes av aleneboende år, med litt lavere vekt. Dette gjør også at øvrige kriterier endrer vekt: Opphopningsindeks vektes ned fra 0,28 til 0,17 Innbyggere år, Flyktninger uten integreringstilskudd og Uføre vektes opp

10 Sosiale tjenester Kriterieendringer (kroner per innbygger)

11 Delkostnadsnøkkel barnehage Barn 1 år uten kontantstøtte vektes ned fra 0,18 til 0,10 Barn 2 til 5 år vektes opp fra 0,71 til 0,78 Utdanningskriteriet uendret vekting Alternativ kostnadsnøkkel Barn 1 5 år med vekt 0,8093 Antall heltidsansatte år med vekt 0,1907 Antall heltidsansatte oppfattes antagelig rimeligere rent intuitivt, enn dagens modell Den alternative delkostnadsnøkkelen gir litt lavere forklaringskraft enn en videreføring av dagens kriterier Den alternative modellen antas å gi mindre svingninger fra år til år, da barn 1 år uten kontantstøtte kan variere mye

12 Barnehage to alternativer (kroner per innbygger)

13 Øvrige delkostnadsnøkler Grunnskole: Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (ekskl Skandinavia) tas ut. Sone og nabo vektes ned. Kommunehelse: Det legges større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet tas ut Administrasjon, miljø og landbruk: Nøkkelen splittes i administrasjon /miljø og landbruk. - Landbruk: Kriteriet areal dyrket mark går ut. Kriteriet antall jordbruksbedrifter vektes betydelig opp Barnevern:

14 Men det skjer også en revekting av delkostnadsnøklene (ut fra hvor mye som er brukt til tjenesteområdene i regnskapet for 2014) Vekt i dagens kostnadsnøkkel Vekt i ny kostnadsnøkkel Pleie og omsorg 33,0 % 34,8 % Grunnskole 28,8 % 25,9 % Barnehage 16,4 % 17,0 % Administrasjon, miljø og landbruk 9,3 % 8,4 % Sosialtjenester 5,0 % 5,2 % Kommunehelsetjenester 4,2 % 4,9 % Barnevern 3,2 % 3,9 % Når en delkostnadsnøkkel vektes ned vil kommunene med indeks >1 få lavere utgiftsutjevning, og kommunene med indeks < 1 får lavere trekk. At en delkostnadsnøkkel får høyere vekt betyr at kommunene med indeks > 1 får høyere utgiftsutjevning, og kommunene med indeks < 1 får høyere trekk

15 Samlet utslag endringer i utgiftsutjevningen (kroner per innbygger)

16 Samlet utslag i utgiftsutjevningen -fylkesvis (kroner per innbygger)

17 Samlet utslag i utgiftsutjevningen Antall kommuner Reduksjon mer enn 1000 kroner per innb 21 Reduksjon kroner per innb 58 Reduksjon kroner per innb 145 Økning med kroner per innb 140 Økning kroner per innb 38 Økning med mer enn 1000 kroner per innb 26 Kommuner med under innbyggere Kommuner med innbyggere Kommuner med innbyggere Kommuner med innbyggere Kommuner med over innbyggere Samlet Kommuner med reduksjon 45 % 61 % 61 % 43 % 33 % 52 % Kommuner med økning 55 % 39 % 39 % 58 % 67 % 48 %

18 Nytt strukturkriterium KMD foreslår et nytt strukturkriterium, der kommuner som har smådriftsulempene som ikke fullt ut kan anses som ufrivillige skal få en reduksjon i den delen av tilskuddet som knyttes til det såkalte basiskriteriet. 21

19 Hva er et strukturkriterium? Kriteriet skal være er et mål på bosettingsmønsteret i kommunen og området rundt. Kriteriet måler hvor mange km må man reise for å treffe innbyggere. Kommunene deles opp i grunnkretser Alle innbyggere i en grunnkrets flyttes så til det det stedet i sin grunnkrets hvor det bor flest personer Så ser man på hvor langt innbyggerne i en grunnkrets må reise for å møte minst innbyggere korteste veier innenfor og utenfor egen kommune (vei og rutenett, tillegg hvis behov for ferge) Kommunens strukturkriterium er gjennomsnittet for alle grunnkretsene i kommunen (innbyggervektet)

20

21 Strukturkriteriet i inntektssystemet Kommunens verdi måles mot tre alternative grenseverdier på 25,4, 16,5 og 13,3 km. Kommunens indeks dividert på grenseverdi = Kommunens ukorrigerte strukturkriterieindeks. Ukorrigert indeks >=1 settes til 1. Indeksverdi = 1 betyr at kommunen skal ha fullt basistilskudd (ufrivillig liten). Kommuner med ukorrigert strukturindeks < 1, beholder denne Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet Mens basis utgjør et fast beløp per kommune på 14,2 mill kroner i nytt inntektssystem vil KMDs forslag vil føre til at kommunene vil få et tilskudd på mellom 0 og 14,2 mill kroner avhengig av reiselengde. 24

22 Høring IS gradert basistilskudd Kommuner som har fullt nivå på basistilskudd ved de tre alternativene, henholdsvis 108, 175 og 207 kommuner Grenseverdi 25,4 km 108 kommuner

23 Høring IS gradert basistilskudd Kommuner som har fullt nivå på basistilskudd ved de tre alternativene, henholdsvis 108, 175 og 207 kommuner Grenseverdi 25,4 km Grenseverdi 16,6 km 108 kommuner 67 flere kommuner

24 Høring IS gradert basistilskudd Kommuner som har fullt nivå på basistilskudd ved de tre alternativene, henholdsvis 108, 175 og 207 kommuner Grenseverdi 25,4 km Grenseverdi 16,6 km Grenseverdi 13,5 km 108 kommuner 67 flere kommuner ytterligere 32 kommuner

25 Kroner per innbygger Kommuner under innbyggere netto utslag ved bruk av differensiert basis (grense 25,4 km), kroner per innb Antall innbyggere i kommunen 28

26 Kommuner med innbyggere netto utslag ved bruk av differensiert basis (grense 25,4 km), kroner per innb

27 Utslag differensiert basis kommuner med under 5000 innbyggere ulike grenseverdier Antall kommuner med under innbyggere Grenseverdi lik 25,4 km Grenseverdi lik 16,5 km Grenseverdi lik 13,3 km Økt tilskudd med over 500 kroner per innb Uendret eller økt tilskudd med inntil 500 kroner per innb Redusert tilskudd med inntil 500 kroner per innbygger Redusert tilskudd med kroner per innbygger Redusert tilskudd med kroner per innbygger Redusert tilskudd med over kroner per innbygger

28 Utslag differensiert basis kommuner med innbyggere ulike grenseverdier Antall kommuner med innbyggere Grenseverdi lik 25,4 km Grenseverdi lik 16,5 km Grenseverdi lik 13,3 km Økt tilskudd med over 500 kroner per innb Uendret eller økt tilskudd med inntil 500 kroner per innb Redusert tilskudd med inntil 500 kroner per innbygger Redusert tilskudd med kroner per innbygger Redusert tilskudd med kroner per innbygger Redusert tilskudd med over kroner per innbygger

29 Strukturkriteriet - Hordaland 34

30 Strukturkriteriet - kommunen og grenseverdier 35

31 Strukturkriterium grenseverdi 25,4 basistilskudd (1000 kroner) BERGEN ETNE SVEIO BØMLO STORD FITJAR TYSNES KVINNHERAD JONDAL ODDA ULLENSVANG EIDFJORD ULVIK GRANVIN VOSS KVAM FUSA SAMNANGER OS AUSTEVOLL SUND FJELL ASKØY VAKSDAL MODALEN OSTERØY MELAND ØYGARDEN RADØY LINDÅS AUSTRHEIM FEDJE MASFJORDEN

32 Strukturkriterium grenseverdi 25,4 netto virkning (kr per innbygger) 37

33 Strukturkriterium netto virkning tre alternativ (1000 kroner) Knr Kommune Netto virkning 25,4 km 16,5 km 13,3 km 1201 BERGEN ETNE SVEIO BØMLO STORD FITJAR TYSNES KVINNHERAD JONDAL ODDA ULLENSVANG EIDFJORD ULVIK GRANVIN VOSS KVAM FUSA

34 Strukturkriterium netto virkning tre alternativ (1000 kroner) Knr Kommune Netto virkning 25,4 km 16,5 km 13,3 km 1242 SAMNANGER OS AUSTEVOLL SUND FJELL ASKØY VAKSDAL MODALEN OSTERØY MELAND ØYGARDEN RADØY LINDÅS AUSTRHEIM FEDJE MASFJORDEN

35 Nytt strukturkriterium Gir store omfordelingsvirkninger mellom kommunene a) kommuner som antas å være utenfor hovedmålgruppen frivillige eller ufrivillige små. Nesten alle kommuner med mellom innbyggere taper på forslaget, mens de største kommunene kommer best ut. Det er behov for å arbeide mer med operasjonaliseringen av strukturkriteriet 40

36 Regionalpolitiske tilskudd

37 Forslag endringer i regionalpolitiske tilskudd Småkommunetilskudd, Nord-Norge og Namdalen tilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge foreslås i høringsnotatet samlet i 2 nye tilskudd: Nord-Norge og Namdalen tilskuddet videreføres og slås sammen med småkommunetilskuddet for disse kommunene til et nytt Nord-Norgetilskudd. Distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet slås sammen Småkommunetilskuddet videreføres som et eget småkommunetillegg innenfor de to tilskuddene; Nord-Norgetilskuddet og Sør-Norgetilskuddet. Satsene på småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunenes verdi på distriktsindeksen (indeks for grad av distriktsutfordringer), slik at tilskuddet graderes på samme måte som satsene innenfor dagens Distriktstilskudd Sør-Norge. Det blir gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger.

38 Distriktsindeks kommuner med under innbyggere Kommune Distriktsindeks FITJAR 57 TYSNES 38 JONDAL 27 ULVIK 23 GRANVIN 24 SAMNANGER 56 FEDJE 24 MASFJORDEN 43 Kommuner med distriktsindeks 47, kan miste hele småkommunetilskuddet. Kommuner med indeks 35 er de som har høyest distriktstilskuddsatser i dag. 43

39 Skatt og inntektsutjevning 44

40 Høringsnotatet skatt og skatteutjevning Det gis en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevningen. Det fremmes ikke konkrete forslag til endringer i dagens modell, men vises i stedet til at skatteandel og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i tilknytning til kommuneopplegget i statsbudsjettet. Høringsnotatet slår fast at ny selskapsskatt skal være en del av skatteutjevningen 45

41 Kommuner som tapte mye ved forrige revisjon av inntektssystemet Fikk et skjønnstilskudd ( i alt 396,6 mill. kroner) som delvis kompensasjon ligger fast til neste revisjon av inntektssystemet Hva skjer i 2017? Kommune Skjønn endringer i inntektssystemet 1000 kroner BERGEN BØMLO STORD 700 KVINNHERAD VOSS OS FJELL ASKØY 400 LINDÅS AUSTRHEIM MASFJORDEN

42 Eksempel på beregning av inndelingstilskudd

43 Forslaget til nytt inntektssystem utslag for kommunene hver for seg og samlet Grenseverdi strukturkriterium 25,4 Distriktsindeks ny kommune 77 K nr Kommune Folketall Dagens utgiftsutjevning Rev utgiftsutjevning Rev utgiftsutjevning med GH 2016 herav basistilskudd før strukturkriterium herav basistilskudd strukturkriterium herav basistilskudd 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1256 MELAND RADØY LINDÅS SUM Endring sammenlignet med GH

44 Hva endres ved kommunesammenslåing? Endringer i rammetilskuddet før inndelingstilskudd: Ny kommune Sum for hva kommunene alene får i nytt inntektsystem Endring ved sammeslåing Basistilskudd ny kommune Opphopningskriteriet Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør Norge Nord-Norge tilskudd Veksttilskudd Inntektsutjevning Endringer i inntektssystem (fast)

45 Inndelingstilskudd og engangskostnader Inndelingstilskudd Vedtak om sammenslåing før Senere vedtak om sammenslåing Basistilskudd ny kommune Småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge og Nord-Norge tilskudd 0 0 Inndelingstilskudd Tilskudd engangskostnader og reformstøtte Vedtak om sammenslåing før Ordinære regler Engangstilskudd og reformstøtte

46 Hvordan påvirker dette rammetilskuddet? (engangstilskudd ikke inkludert) Mulige økonomiske konsekvenser av å fatte vedtak om sammenslåing før , 1000 kr År 1-15: År 16 År 17 År 18 År 19 År 20 og utover Endringer i inntektssystem (fast) Inndelingstilskudd Endret rammetilskudd ved å slå seg sammen Eventuelle økonomiske konsekvenser av å fatte vedtak om sammenslåing senere (ordinære retningslinjer for inndelingstilskudd), 1000 kr År 1-15: År 16 År 17 År 18 År 19 År 20 og utover Endringer i inntektssystem (fast) Inndelingstilskudd Endret rammetilskudd ved å slå seg sammen

47 Det som er vist foran er en isolert analyse av en bestemt kommunesammenslåing Men hva hvis det blir mange sammenslåinger; Hvordan skal inndelingstilskuddet finansieres? 52

48 Inntektssystemet for kommunene 2016 Saker med særskilt for-deling 790 mill. kr, herav 124 mrd. kr Inndelingstilskudd 102 mill. kroner N-N-tilskudd (inkl Namdalen) 1 612mill.kr mill.kr Skjønn Småkommunetilskudd 964 mill.kr 409 mill.kr Distriktstilskudd for Sør-Norge Storbytilskudd 460 mill.kr 117,6 mrd.kr 441 mill.kr Vekstkommunetilskudd Likt innbyggertilskudd, kr per innb. 53