ASSS-NETTVERKET Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

Transkript

1 Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Innhold Innledning... 3 Sammendrag... 4 Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Inntektssammensetning og inntektsvekst Utgifter til lønn Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Analyseopplegg Alle anvendelser Grunnskole Helse og omsorg Sosialtjenesten Barnevern Barnehager Befolkningsprognoser og fremtidig utvikling i utgiftsbehov Ressursbruk og kvalitet - tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kultur og idrett Kommunehelse Pleie og omsorg Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Nærmere om produksjonsindeksene Figur- og tabelloversikt

3 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 1 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Trondheim... Hans-Ole Rolfsen, leder... Øyvind Hognestad Karlsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Irene Jørgensen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Jan Sørbø, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 23. september 213 3

4 2. Sammendrag ASSS-kommunene omfatter Norges 1 mest folkerike kommuner: Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Til sammen bor om lag 1/3 av Norges befolkning i disse kommunene. ASSS-kommunene har hatt klart sterkere befolkningsvekst de siste årene enn resten av kommunene. Fra 27 til 213 hadde ASSS-kommunene en befolkningsvekst på 11,4 prosent, mens befolkningsveksten i resten av landet var på 6,2 prosent. Blant ASSS-kommunene var det sterkest befolkningsvekst i Sandnes med 15,8 prosent, mens Fredrikstad hadde lavest vekst i folketallet med 7,7 prosent. ASSS-kommunene har hatt sterkere vekst i aldersgruppen -5 år og dermed sterkere vekst i behov for barnehager enn kommunene i resten av landet. ASSS-kommunene hadde en økning på 11,7 prosent fra 27 til 213, mens antall innbyggere -5 år gikk opp med 5,7 prosent i kommunene i resten av landet. Blant ASSS-kommunene var det Sandnes som hadde sterkest vekst i antall barn -5 år med 18,3 prosent, mens Bærum hadde lavest vekst med 5,4 prosent. Også aldersgruppen 6-15 år og dermed behovet for grunnskole har vist sterkere vekst i ASSSkommunene enn i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene var det en økning fra 27 til 213 på 3,8 prosent, mens i kommunene i resten av landet gikk antall barn 6-15 år ned med 2,7 prosent. Blant ASSS-kommunene var det Oslo som hadde sterkest vekst i antall barn 6-15 år med 1,9 prosent, mens Tromsø hadde nedgang på 4,2 prosent. Derimot hadde ASSS-kommunene samlet sett svakere vekst i antall innbyggere 67 år og over enn kommunene i resten av landet. Fra 27 til 213 hadde ASSS-kommunene en økning i antall innbyggere 67 år og over på 8,6 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en økning på 11,1 prosent. Blant ASSS-kommunene var det Tromsø som hadde sterkest vekst i antall innbyggere 67 år og over med 23,4 prosent, mens Oslo hadde lavest vekst med 5,4 prosent. Fra 211 til 212 har netto driftsresultat samlet sett gått opp både i ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I 212 var netto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo på 3,3 prosent, i Oslo var netto driftsresultat på 5, prosent, mens kommunene i resten av landet hadde netto driftsresultat på 2,7 prosent. Det var Bærum og Trondheim som hadde høyest netto driftsresultat av ASSS-kommunene med henholdsvis 6,6 og 5,6 prosent, mens Bergen og Tromsø hadde lavest med henholdsvis 1,1 og 1,6 prosent.. Fra 211 til 212 hadde ASSS-kommunene om lag samme vekst i frie inntekter inkludert eiendomsskatt som kommunene i resten av landet. Oslo hadde en nominell vekst i frie inntekter på 8,2 prosent, de øvrige ASSS-kommunene hadde nominell økning på 8,5 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en økning på 8,4 prosent. Sandnes hadde sterkest nominell vekst i frie inntekter med 1,7 prosent, mens Kristiansand hadde svakest nominell vekst med 7,1 prosent. ASSS-kommunene hadde noe lavere vekst i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter enn kommunene resten av landet i 212. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde en nominell økning på 5,2 prosent, Oslo hadde en økning på 5,5 prosent og kommunene i resten landet hadde en økning på 5,5 prosent. Blant ASSS-kommunene var det størst vekst i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter i Tromsø med 6,6 prosent, mens det var svakest vekst i Bergen med 3,9 prosent. I 212 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo om lag samme netto renteutgifter og avdrag (inkludert utbytte og finansielle gevinster og tap) som kommunene i resten landet, mens Oslo 4

5 hadde lavere. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde netto renteutgifter og avdrag som tilsvarte 3,9 prosent av driftsinntektene, Oslo hadde 1,6 prosent og kommunene i resten av landet 3,8 prosent. Av ASSS-kommunene utenom Oslo var det Sandnes som hadde lavest netto renteutgifter og avdrag med 1,7 prosent. Det var Tromsø som hadde høyest netto renteutgifter og avdrag med 7,4 prosent. Fra 211 til 212 gikk netto renteutgifter og avdrag ned i forhold til inntektene i både ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo gikk netto renteutgifter og avdrag ned med,5 prosentenheter i forhold til inntektene, i Oslo var nedgangen på,2 prosentenheter, mens nedgangen i kommunene i resten av landet var på,4 prosentenheter. Av ASSS-kommunene hadde Trondheim størst nedgang i netto renteutgifter og avdrag med 2,6 prosent av driftsinntektene. Tromsø hadde størst økning med 1,3 prosent. Investeringsutgiftene har generelt gått noe ned i forhold til inntektene fra 211 til 212. ASSSkommunene hadde høyere investeringsutgifter i 212 enn kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde investeringsutgiftene 13, prosent av inntektene i 212, noe som var en nedgang fra 14,4 prosent i 211. I Oslo var investeringsutgiftene i 212 på 12,8 prosent av inntektene. Dette var en nedgang fra 14,6 prosent i 211. I kommunene i resten av landet var investeringsutgiftene på 12,1 prosent i 212, noe som var en nedgang fra 12,4 prosent året før. Blant ASSS-kommunene var det Sandnes som hadde de høyeste investeringene med 17,2 prosent av inntektene, mens investeringsutgiftene var lavest i Tromsø med 8,2 prosent. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i 212 lavere finansieringsbehov enn kommunene i resten av landet. Finansieringsbehovet i ASSS-kommunene utenom Oslo i 212 var på 7,2 prosent av inntektene. Dette var en nedgang fra 8,7 prosent året før. Kommunene i resten av landet hadde et finansieringsbehov på 8,4 prosent i 212, noe som var en økning fra 8,1 prosent i 211. I Oslo var finansieringsbehovet i 212 på 4,9 prosent, noe som var en økning fra 1,7 prosent i 211. Av ASSS-kommunene hadde Drammen størst finansieringsbehov i 212 med 13, prosent av inntektene, mens Tromsø hadde lavest med 3,7 prosent. Også i 212 var det en nedgang i netto fordringer i forhold til inntektene. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde netto fordringer -53 prosent av driftsinntektene i 212 og -51 prosent i 211. I kommunene i resten av landet utgjorde netto fordringer -54 prosent av inntektene i 212 og -51 prosent i 211. Oslo hadde netto fordringer på -11 prosent av inntektene i 212 og -8 prosent i 211. I tillegg til Oslo hadde Bærum og Trondheim høyest netto fordringer blant ASSS-kommunene i 212 med henholdsvis -36 og -37 prosent, mens Tromsø hadde lavest med - 91 prosent. Sandnes hadde størst nedgang i netto fordringer fra 211 til 212 tilsvarende 7 prosent av driftsinntektene, mens Tromsø hadde økning på 2 prosent av inntektene. Vi har beregnet at ASSS-kommunene samlet sett hadde positivt handlingsrom 1 i 212, mens kommunene i resten av landet hadde svakt negativt handlingsrom. Av ASSS-kommunene hadde Bærum høyest handlingsrom med 3,7 prosent av driftsinntektene, mens Drammen og Bergen hadde lavest med henholdsvis -2,1 og -1,9 prosent. Generelt tilsier hensynet til langsiktig balanse at i kommuner med negativt handlingsrom bør driftsutgiftene øke mindre enn driftsinntektene de kommende år, samtidig som investeringsutgiftene bør øke mindre enn driftsinntektene. Det er til dels store forskjeller i inntektsgrunnlaget ASSS-kommunene i mellom. Når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger, pensjonstilskudd, arbeidsgiveravgift etc, kommer vi frem til at Tromsø hadde høyest disponibel inntekt blant ASSS-kommunene i 212, 1 Handlingsrommet fremkommer ved å korrigere netto driftsresultat med avvik mellom avskrivninger og avdrag, netto avsetninger til bundne fonds og dekning av regnskapsmessige underskudd, samtidig som det er tatt høyde for at hele moms-kompensasjonen for investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. 5

6 mens Drammen hadde lavest. Korrigert disponibel inntekt i Tromsø tilsvarte 15,4 prosent av landsgjennomsnittet, mens Drammens inntekter tilsvarte 92,2 prosent. Det var Tromsø som hadde størst samlet produksjon i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet 2 i 212, og Drammen og Kristiansand som var mest effektive. Sandnes og Oslo hadde lavest produksjon innenfor disse sektorene, og Bærum og Stavanger var minst effektive. Av ASSS-kommunene var det Bærum og Stavanger som hadde høyest netto driftsutgifter til helse og omsorg, mens Sandnes hadde høyest utgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Det var Kristiansand og Drammen som hadde lavest netto driftsutgifter til helse og omsorg, mens Kristiansand også hadde lavest netto driftsutgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Det var Tromsø og Fredrikstad som hadde høyest produksjon innenfor pleie og omsorg, og Kristiansand og Drammen som var mest effektive. Sandnes og Oslo hadde lavest produksjon innenfor pleie og omsorg, og Bærum var minst effektiv. Når det gjelder grunnskole var det Kristiansand som hadde høyest netto driftsutgifter blant ASSS-kommunene, mens Sandnes hadde høyest utgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Det var Drammen som hadde lavest netto driftsutgifter til grunnskole, mens Bærum hadde lavest netto driftsutgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Det var Bærum og Oslo som hadde høyest produksjon innenfor grunnskole, og Bærum og Drammen som var mest effektive. Sandnes og Kristiansand hadde lavest produksjon innenfor grunnskole, og Kristiansand og Trondheim var minst effektive. ASSS-kommunene kan vente en sterkere befolkningsvekst og vekst i utgiftsbehov i årene frem mot 219 enn kommunene i resten av landet. ASSS-kommunene som i dag omfatter 33 prosent av landets befolkning, vil i denne perioden trolig stå for 38 prosent av veksten i utgiftsbehov på landsbasis. Det er særlig økt utgiftsbehov innenfor grunnskole og barnehager som gjør at ASSSkommunene får prosentvis sterkere vekst i utgiftsbehovet enn resten av landet. Samtidig kan ASSS-kommunene forvente en noe lavere vekst i behovet for eldreomsorg enn i resten av landet. 2 Grunnskole, helse og omsorg, sosialtjeneste, barnevern, barnehager 6

7 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av ASSS-kommunenes regnskaper med vekt på sammenlikning mellom ASSS-kommunene. Analysen er fokusert på kommunene som konsern. Konsernene omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. Med særbedrift menes enheter organisert etter Kommuneloven 11 og 27, samt kapittel 11 og IKS organisert etter lov om IKS 3. Tallene for ASSS-kommunene samlet sammenliknes også med resten av kommunene. Hensikten med analysen er både å få frem likheter og forskjeller mellom ASSS-kommunene, og i hvilken grad ASSS-kommunene som gruppe atskiller seg fra de andre kommunene. Fokus er primært rettet mot hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Det legges liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Oslo kommune har også fylkeskommunale funksjoner. Oslo avgir et felles regnskap for både de kommunale og fylkeskommunale funksjonene, og dermed vil tall for fylkeskommunale aktivitet påvirke tallstørrelsene for Oslo. Tallene for Oslo vil i noen sammenhenger ikke være fullt ut sammenlignbare med de andre kommunenes tall. Det er også laget egne kommunerapporter der vi ser mer detaljert på utviklingen i hver enkelt kommune i perioden 21 til 212. Siden dette kapitlet er en regnskapsanalyse, er analysen konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene i den enkelte kommune. I og med at driftsinntektene varierer kommunene imellom, kan en analyse av data målt som prosent av driftsinntektene gi andre svar enn analyser der data måles per innbygger. Fokus i dette kapitlet er således rettet mot økonomistyringen. Vi ser nærmere på forskjeller i ressursbruk per innbygger i kapittel 4 om behovsanalyser etc. De 1 ASSS-kommunene omfatter om lag 1/3 av befolkningen i Norge. For å unngå at ASSSkommunene sammenliknes med seg selv, er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. ASSS-kommunene omfatter Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. I figurene er det satt opp tall for hver enkelt ASSS-kommune, tall for sum ASSS-kommunene eksklusiv Oslo og tall for sum andre kommuner. Oslo er utelatt fra sumtallene for ASSS-kommunene fordi Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene siden Oslo også har fylkeskommunale oppgaver. Alle data er hentet fra KOSTRA 4. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 4949 og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 21 til 212 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Data for andre kommuner bygger på 415 kommuner. 3 I kommunerapportene fremgår det hvilke særbedrifter som inngår i konsernstatistikken for hver enkelt kommune. 4 Tallene for Oslo og Bergen bygger i tillegg på data direkte fra kommunene. 7

8 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst I dette kapitlet om inntektssammensetning og inntektsvekst har vi konsentrert oss om kommunenes frie inntekter, det vil si skatt og rammetilskudd. Årsaken til dette er at kommunenes øvrige inntekter i større eller mindre grad vil være påvirket av spesielle forhold i den enkelte kommune. Figur 1 viser hvor stor andel av inntektene som er frie inntekter og hvor mye av dette som kommer fra skatt og rammetilskudd. Skatteinntektene er splittet i eiendomsskatt og skatt på inntekt og formue med mer. Figur 1 Frie inntekter fordelt på skatteinntekter og rammetilskudd. Andel av driftsinntekter , 4, 29,7 19,1, 53,6 29,8 29,1, 4,5 34,7 32,7 27,7, 44,4 Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS unnt Oslo 17,4 1,8 52,1 27,8,8 42, Figur 1 viser at skatteinntektene gjennomgående utgjorde en større andel av driftsinntektene i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo var skatteandelen eksklusiv eiendomsskatt på 41, prosent, i Oslo var den på 51,5 prosent og i kommunene i resten av landet på 3,6 prosent. Det er klare forskjeller i skatteandel ASSS-kommunene imellom. I tillegg til Oslo var skatteandelen høyest i Bærum og Stavanger med skatteandeler eksklusiv eiendomsskatt på henholdsvis 53,6 og 52,1 prosent. Blant ASSS-kommunene var skatteandelen lavest i Fredrikstad og Kristiansand med henholdsvis 29,7 prosent og 32,7 prosent. Kommunene har mulighet til å øke skatteinntektene ved å innkreve eiendomsskatt fra innbyggerne. I ASSS-kommunene eksklusiv Oslo utgjorde eiendomsskatten 1,9 prosent av driftsinntektene og 4,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på henholdsvis 2,9 og 8,6 prosent. Blant ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten størst andel av skatteinntektene i Kristiansand med 12, prosent og i Fredrikstad med 11,8 prosent. Det var ikke eiendomsskatt i Bærum, Oslo, Drammen og Sandnes. Andel frie inntekter fremkommer ved å ta andel skatteinntekter inkludert eiendomsskatt og plusse på andel rammetilskudd. Rammetilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter og beregnet utgiftsbehov per innbygger. Vi ser at andel frie inntekter varierer klart mindre kommunene imellom enn skatteandelene. I ASSS-kommunene utenom Oslo var andelen frie 27, 3,8 36,2 32,2 2,9 33,2 26,5 1,9 41, 2,3, 51,5 Oslo 35,4 2,9 3,6 Resten av landet Rammetilskudd Eiendomsskatt Skatt på inntekt etc 8

9 inntekter 69,4 prosent, i Oslo var den på 71,8 prosent og i kommunene i resten av landet var andelen frie inntekter på 68,8 prosent. Andel frie inntekter vil også være påvirket av omfanget av andre inntekter i de enkelte kommuner. Det er rammetilskuddet som gjør at andel frie inntekter utgjør vel så stor andel i kommunene i resten av landet som i ASSS-kommunene. I tillegg til skatteutjevningen og utgiftsutjevningen, består rammetilskuddet også av skjønnstilskudd, regionaltilskudd og Nord- Norge tilskudd. Dette er tilskudd som i liten grad tilfaller ASSS-kommunene. Figur 2 Prosentvis vekst i frie inntekter (inkl. eiendomsskatt) , ,8 8,4 9,5 7,1 9, 8,1 8,3 7,8 8,5 8,2 8, Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Figur 2 viser veksten i frie inntekter fra 211 til 212. Vi ser at inntektsveksten i ASSSkommunene i gjennomsnitt var om lag den samme som i kommunene i resten av landet. I ASSSkommunene utenom Oslo var det en nominell vekst i frie inntekter på 8,5 prosent, i Oslo var det en nominell økning på 8,2 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en nominell økning på 8,4 prosent. Blant ASSS-kommunene var det Oslo sterkest nominell vekst i frie inntekter i Sandnes med 1,7 prosent og Drammen med 9,5 prosent. Det var svakest vekst i frie inntekter i Kristiansand med 7,1 prosent og i Tromsø med 7,8 prosent Utgifter til lønn I dette kapitlet konsentrerer vi oss om veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter. Årsaken til dette er at veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter både er en god indikator for aktivitetsutviklingen og en indikator som er sammenliknbar mellom kommunene. Ved å holde sosiale utgifter utenfor får vi eliminert forskjeller som skyldes ulik utvikling i pensjonspremier og arbeidsgiveravgift. Det er foretatt en mer detaljert gjennomgang av utgiftssammensetning og utgiftsvekst i kommunerapportene. 9

10 Figur 3 Prosentvis vekst i utgifter til lønn (ekskl. sosiale utgifter). 211 og ,2 6,1 5,4 4,6 6,1 4,8 6,2 6,6 5,2 5,5 5,5 4 3, Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Vi ser av figur 3 at i 212 var veksten i utgifter til lønn i ASSS-kommunene utenom Oslo litt lavere enn i kommunene i resten av landet, mens Oslo hadde samme vekst som kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo økte utgiftene til lønn med 5,2 prosent i 212. Oslo og kommunene i resten av landet hadde en vekst på 5,5 prosent. Blant ASSS-kommunene var det Tromsø og Trondheim som hadde høyest vekst i utgifter til lønn i 212. I Tromsø økte utgiftene til lønn med 6,6 prosent og Trondheim hadde en vekst på 6,2 prosent. Utgiftene til lønns økte minst i Bergen og Kristiansand med henholdsvis 3,9 og 4,6 prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Figur 4 Brutto driftsresultat før avskrivninger. Prosent av driftsinntekt. 21, 211, ,1 1,1 7,4 7,4 7,2 8,6 9,1 7,2 6,5 6, ,9 4, Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet 1

11 Figur 4 viser at i 212 var brutto driftsresultat i ASSS-kommunene høyere enn i kommunene i resten av landet. Brutto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo var på 7,2 prosent av driftsinntektene, i Oslo var det på 6,5 prosent mens kommunene i resten av landet også hadde brutto driftsresultat på 6,5 prosent. Brutto driftsresultat gikk ned fra 211 til 212 i ASSSkommunene utenom Oslo, mens brutto driftsresultat gikk opp i Oslo og i kommunene i resten av landet. Bærum og Tromsø hadde høyest brutto driftsresultat blant ASSS-kommunene i 212 med henholdsvis 1,1 og 9,1 prosent. Lavest brutto driftsresultat finner vi i Bergen og Sandnes med henholdsvis 4,2 og 4,9 prosent. Drammen hadde størst økning i brutto driftsresultat fra 211 til 212 med en økning på 1,2 prosentenheter, mens Sandnes hadde en økning på 1, prosentenheter. Størst nedgang i brutto driftsresultat fra 211 til 212 finner vi i Bærum som hadde en nedgang på,8 prosentenheter. Fem ASSS-kommuner hadde økning i brutto driftsresultat fra 211 til 212, og fem ASSS-kommuner hadde nedgang. Forhold som beskriver utviklingen i brutto driftsresultat i den enkelte kommune er drøftet nærmere i kommunerapportene Renter og avdrag I dette kapitlet sammenlikner vi på netto renter og avdrag i ASSS-kommunene. Tallene er inkludert utbytte og finansielle gevinster og tap. Figur 5 viser netto renteinntekter og avdrag i prosent av driftsinntektene. Dersom kommunene kommer ut med et positivt tall er kommunenes renteinntekter og utbytte større enn kommunenes renteutgifter og avdragsutbetalinger. Da har kommunene netto inntekter fra finanstransaksjoner. Dersom tallene i figuren er negative betyr det at kommunene har netto utgifter fra finanstransaksjoner. Figur 5 Netto renteinntekter (inkl. utbytte og finansielle gevinster og tap) fratrukket avdrag. Prosent av driftsinntekt. 21, 211 og ,7-1, ,5-3,3-3,6-3, -3,9-3, ,9-4,9-6 -5, Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS unnt Oslo -7,4 Oslo Resten av landet Figur 5 viser at i 212 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo om lag samme rente- og avdragsbelastning som kommunene i resten av landet. Oslo hadde klart lavere rente- og avdragsbelastning enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. 11

12 I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde netto renteutgifter og avdrag 3,9 prosent av driftsinntektene i 212, mens tilsvarende tall for kommuner i resten av landet var 3,8 prosent. Oslo hadde netto renteutgifter og avdrag på 1,6 prosent av inntektene. Alle kommunegruppene hadde i gjennomsnitt nedgang i netto renteutgifter og avdrag sett i forhold til driftsinntektene fra 211 til 212. Netto renteutgifter og avdrag gikk om lag like mye ned i ASSS-kommunene utenom Oslo som i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo gikk netto renteutgifter og avdrag ned med,5 prosentenheter, mens nedgangen i kommunene i resten av landet var på,4 prosentenheter. I Oslo gikk netto renteutgifter og avdrag ned med,2 prosentenheter i forhold til driftsinntektene fra 211 til 212. Tromsø er den av ASSS-kommunene som hadde størst rente- og avdragsbelastning i 212 med 7,4 prosent av driftsinntektene. Deretter følger Kristiansand med 5,6 prosent. I tillegg til Oslo er det Sandnes som hadde lavest netto renteutgifter og avdrag i 212 med 1,7 prosent av inntektene. Deretter følger Trondheim med 3, prosent. Seks ASSS-kommuner hadde nedgang i netto renteutgifter og avdrag i forhold til driftsinntektene fra 21 til 211, mens fire kommuner hadde økning. Trondheim og Bærum hadde nedgang på henholdsvis 2,6 og 2, prosentenheter. Økningen var størst i Tromsø med 1,3 prosentenheter, mens Bergen hadde økning på,8 prosentenheter. Tallene for netto renteutgifter og avdrag er påvirket av forskjeller i utbytte og finansielle gevinster og tap. I 212 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo utbytteinntekter som tilsvarte,8 prosent av driftsinntektene, Oslo hadde utbytteinntekter på 2,4 prosent og kommunene i resten av landet,9 prosent. Av ASSS-kommunene var det i tillegg til Oslo Stavanger som hadde de største utbytteinntektene i forhold til driftsinntektene med 1,8 prosent, mens Sandnes hadde utbytteinntekter på 1,7 prosent. Utbytteinntektene var lavest i Tromsø med, prosent og i Bærum med,2 prosent. Fra 211 til 212 hadde en av ASSS-kommunene økte inntekter fra utbytte i forhold driftsinntektene, åtte hadde nedgang og i en kommune var inntektene uendret. Trondheim hadde størst økning i utbytte med,1 prosentenheter i forhold til driftsinntektene, mens Bergen hadde størst nedgang med,9 prosentenheter. I 212 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo netto finansielle gevinster som tilsvarte,4 prosent av driftsinntektene, Oslo hadde verken finansielle gevinster eller tap, mens kommunene i resten av landet også hadde netto finansielle gevinster på,4 prosent. Av ASSS-kommunene var det Bærum og Fredrikstad som hadde de største netto finansielle gevinstene med henholdsvis 1,2 og 1,1 prosent i forhold til driftsinntektene. Ingen av ASSS-kommunene hadde netto finansielle tap i 212. Fem av ASSS-kommunene hadde økning i finansielle nettogevinster i forhold til driftsinntektene fra 211 til 212, mens fem kommuner lå på null begge år. Bærum hadde størst økning i finansielle nettogevinster med 1,9 prosentenheter i forhold til driftsinntektene, mens Trondheim hadde en økning på 1,8 prosentenheter Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 12

13 Figur 6 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 21, 211 og 212 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, -,5 3,2 6,6 2,5 1,8 3,2 Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS unnt Oslo 3,9 1,1 5,6 1,6 3,3 Oslo 5, 2,7 Resten av landet Figur 6 viser at netto driftsresultat var høyere i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet i både 211 og 212. I 212 var netto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo på 3,3 prosent av driftsinntektene, i Oslo var det på 5, prosent og i kommunene i resten av landet var netto driftsresultat på 2,7 prosent. Netto driftsresultat gikk opp i samtlige kommunegrupperinger fra 211 til 212. ASSSkommunene utenom Oslo hadde en økning på,4 prosentenheter. Også Oslo hadde en økning på,4 prosentenheter, mens kommunene i resten av landet hadde en økning på,8 prosentenheter. Blant ASSS-kommunene var det i tillegg til Oslo Bærum og Trondheim som hadde høyest netto driftsresultat i 212 med henholdsvis 6,6 og 5,6 prosent. Lavest netto driftsresultat finner vi i Bergen med 1,1 prosent og i Tromsø med 1,6 prosent. Det var ingen ASSS-kommuner som hadde negativt netto driftsresultat i 212. Størst økning i netto driftsresultat fra 211 til 212 finner vi i Trondheim med en økning på 2,1 prosentenheter, mens Bærum hadde økning på 1,2 prosentenheter. Det var størst nedgang i netto driftsresultat i Tromsø med 1,3 prosentenheter og i Bergen med,5 prosentenheter. Seks ASSSkommuner hadde økning i netto driftsresultat fra 211 til 212 og fire ASSS-kommuner hadde nedgang Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I tillegg er netto driftsresultat påvirket av mva-refusjonen av investeringsutgifter. I tabell 6.1 har vi definert kommunenes handlingsrom som det kommunene sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele mva-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. 13

14 Figur 6.1 Handlingsrom. Prosent av driftsinntekt. 21, 211 og 212 5, 4, 3,7 3, 2, 1,,5 1,3 1,1 1,7,3 1,5 21, -1, -,8 -,1 -, , -3, -2,1-1,9-4, Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Figur 6.1 viser at i 212 var det positivt handlingsrom i ASSS-kommunene utenom Oslo og i Oslo, mens kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom. Handlingsrommet i ASSS-kommunene utenom Oslo var på,3 prosent av driftsinntektene, i Oslo var det på 1,5 prosent og i kommunene i resten av landet var handlingsrommet på -,1 prosent. Handlingsrommet gikk opp i alle kommunegrupperingene fra 211 til 212. I ASSS-kommunene utenom Oslo gikk handlingsrommet opp med,2 prosentenheter fra 211 til 212, mens Oslo hadde en økning på 2,1 prosentenheter. I kommunene i resten av landet gikk handlingsrommet opp med,8 prosentenheter. I 212 hadde Bærum og Trondheim høyest handlingsrom blant ASSS-kommunene med henholdsvis 3,7 og 1,7 prosent. Lavest handlingsrom finner vi i Drammen med -2,1 prosent og i Bergen med -1,9 prosent. Seks ASSS-kommuner hadde positivt handlingsrom i 212 og fire ASSS-kommuner hadde negativt. Størst økning i handlingsrom fra 211 til 212 finner vi i Oslo som hadde en økning på 2,1 prosentenheter. Vi finner størst nedgang i handlingsrom i Bergen med en nedgang på,9 prosentenheter. Seks ASSS-kommuner hadde økning i handlingsrom fra 211 til 212 og fire ASSS-kommuner hadde nedgang. Blant ASSS-kommunene var det i 211 størst forskjell mellom handlingsrom og netto driftsresultat i Drammen og Trondheim der forskjellen var på henholdsvis -4,7 og -3,9 prosentenheter. Forskjellen mellom handlingsrom og netto driftsresultat var minst i Tromsø med -1,7 prosentenheter Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. 14

15 Figur 7 Brutto investeringsutgifter etter funksjon. Prosent av driftsinntekt Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole 2 Fredrik- stad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Andre Investeringsutgiftene i ASSS-kommunene i 212 var høyere enn i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde investeringene 13, prosent av driftsinntektene og i Oslo var investeringene på 12,8 prosent. Tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 12,1 prosent. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde høye investeringsutgifter sammenliknet med kommunene i resten av landet til annet (fysisk planlegging etc., fellesutgifter) og lave investeringsutgifter til grunnskole. Sett i forhold til de øvrige ASSS-kommunene hadde Oslo høye investeringsutgifter til grunnskole og lave investeringsutgifter til kultur og idrett 5. Blant ASSS-kommunene var investeringsutgiftene høyest i Sandnes med 17,2 prosent av driftsinntektene, dernest kommer Drammen med 16,3 prosent. Sandnes hadde høye investeringsutgifter i forhold til ASSS-kommunene utenom Oslo innenfor næring, mens Drammen hadde høye investeringsutgifter innenfor samferdsel. Investeringsutgiftene var lavest i Tromsø og Fredrikstad med henholdsvis 8,2 og 9,3 prosent av driftsinntektene. Fra 211 til 212 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo en nedgang i investeringsutgiftene sett i forhold til inntektene på 1,4 prosentenheter, mens Oslo hadde en nedgang på 1,9 prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde en nedgang på,2 prosentenheter. Blant ASSS-kommunene var det størst økning i investeringene i Drammen med 2,9 prosentenheter i forhold til inntektene og i Trondheim med 1,8 prosentenheter. Kristiansand og Tromsø hadde størst nedgang med henholdsvis 1,7 og 5,2 prosentenheter. Syv ASSS-kommuner hadde nedgang i investeringsutgiftene sett i forhold til driftsinntektene fra 211 til 212 og tre ASSSkommuner hadde økning. 5 Siden Oslos driftsinntekter også omfatter inntekter til fylkeskommunale oppgaver, vil Oslos investeringer til de kommunale funksjonene isolert sett komme ut med en noe lavere andel enn for de øvrige kommunene. Oslos investeringsutgifter til fylkeskommunale oppgaver er gruppert under samleposten annet. 15

16 (2) Finansieringsbehovet gir uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene 6. Finansieringsbehovet er således forskjellen mellom netto investeringsutgifter og netto driftsresultat. Netto investeringsutgifter er brutto investeringsutgifter fratrukket investeringsinntekter. Når netto investeringsutgifter er større enn netto driftsresultat oppstår det et finansieringsbehov. På samme måte som for de andre indikatorene er finansieringsbehovet målt i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, er det ved beregningen av finansieringsbehovet også tatt hensyn til premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Figur 8 Finansieringsbehov (for bruk av fonds og lån). Prosent av driftsinntekt. 21, 211 og , ,1-6, -11, -4,8-6,8-8,1-5,2-7,2-4,9-8, , Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Figur 8 viser at i 212 hadde ASSS-kommunene lavere finansieringsbehov enn kommunene i resten av landet. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i 212 et finansieringsbehov på 7,2 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde et finansieringsbehov på 8,4 prosent. Oslo hadde et finansieringsbehov på 4,9 prosent. Fra 211 til 212 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo nedgang i finansieringsbehovet dett i forhold til driftsinntektene, mens Oslo og kommunene i resten av landet hadde økning. Blant ASSS-kommunene var det størst nedgang i finansieringsbehov i Kristiansand, mens Drammen hadde størst økning i tillegg til Oslo. Fra 211 til 212 gikk finansieringsbehovet ned i fem av ASSS-kommunene og opp i fem. Blant ASSS-kommunene var Drammen som hadde størst finansieringsbehov i 212 med 13, prosent av driftsinntektene, mens Tromsø hadde lavest med 1,7 prosent. 6 Dette er et annet begrep enn det finansieringsbehovet som fremgår av KOSTRA-oppstillingen av regnskapene 16

17 (3) I figur 9 ser vi på netto bruk av lån i ASSS-kommunene. Netto bruk av lån er forskjellen mellom kommunens bruk av lån og utlån, samt forskjellen mellom salg og kjøp av aksjer og andeler. Figur 9 Netto bruk av lån. Prosent av driftsinntekt. 21, 211 og ,7 12,1 12,6 1,4 4,7 4,9 6,8 6,7 7,1 7,7 7, Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo -2,8 Resten av landet Ifølge figur 9 var det noe høyere netto bruk av lån i ASSS-kommunene utenom Oslo i 212 enn i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde netto bruk av lån 7,7 prosent av driftsinntektene, mens netto bruk av lån var på 7,4 prosent i kommunene i resten av landet. I Oslo var netto bruk av lån -2,8 prosent. Blant ASSS-kommunene var netto bruk av lån i 212 høyest i Drammen med 12,6 prosent av driftsinntektene og i Bærum med 12,1 prosent. I tillegg til Oslo var netto bruk av lån var lavest i Sandnes med 4,7 prosent av driftsinntektene og i Stavanger med 4,9 prosent. Netto bruk av lån har gått ned i forhold til inntektene innenfor alle kommunegrupperingene fra 211 til 212. Blant ASSS-kommunene var det størst nedgang i netto bruk av lån i Oslo, Kristiansand og Stavanger, mens Bærum og Drammen hadde størst økning. Det var syv ASSSkommuner som hadde nedgang i netto bruk av lån og tre kommuner som hadde økning. (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. 17

18 Figur 1 Netto fordringer i pst av driftsinntekt Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Vi ser av figur 1 at alle kommunegrupperingene hadde nedgang i netto fordringer i forhold til inntektene fra 211 til 212. I 212 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo om lag like høye netto fordringer som kommunene i resten av landet. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde netto fordringer tilsvarende -53 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde -54 prosent. Oslo hadde netto fordringer tilsvarende -11 prosent av driftsinntektene. Fra 211 til 212 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo en nedgang i netto fordringer på 2 prosentenheter i forhold til driftsinntektene, mens netto fordringer gikk ned med 3 prosentenheter i kommunene i resten av landet. I Oslo gikk netto fordringer ned med 2 prosentenheter i forhold til driftsinntektene. Netto fordringer gikk mest ned i Sandnes og Drammen med henholdsvis 7 og 4 prosentenheter. Tromsø hadde økning i netto fordringer på 2 prosent av driftsinntektene, og var den eneste ASSS-kommunen med økning. Seks ASSS-kommuner hadde nedgang i netto fordringer sett i forhold til inntektene, en kommune hadde økning, mens tre kommuner var uten endring. Blant ASSS-kommunene var netto fordringer lavest i Tromsø med -91 prosent av driftsinntektene. Dernest følger Kristiansand og Drammen med henholdsvis 85 og 81 prosent. I tillegg til Oslo var det høyest netto fordringer i Bærum og Trondheim med henholdsvis -36 og -37 prosent av driftsinntektene. 18

19 4. Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk 4.1. Analyseopplegg Det er betydelige forskjeller mellom ASSS-kommunene med hensyn til inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk. I dette kapitlet ser vi nærmere på disse forskjellene. Alle analyser bygger på konserndata. I og med at ASSS-kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag, kan de heller ikke ha samme nivå på de kommunale tjenestene. ASSS-kommunene med de høyeste inntektene kan gjennomgående ha bedre tjenestetilbud enn ASSS-kommunene med de laveste inntektene. ASSS-kommunene har også forskjellig utgiftsbehov. Forskjeller i utgiftsbehov skyldes forskjeller i befolkningssammensetning, forskjeller sosioøkonomiske forhold og forskjeller i bosettingsmønster. En kommune med mange eldre må nødvendigvis bruke mer penger på eldreomsorg enn en kommune med få eldre, dersom tjenestetilbudet skal være det samme. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal fange opp forskjeller i beregnet utgiftsbehov. I våre analyser har vi brukt kostnadsnøklene i inntektssystemet til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov når vi sammenlikner ressursbruken kommunene imellom. I tillegg til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov har vi korrigert ressursbruken for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift gir kostnadsforskjeller kommunene imellom, og vil dermed påvirke hvor mye tjenester den enkelte kommune kan få ut av hver krone. Når vi sammenlikner inntektsgrunnlaget kommunene imellom bruker vi et inntektsbegrep vi har definert som korrigert disponibel inntekt. Korrigert disponibel inntekt er lik den inntekten kommunen har anvendt til netto driftsutgifter, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat, der netto driftsutgifter er korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov og for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Forskjeller i korrigert disponibel inntekt skal dermed gjenspeile at de ulike ASSS-kommunene har forskjellige muligheter til å yte det samme tjenestetilbudet. I analysen ser vi på hvordan inntekter, utgifter og netto driftsresultat i de enkelte ASSSkommunene avviker fra landsgjennomsnittet i kroner per innbygger. Kommuner med frie disponible inntekter over landsgjennomsnittet kan ligge over gjennomsnittet innenfor alle anvendelser, mens kommuner med frie disponible inntekter under landsgjennomsnittet nødvendigvis må ligge under gjennomsnittet innenfor minst en anvendelse. I analysen viser vi også hvordan ressursbruken i kommunene varierer når vi tar hensyn til forskjeller i fri disponibel inntekt. På denne måten kan vi for eksempel få frem at en kommune med lave inntekter kan bruke relativt mye av inntektene sine på grunnskole til tross for at kommunen bruker mindre på grunnskole enn landsgjennomsnittet. I dette kapitlet er gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene vektet med folketallet i hver kommune. 19

20 I tillegg til å vise forskjeller i ressursbruk (input) ser vi i dette kapitlet også på forskjeller i produksjon (output) og effektivitet. Produksjon måles ved hjelp av produksjonsindekser som i hovedsak er utarbeidet av Senter for økonomisk analyse (SØF) Alle anvendelser I dette kapitlet ser vi på hvordan ASSS-kommunene anvender sine frie disponible inntekter korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Vi ser her på samlet anvendelse fordelt på netto driftsutgifter til tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet, administrasjon, andre sektorer, premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet er grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester og barnevern. (1) Figur 11 viser forskjeller i korrigert disponibel inntekt ASSS-kommunene imellom. De forskjellene som fremkommer i denne figuren skal i prinsippet vise hvor store forskjeller det er ASSS-kommunene imellom med hensyn til hvilke muligheter de har til å gi et tjenestetilbud på linje med landsgjennomsnittet. Figur 11 Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 11 viser at av ASSS-kommunene var det Tromsø som hadde høyest korrigert fri disponibel inntekt i 212, mens Drammen hadde lavest. Korrigert disponibel inntekt i Tromsø var om lag 2 68 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens Drammen hadde om lag 3 89 kroner mindre i inntekt per innbygger enn landsgjennomsnittet. Måler vi forskjellene i prosent hadde Tromsø 5,4 prosent mer enn gjennomsnittet, mens Drammen hadde 7,8 prosent mindre. I tillegg til Tromsø hadde Bærum, Stavanger og Trondheim korrigert disponibel inntekt over 7 «Bedre måling av tjenesteproduksjonen i kommunene», Lars-Erik Borge, Ole Henning Nyhus, Per Tovmo (SØFrapport 6/11) 2

21 landsgjennomsnittet, mens Fredrikstad, Sandnes, Oslo, Bergen og Kristiansand hadde korrigert disponibel inntekt under gjennomsnittet i tillegg til Drammen. I 212 lå korrigert disponibel inntekt per innbygger i ASSS-kommunene i gjennomsnitt om lag 1 45 kroner under landsgjennomsnittet. I 211 lå korrigert disponibel inntekt i ASSSkommunene om lag 1 1 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. (2) I figur 12 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde når det gjelder tjenestesektorene innenfor inntektssystemet sett i forhold til beregnet utgiftsbehov og korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Figur 12 Netto driftsutgifter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet*) Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS *) Unntatt administrasjon Figur 12 viser at i 212 var ressursbruken innenfor tjenestesektorene som omfattes av inntektssystemet størst i Tromsø og lavest i Drammen. Tromsøs netto driftsutgifter til disse sektorene var om lag 1 17 kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var om lag 3 47 kroner per innbygger lavere enn utgiftsbehovet. I 212 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor disse sektorene i gjennomsnitt om lag 1 1 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Trondheim, Bærum og Bergen hadde netto driftsutgifter tilnærmet lik utgiftsbehovet. Av de øvrige ASSS-kommuner var det to kommuner som hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens fem kommuner hadde lavere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter ned med om lag 16 kroner per innbygger fra 211 til 212 sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Kristiansand med om lag 1 16 kroner per innbygger, mens Stavanger hadde størst økning med om lag 97 kroner. Fra 211 til 212 hadde fire ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens seks ASSS-kommuner hadde økning. 21

22 (3) I figur 13 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde på administrasjon sammenliknet med beregnet utgiftsbehov per innbygger korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Figur 13 Netto driftsutgifter administrasjon. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 13 viser at i 212 var ressursbruken innenfor administrasjon størst i Oslo og lavest i Kristiansand. Oslos netto driftsutgifter til administrasjon var om lag 52 kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Kristiansands netto driftsutgifter var om lag 79 kroner per innbygger lavere enn utgiftsbehovet. I 212 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til administrasjon i gjennomsnitt om lag 14 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Av ASSS-kommuner var det bare Oslo som hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens de ni øvrige ASSS-kommunene hadde lavere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til administrasjon ned med om lag 2 kroner per innbygger fra 211 til 212 sammenliknet med utgiftsbehovet. Kristiansand og Stavanger hadde størst nedgang med henholdsvis om lag 52 og 36 kroner per innbygger, mens Bærum hadde størst økning med om lag 19 kroner per innbygger. Fra 211 til 212 hadde fire ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter til administrasjon i forhold til utgiftsbehovet, mens seks ASSS-kommuner hadde økning. (4) I figur 14 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde på sektorene utenfor inntektssystemet sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Tallene er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 22

23 Figur 14 Netto driftsutgifter sektorene utenfor inntektssystemet (andre sektorer) Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 14 viser at i 212 var ressursbruken i sektorene utenfor inntektssystemet størst i Kristiansand og lavest i Fredrikstad. Kristiansands netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet var om lag 1 29 kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens Fredrikstads netto driftsutgifter var om lag 1 58 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 212 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til andre sektorer i gjennomsnitt om lag 39 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. Syv ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn landsgjennomsnittet, mens tre ASSS-kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter ned med om lag 3 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 211 til 212. Nedgangen var størst i Oslo og Tromsø med henholdsvis om lag 71 og 67 kroner per innbygger, mens Stavanger hadde størst økning med om lag 28 kroner. Fra 211 til 212 hadde fire ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet, mens seks ASSS-kommuner hadde økning. (5) I figur 15 ser vi på hvor store netto renteutgifter og avdrag ASSS-kommunene hadde sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Gjennom låneopptak kan kommunene redusere hvor stor andel av investeringsutgiftene som dekkes av driftsinntekter og dermed øke netto driftsutgifter på kort sikt. På lengre sikt vil imidlertid økte renter og avdrag redusere muligheten til å ha høye netto driftsutgifter over tid. 23

24 Figur 15 Netto renteutgifter og avdrag. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 15 viser at i 212 var netto renteutgifter og avdrag høyest i Tromsø og lavest i Sandnes. Tromsøs netto renteutgifter og avdrag var om lag 2 5 kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens Sandnes netto renteutgifter og avdrag var om lag 1 45 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 212 lå ASSS-kommunenes netto renteutgifter og avdrag i gjennomsnitt om lag 45 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. Seks ASSSkommuner hadde netto renteutgifter og avdrag som var lavere enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto renteutgifter og avdrag opp med om lag 6 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 211 til 212. Økningen var størst i Tromsø med om lag 1 15 kroner per innbygger, mens Trondheim og Bærum hadde størst nedgang med henholdsvis om lag 1 4 og 1 7 kroner per innbygger. Fra 211 til 212 hadde syv ASSS-kommuner økning i netto renteutgifter og avdrag i forhold til landsgjennomsnittet, mens tre ASSS-kommuner hadde nedgang. (6) I figur 16 ser vi på hvor store netto driftsresultat ASSS-kommunene hadde sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Gjennom høye netto driftsresultat kan kommunene redusere behovet for låneopptak. 24

25 Figur 16 Netto driftsresultat. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 16 viser at i 212 var netto driftsresultat per innbygger høyest i Bærum og lavest i Bergen. Bærums netto driftsresultat var om lag 2 37 kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens Bergens netto driftsresultat var om lag 1 44 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 212 lå ASSS-kommunenes netto driftsresultat i gjennomsnitt om lag 4 kroner over landsgjennomsnittet per innbygger. Fire ASSS-kommuner hadde netto driftsresultat som var høyere enn landsgjennomsnittet, mens seks ASSS-kommuner hadde lavere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsresultat ned med om lag 17 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 211 til 212. Nedgangen var størst i Tromsø med om lag 1 34 kroner per innbygger, mens Trondheim hadde størst økning med om lag 91 kroner per innbygger. Fra 211 til 212 hadde seks ASSS-kommuner nedgang i netto driftsresultat i forhold til landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner hadde økning. (7) I figuren nedenfor viser vi hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 212. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter og forskjeller i bruk av private og statlige skoler Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 25

26 Figur 17 Tjenestesektorene i inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 212 1,15 1,1 1,5 1, 1,37,992 1,68 1,63 1,8 1,5 1,44,95,956,964,957 Prodindeks,9,85 Bto drutg ASSS Effektivitet,8,75,7 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at produksjonen av sum tjenester i 212 var størst i Tromsø og lavest i Sandnes. Tromsøs produksjon av sum tjenester var 11,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Sandnes produksjon var 4,1 prosent lavere. Figuren over viser at i 212 var det Drammen og Kristiansand som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet, mens Bærum, Stavanger og Sandnes hadde minst effektiv produksjon. Drammens produksjon av tjenester var lik ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Drammen lå 6,8 prosent over ASSS-snittet. Bærums produksjon av tjenester var,7 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,9 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 4,4 prosent under ASSS-snittet. (8) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet fra 211 til 212. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 211 til 212. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukketr avskrivninger og sosiale utgifter, og 212-tallene er deflatert med den kommunale deflatoren eksklusiv endringer i pensjonskostnadene. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune. 26

27 Tabell 1 Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad 3,7 1,4 2,3 4,2 -,5 Bærum 3,8 2, 1,8 3,2,6 Oslo 2,8 1,5 1,3 1,8,9 Drammen,1 1,6-1,5 2,5-2,4 Kristiansand 6,3,8 5,4 -,8 7,1 Sandnes 3,9 2,9,9 5,6-1,6 Stavanger 2,2 1,1 1, 4, -1,8 Bergen 2,,8 1,1 1,9,1 Trondheim 1,6 1,1,5 4,1-2,4 Tromsø 3,4 1, 2,4 3,2,2 ASSS 2,4 1,3 1,1 2,5 -,1 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 2,4 prosent fra 211 til 212. Produksjonen økte mest i Kristiansand med 3,9 prosent, mens produksjonen økte minst i Drammen med,1 prosent. Fra 211 til 212 økte beregnet utgiftsbehov i ASSS-kommunene med 1,3 prosent. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 1,1 prosent mer enn økningen i utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Sandnes med 3, prosent og minst i Kristiansand og Bergen med,8 prosent. I Kristiansand økte produksjonen 5,4 prosent mer enn økningen i utgiftsbehovet, mens i Drammen økte produksjonen 1,6 prosent mindre enn økningen i utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 2,4 prosent økte brutto driftsutgifter 8 med 2,5 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på,1 prosent. Effektiviteten økte mest i Kristiansand med 7,1 prosent, mens effektiviteten gikk mest ned i Trondheim og Drammen med 2,4 prosent. 8 Eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Reell endring (deflator 3, prosent). 27

28 4.3. Grunnskole (1) Figur 18 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til grunnskole. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til grunnskole per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 212 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 88,8 prosent av landsgjennomsnittet. Sandnes hadde høyest beregnet utgiftsbehov 17,1 prosent, mens utgiftsbehovet var lavest i Oslo med 78,2 prosent. Figur 18 Grunnskole. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65,6,55,969 1,64,782,922,978 1,71,953,99,875,962, Gjsn Vi ser at fra 211 til 212 var det for ASSS-kommunene samlet en svak økning i utgiftsbehovet til grunnskole per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Bærum som hadde størst økning i utgiftsbehovet per innbygger fra 211 til 212, mens Sandnes, Kristiansand og Tromsø hadde størst nedgang. Fra 211 til 212 hadde seks ASSS-kommuner økning i utgiftsbehovet til grunnskole per innbygger, tre ASSS-kommuner hadde nedgang mens utgiftsbehovet var om lag uendret i en ASSS-kommune (Stavanger). (2) I 212 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til grunnskole om lag 9 91 kroner per innbygger. Figur 19 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til grunnskole sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. I tillegg er grunnskoletallene korrigert for forskjeller i andel elever i private/statlige skoler. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 19 bruker mer ressurser på grunnskole enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 28

29 Figur 19 Grunnskole ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 19 viser at i 212 var ressursbruken innenfor grunnskole lavest i Drammen og høyest i Kristiansand. Drammens netto driftsutgifter til grunnskole var om lag 1 5 kroner (15,9 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Kristiansands netto driftsutgifter var om lag 15 kroner (,1 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 212 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor grunnskole i gjennomsnitt om lag 51 kroner (5,1 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Ni ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens det bare var Kristiansand som så vidt hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til grunnskole ned med om lag 14 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Drammen med om lag 44 kroner per innbygger, mens Sandnes hadde størst økning med om lag 27 kroner. Fra 21 til 211 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens tre ASSS-kommuner hadde økning. (3) Figur 2 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til grunnskole enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer grunnskole i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 2 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 29

30 Figur 2 Grunnskole ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 2 viser at i 212 var Sandnes den av ASSS-kommunene som brukte størst andel av inntektene på grunnskole, mens andelen var lavest i Bærum. Figur 2 viser at Sandnes brukte om lag 48 kroner mer per innbygger på grunnskole enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 2 viser at Sandnes brukte om lag 18 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Sandnes hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 2 viser at Bærum brukte om lag 1 68 kroner mindre per innbygger på grunnskole enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 19 viser at Bærum brukte om lag 1 26 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 211 om lag 22 kroner mindre på grunnskole per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på grunnskole enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner brukte mer. (4) Figuren nedenfor viser tall for grunnskole der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 212. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter og forskjeller i bruk av private og statlige skoler. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er 3

31 akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. Figur 21 Grunnskole. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 212 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,998 1,123 1,17 1,89,912,941,98 1,3,936,949 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet,7, Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at i 212 var produksjonen innenfor grunnskole størst i Bærum og lavest i Sandnes. Bærums produksjon innenfor grunnskole var 5,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Sandnes produksjon var 4,4 prosent lavere. Figuren over viser at i 212 var det Bærum og Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor grunnskole, mens Kristiansand hadde minst effektiv produksjon. Bærums produksjon var 5,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,3 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 12,3 prosent over ASSS-snittet. Kristiansands produksjon var 3,7 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,6 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Kristiansand lå 8,8 prosent under ASSS-snittet. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor grunnskole fra 211 til 212. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 211 til 212. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukketr avskrivninger og sosiale utgifter, og 212-tallene er deflatert med den kommunale deflatoren eksklusiv endringer i pensjonskostnadene. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune. 31

32 Tabell 2 Grunnskole Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad 3,8,7 3, 1,8 1,9 Bærum 1, 2,4-1,3 1,7 -,7 Oslo 3,1 1,8 1,3 -,2 3,3 Drammen 1,3 1,3, -,4 1,7 Kristiansand 1,2 -,2 1,3-1,2 2,4 Sandnes,2,9 -,7 4,5-4,2 Stavanger -2,1 -,5-1,6 1,8-3,8 Bergen -,2 -,1 -,1-1,,8 Trondheim -1,5,6-2,1,8-2,3 Tromsø -,9 -,5 -,5-1,2,3 ASSS 1,,9,1,3,7 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1, prosent fra 211 til 212. Produksjonen økte mest i Fredrikstad med 3,8 prosent, mens produksjonen gikk mest ned i Stavanger med 2,1 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole med,9 prosent fra 211 til 212. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,1 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Bærum med 2,4 prosent og gikk mest ned i Stavanger med,5 prosent. I Fredrikstad økte produksjonen 3, prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Trondheim gikk produksjonen 2,1 prosent mer ned enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1, prosent økte brutto driftsutgifter 9 med,3 prosent. Dette gir en økning i effektiviteten,7 prosent. Effektiviteten økte mest i Oslo med 3,3 prosent, mens effektiviteten gikk mest ned i Sandnes med 4,2 prosent og Stavanger med 3,8 prosent. 9 Eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Reell endring (deflator 3, prosent). 32

33 4.4. Helse og omsorg I tallene for ressursbruk er sektorene pleie og omsorg og helsetjenester slått sammen til en ny sektor helse og omsorg. Dette skyldes samhandlingsreformen. Vi har likevel opprettholdt skillet mellom pleie og omsorg og helsetjenester i beregningene for produksjon og effektivitet. I disse beregningene inngår ikke den nye funksjonen «Kommunal medfinansiering av somatiske tjenester», siden dette ikke er kommunal produksjon. Foreløpig inngår heller ikke den nye funksjonen «Akutthjelp helse- og omsorgstjenester», da dette er en tjeneste under opptrapping og opptrappingstakten nødvendigvis vil variere ASSS-kommunene imellom. (1) Figur 22 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til helse og omsorg. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til helse og omsorg per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 212 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 88,1 prosent av landsgjennomsnittet. Fredrikstad hadde høyest beregnet utgiftsbehov 11,1 prosent, mens utgiftsbehovet var lavest i Tromsø med 77, prosent. Figur 22 Helse og omsorg. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65 1,11,933,848,977,934,789,834,949,856,77, Gjsn,6,55 Vi ser at fra 211 til 212 var det for ASSS-kommunene samlet en svak nedgang i utgiftsbehovet til helse og omsorg per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Oslo som hadde størst nedgang i utgiftsbehovet per innbygger fra 211 til 212, mens Sandnes, Tromsø og Stavanger hadde noe økning. Fra 211 til 212 hadde tre ASSS-kommuner nedgang i utgiftsbehovet til helse og omsorg per innbygger, seks ASSS-kommuner hadde økning mens utgiftsbehovet var om lag uendret i en ASSS-kommune. (2) I 211 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til helse og omsorg om lag kroner per innbygger. Figur 23 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til helse og omsorg sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 23 bruker mer ressurser på helse og omsorg enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 33

34 Figur 23 Helse og omsorg ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 23 viser at i 212 var ressursbruken innenfor helse og omsorg størst i Bærum og Stavanger, og lavest i Kristiansand og Drammen. Bærums netto driftsutgifter til pleie og omsorg var om lag 1 7 kroner (1,6 pst) høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Kristiansands netto driftsutgifter var om lag 1 8 kroner (11,3 pst) lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 212 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor helse og omsorg i gjennomsnitt om lag 15 kroner (,8 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens fem ASSS-kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til helse og omsorg ned med om lag 5 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Kristiansand med om lag 66 kroner per innbygger, mens Tromsø hadde størst økning med om lag 41 kroner. Fra 211 til 212 hadde fem ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens fem ASSS-kommuner hadde økning. (3) Figur 24 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til helse og omsorg enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer helse og omsorg i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 24 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 34

35 Figur 24 Helse og omsorg ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 24 viser at i 212 var Sandnes den av ASSS-kommunene som brukte størst andel av inntektene på helse og omsorg, mens andelen var lavest i Kristiansand. Figur 24 viser at Sandnes brukte om lag 1 39 kroner mer per innbygger på helse og omsorg enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 23 viser at Sandnes brukte om lag 25 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Sandnes hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 24 viser at Kristiansand brukte om lag 1 5 kroner mindre per innbygger på helse og omsorg enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 23 viser at Kristiansand brukte om lag 1 8 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Kristiansand hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 211 om lag 35 kroner mer på helse og omsorg per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner brukte mindre. (4) Figuren nedenfor viser tall for pleie og omsorg der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSSgjennomsnittet i 212. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 35

36 Figur 25 Pleie og omsorg. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 212 1,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65,6 1,47,865,979 1,159 1,166,918,923 1,24 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim 1,57 Tromsø 1,86 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 212 var produksjonen innenfor pleie og omsorg størst i Tromsø og lavest i Sandnes. Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg var 21,3 prosent høyere enn ASSSsnittet, mens Sandnes produksjon var 7, prosent lavere. Figuren over viser at i 212 var det Kristiansand og Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor pleie og omsorg, mens Bærum hadde minst effektiv produksjon. Kristiansands produksjon var 3, prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 16,8 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Kristiansand lå 16,6 prosent over ASSS-snittet. Bærums produksjon var 1,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 14,2 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 13,5 prosent under ASSS-snittet. (5) Figuren nedenfor viser tall for helsetjeneste der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSSgjennomsnittet i 212. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 36

37 Figur 26 Helsetjeneste. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 212 1,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65,6,55 1,42,915,956,93 1,149,926 1,45 1,78 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim,99 Tromsø 1,178 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 212 var produksjonen innenfor helsetjeneste størst i Tromsø og lavest i Sandnes. Tromsøs produksjon innenfor helsetjeneste var 14, prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Sandnes produksjon var 21,5 prosent lavere. Figuren over viser at i 212 var det Tromsø og Kristiansand som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor helsetjeneste, mens Drammen hadde minst effektiv produksjon. Tromsøs produksjon var 14, prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,2 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Tromsø lå 17,8 prosent over ASSS-snittet. Drammens produksjon var 5,5 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,7 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Drammen lå 9,7 prosent under ASSS-snittet. (6) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor pleie og omsorg fra 211 til 212. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 211 til 212. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukketr avskrivninger og sosiale utgifter, og 212-tallene er deflatert med den kommunale deflatoren eksklusiv endringer i pensjonskostnadene. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune. 37

38 Tabell 3 Pleie og omsorg. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad 4,5 1,9 2,5 5,8-1,3 Bærum 5,7 2,3 3,2 3,8 1,8 Oslo 3,9 1,2 2,7 3,2,7 Drammen, 2,3-2,3 1,2-1,2 Kristiansand 12,7 1,4 11,2-1,5 14,5 Sandnes 6,8 3,7 3, 7,9-1, Stavanger 3,5 1,8 1,7 5,2-1,6 Bergen 2,9 1,3 1,6 1,9 1, Trondheim 3,1 1,6 1,5 5, -1,8 Tromsø 7,4 2,1 5,3 8,1 -,7 ASSS 3,7 1,5 2,2 3,5,2 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 3,7 prosent fra 211 til 212. Produksjonen økte mest i Kristiansand med 12,7 prosent, mens produksjonen var uendret i Drammen. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med 1,5 prosent fra 211 til 212. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 2,2 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Sandnes med 3,7 prosent og minst i Oslo med 1,2 prosent. I Kristiansand økte produksjonen 11,2 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Drammen økte produksjonen 2,3 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 3,7 prosent økte brutto driftsutgifter 1 med 3,5 prosent. Dette gir en økning i effektiviteten,2 prosent. Effektiviteten økte mest i Kristiansand med 14,5 prosent, mens effektiviteten gikk mest ned i Trondheim med 1,8 prosent og Stavanger med 1,6 prosent. (7) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor helsetjeneste fra 211 til 212. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 211 til 212. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukketr avskrivninger og sosiale utgifter, og 212-tallene er deflatert med den kommunale deflatoren eksklusiv endringer i pensjonskostnadene. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune. 1 Eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Reell endring (deflator 3, prosent). 38

39 Tabell 4 Helsetjeneste. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad 6,2 1,2 4,9,2 6, Bærum 12,5 1,6 1,7 2,7 9,5 Oslo -1,6 1,9-3,5,9-2,4 Drammen -4,7 1,1-5,7-4,3 -,4 Kristiansand 2,3 1, 1,2-2,7 5,2 Sandnes 1,8 2,6 -,7 2, -,1 Stavanger 7,2 1,1 6,1 2,9 4,2 Bergen 2,1 1,2,8,6 1,5 Trondheim -,4 1,4-1,8 1,6-2, Tromsø 1, 1,5 -,5,8,2 ASSS 1, 1,5 -,5,8,2 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1, prosent fra 211 til 212. Produksjonen økte mest i Bærum med 12,5 prosent, mens produksjonen gikk mest ned i Drammen med 4,7 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor helsetjeneste med 1,5 prosent fra 211 til 212. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,5 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Sandnes med 2,6 prosent og minst i Kristiansand med 1, prosent. I Bærum økte produksjonen 1,7 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Drammen økte produksjonen 5,7 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1, prosent økte brutto driftsutgifter 11 med,8 prosent. Dette gir en økning i effektiviteten,2 prosent. Effektiviteten økte mest i Bærum med 9,5 prosent, mens effektiviteten gikk mest ned i Oslo med 2,4 prosent og Trondheim med 2, prosent. 11 Eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Reell endring (deflator 3, prosent). 39

40 4.5. Sosialtjenesten (1) Figur 27 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til sosialtjenesten. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til sosialtjenesten per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 212 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 136,3 prosent av landsgjennomsnittet. Oslo hadde høyest beregnet utgiftsbehov med 183,6 prosent, mens utgiftsbehovet var lavest i Tromsø med 87,2 prosent. Figur 27 Sosialtjenesten. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, , 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6 1,353,982 1,836 1,439 1,152,947 1,9 1,13 1,39,872 1, Gjsn Vi ser at fra 211 til 212 var det for ASSS-kommunene samlet en nedgang i utgiftsbehovet til sosialtjenesten per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Oslo som hadde størst nedgang i utgiftsbehovet per innbygger fra 211 til 212, mens Fredrikstad hadde størst økning. Fra 211 til 212 hadde seks ASSS-kommuner nedgang i utgiftsbehovet til sosialtjenesten per innbygger, mens fire ASSS-kommuner hadde økning. (2) I 211 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til sosialtjenesten om lag 2 58 kroner per innbygger. Figur 28 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til sosialtjenesten sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 29 bruker mer ressurser på sosialtjenesten enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 4

41 Figur 28 Sosialtjenesten ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 28 viser at i 212 var ressursbruken innenfor sosialtjenesten størst i Trondheim og Tromsø og lavest i Drammen og Oslo. Trondheims netto driftsutgifter til sosialtjenesten var om lag 37 kroner (13,9 pst) høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var om lag 62 kroner (16,6 pst) lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 212 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor sosialtjenesten i gjennomsnitt om lag 19 kroner (7,4 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov og fire ASSS-kommuner hadde høyere, mens en kommune (Bærum) lå om lag likt med utgiftsbehovet. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til sosialtjenesten opp med om lag 55 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Stavanger med om lag 16 kroner per innbygger, mens Drammen og Fredrikstad hadde størst nedgang med henholdsvis om lag 2 og 16 kroner. Fra 211 til 212 hadde syv ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens tre ASSS-kommuner hadde nedgang. (3) Figur 29 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til sosialtjenesten enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer sosialtjenesten i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 3 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 41

42 Figur 29 Sosialtjenesten ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 29 viser at i 212 var det Bergen og Trondheim som brukte størst andel av inntektene på sosialtjenesten, mens andelen var lavest i Oslo og Drammen. Figur 29 viser at Bergen brukte om lag 37 kroner mer per innbygger på sosialtjenesten enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 29 viser at Bergen brukte om lag 25 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bergen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 29 viser at Oslo brukte om lag 46 kroner mindre per innbygger på sosialtjenesten enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 28 viser at Oslo brukte om lag 6 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Oslo hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 211 om lag 12 kroner mindre på sosialtjenesten per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på sosialtjenesten enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner brukte mer. (4) Figuren nedenfor viser tall for sosialtjeneste der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter 12 og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSSgjennomsnittet i 212. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. 12 For sosialtjeneste inngår kun lønnsutgifter, og det er kun lønnsutgifter på 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid og 276 Kvalifiseringsordningen som inngår. Vi har da trukket fra lønnsutgiftene til deltakerne i kvalifiseringsprogrammet. 42

43 Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. Figur 3 Sosialtjeneste. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 212 1,3 1,2 1,1 1,159 1,17 1,166 1,14 1,18 1,,9,8,7,996,99,962,88,862 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet,6,5 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at i 212 var produksjonen innenfor sosialtjeneste størst i Bærum og Oslo, og lavest i Kristiansand. Bærums produksjon innenfor sosialtjeneste var 8, prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Kristiansands produksjon var 17,6 prosent lavere. Figuren over viser at i 212 var det Tromsø, Drammen og Fredrikstad som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor sosialtjeneste, mens Bergen og Trondheim hadde minst effektiv produksjon. Tromsøs produksjon var 1,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 23,8 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Tromsø lå 17,8 prosent over ASSS-snittet. Bergens produksjon var 2,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 26,9 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Bergen lå 19,4 prosent under ASSS-snittet. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor sosialtjeneste fra 211 til 212. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 211 til 212. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukketr avskrivninger og sosiale utgifter, og 212-tallene er deflatert med den kommunale deflatoren eksklusiv endringer i pensjonskostnadene. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune. 43

44 Tabell 5 Sosialtjeneste. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad -5, 2,3-7,2,4-5,4 Bærum -,8,1 -,9 17,9-15,8 Oslo -,6,7-1,3 2, -2,5 Drammen 2,6,9 1,7-5,1 8,1 Kristiansand -2,1,7-2,8-15,3 15,6 Sandnes -3,3 1,2-4,5 2,2-19,5 Stavanger 4, -,5 4,5 8,4-4,1 Bergen, 1,2-1,2 2,4-2,4 Trondheim -,1 -,4,3 21, -17,5 Tromsø -1,5,6-2,1 -,9 -,6 ASSS -,6,7-1,3 3,9-4,3 Produksjonen i ASSS-kommunene gikk ned med,6 prosent fra 211 til 212. Produksjonen gikk mest ned i Fredrikstad med 5, prosent, mens produksjonen økte mest i Stavanger med 4, prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor sosialtjeneste med,7 prosent fra 211 til 212. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 1,3 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Fredrikstad med 2,3 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned,5 prosent i Stavanger og,4 prosent i Trondheim. I Fredrikstad økte produksjonen 7,2 prosent mindre enn utgiftsbehovet, mens i Stavanger økte produksjonen 4,5 prosent mer enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene gikk ned med,6 prosent økte brutto driftsutgifter 13 med 3,9 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 4,3 prosent. Effektiviteten gikk mest i ned i Sandnes med 19,5 prosent, Trondheim med 17,5 prosent og Bærum med 15,8 prosent. Effektiviteten økte mest i Kristiansand med 15,6 prosent. 13 Eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Reell endring (deflator 3, prosent / sosialhjelp 4,1 prosent (bare lønn)). 44

45 4.6. Barnevern (1) Figur 31 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnevern. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnevern per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 212 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 15,1 prosent av landsgjennomsnittet. Oslo hadde høyest beregnet utgiftsbehov med 114,3 prosent, mens utgiftsbehovet var lavest i Trondheim med 94,7 prosent. Figur 31 Barnevern. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8 1,46 1,3 1,143 1,91 1,34,998,964,976,947 1,63 1, Gjsn,75,7 Vi ser at fra 211 til 212 var det for ASSS-kommunene samlet noe nedgang i utgiftsbehovet til barnevern sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Trondheim som hadde størst nedgang i utgiftsbehovet per innbygger fra 211 til 212, mens Drammen og Fredrikstad hadde størst økning. Fra 211 til 212 hadde seks ASSS-kommuner nedgang i utgiftsbehovet til barnevern per innbygger, mens fire ASSS-kommuner hadde økning. (2) I 212 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til barnevern om lag 1 53 kroner per innbygger. Figur 32 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til barnevern sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 32 bruker mer ressurser på barnevern enn det vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 45

46 Figur 32 Barnevern ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 32 viser at i 212 var ressursbruken innenfor barnevern størst i Drammen og Trondheim, og lavest i Bærum og Oslo. Drammens netto driftsutgifter til barnevern var om lag 27 kroner (16, pst) høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Bærums netto driftsutgifter var om lag 33 kroner (21,4 pst) lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 212 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnevern i gjennomsnitt om lag 9 kroner (5,8 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens fem ASSS-kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til barnevern ned med om lag 1 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Sandnes med om lag 13 kroner per innbygger, mens Tromsø hadde størst økning med om lag 33 kroner. Fra 211 til 212 hadde fire ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens syv ASSS-kommuner hadde økning. (3) Figur 33 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnevern enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnevern i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 33 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 46

47 Figur 33 Barnevern ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 33 viser at i 211 var Drammen den av ASSS-kommunene som brukte størst andel av inntektene på barnevern, mens andelen var lavest i Bærum. Figur 33 viser at Drammen brukte om lag 39 kroner mer per innbygger på barnevern enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 32 viser at Drammen brukte om lag 27 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Drammen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 33 viser at Bærum brukte om lag 4 kroner mindre per innbygger på barnevern enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 2 viser at Bærum brukte om lag 33 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 212 om lag 45 kroner mindre på barnevern per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fire av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på barnevern enn landsgjennomsnittet, mens seks ASSS-kommuner brukte mer. (4) Figuren nedenfor viser tall for barnevern der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 212. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 47

48 Figur 34 Barnevern. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 212 1,3 1,2 1,26 1,1 1,,9,8,7,858,856 1,68,937 1,71,977,997,89 1,14 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet,6,5 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at i 212 var produksjonen innenfor barnevern størst i Sandnes, og lavest i Bærum. Sandnes produksjon innenfor barnevern var 19,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Bærums produksjon var 27,2 prosent lavere. Figuren over viser at i 212 var det Sandnes som hadde mest effektiv produksjon av innenfor barnevern, mens Bærum og Fredrikstad hadde minst effektiv produksjon. Sandnes produksjon var 19,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,9 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Sandnes lå 26, prosent over ASSS-snittet. Bærums produksjon var 27,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 15, prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 14,4 prosent under ASSS-snittet. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnevern fra 211 til 212. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 211 til 212. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukketr avskrivninger og sosiale utgifter, og 212-tallene er deflatert med den kommunale deflatoren eksklusiv endringer i pensjonskostnadene. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune. 48

49 Tabell 6 Barnevern. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad,2 3, -2,7 9, -8, Bærum -8,,8-8,7 2,6-1,3 Oslo,4,9 -,6-1,7 2,1 Drammen -8,1,6-8,7 12,5-18,3 Kristiansand 7,3 -,4 7,7 5,8 1,4 Sandnes 1,4 2,3 8, -2,3 13, Stavanger 1,,9 9, 4,5 5,2 Bergen 2,1 1,5,6 1,3,8 Trondheim 6,1 -,9 7, 1, -3,5 Tromsø 2,9 2,4,5 3,4 -,5 ASSS 1,7,9,8 2,4 -,6 Produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 1,7 prosent fra 211 til 212. Produksjonen gikk mest opp i Sandnes med 1,4 prosent og Stavanger med 1, prosent, mens produksjonen gikk mest ned i Drammen med 8,1 prosent og Bærum med 8, prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor barnevern med,9 prosent fra 211 til 212. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,8 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Fredrikstad med 3, prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med,9 prosent i Trondheim. I Stavanger økte produksjonen 9, prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Bærum og Drammen økte produksjonen 8,7 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 1,7 prosent økte brutto driftsutgifter 14 med 2,4 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på,6 prosent. Effektiviteten gikk mest i ned i Drammen med 18,3 prosent og Bærum med 1,3 prosent. Effektiviteten økte mest i Sandnes med 13, prosent. 14 Eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Reell endring (deflator 3, prosent). 49

50 4.7. Barnehager (1) Figur 35 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnehager. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnehager per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 212 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 19,4 prosent av landsgjennomsnittet. Sandnes hadde høyest beregnet utgiftsbehov med 12,3 prosent, mens utgiftsbehovet var lavest i Fredrikstad med 88,8 prosent. Figur 35 Barnehager. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,3 1,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65,888 1,153 1,141,981 1,47 1,23 1,119 1,23 1,81 1,125 1, Gjsn Vi ser at fra 211 til 212 var det for ASSS-kommunene noe nedgang i utgiftsbehovet til barnehager per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Bærum som hadde størst nedgang i utgiftsbehovet per innbygger fra 211 til 212, mens Kristiansand og Sandnes hadde størst økning. Fra 211 til 212 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i utgiftsbehovet til barnehager per innbygger, mens tre ASSS-kommuner hadde økning. (2) I 212 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til barnehager om lag 6 74 kroner per innbygger. Figur 36 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til barnehager sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 36 bruker mer ressurser på barnehager enn det vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. Barnehagene ble først innlemmet i inntektssystemet i 211, derfor har vi ingen tall for 21. 5

51 Figur 36 Barnehager ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger. 211og Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 36 viser at i 212 var ressursbruken innenfor barnehager størst i Stavanger og lavest i Oslo. Stavangers netto driftsutgifter til barnehager var om lag 31 kroner (4, pst) høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Oslos netto driftsutgifter var om lag 58 kroner (7,5 pst) lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 212 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnehager i gjennomsnitt om lag 16 kroner (2,4 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og fem ASSS-kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til barnehager opp med om lag 5 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Drammen med om lag 34 kroner per innbygger og Trondheim med om lag 33 kroner, mens Oslo hadde størst nedgang med om lag 31 kroner. Fra 211 til 212 hadde fem ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens tre ASSS-kommuner hadde nedgang og to ASSSkommuner var uten endring. (3) Figur 37 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnehager enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnehager i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 36 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. Barnehagene ble først innlemmet i inntektssystemet i 211, derfor har vi ingen tall for

52 Figur 37 Barnehager ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger. 211 og Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 37 viser at i 212 var det Bergen og Sandnes som brukte størst andel av inntektene på barnehager blant ASSS-kommunene, mens andelen var lavest i Bærum. Figur 37 viser at Bergen brukte om lag 49 kroner mer per innbygger på barnehager enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 36 viser at Bergen brukte om lag 16 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bergen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 37 viser at Bærum brukte om lag 38 kroner mindre per innbygger på barnehager enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 36 viser at Bærum brukte om lag 9 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 211 om lag 3 kroner mer på barnehager per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSSkommunene brukte en større andel av inntektene på barnehager enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner brukte mindre. (4) Figuren nedenfor viser tall for barnehager der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 212. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 52

53 Figur 38 Barnehager. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 212 1,15 1,1 1,5 1,,95 1,12,992,968,964 1,77 1,25,974,994 1,46 1,36 Prodindeks,9,85 Bto drutg ASSS Effektivitet,8,75,7 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at i 212 var produksjonen innenfor barnehager størst i Trondheim, og lavest i Oslo. Trondheims produksjon innenfor barnehager var 1,6 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Oslos produksjon var 7, prosent lavere. Figuren over viser at i 212 var det Fredrikstad som hadde mest effektiv produksjon av innenfor barnehager, mens Drammen og Oslo hadde minst effektiv produksjon. Fredrikstads produksjon var 7,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,6 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Fredrikstad lå 1,2 prosent over ASSS-snittet. Drammens produksjon var 1,7 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2, prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Drammen lå 3,6 prosent under ASSS-snittet. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnehager fra 211 til 212. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 211 til 212. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukketr avskrivninger og sosiale utgifter, og 212-tallene er deflatert med den kommunale deflatoren eksklusiv endringer i pensjonskostnadene. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune. 53

54 Tabell 7 Barnehager. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad 2,8,7 2,1 4,4-1,5 Bærum 4,2 1,3 2,8 2,7 1,5 Oslo 2,2 1,8,4 2,8 -,6 Drammen 1,5 1,1,5 9,6-7,4 Kristiansand 1,6,9,7 2,1 -,5 Sandnes 2,9 4,5-1,5 3,8 -,9 Stavanger 1,6 2, -,4 4,2-2,5 Bergen 3,,9 2,1 6,1-2,8 Trondheim 2,3 1,1 1,2 4,5-2,1 Tromsø 3,4,4 3,,1 3,3 ASSS 2,3 1,5,8 3,8-1,4 Produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 2,3 prosent fra 211 til 212. Produksjonen gikk mest opp i Bærum med 4,2 prosent, mens produksjonen gikk minst opp i Drammen med 1,5 prosent samt Stavanger og Kristiansand med 1,6 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor barnehager med 1,5 prosent fra 211 til 212. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,8 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Sandnes med 4,5 prosent, mens utgiftsbehovet økte minst i Tromsø med,4 prosent. I Tromsø økte produksjonen 3, prosent mer enn utgiftsbehovet og i Bærum 2,8 prosent mer, mens i Sandnes økte produksjonen 1,5 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 2,3 prosent økte brutto driftsutgifter 15 med 3,8 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 1,4 prosent. Effektiviteten gikk mest i ned i Drammen med 7,4 prosent, mens effektiviteten økte mest i Tromsø med 3,3 prosent. 15 Eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Reell endring (deflator 3, prosent). 54

55 Befolkningsprognoser og fremtidig utvikling i utgiftsbehov Befolkningsutvikling og prognoser Beregningene i dette kapitlet bygger på MMMM-alternativet i SSBs befolkningsfremskrivning som ble publisert i juni Vi ser av figur 39 at det forventes sterkere befolkningsvekst vekst frem mot 219 i ASSSkommunene enn i resten av landet. I ASSS-kommunene forventes det en befolkningsvekst på 9 ½ prosent frem mot 219, mens det i resten av landet forventes en vekst på 7 prosent. Av ASSS-kommunene er det Sandnes som har størst forventet befolkningsvekst med 13 prosent, mens Bærum (og Tromsø) har lavest med 5 ½ prosent. Figur 39 Innbyggere i alt Indeks 213 = ASSS Resten av landet Sandnes Bærum Også i perioden fra 27 til 213 har befolkningsveksten vært høyere i ASSS-kommunene enn i resten av landet. I 27 var innbyggertallet i ASSS-kommunene 1,2 prosent lavere enn i 213, mens antall innbyggere i resten av landet var 5,9 prosent lavere. Figur 4 viser forventet vekst i antall innbyggere 5 år i ASSS-kommunene og i resten av landet. I tillegg inngår ASSS-kommunene med høyest og lavest forventet vekst. 16 SSB har ikke har publisert ny framskrivning i 213. I beregningene har vi lagt til grunn samme økning i innbyggertall innenfor de ulike alderstrinnene fra et år til et annet som i framskrivningen fra juni 212. I tillegg har vi erstattet SSBs framskrivning for med faktisk innbyggertall dette året. 55

56 Figur 4 Innbyggere 5 år Indeks 213 = ASSS Resten av landet Drammen Bærum Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 219 kan forvente sterkere vekst i antall innbyggere 5 år enn kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene forventes det en vekst i innbyggere 5 år på 11 prosent frem mot 219, mens det i resten av landet forventes en vekst på 8 prosent. Av ASSS-kommunene er det Drammen som har størst forventet befolkningsvekst i aldersgruppen med 17 prosent, mens Bærum har lavest med 2 prosent. Også i perioden fra 27 til 213 har veksten i innbyggere 5 år vært høyere i ASSSkommunene enn i resten av landet. I 27 var antall innbyggere 5 år i ASSS-kommunene 1,5 prosent lavere enn i 213, mens antall innbyggere 5 år i resten av landet var 5,4 prosent lavere. Figur 41 viser forventet vekst i antall innbyggere 6 15 år i ASSS-kommunene og i resten av landet. I tillegg inngår ASSS-kommunene med høyest og lavest forventet vekst. Figur 41 Innbyggere 6 15 år Indeks 213 = ASSS Resten av landet Drammen Tromsø 56

57 Vi ser at innbyggere 6 15 år forventes å øke sterkere frem mot 219 i ASSS-kommunene enn i resten av landet. I ASSS-kommunene forventes det en vekst i innbyggere 6 15 år på 8 ½ prosent frem mot 219, mens det i resten av landet forventes en økning på 4 prosent. Av ASSSkommunene er det Drammen som har størst forventet befolkningsvekst i aldersgruppen med 14 ½ prosent, mens Tromsø har lavest med 2 prosent. Også i perioden fra 27 til 213 har veksten i innbyggere 6 15 år vært høyere i ASSSkommunene enn i resten av landet. I 27 var antall innbyggere 6 15 år i ASSS-kommunene 3,7 prosent lavere enn i 213, mens antall innbyggere 6 15 år i resten av landet var 2,8 prosent høyere. Figur 42 viser forventet vekst i antall innbyggere år i ASSS-kommunene og i resten av landet. I tillegg inngår ASSS-kommunene med høyest og lavest forventet vekst. Figur 42 Innbyggere år Indeks 213 = ASSS Resten av landet Tromsø Fredrikstad Vi ser at frem mot 219 forventes antall innbyggere år å øke om lag like mye i ASSSkommunene som i resten av landet. I ASSS-kommunene forventes det en vekst i innbyggere år på 28 ½ prosent frem mot 219, mens det i resten av landet forventes en vekst på 28 prosent. Av ASSS-kommunene er det Tromsø som har størst forventet befolkningsvekst i aldersgruppen med 39 prosent og Fredrikstad som har lavest med en økning på 23 prosent. I perioden fra 27 til 213 har antall innbyggere år økt litt mindre i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet. I 27 var antall innbyggere år i ASSS-kommunene 12,1 prosent lavere enn i 213, mens antall innbyggere år i resten av landet var 13,7 prosent lavere. Figur 43 viser forventet vekst i antall innbyggere 8 89 år i ASSS-kommunene og i resten av landet. I tillegg inngår ASSS-kommunene med høyest og lavest forventet vekst. 57

58 Figur 43 Innbyggere 8 89 år Indeks 213 = ASSS Resten av landet Tromsø Bærum Vi ser at innbyggere 8 89 år frem mot 219 forventes å gå mer ned i ASSS-kommunene enn i resten av landet. I ASSS-kommunene forventes det en nedgang i innbyggere 8 89 år på 3 ½ prosent frem mot 219, mens det i resten av landet forventes om lag samme innbyggertall i 219 som i 213. Av ASSS-kommunene er det Tromsø som har størst forventet befolkningsvekst i aldersgruppen med 5 ½ prosent og Bærum som har lavest med en forventet nedgang på 1 prosent. I perioden fra 27 til 213 har både ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hatt nedgang i antall innbyggere 8 89 år. I 27 var antall innbyggere 8 89 år i ASSSkommunene 5,5 prosent høyere enn i 213, mens antall innbyggere 8 89 år i resten av landet var 2,3 prosent høyere. Figur 44 viser forventet vekst i antall innbyggere 9 år og over i ASSS-kommunene og i resten av landet. I tillegg inngår ASSS-kommunene med høyest og lavest forventet vekst. 58

59 Figur 44 Innbyggere 9 år og over Indeks 213 = ASSS Resten av landet Tromsø Stavanger Vi ser at frem mot 219 forventes antall innbyggere 9 år og over å øke noe mindre i ASSSkommunene enn i resten av landet. I ASSS-kommunene forventes det en økning i antall innbyggere 9 år og over på 3 ½ prosent frem mot 219, mens det i resten av landet forventes en økning på 7 prosent. Av ASSS-kommunene er det Tromsø som har størst forventet befolkningsvekst i aldergruppen med 17 ½ prosent og Stavanger som har lavest med en forventet nedgang på 4 prosent. I perioden fra 27 til 213 har ASSS-kommunene hatt litt lavere vekst i antall innbyggere 9 år og over enn i resten av landet. I 27 var antall innbyggere 9 år og over i ASSS-kommunene 21,6 prosent lavere enn i 213, mens antall innbyggere 9 år og over i resten av landet var 22,8 prosent lavere Befolkningsutvikling og prognoser I dette kapitlet ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 219 påvirker utgiftsbehovet i ASSS-kommunene og i resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 9 år og over øke utgiftsbehovet med om lag 412 kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag 15 1 kroner. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 213, og forutsatt at produktiviteten er konstant. 59

60 Frem mot 219 tilsier befolkningsutviklingen at brutto driftsutgifter i ASSS-kommunene må øke med om lag 1 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 213. Dette er mer enn i resten av landet som må ha en økning på 7 prosent. I figur 45 har vi anslått hva dette vil utgjøre i 213-kroner. Figur 45 ASSS-kommunene. Demografikostnader. 1 kr år 6-15 år år 67 år + Alle Vi ser at i følge disse beregningene vil ASSS-kommunene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 1 22 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 213. Av dette kan om lag 37 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 6 15 år, om lag 32 mill. kroner til aldersgruppen 67 år og over og om lag 29 mill. kroner til aldersgruppen 5 år. I tabell 8 viser vi hvordan demografikostnadene fordeler seg mellom ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Tabell 8 Gjennomsnittlig årlig økning i utgiftsbehov fordelt på ASSS-kommunene og resten av landet. Mill 213-kroner ASSS-kommunene Resten av landet Sum Mill kroner Andel Mill kroner Andel Mill kroner Andel -5 år , , , 6-15 år 369 3, , , år , , , år , , , år -42-3,5 4, ,2 9 år + 3 2, , 171 5,3 Sum , 2 6 1, , Frem mot 219 vil demografikostnadene i norske kommuner i gjennomsnitt utgjøre om lag 3 23 mill. 213-kroner per år. Av dette kommer om lag 1 22 mill. kroner i ASSS-kommunene. 6

61 ASSS-kommunene som i 213 omfatter 33,4 prosent av landets befolkning vil dermed møte 37,8 prosent av den forventede veksten i utgiftsbehov på landsbasis. Det er klare forskjeller mellom hvordan veksten i utgiftsbehov er sammensatt i ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene vil veksten i antall innbyggere 6 15 åringer stå for om lag 3 prosent av veksten i utgiftsbehov, mens denne aldersgruppen bare vil stå for om lag 18 prosent av veksten i resten av landet. Motsatt vi veksten i antall innbyggere 67 år og over stå for om lag 49 prosent av veksten i utgiftsbehov i kommunene i resten av landet, mens denne aldersgruppen bare vil stå for om lag 26 prosent av veksten i ASSS-kommunene. I tabellen nedenfor har vi splittet opp anslaget for demografikostnadene i 214 på de ulike sektorene. Tabell 9 Demografikostnader i 214 fordelt på sektorer ASSS Resten av landet Hele landet 1 kr Pstvis vekst Andel 1 kr Pstvis vekst Andel 1 kr Pstvis vekst Andel Grunnskole ,2 22, ,, ,4 9,2 Helse og omsorg ,9 53, ,8 76, ,8 67,3 Sosialtjenesten ,6 6, ,8 4, , 5,1 Barnevern ,4 3, ,5 1, ,7 2,3 Barnehager ,4 15, , 16, ,1 16,1 Sum ,6 1, , 1, ,2 1, Samlet sett er demografikostnadene i 214 for ASSS-kommunene anslått til om lag 1 16 mill. kroner. Av dette står helse og omsorg for om lag 62 mill. kroner, grunnskole for om lag 26 mill. kroner og barnehager for om lag 17 mill. kroner. For ASSS-kommunene tilsier befolkningsfremskrivningen for 214 en utgiftsvekst på 1,6 prosent i 214, mens i resten av landet er utgiftsveksten anslått til 1, prosent. Med unntak av helse og omsorg tilsier befolkningsfremskrivningen for 214 en klart sterkere utgiftsvekst i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet. 61

62 5. Ressursbruk og kvalitet - tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Kapittelet inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styrings-indikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i all hovedsak i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 212 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomite kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS-kommunene. I tillegg har KS sett på netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg ut fra gjennomsnittet. KS kommenterer spesielt der det store avvik og gir tilbakemeldinger når kommunen har svart på utfordringer gitt i utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS' kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Tabell med valgte styringsindikatorer for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figurene i kommunerapportene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-nettverket (rød linje) satt til 1 % for hver av indikatorene og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Normalt er det tre, og for noen tjenester fire indikatorer som er gjennomgående for nær sagt alle tjenesteområdene (dersom data finnes). Dette er ressursbruk, sykefravær, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at KS har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA-tall pr og ny kostnadsnøkkel, se også kapittel 4. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle KOSTRA-tallene rene KOSTRA tall, dvs. slik de fremkommer gjennom KOSTRA-rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes med andre kommuner, men kun brukes for kommunen selv for å se på utviklingen over tid. 62

63 Sykefravær er i ASSS-rapportene for 213 hentet fra KS PAI-register, hvor de ansatte er plassert etter KOSTRA-funksjon. Bruk av PAI-tall gjør det mulig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. Det har vist seg å være vanskelig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. Kommunene benytter ulike metoder når de beregner sykefraværet. Ulikhetene gjelder hvilke ansatte som er med i statistikken, hvilken beregningsmåte som brukes, hvilke typer fravær som er med samt hvilken periode sykefraværet dekker. KS bruker en ensartet beregningsmåte for alle kommuner som omfatter både egenmeldt og legemeldt sykefravær. Fraværsdatabasen til KS er bygget opp slik at den inneholder en person per stilling, dvs. at den som fungerer som vikar for en som er syk, ikke skal være med. Beregningsmetoden regner i størst mulig grad tapte arbeidsdager i forhold til mulige arbeidsdager. KS statistikk gir dermed et godt bilde på tapt ressursinnsats som følge av sykefravær. I og med at data samles inn på ensartet måte, den inkluderer alt fravær og statistikken utarbeides på samme måte for alle kommuner, kan den brukes til å sammenligne sykefravær kommuner i mellom. Ensartethet og sammenlignbarhet forutsetter at kommunene innrapporterer data i tråd med veiledningen. I og med at beregningsmåten for sykefravær kan avvike fra hvordan kommunene gjør sine beregninger, kan det være avvik mellom tallene i ASSS-rapporten og kommunens egne tall. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med for de tjenestene som ønsker det og har resultat fra minst 5 kommuner. Mange tjenester har ikke slike resultat da undersøkelsene er for ulike til å kunne brukes til sammenligning mellom kommunene. Flere kommuner har heller ikke gjennomført slike undersøkelser. 63

64 5.1. Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 22 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjonene 213, 215 og 223 inngår bare i tallene for ressursbruksindikatoren, 222 inngår heller ikke i tjenesteprofilen Utvalgte styringsindikatorer og nøkkeltall Kvalitetsbegreper for grunnskole For grunnskole er ikke begrepene "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Nedenfor ser vi på noen sentrale indikatorer som gir informasjon om kvalitet i grunnskolen: Strukturkvalitet: Økonomi Gruppestørrelse Skolestørrelse (Skolebygg) (Skoleskyss) Assistentbruk Spesialundervisning Andel innvandrere (Lærernes kompetanse) (Lærernes lønn, lønnskostnader) Prosesskvalitet: Læringsmiljø Medarbeidertilfredshet Sykefravær Resultatkvalitet Nasjonale prøver Eksamen (Gjennomføring videregående) Indikatorer i parentes omtales ikke i denne rapporten. 64

65 Forklaring til indikatorene for grunnskole: Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspråklige som ikke fanges opp i kostnadsnøkkelen. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 22, 213, 214, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22) og spesialskoler (214) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- / kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer, også kalt gruppestørrelse 1. Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. Det er også tatt med et diagram som viser "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2). Her er spesialundervisning holdt utenfor. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 211 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: Sykefravær: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet i denne rapporten baserer seg de seks kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse i 211 og/eller 212. Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data 65

66 rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 211 til og med 3. kvartal 212. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet i form av læringsresultater. På 5. trinn er det tre mestringsnivåer på nasjonale prøver. For 5. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer. For 8. og 9. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 1. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført våren 212. Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. To indekser er tatt med i denne rapporten, Trivsel med lærer og Faglig veiledning. Tabell 1 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil grunnskole Indikator Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (22, 213, 214, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22+214), konsern per elev 66 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-1.årstrinn 15,2 14,1 15,9 Andel elever som får spesialundervisning (inkl. elever i spesialskoler) 7,4 6,5 8,2 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Medarbeidertilfredshet 4,7 4,6 5, Sykefravær 8,1 6,7 9,7 Nasj. prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen snitt eng. mat. og norsk 3,5 3,1 3,9 Trivsel med lærer, snitt 7. og 1. trinn 4, 3,9 4,1 Faglig veiledning, snitt 7. og 1. trinn 3,3 3,1 3, Oppsummering / Helhetsvurdering Grunnskolesektoren i ASSS-nettverket preges av stabilitet over tid og likhet mellom kommunene. Det er små endringer både når det gjelder ressursinnsats og resultater. Når vi korrigerer for prisstigningen har driftsutgiftene til grunnskoleundervisning vært konstante på vel 73 kroner per elev de siste tre årene. Forskjellen mellom kommunene har blitt mindre. Det kan se ut til at kommunene tilpasser seg, og etter hvert nærmer alle seg gjennomsnittet. Når vi skal sammenlikne ressursbruk, er KS' beregning av en ressursbruksindikator nyttig. Den viser ressursbruken i forhold til utgiftsbehovet og i forhold til gjennomsnittet i nettverket. Når vi ser på regnskapstallene direkte fra Kostra, har for eksempel Oslo forholdsvis høye driftsutgifter.

67 Men når vi korrigerer for utgiftsbehovet, ligger også Oslo nær gjennomsnittet. For Drammen er utgiftsbehovet større enn for gjennomsnittet, og korrigering viser at kommunens ressursbruk til grunnskolen ligger over ti prosent under gjennomsnittet. Lønnsutgifter utgjør størstedelen av de totale driftsutgiftene i skolen, og antall elever per lærer får stor betydning for utgifter per elev. Gruppestørrelsen varierer fra 14,1 til 15,9. Forskjellen kan i utgangspunktet virke liten, men gir likevel forholdsvis store utslag. Gruppestørrelsen er i stor grad knyttet til skolestørrelse, det er lettere å fylle opp gruppene på store skoler. Skolestruktur er uttrykk for politisk prioritering og andre forhold enn økonomi er avgjørende. Kostnader til skolelokaler utgjør en betydelig del av totalkostnadene i grunnskolen, og her er det forholdsvis stor variasjon mellom kommunene. Netto driftsutgifter til skolelokaler varierer fra ca 11 til over 2 kroner per elev. Det er grunn til å se nærmer på om dette bare skyldes ulik praksis for regnskapsføring, eller om det er reelle forskjeller. Spesialundervisning er et tilbakevendende tema i grunnskolenettverket. Samlet sett bruker ASSS-kommunene anslagsvis 2,3 milliarder kroner på spesialundervisning. I gjennomsnitt får 7,4 prosent av elevene spesialundervisning, omfanget er økende. Andelen som får spesialundervisning i ungdomsskolen er dobbelt så høy som andelen på trinn. Det er mange årsaker til at så mange elever får spesialundervisning, men det er avgjørende at kommunen som skoleeier har god kunnskap om hvordan ulike mekanismer påvirker omfanget. KS har utarbeidet et drøftingsopplegg som skal gi kommunene innsikt og hjelp til å få bedre styring med ressursbruken til spesialundervisning. Sykefraværet i skolen er i gjennomsnitt 8,1 prosent. Her er det forholdsvis stor forskjell mellom kommunene. Tallene skal nå være mer sammenliknbare enn tidligere, de er hentet fra KS' PAIregister. Sykefravær er kostbart, ved å redusere fraværet med bare én prosent ville ASSSkommunene fått anslagsvis 11 millioner kroner til viktige pedagogiske tiltak. Resultatkvaliteten i grunnskolen vurderes ut fra resultater på nasjonale prøve og karakterer på eksamen. Nasjonale prøver gjennomføres på femte, åttende og niende trinn. Når elevenes resultater aggregeres opp til kommunenivå, reduseres forskjellene. Når vi likevel ser forskjeller mellom kommunene, og disse går igjen over tid, er det grunn til å anta at det er reelle forskjeller i elevenes læringsresultater. Det er likevel langt større forskjeller mellom skoler i en kommune enn mellom kommunene. Flere kommuner melder at de ser sammenheng mellom ulike læringsfremmende tiltak og resultatene på ulike prøver. Skoler som deltar i prosjekter får bedre resultater. Det blir derfor avgjørende at kommunen følger opp tiltak og får med alle skolene. Fagnettverket for grunnskole har drøftet både innhold og organisering av arbeidet. Det er ønske om å fokusere mer på faglige temaer på samlingene. De som deltar på samlingene utøver i mange tilfeller den praktiske gjennomføringen av skoleeieroppgavene. Nettverket er for dem en viktig møteplass for drøfting av felles utfordringer og for faglig påfyll tilpasset deres behov Nøkkeltall for grunnskolen med kommentarer Generell vurdering av tjenesteproduksjon og effektivitet I kapittel 4 er det en generell vurdering av produksjon og effektivitet i grunnskolesektoren. Analysene sammenfattes i denne figuren. 67

68 Figur 46 Grunnskole: Produksjon, brutto driftsutgifter og effektivtet 212 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,998 1,123 1,17 1,89,912,941,98 1,3,936,949 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet,7, Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Beregning av produksjonsindeksen for grunnskolen bygger på følgende indikatorer: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Informasjonen i figurene nedenfor er det viktigste grunnlaget for kommentarene til de enkelte kommunene i kommunerapportene. De som ønsker å se nærmere på grunnlagsmaterialet kan se på Excel-arkene hvor hele tallmaterialet finnes. Der er det også en egen arkfane med SSBs definisjon av de ulike indikatorene. Excel-arkene er tilgjengelige på (kommunen har nødvendig påloggingsinfo). Økonomi, netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev øker i alle kommunene bortsett fra Oslo når vi ser på regnskapstallene direkte. Når vi korrigerer for prisstigningen (kommunal deflator), ser vi derimot små endringer de siste tre årene. Vi ser her på regnskapstallene uten korrigering for utgiftsbehov (utgiftsbehov er vurdert i kapittel 4). Forskjellene mellom kommunene kan virke små, men de utgjør betydelige beløp når vi multipliserer med antall elever. Bærum har lavest netto driftsutgifter med kr per elev mens Kristiansand har høyest med kr per elev. Figurene nedenfor viser netto driftsutgifter per elev i nominelle kroner og prisjustert. 68

69 Figur 47 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning Kilde: Kostra nivå 3: (Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22), konsern + Netto driftsutgifter til spesialskoler (214), konsern) / Antall elever i kommunale grunnskoler, vektet Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22+214) per elev FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Figur 48 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, prisjusert Kilde: Kostra nivå 3 (Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22), konsern + Netto driftsutgifter til spesialskoler (214), konsern) / Antall elever i kommunale grunnskoler, vektet * Kommunal deflator Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22+214) per elev Prisjustert til 212-kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Netto driftsutgifter til skolelokaler viser større variasjon mellom kommunene enn andre økonomiske indikatorer. Det er noe usikkerhet når det gjelder registrering av kostnadene til skolebygg, men det er likevel sannsynlig at det er reelle forskjeller i utgifter til skolebygg. Skolebygg utgjør en betydelig andel av totalkostnadene til grunnskole, og det er grunn til å vurdere årsaker til de store forskjellene. Oslo har en betydelig reduksjon i driftsutgifter til skolelokaler siste året. Dette har sammenheng med endringer i regnskapsføringen. Også for skoleskyss er det store forskjeller mellom kommunene, men her er beløpene små og de utgjør en liten andel av de totale kostnadene. 69

70 Figur 49 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222) per elev Kilde: Kostra nivå 3 3 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), konsern per elev FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Figur 5 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223) per innbygger 6-15 år Kilde: Kostra nivå Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Gruppestørrelse Gruppestørrelse er uttrykk for ressursbruk i form av personell. Tallene for gruppestørrelse viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ut fra forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Timer til spesialundervisning er i utgangspunktet inkludert i beregningen (gruppestørrelse 1). I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å ta med både gruppestørrelse 1 og 2. Høye tall for gruppestørrelse vil si at det er mange elever per lærer. Siden lærerlønn utgjør en så stor andel av kostnadene i skolen, er gruppestørrelsen avgjørende for totale kostnader per elev. Jo mindre grupper, dess høyere lønnskostnader per elev. Innenfor rimelige grenser har ikke elevenes læringsresultater direkte sammenheng med gruppestørrelsen. Men antall elever per lærer kan ha avgjørende betydning for lærernes arbeidssituasjon. Det er også mer krevende å få til god tilpasset opplæring når læreren har ansvar for mange elever. Det er liten variasjon mellom kommunene når det gjelder gruppestørrelse. Gruppestørrelsen varier fra 14,3 elever per lærer i Tromsø til 15,7 i Drammen. Generelt er det sammenheng mellom skolestørrelse og gruppestørrelse. Det er enklere å få fylt opp gruppene til ønsket nivå på 7

71 store skoler. Figurene nedenfor viser hvordan gruppestørrelsen har utviklet seg over de siste tre årene, og hvor store gruppene var på ulike årstrinn i 212. Figur 51 Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn Kilde: Kostra nivå 2 18 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt 21 15,2 15,9 15,6 16,1 15,7 14,9 15,2 16, 15,7 14,7 15, ,6 15,2 15,3 15,7 15,4 14,7 15,3 15,6 15,4 14,3 15, ,7 15,7 15,8 15,7 15,2 14,4 14,7 15,9 15,4 14,1 15,2 Figur 52 Lærertetthet i ordinær undervisning, gruppestørrelse 2 (tall for skoleår ikke kalenderår som i de andre figurene) Kilde: Skoleporten Lærertetthet i ordinær undervisning (fra Skoleporten gjelder skoleår) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,7 19,2 2,2 19, ,7 18,2 18,9 18,4 18,3 18, ,7 19,3 2,6 19,8 2 18,5 18, ,3 18,3 19, ,6 19,5 2,7 19,5 18,7 17,6 18, ,7 18,2 18,9 71

72 Figur 53 Gruppestørrelse på ulike trinn Kilde: Kostra nivå Gruppestørrelse på ulike trinn FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Gruppest ,3 15,4 16,1 14,6 14,6 13,5 14,1 15,3 14,9 14, 14,7 Gruppest ,3 15, 14,7 15,7 14,8 14,7 13,6 15,7 15, 13,3 14,7 Gruppest ,5 16,6 16,4 17,3 16,5 15,2 16,5 16,7 16,5 14,9 16,2 Skolestørrelse Små skoler gir høye driftskostnader per elev, men gir også elvene kortere reisevei og verdier til lokalsamfunnet. Valg av skolestruktur er gjenstand for politiske prioriteringer og styres ikke bare av økonomiske vurderinger. Figuren nedenfor viser hvordan skolestørrelsen har utviklet seg de siste tre årene. Nedgangen i 211 har sammenheng med at SSB fra 211 inkluderer spesialskolene i tallene for både elever og skoler. I 212 er det i gjennomsnitt 324 elever per skole. Oslo har de største skolene med 411 og Tromsø de minste med 21 elever per skole. Figur 54 Skolestørrelse Kilde: Kostra nivå 3: Antall elever i kommunale grunnskoler, vektet / Antall kommunale grunnskoler 5 Skolestrørrelse, elever per kommunal grunnskole FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Assistentbruk i undervisningen Assistenter brukes i varierende grad i undervisningen. I denne sammenheng regnes bare assistenter som deltar i undervisningen, ansatte i SFO er ikke med i tallene. I gjennomsnitt er det 14 assistenter per 1 lærere. Det har tidligere vært en økning i andel assistenter, men veksten har stoppet, og siste året har det vært en liten nedgang. Tromsø har lavest andel med 1,3 og Drammen har høyest med 17,3 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Den høye andelen assistenter Drammen har sammenheng med at de har en spesialskole som også har elever fra andre kommuner. 72

73 Figur 55 Assistentbruk Kilde: Skoleporten Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk (fra Skoleporten) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,4 12,7 17,2 15,5 15,2 12,9 11,5 11,2 11,2 13, ,9 11,8 12,3 2,9 15,8 16,6 14,9 12,2 13,4 9,6 14, ,7 11,8 12,5 17,3 15,2 16,9 14,8 1,9 12,1 1,3 13,6 Spesialundervisning Spesialundervisning er svært ressurskrevende, samlet brukte ASSS-kommunene anslagsvis 2,3 milliarder kroner på spesialundervisning i 212. Anslaget tar utgangspunkt i netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22+214) og andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt. Dette er ikke midler som kan spares, men deler av dem kan sannsynligvis brukes bedre innenfor rammen av den ordinære undervisningen. Når de tilgjengelige ressursene er begrenset, er det lett å komme inn i en ond sirkel. For å gjennomføre spesialundervisning, trekkes ressurser ut av den ordinære undervisningen. Den ordinære undervisningen svekkes, og dette utløser i neste runde økte behov for spesialundervisning. De fleste kommunene sier de ønsker å begrense andel elever med spesialundervisning, og at de vil prioritere de yngste. Likevel ser vi at andelen totalt øker fra år til år, og at økningen er størst for de eldste elevene. Dette er en utvikling ingen ønsker, men som det viser seg i praksis vanskelig å motvirke. Oslo, Drammen og Kristiansand har redusert noe på omfanget av spesialundervisning sist året. Med utgangspunkt i et FOU-arbeid i 212 har KS utarbeidet et hefte med drøftingsopplegg for skoleeiere med tanke på å få bedre styring med omfanget av spesialundervisningen. I heftet legges det særlig vekt på å identifisere drivere, det vil si forhold som bidrar til at omfanget av spesialundervisning øker mer enn ønskelig. Viktige drivere er: - presset økonomi i skolesektoren - foreldre krever mer av opplæringen - kunnskapsløftet legger vekt på elevenes læringsutbytte - mer vekt på internasjonale/nasjonale tester og kartlegginger - økende bruk av diagnoser Generelt bør flest mulig få et tilfredsstillende tilbud innenfor rammen av den ordinære undervisningen. 8-2 i opplæringsloven gir skolene et handlingsrom når det gjelder å organisere elevene i grupper etter deres spesielle behov uten særlige vedtak. Men det er en forutsetning at inndeling i spesielle grupper ikke er permanent. Mange skoler kan med fordel ta i bruk handlingsrommet loven gir. Dette gir bedre muligheter for å tilpasse undervisningen for den enkelte elev. Fylkesmennene, som gjennomfører tilsyn med blant annet denne bestemmelsen, har 73

74 hatt noe ulik praksis når det gjelder tolkning av regelverket. Men det har siste året kommet signaler fra sentralt hold om at handlingsrommet skal være reelt, og at skolene har mulighet til å organisere elevene i grupper etter for eksempel faglig nivå i perioder. Kommunen kan med ulike tiltak bidra til at de ulike driverne ikke får urimelig stor betydning. Drøftingsopplegget fra KS kan være en hjelp til å vurdere egen praksis og bli oppmerksom på de muligheter kommunen har til å styre utviklingen i ønsket retning. Samlingen for ASSSfagnettverk grunnskole vil ha spesialundervisning som hovedtema høsten 213 og bruke drøftingsopplegget til erfaringsutveksling og læring. Figurene nedenfor viser utviklingen i bruk av spesialundervisning over tid og på ulike årstrinn. Figur 56 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Kilde: Kostra nivå 2 12 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt 21 7,2 6,2 8, 6,7 7, 5,9 6,6 6,6 6,1 7,3 6, ,1 7,1 8,1 8,3 7,3 5,8 7,4 6,9 6,7 8,3 7, ,2 7,2 7,7 8,1 7,1 6,5 8,2 7,2 6,9 8,2 7,4 Figur 57 Andel elever som får spesialundervisning trinn Kilde: Kostra nivå 2 12 Andel elever som får spesialundervisning trinn FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt 21 5,7 4, 5,5 4,7 4, 2,8 5,2 4,2 4,2 4, 4, ,9 4,9 4,9 6,2 4,4 3,5 5,7 4,3 4,1 5,1 4, ,6 4,8 4,4 6,6 4, 4,1 7, 4,9 4,4 5, 5, 74

75 Figur 58 Andel elever som får spesialundervisning trinn Kilde: Kostra nivå 2 12 Andel elever som får spesialundervisning trinn FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt 21 8,8 7,4 9,6 7,8 8,2 6,6 7,2 7,4 6,2 7, 7, ,7 8, 1,2 8,8 7,5 6,5 8,6 7,5 7,5 8,3 8, ,7 8,4 9,9 8,1 7,9 6,6 8,9 7,4 7,6 9,1 8,3 Figur 59 Andel elever som får spesialundervisning trinn Kilde: Kostra nivå 2 12 Andel elever som får spesialundervisning trinn FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt 21 7,6 7,9 1,2 8,4 9,4 9,3 7,8 8,7 8,4 11,6 8, ,3 9,2 1,9 1,5 1,7 8,1 8,4 9,7 9,4 12,3 9, ,1 9,2 1,8 1, 1,3 9,5 9, 1, 9,8 11,5 9,9 Figur 6 Spesialundervisning fordelt på trinn i 211 Kilde: Kostra nivå Andel med spesialundervisning fordelt på trinn 212 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Andel med sp.uv ,6 4,8 4,4 6,6 4, 4,1 7, 4,9 4,4 5, 5, Andel med sp.uv ,7 8,4 9,9 8,1 7,9 6,6 8,9 7,4 7,6 9,1 8,3 Andel med sp.uv ,1 9,2 1,8 1, 1,3 9,5 9, 1, 9,8 11,5 9,9 75

76 Figur 61 Årstimer spesialundervisning per elev Kilde: Kostra nivå 2 18 Årstimer spesialunderv. per elev med spesialunderv. alle trinn FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Figur 62 Andel timer til spesialundervisning Kilde: Kostra nivå 2 25 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt 21 18,9 12,4 13,6 1,8 15, 15,5 16,3 14, 13,6 2,2 15, 211 2, 18,4 16,5 18,2 19,7 15,9 16,6 16,5 15,2 2,9 17, ,8 18,2 15,9 18,8 17,7 16,5 16,1 14,8 16,2 22,2 17,5 Figur 63 Utgifter til spesialundervisning i milloner kroner Kilde: Kostra nivå 2 7 Utgifter til spesialundervisning i millioner kr (utgifter til grunskoleundervisning * andel timer til sp.vu.) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ

77 Medarbeidertilfredshet Seks kommuner har gjennomført medarbeiderundersøkelser i grunnskolen i 211 og/eller 212. Resultatene som presenteres her bygger på hva ansatte i grunnskolen har svart på spørsmålet: Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Medarbeidere i grunnskolen er jevnt over tilfredse med sin arbeidssituasjon, gjennomsnittsskår er 4,7 på en skala fra 1 til 6 med 6 som det mest positive alternativet. Figur 64 Medarbeidertilfredshet Kilde: "Bedre kommune" og kommunenes egne undersøkelser Medarbeidertilfredshet, snitt to siste år 6 Medarbeidertilfredshet 211 og/eller FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS 5, 4,6 4,8 4,8 4,6 4,6 4,7 Sykefravær Sykefraværet i grunnskolen er i gjennomsnitt 8,2 prosent. Sykefraværet varierer fra 6,7 prosent i Stavavanger til 9,7 prosent i Tromsø. Sjøl om sykefraværet i grunnskolen er lavere enn for gjennomsnittet av alle kommunale tjenester (1 prosent), er det store beløp å spare ved å redusere fraværet. Én prosent fravær koster ASSS-kommunene anslagsvis 11 millioner kroner (1 prosent av samlede lønnsutgifter, funksjon ). En liten reduksjon i fraværet ville gi store beløp til viktige tiltak i undervisningen. Figur 65 Sykefravær Kilde: KS PAI-register Sykefravær 212 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Alt sykefrvær skole (1) 8,2 7,6 7,8 7,7 7, 6,7 9,1 8,8 9,7 8,1 Snitt ASSS Læringsresultater Resultatkvaliteten i grunnskolen vurderes først og fremst ut fra nasjonale prøver og eksamen på 1. trinn. Standpunktkarakterer og grunnskolepoeng kan brukes, men er mindre presise. Det er ofte lokale forskjeller på vurderingen når det gjelder standpunkt, noe som også får betydning for grunnskolepoengene. Kartleggingsprøver har som mål å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging eller spesielle tiltak. Kartleggingsprøver bør ikke brukes som styringsdata. De vil da lett miste sin verdi i arbeidet med å finne elever med særlige behov. 77

78 Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. De kan også brukes til individuell vurdering og gi grunnlag for oppfølging av den enkelte elev. De nasjonale prøvene er forskjellige fra år til år, og vi kan ikke tolke endringer direkte som framgang eller tilbakegang. Vurderingen er også avhengig av nasjonalt gjennomsnitt det enkelte år. Prøvene gir likevel svært verdifull informasjon om hvordan elevene presterer når det gjelder grunnleggende ferdigheter. I ASSSnettverket blir nasjonale prøver særlig nyttige når vi både kan sammenlikne resultatene fra flere år og kommunene i mellom. Resultatene på nasjonale prøver presenteres som andel elever på ulike mestringsnivåer. I barneskolen er det tre mestringsnivåer, på ungdomsskolen er det fem. Fordeling på mestringsnivåer gir mer informasjon enn gjennomsnittsskår. Det er forholdsvis liten forskjell mellom kommunene når det gjelder resultater på nasjonale prøver. Når data aggregeres opp til kommunenivå, utjevnes forskjeller. Det er vanligvis mye større forskjeller mellom skoler i den enkelte kommune enn mellom kommunene. Flere av kommunene sier i sin tilbakemelding på utfordringsnotatet at det er betydelig forskjell mellom skolene deres. Dette kan ha mange årsaker, men det er viktig å vurdere betydningen av forhold knytta til skolen og undervisningen. I Bergen mener de for eksempel å se at det er sammenheng mellom skolenes deltakelse i leseopplæringsprosjektet og elevenes leseferdigheter. Hvis så er tilfelle, er det jo viktig å få alle med på tiltak som styrker undervisningen. Nasjonale prøver gjennomføres om høsten hvert år. Prøvene på 8. trinn vil derfor for en stor den være uttrykk for hva elevene lærte på barneskolen. Det er mulig å spore elevene til avgiverskole slik at prøvene også kan gi grunnlag for utviklingsarbeid på barneskolene de kommer fra. For å vise mer detaljert informasjon om fordeling på mestringsnivåer, tar vi med et diagram for resultatene fra leseprøven på 8. trinn 212. Tallene i søylene viser prosent av elever på hvert mestringsnivå. Høy andel på de øverste nivåene (gul og grønn) indikerer gode prestasjoner. Av profilene ser vi at det er størst forskjell på Bærum og Kristiansand. Tilsvarende diagrammer finnes for alle trinn og prøver i Excel-filen på KS' nettside. Figur 66 Nasjonale prøver 8. trinn lesing, mestringsnivå Kilde: Skoleporten 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Nasjonale prøver 212, 8. trinn engelsk, fordeling på mestringsnivå 6, 19,5 15,8 1,8 8,5 8,8 13,4 11,1 1,4 1,7 11,5 18,1 16,8 2,1 19,1 2,9 19,2 2,2 21,3 23,6 25,7 28,8 44,8 39,6 45,7 42, 37,8 41,3 42,9 42, 45,4 41,9 37,5 2,6 2,7 19,4 19,3 15,6 16,8 19,4 1,4 1,9 14,4 17,2 17,4 3,2 7,2 8,9 9,6 1,8 5,2 8,2 9,1 6,5 7,91 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 For å kunne vise utviklingen over flere år, beregner vi samlet andel elever på nivå 2 og 3 for 78

79 barneskolen og nivå 3, 4 og 5 for ungdomsskolen. Diagrammene nedenfor viser andel elever på de høyeste nivåene for 21, 211 og 212. Samlet andel på de høyeste trinnene viser hvordan skolen lykkes i å gi elevene grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Endringer fra år til år for den enkelte kommune, må ses i sammenheng med endringene for snitt ASSS i samme periode. Figur 67 Nasjonale prøver 5. trinn lesing, andel elever på nivå 2-3 Kilde: Skoleporten Nasjonale prøver 5. trinn lesing, andel elever på nivå 2 og 3 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Les 5 21 andel ,1 84,6 79,3 74,1 74, 74,2 77,1 74,1 74,4 79,4 76, Les andel ,1 85,5 75,5 73,1 76, 77,8 79,5 77,3 78,3 79,9 77,9 Les andel ,8 82,6 79,1 68,6 72,6 74,3 76,4 75,2 75,7 72,9 74,6 Figur 68 Nasjonale prøver 5. trinn regning, andel elever på nivå 2-3 Kilde: Skoleporten Nasjonale prøver 5. trinn regning, andel elever på nivå 2 og 3 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Regn 5 21 andel ,6 88,2 8,4 72,5 71,3 74,4 75, 73,3 72,6 74, 74,5 Regn andel ,5 86, 76,1 72,4 77,1 76,6 76,3 71,7 74,7 76,8 75,9 Regn andel , 85,6 81,2 72,1 7,2 79,9 77,9 74,9 76,3 77, 76,6 79

80 Figur 69 Nasjonale prøver 8. trinn engelsk, andel elever på nivå 3-5 Kilde: Skoleporten Nasjonale prøver 5. trinn engelsk, andel elever på nivå 2 og 3 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Eng 5 21 andel , 88,1 84,3 78,3 74,6 8,7 78,8 77,1 76,8 76,6 78,6 Eng andel ,6 85,3 84, 7, 76,9 77,9 79,9 74,4 75, 73,8 77,3 Figur 7 Nasjonale prøver 8. trinn lesing, andel elever op nivå 3-5 Kilde: Skoleporten Nasjonale prøver 8. trinn lesing, andel elever på nivå 3, 4 og 5 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Les 8 21 andel ,7 84,5 74,3 69,9 68,3 68,8 75,2 69,4 75, 77,1 72,9 Les andel ,7 85,1 75,7 73,1 7,1 72,7 75, 75, 76,6 77,3 75,2 Les andel ,9 85,2 75, 71, 7,4 72,2 75,4 72,8 74, 78,5 74,2 Figur 71 Nasjonale prøver 8. trinn regning, andel nivå 3-5 Kilde: Skoleporten Nasjonale prøver 8. trinn regning, andel elever på nivå 3, 4 og FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Regn 8 21 andel ,8 85,7 78,3 71,9 68,6 76,2 78,4 73,2 73,3 81, 75,5 Regn andel 3-5 7,9 87,8 79,3 75,7 72,8 75, 8,7 75,3 76, 81,7 77,5 Regn andel ,7 85,5 77, 72, 71,5 72,2 78,4 73,6 72,5 74,2 74,7 8

81 Figur 72 Nasjonale prøver 8. trinn engelsk, andel nivå 3-5 Kilde: Skoleporten Nasjonale prøver 8. trinn engelsk, andel elever på nivå 3, 4 og 5 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Eng 8 21 andel ,3 86,4 76, 72,4 65,9 74,2 8,7 72,9 7,8 77,6 74,2 Eng andel ,5 84,8 77,1 68,6 65,2 71,3 78,6 71,6 71,8 71,6 72,8 Eng andel ,9 85,8 77,2 7,5 71, 69,9 8,4 74,9 71,6 76,3 74,7 Figur 73 Nasjonale prøver 9. trinn, snitt regning og lesing, andel nivå 3-5 Kilde: Skoleporten Nasjonale prøver 9. trinn, snitt regning og lesing, andel elever på 1 nivå 3, 4 og FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt NP9 21 snitt andel ,7 9,7 84,7 79,2 79,8 79,7 84,5 82,7 83,1 85, 82,7 NP9 211 snitt andel ,5 9,5 83,3 78,8 79,2 8,3 85,1 81,4 83, 86,7 82,8 NP9 212 snitt andel 3-5 8,6 9,8 84,4 79,2 78,2 83,5 84,5 84,4 83,4 86,1 83,5 Fra 21 er det også gjennomført prøver på 9. trinn. Disse prøvene er de sammen som gjennomføres på 8. trinn samme år. Resultatene vil være en indikasjon på hva elevene har lært i løpet av første året på ungdomsskolen. Sjøl om prøvene er ulike fra år til år, er det interessant å se på utviklingen fra 8. til 9. trinn. Forskjellen på resultatene fra 8. trinn 211 til 9. trinn 212 sier noe om i hvilken grad ungdomsskolen har bidratt til å heve prestasjonene til disse elevene. Figuren nedenfor viser endringen i andel elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 fra 8. trinn 211 til 9. trinn 212. Jo høyere søyle, dess mer har elevene hevet seg fra 8. til 9. trinn. Sandnes har spesiell stor framgang i lesing. 81

82 Figur 74 Nasjonale prøver, endring fra 8. trinn til 9. trinn Kilde: Skoleporten 12 1 Nasjonale prøver, endring i andel nivå 3, 4 og 5 fra 8.tinn 211 til til 9. trinn FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt NP lesing 9,3 5,1 8, 8,1 7,7 11,1 9,1 8,9 7,7 7,9 8,3 NP regning 9,7 2,9 5,1 3,5 5,4 8,5 3,8 9,1 7,3 4,4 6, Resultatene på skriftlig eksamen regnes som den mest objektive vurderingen av elevenes læringsresultater. Besvarelsene vurderes av sensorgrupper satt sammen på tvers av kommuner og fylker. Resultatene presenteres som gjennomsnittskarakterer i for hver kommune. Også for eksamen bør en se både på forskjeller mellom kommunene og på endringer fra år til år. For eksempel har de fleste kommunene en nedgang i gjennomsnittskarakter i matematikk fra 21 til 211. Dette kan være utslag av ulik vanskelighetsgrad på eksamensoppgavene fra år til år. Figurene nedenfor viser gjennomsnittskarakterer på skriftlig eksamen for de tre siste årene. Figur 75 Eksamen engelsk skriftlig Kilde: Skoleporten Eksamen engelsk 1. trinn FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,5 4,2 3,9 3,5 3,6 3, ,1 3, ,6 4,2 3,8 3,8 3,7 3,8 3,9 4 4,1 4 3, ,7 4,2 3,9 3,8 3, ,9 3,6 3,9 82

83 Figur 76 Eksamen norsk hovedmål Kilde: Skoleporten Eksamen norsk hovedmål 1. trinn 5, 4, 3, 2, 1, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,4 3,8 3,5 3,7 3,6 3,6 3,6 3,6 3,8 3,6 3, ,5 3,6 3,4 3,7 3,6 3,6 3,6 3,6 3,7 3,5 3, ,7 3,7 3,5 3,4 3,6 3,4 3,5 3,6 3,5 3,7 3,6 Figur 77 Eksamen matematikk Kilde: Skoleporten Eksamen matematikk 1. trinn 5, 4, 3, 2, 1, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,1 3,9 3,6 3,2 3,1 3,2 3,6 3,4 3,3 3,1 3, ,1 3,7 3,4 3,1 3,3 3 3,4 3,2 3,3 3,2 3, ,1 3,7 3,3 2,8 3,1 3,2 3,3 3,2 3,2 3,1 3,2 Læringsmiljøet Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Fem forhold er grunnleggende for arbeidet med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: - Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp - Positive relasjoner mellom elev og lærer - Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene - Godt samarbeid mellom skole og hjem - God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Kvaliteten på læringsmiljøet vurderes gjennom Elevundersøkelsen. Elevenes svar på flere spørsmål samles, og resultatene beregnes som indekser som gir et bilde av elevens vurdering på ulike temaområder. ASSS fagnettverk for skole har valgt ut to indekser for å beskrive læringsmiljøet, "Trivsel med lærer" og "Faglig veiledning". Om Trivsel med lærer : Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene 83

84 opplever at lærerne er hyggelige. Indeksen består av følgende spørsmål: - Trives du sammen med lærerne dine? - Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? - Er lærerne hyggelige mot deg? Om Faglig veiledning : Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Indeksen består av følgende spørsmål: - Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene?- Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Det er små forskjeller på resultatene fra Elevundersøkelsen når tall aggregeres til kommunenivå. Det vil være mye større forskjeller mellom skolene i en kommune enn mellom kommunene. Det er først og fremst på skolenivå at Elevundersøkelsen kan gi grunnlag for å sette inn konkrete tiltak. Resultater aggregert til kommunenivå er likevel interessante og gir en indikasjon på hvordan kommunene som skoleeier lykkes med å skape et godt læringsmiljø. Nedenfor vises diagrammer med resultater fra Elevundersøkelsen. Tallene viser elevenes vurdering etter en skala fra 1 til 5. Høy verdi betyr positiv vurdering. Figur 78 Elevundersøkelsen, Trivsel med lærer Kilde: Skoleporten 5, 4, 3, 2, 1,, Elevundersøkelsen,Trivsel med lærer, snitt 7. og 1. trinn FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt , 4, 4, 4, 4,1 3,8 4, 3,9 4, 3,8 3, , 4, 4, 4, 4,1 3,9 4, 3,9 3,9 3,9 3, ,1 4,1 4, 4,1 4, 3,9 4, 4, 3,9 4, 4, 84

85 Figur 79: Elevundersøkelsen, Faglig veiledning Kilde: Skoleporten 5, 4, 3, 2, 1,, Elevundersøkelsen, Faglig veiledning, snitt 7. og 1. trinn FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,3 3,3 3,4 3,5 3,3 3,1 3,3 3,3 3,3 3,3 3, ,5 3,3 3,4 3,4 3,3 3,2 3,3 3,3 3,2 3,2 3, ,4 3,4 3,3 3,5 3,1 3,2 3,3 3,2 3,2 3,3 3,3 85

86 5.2. Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 21 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i tjenesteprofilen) Utvalgte indikatorer og nøkkeltall I denne delen vises ulike nøkkeltall og indikatorer for ASSS-kommunene samlet, både for enkeltår og i tidsserier. Tabell 11 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil barnehage Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Basert på tall fra Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,,929 1,45 Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 8, Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 21 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 21) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 21) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala 4,8 4,4 5 Sykefravær (Eksklusiv Oslo), hentet fra PAI, i % Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - 15,9 1,7 7,6 % Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala 4,8 4,6 5,3

87 Øvrige nøkkeltall og indikatorer Fagnettverket har satt ned en arbeidsgruppe knyttet til hvordan kommunene kan rapportere direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn (Opplæringslovens 5-7). Målet er å gjøre det på en måte som gir relevant styringsinformasjon og sammenlignbarhet mellom kommunene. Arbeidsgruppen vil presentere et forslag på samlingen og kommunene er bedt om å forberede seg til en drøfting for å få felles forståelse av hvordan rapportere og bruke disse dataene. Det inkluderer å stille med fagpersoner som kan bidra inn i en slik drøfting Oppsummering/helhetsvurdering Andelen barn i alderen 1-2 år som har barnehageplass fortsetter å øke i de fleste kommunene. Snittet for ASSS-kommunene ligger på 81 %, mens landssnittet er på 8 %. 7 av 1 kommuner har en økning i andel små barn med barnehageplass. Samtidig er det kun Sandnes og Stavanger som, fra 211 til 212, hadde en større økning i antall barn i alderen 1-2 år. Fra 21 til 211 økte antall barn i aldersgruppen betraktelig i de fleste kommunene, samtidig som andelen med plass økte. Når det gjelder 3-5 åringene er det i mange kommuner en stabil andel barn med plass. Antall barn i denne aldersgruppen har fra 211 til 212 økt i Trondheim, Bergen, Kristiansand, Bærum, Fredrikstad og aller mest i Oslo. Det betyr at kommunene må tilby flere barnehageplass for å opprettholde de samme andelene. Kommunene fortsetter å tilpasse plasser til etterspørselen. De forholder seg selvsagt til barnehagelovens 12a om barns rett til plass. Noe som innebærer å prioritere barn som blir eldre enn ett år senest innen utgangen av august, som etter søknad, har rett til å få plass i barnehage fra august. Når loven ikke påvirker opptakskriteriene for de private barnehagene, gjør det planleggingen vanskeligere for kommunene. De kan oppleve at private barnehager har plasser, men disse er ikke tilgjengelige for de barna med rett til plass. I desember 212 gikk to av tre barn som ikke hadde rett til plass, i private barnehager og 7 45 barn uten rett til plass gikk i private barnehager. Det er en større andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. enkelte land, som har barnehageplass i 212 enn i 211. Andelen har økt fra 71 % til 74 % i snitt for nettverket fra 211 til 212. Alle kommunene har hatt en økning i andelen barn med barnehageplass i denne barnegruppen fra 21 til 212. Samtidig varierer det fortsatt fra Fredrikstad med 64 % til Drammen med 85 %. Det er nevnt i ASSSrapporten fra 212 hvor viktig det er for å klare seg i norsk skole, særlig for jentene i denne gruppa, og gi dem et kvalifisert barnehagetilbud. Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år (konserntall), sier noe om prioritering av ressursene. Den påvirkes blant annet av befolkningssammensetningen. Er det mange barn og få eldre er det naturlig at en større del av utgiftene går til barnehage enn om demografien sier det motsatte. Alle kommunene, bortsett fra Oslo, har økt sine netto driftsutgifter fra 211 til 212 (i 212 priser). Mange har også hatt en økning i antall 3-5 åringer. Vi har supplert nettodriftsutgifter med en indikator kalt ressursbruksindikatoren. Den er laget for å få et mer nyansert mål enn nettodriftsutgifter i seg selv. Ressursbruksindikatoren er en måte å vise hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSSkommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (utgangspunkt i inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Variasjonene er store i ressursbruk, også når vi bruker ressursbruksindikatoren. Ved bruk av netto driftsutgifter ligger Bærum, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø over snittet. Når vi ser på ressursbruksindikatoren er det Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø som ligger over snittet. Oslo har den laveste ressursbruken når vi bruker ressursbruksindikatoren. 87

88 De gjennomsnittlige enhetskostnadene (korrigerte brutto driftsutgifter pr korrigerte oppholdstime, i kommunale barnehager) har økt med 2 kroner de siste to årene. En viss økning er naturlig i forhold til lønns- og prisvekst generelt. Fra 211 til 212 har ikke Bærum kommune økt sine enhetskostnader. Oslo har hatt en nedgang i enhetskostnadene. Kristiansand har hatt den største økningen, på 3 kroner, men kommunen hadde ingen økning fra 21 til 211. De resterende har hatt en liten økning i enhetskostnadene fra 211 til 212. Vi har regnet ut en korreksjonsfaktor for sosiale utgifter som kan gi et enda bedre sammenligningsgrunnlag for kommunene. Når vi korrigerer for sosiale utgifter har Drammen og Bergen 1 krone lavere enhetskostnader enn de direkte KOSTRA-tallene gir uttrykk for. Mens Tromsøs enhetskostnader er en krone høyere da de har vesentlig lavere sosiale utgifter enn de andre kommunene. Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager har økt mer i Kristiansand og Bergen enn i de øvrige kommunene fra 211 til 212. Det betyr at det har blitt flere barn per årsverk, altså en lavere voksentetthet enn året før. Kristiansand, sammen med Drammen, Sandnes og Trondheim, er de fire kommunene med flest barn per voksen. Mens Bergen, på tross av en økning, likevel har færre barn per voksen enn de fire nevnte. Sandnes er den kommunen hvor det fra 211 til 212 har blitt en vesentlig økt voksentetthet. Bærum har den høyeste voksentettheten i nettverket. Det siste året ( ) styrker ikke den tidligere trenden om en fortsatt økning i oppholdstimer per årsverk (nedgang i voksentettheten) i kommunale barnehager. Denne indikatoren påvirkes av strukturen på barnehagene, og organiseringen. Noe som igjen avhenger av veksten i barnebefolkningen, etterspørsel og bosettingsmønster. For de private barnehagene i kommunene har halvparten av kommunene en økning i korrigerte oppholdstimer per årsverk, mens Fredrikstad og Oslo har en markert nedgang. I Fredrikstad og Oslo har m.a.o. voksentettheten økt. De private barnehagene i Bærum har færrest oppholdstimer per årsverk. Det er mindre forskjeller mellom de private barnehagene når det gjelder voksentetthet enn mellom de kommunale. Private barnehager har i snitt flere korrigerte oppholdstimer per årsverk (flere barn per voksen) enn de kommunale. Sykefraværet er høyt, med et gjennomsnitt på 13 %. Det varierer fra 8 % i Drammen til 19,4 % i Tromsø. Dette er sykefraværstall hentet fra PAI som inneholder både legemeldt og egenmeldt fravær (det inkluderer ikke hjemme med sykt barn eller ulike permisjoner pga sykdom). Det er første året vi bruker tall fra PAI, så vi kan ikke sammenligne med tidligere år. Men sammenligningen mellom kommunene er mer reell med dette tallgrunnlaget da vi har med både legemeldt og egenmeldt fravær, samt at alle kommunene deler antall sykefraværsdager på samme antall dager i året. På landsbasis er andelen ansatte med førskolelærerutdanning 33 %. I ASSS-kommunene er snittet 35 %, med en variasjon fra 26 % til 44 %. Bærum sammen med Stavanger og Sandnes har den laveste andelen med førskolelærerutdanning. Mens Trondheim og Bergen har den høyeste andelen. Trondheim, Tromsø og Kristiansand har hatt størst økning i andel ansatte med førskolelærerutdanning eller annen relevant utdanning fra 211 til av 1 kommuner har fra 211 til 212, hatt en økning i andelen ansatte med førskolelærerutdanning. Alle kommunene jobber systematisk for å beholde og rekruttere. Det er mange faktorer som påvirker mulighetene for å rekruttere og beholde. Antall som søker og får plass på studiet, hvor studiene er lokalisert og ikke minst konkurrerende arbeidsplasser. Andel ansatte menn i basisvirksomhet i barnehagene er lav og det er små endringer når vi ser utviklingen over tid. Andelen varierer fra 7,6 % i Stavanger til 15,9 % i Tromsø. Den økningen som Bærum og Oslo hadde flatet ut i 212. Trondheim og Tromsø fortsatte økning fra de siste tre årene også i 212. Andel ansatte menn fortsetter å synke i Drammen. De fleste kommunene 88

89 jobber aktivt med å beholde og rekruttere menn. Det viser seg at der det allerede er mange menn rekrutterer og beholder de flere menn enn der det er en lav andel menn. Vi ser m.a.o. noen gode sirkler når det først er etablert en viss andel menn i barnehagen Prioritering/behov Indikatoren viser hvordan kommunenes frie inntekter er fordelt til ulike tjenesteområder og avspeiler både den enkelte kommunes prioritering og ressurstildeling for å dekke nødvendige behov Figur 8 Nettodriftsutgifter, konsern per innbygger 1-5år Kroner Figur 81 Nettodriftsutgifter, konsern per innbygger 1-5år kroner 89

90 Figur 82 Nettodriftsutgifter, konsern per innbygger 1-5 år Løpende kroner. Figur 83 Ressursbruksindikator for barnehager. 212 Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år (konserntall), sier noe om prioritering av ressurser. Alle kommunene, bortsett fra Oslo, har økt sine netto driftsutgifter fra 211 til 212 (i 212 priser). Mange har også hatt en økning i antall 3-5 åringer. Ressursbruksindikatoren er en måte å vise hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (utgangspunkt i inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Den er laget for å få et mer nyansert mål enn nettodriftsutgifter i seg selv, for å sammenligne ressursbruk. Snittet for nettverket er 1 og tall over en indikerer høyere ressursbruk enn snittet, og under 1 indikerer lavere ressursbruk. Variasjonene er store i ressursbruk, også når 9

91 vi bruker ressursbruksindikatoren. Når vi ser på rene nettodriftsutgifter har Stavanger, Bergen og Trondheim høyere utgifter enn Tromsø. Mens når vi korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter ligger de omentrent likt. Ved bruk av netto driftsutgifter ligger Bærum, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø over snittet. Når vi ser på ressursbruksindikatoren er det Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø som ligger over snittet. Oslo har den laveste ressursbruken når vi bruker ressursbruksindikatoren. Hvis vi bruker nettodriftsutgifter er fem kommuner som har lavere ressursbruk. En forklaring kan være høye pensjonsutgifter i Oslo gir høyere nettodriftsutgifter. Når vi ser på ressursbruksindikatoren får vi et bedre bilde på hvor mye som brukes direkte til barnehagetjenesten. Hvis to kommuner har samme netto driftsutgifter og den ene har høyere utgiftsbehov, lavere arbeidsgiveravgift eller lavere sosiale utgifter vil den ha mer å bruke direkte til barnehagen. Kommunen kan da prioritere å ha flere ansatte, lavere voksentetthet osv. Kommuner som har høye sosiale utgifter må nødvendigvis bruke en større del av ressursene på å dekke disse Dekningsgrader Indikatoren viser hvor stor del av barn i alderen 1-2 år som har barnehageplass (andelen i målgruppene for tjenestene som mottar tjenester). Figur 84 Andel barn 1-2 år med barnehageplass. 212 Figur 85 Tidsserie Andel barn 1-2 år med barnehageplass i

92 Andelen barn i alderen 1-2 år som har barnehageplass fortsetter å øke i de fleste kommunene. Snittet for ASSS-kommunene ligger på 81 %, mens landssnittet er på 8 %. 7 av 1 kommuner har en økning i andel små barn med barnehageplass. Samtidig er det kun Sandnes og Stavanger som hadde en større økning fra 211 til 212 i antall barn i alderen 1-2 år. Fra 21 til 211 økte antall barn i aldersgruppen betraktelig i de fleste kommunene, samtidig som andelen med plass økte. Kommunene klarte å holde andelen med plasser oppe på tross av en økning i antall barn i aldersgruppa. I rapporten i fjor påpekte vi levekårsforskjeller knyttet til at Fredrikstad og Drammen hadde en lav andel 1-2 åringer med barnehageplass. Vi ser at Fredrikstad siste året har økt med 2,7 prosentpoeng, mens Drammen har økt noe mindre. Fortsatt ligger disse to kommunene lavt. Også Oslo og Sandnes har lav dekningsgrad for 1-2 åringer i 212. Oslo har så å si ingen endring fra 211 til 212 og Sandnes har en nedgang i andelen små barn med plass i barnehage. Det kan være økningen i antall barn som har ført til at Sandnes får en prosentvis nedgang. Tromsø og Trondheim, som ligger i den andre enden av skalaen fortsetter å øke, Tromsø med hele 3,4 prosentpoeng. Figur 86 Andel barn 3-5 år med barnehageplass. 212 Figur 87 Tidsserie. Andel barn 3-5 år med barnehageplass i

93 Andelen 3-5 åringene med barnehageplass stabil. Antall barn i denne aldersgruppen har fra 211 til 212 økt i Trondheim, Bergen, Kristiansand, Bærum, Fredrikstad og aller mest i Oslo. Det betyr at kommunene må tilby flere barnehageplass for å opprettholde de samme andelene. Kristiansand, Trondheim og Tromsø har i 212 over 99 % av 3-5 åringene barnehageplass. Kommunene fortsetter å tilpasse plasser til etterspørselen. De forholder seg også til barnehagelovens 12a om barns rett til plass. Noe som innebærer å prioritere barn som blir eldre enn ett år senest innen utgangen av august, som etter søknad, har rett til å få plass i barnehage fra august. Når loven ikke påvirker opptakskriteriene for de private barnehagene, gjør det planleggingen vanskeligere for kommunene. De kan oppleve at private barnehager har plasser, men disse er ikke tilgjengelige for de barna med rett til plass. I desember 212 gikk to av tre barn som ikke hadde rett til plass i private barnehager og 7 45 barn uten rett til plass gikk i private barnehager. Figur 88 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. enkelte land, har økt fra 71 % til 74 % i snitt for nettverket fra 211 til 212. Alle kommunene har hatt en økning i andelen barn med barnehageplass i denne barnegruppen fra 21 til 212. Samtidig varierer det fortsatt fra Fredrikstad med 64 % til Drammen med 85 %. ASSS-rapporten fra 212 viser til forskning som bekrefter hvor viktig det er å få et kvalifisert barnehagetilbud, særlig for jentene, for å lykkes med gode resultater i skolen Produktivitet/enhetskostnader Indikatorene viser ressursinnsats i form av personell, driftsmateriell og investeringer, pr bruker av tjeneste eller pr innbygger i kommunen. 93

94 Figur 89 Korrigerte brutto driftsutgifter (21), konsern kommunale barnehager per korrigert oppholdstime. 212 Figur 9 Tidsserie. Korrigerte brutto driftsutgifter (21), konsern kommunale barnehager per korrigert oppholdstime i Denne indikatoren sier noe om hva en oppholdstime i barnehage koster kommunen. Det som i størst grad påvirker disse utgiftene er voksentettheten (hvor mange barn (oppholdstime) per årsverk), de ansattes utdanningsnivå og lønnsansiennitet, størrelsen på barnehager og enheter og utbyggingstakt. De gjennomsnittlige enhetskostnadene (korrigerte brutto driftsutgifter pr korrigerte oppholdstime, i kommunale barnehager) har økt med 2 kroner hvert år, de siste to årene. En viss økning er naturlig i forhold til lønns- og prisvekst generelt. Fra 211 til 212 har ikke Bærum kommune økt sine enhetskostnader. Oslo har hatt en nedgang i enhetskostnadene. Kristiansand har hatt den største økningen, på 3 kroner, men kommunen hadde ingen økning fra 21 til 211. De resterende har hatt en liten økning i enhetskostnadene fra 211 til 212. Vi har regnet ut en korreksjonsfaktor for sosiale utgifter, i forhold til de direkte KOSTRA-tallene, som kan gi et enda bedre sammenligningsgrunnlag for kommunene. Når vi korrigerer for sosiale utgifter har Drammen og Bergen 1 krone lavere enhetskostnader enn de direkte KOSTRA-tallene gir uttrykk for. Mens Tromsøs enhetskostnader er en krone høyere da de har vesentlig lavere sosiale utgifter enn de andre kommunene. 94

95 Figur 91 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (f21) Figur 92 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager i Figur 93 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i private barnehager

96 Korrigerte oppholdstimer per årsverk er en indikator for produktivitet og kvalitet, og viser voksentettheten i barnehagene. Høye tall/søyler indikerer lav voksentetthet og lave tall/søyler høy voksentetthet. Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager har økt mer i Kristiansand og Bergen enn i de øvrige kommunene fra 211 til 212. Det betyr at det har blitt flere barn per årsverk, altså en lavere voksentetthet enn året før. Men Bergen har, på tross av en økning i oppholdstimer, likevel langt færre barn per voksen enn Kristiansand. Kristiansand, Drammen, Sandnes og Trondheim, er de fire kommunene med flest barn per voksen. Sandnes er den kommunen hvor det fra 211 til 212 har blitt en vesentlig økt voksentetthet. Men Sandnes har fortsatt lavere voksentetthet enn snittet. Bærum har den høyeste voksentettheten i nettverket. Det siste året ( ) styrker ikke tidligere trend om en fortsatt økning i oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager. Men det kan være mange forklaringer til svingninger i denne indikatoren. Den påvirkes av strukturen på barnehagene, og organiseringen. Noe som igjen avhenger av veksten i barnebefolkningen, etterspørsel og bosettingsmønster. For de private barnehagene i kommunene har halvparten av kommunene en økning i korrigerte oppholdstimer per årsverk, mens Fredrikstad og Oslo har en markert nedgang. I disse to kommunene har m.a.o. voksentettheten økt. De private barnehagene i Bærum har færrest oppholdstimer per årsverk. Gjennomsnittet for de private barnehagenes voksentetthet er fortsatt lavere enn de kommunale. Korrigerte oppholdstimer per årsverk er i snitt timer mot det kommunale som er Voksentettheten i de private barnehagene har vært relativ stabil de siste tre årene. Det er små endringer. Men voksentettheten har gått opp i Fredrikstad, selv om de fortsatt har laveste voksentetthet, sammen med Drammen, i nettverket Produktivitet og kvalitet et eksempel på refleksjon/analyse Når vi skal se indikatorene i sammenheng og forsøke å drøfte produktivitet og kvalitet i forhold til den enkelte kommune, har vi kun KOSTRA og indikatorene vi presenterer i rapporten å forholde oss til. Kommunene har selvsagt mye større detaljkunnskap om sin tjeneste. Vi forsøker gjennom det følgende å illustrere hvordan vi kan analysere sammenhengene og drøfte produktivitet og kvalitet. Korrigerte oppholdstimer per årsverk er den indikatoren som i størst grad påvirker enhetskostnadene. Indikatoren kan være et utgangspunkt for drøfte og vurdere produktivitet i form av organisering og ressursbruk, samt kvalitet i form av voksenes tilstedeværelse for barna. Voksentettheten varierer fra timer per årsverk i Bærum til timer per årsverk i Kristiansand. Bærum har hatt den høyeste voksentettheten de siste tre årene. Få timer per årsverk som i Bærum tilsier høy voksentetthet, som tilsier høyere enhetskostnader (korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime). Mange timer per årsverk gir motsatt effekt. Enhetskostnadene til Bærum og Kristiansand er hhv 41 kroner og42 kroner. Den andre faktoren som påvirker enhetskostnadene er andelen ansatte med faglig relevant utdanning og særlig andelen med førskolelærerutdanning. Bærum har 26,8 % med førskolelærerutdanning, mens Kristiansand har 39,4 %. I tillegg til andelen med relevant utdanning påvirker også lønnsansiennitet enhetskostnadene. Hvis Kristiansands fagpersonell i tillegg har høy lønnsansiennitet vil det gi høyere enhetskostnader enn om de har lav lønnsansiennitet. Denne forskjellen kan være en mulig tolkning av de høyere enhetskostnadene i Kristiansand. Når vi så skal ta inn kvalitet som element i forståelsen av tallene vil både høy voksentetthet og høy andel førskolelærere være potensielle indikatorer for kvalitet. Vi vet at barn, særlig små barn, har behov for nærhet til voksne. Forskning viser også at barnehagebarn gjør det bra på skolen, tar høyere utdanning og lykkes bedre på arbeidsmarkedet enn 96

97 jevnaldrende som ikke har fått et pedagogisk tilbud i tidlig alder (professor Mari Rege, Universitet i Stavanger). Sykefraværet kan også være en relevant indikator i denne sammenheng. Sykefraværet kan påvirke økonomien. Det kan si også noe om stabiliteten i personalet og om mulighetene til å drive planlagt pedagogisk aktivitet. Bærum har et sykefravær på 11,1 % og Kristiansand et sykefravær på14,8. Denne indikatoren kan tolkes slik at Bærum kan ha lavere enhetskostnader og mer stabilt personale. Totalt sett kan enhetskostnadene i Bærum være lavere enn i Kristiansands fordi de har langt færre førskolelærere og lavere sykefravær enn Kristiansand. Den høye voksentettheten blir dermed ikke avgjørende for enhetskostnadene, men kan være en positiv faktor for kvaliteten. Det som styrker kvaliteten i Kristiansand og som gir høyere enhetskostnader er nok den høye andelen førskolelærerutdannede. Ser vi på ressursbruken, nettodriftsutgifter totalt, med utgangspunkt i ressursbruksindikatoren får vi et litt annet bilde. Den indikerer at Bærum bruker omentrent som snittet med ressurser, mens Kristiansand bruker mindre enn snittet når vi korrigerer for utgiftsbehov og sosiale utgifter Kvalitet Kvalitetsindikatorer er måling av kvalitet basert på objektive kriterier, resultat av medarbeiderog brukerundersøkelser mm. Figur 94 Andel ansatte med førskolelærerutdanning. 97

98 Figur 95 Tidsserie. Andel ansatte med førskolelærerutdanning i Figur 96 Andel ansatte med førskolelærerutdanning, annen ped.utd. eller fagutdanning Figur 97 Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning eller fagutdanning

99 På landsbasis er andelen ansatte med førskolelærerutdanning 33 %. I ASSS-kommunene er snittet 35 %, med en variasjon fra 26 % til 44 %. Bærum sammen med Stavanger og Sandnes har den laveste andelen med førskolelærerutdanning. Mens Trondheim og Bergen har den høyeste andelen. Trondheim, Tromsø og Kristiansand har hatt størst økning i andel ansatte med førskolelærerutdanning eller annen relevant utdanning fra 211 til av 1 kommuner har fra 211 til 212, hatt en økning i andelen ansatte med førskolelærerutdanning. Alle kommunene jobber systematisk for å beholde og rekruttere. Det er mange faktorer som påvirker mulighetene for å rekruttere og beholde. Antall som søker og får plass på studiet, hvor studiene er lokalisert og ikke minst konkurrerende arbeidsplasser. Endringer i denne indikatoren påvirkes også av utbyggingstakt og det totale antallet medarbeidere. Når antallet medarbeidere går opp kan antallet med fagutdanning være det samme, mens antallet ufaglærte øker. Dermed går andelen med fagutdanning ned. Dette er tilfellet for en del kommuner som bygger ut/tilbyr flere plass og ikke klarer å rekruttere nok fagpersoner. Denne indikatoren er også tatt med i avsnittet om produktivitet/enhetskostnader da den i tillegg til å si noe om kvalitet også har direkte sammenheng med utgiftsnivået. Det er avgjørende for kvaliteten i barnehagene at det er en tilstrekkelig andel førskolelærere og andre faglærte i barnehagene. Nettverkskommunene jobber for å rekruttere og beholde førskolelærere. I mange sammenhenger hjelper det å ha utdanningsinstitusjoner som utdanner førskolelærere, i nærheten, men vel så viktig er det generelle arbeidsmarkedet i regionen. Figur 98 Andel ansatte menn i basisvirksomhet i barnehagene, alle barnehager 99

100 Figur 99 Tidsserie. Andel ansatte menn i basisvirksomhet Andel ansatte menn i basisvirksomhet i barnehagene er lav og det er små endringer når vi ser utviklingen over tid. Andelen varierer fra 7,6 % i Stavanger til 15,9 % i Tromsø. Den økningen som Bærum og Oslo hadde flatet ut i 212. Trondheim og Tromsø fortsatte økning fra de siste tre årene også i 212. Andel ansatte menn fortsetter å synke i Drammen. De fleste kommunene jobber aktivt med å beholde og rekruttere menn. Det viser seg at der det allerede er mange menn rekrutterer og beholder de flere menn enn der det er en lav andel menn. Vi ser m.a.o. noen gode sirkler når det først er etablert en viss andel menn i barnehagen Figur 1 Brukertilfredshet I 212 har fem av kommunene enten gjennomført brukerundersøkelse på eller lagt til spørsmålet; alt i alt, hvor fornøyd er du med barnehagen barnet ditt går i? i egen brukerundersøkelse. Der kommunen har hatt en annen skala har vi regnet om til en 6-delt skala som brukes i bedrekommune. Skalaen går fra 1, som tilsvarer i svært liten grad, til 6 i svært stor grad. Brukertilfredsheten generelt for barnehageområdet er høy og snittet for landet (på i 212 er 5,1. Tilfredsheten har økt fra 4,8 i 29. Det er en reell økning i tilfredsheten på tre år. Disse undersøkelsene er verdifulle når de brukes aktivt i utvikling av barnehagene og i dialogen med foreldrene. Her må kommunene bryte ned resultatene slik at den enkelte barnehage og avdeling kan jobbe spesifikt med egne resultater og bli fulgt opp av kommunenivået. Diagrammet kan inneholde resultater fra undersøkelser fra både 211 og

101 Figur 11 Medarbeidertilfredshet Medarbeidertilfredshet er dels hentet fra og dels fra kommunene. ASSS-kommunene er enige om at alle skal rapportere inn på medarbeidertilfredshet. De som ikke bruker bedrekommune legger til spørsmålet: alt i alt hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? i sin undersøkelse. Ikke alle kommunene gjennomfører medarbeiderundersøkelse hvert år. Resultater fra undersøkelser gjennomført både 211 og 212 kan være med i diagrammet. Figur 12 Sykefravær. Barnehager Sykefraværet er høyt, med et gjennomsnitt på 13 %. Det varierer fra 8,2 % i Drammen til 19,4 % i Tromsø. Dette er sykefraværstall hentet fra PAI som inneholder både legemeldt og egenmeldt fravær (det inkluderer ikke hjemme med sykt barn eller ulike permisjoner pga sykdom). Det er første året vi bruker tall fra PAI, så vi kan ikke sammenligne med tidligere år. Men sammenligningen mellom kommunene er mer reell med dette tallgrunnlaget da vi vet hva som er inkludert og hvor mange dager sykefraværet er delt på Andre indikatorer Direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn - opplæringsloven

102 ASSS- kommunene har utviklet og fylt ut data knyttet til direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn Opplæringsloven 5-7. Det er fortsatt uklarheter knyttet til rapporteringen og det siste året har nettverket brukt på å forbedre rapporteringen. Vi vil i neste rapport presentere mer utfyllende data på dette området. Hensikten er å få reelt sammenlignbare tall og en mulighet til å følge utviklingen på dette området over tid. 12

103 5.3. Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Utvalgte indikatorer og nøkkeltall I denne delen vises ulike nøkkeltall og indikatorer for ASSS-kommunene samlet, både for enkeltår og i tidsserier.utvalget av indikatorer vil være både sammenfallende med de som er tatt inn i tjenesteprofilene, men også andre nøkkeltall/indikatorer vil fremstilles. Tabell 12 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil barnevern Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikator 1,,791 1,189 Nto driftsutgifter pr innbygger -17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 3,3 2, 4,4 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere -17 år 4,3 2,6 5,6 Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn -17 år Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn -5 år med barneverntiltak av barn med barneverntiltak 1,5,8 2, 64,6 51,5 75,1 23,4 2,9 27,8 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (f 244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (f 251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (f 252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder Sykefravær 11, 4,7 14,8 Medarbeidertilfredshet (skala 1-6) 4,5 3,9 5,2 Brukertilfredshet (skala 1-6) 13

104 Oppsummering/helhetsvurdering Dekningsgrader Den sterke veksten man har hatt de siste årene i andel av innbyggere i målgruppen som mottar tjenester stanset opp for de fleste av ASSS-kommunene i 212. Andelen barn med undersøkelse ift innbyggere -17 år varierer fremdeles mye i nettverket, men kun tre kommuner har hatt en økning i 212, mens tre kommuner har en nedgang. Den samme utviklingen ser vi på andel barn med tiltak av alle innbyggere -17 år. Når det gjelder andel barn med tiltak utenfor hjemmet ser vi en vekst for halvparten av kommunene i nettverket. Ressursbruk/Produktivitet De fleste av kommunene har en vekst i brutto driftsutgifter per barn til administrasjon (f.244). En årsak til dette vil være økt antall saksbehandlere som følge av regjeringens satsing på barnevern. Stadig flere kommuner utvikler egne hjelpetiltak, familiesenter, tiltaksenheter osv. og vi ser store forskjeller mellom kommunene i utgifter pr barn med tiltak i opprinnelig familie (f. 251). 9 av 1 ASSS-kommuner hadde en økning i brutto driftsutgifter pr barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f. 252) i 212, men her er variasjonene mindre mellom kommunene. Kvalitet Alle kommunene gjennomfører hovedvekten av undersøkelsene i løpet av tre måneder, snittet ligger på 79 %. 8 av 1 kommuner har forbedret resultatene på denne indikatoren siste år. Halvparten av kommunene har en negativ utvikling på andel barn som får utarbeidet tiltaksplan/omsorgsplan i 212, og snittet i nettverket er på 84 % Prioritering og behov Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen (gjennom politiske vedtak) velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA er dette netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter/egenbetalinger er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Det finnes ikke en indikator som kan si noe om behov for barneverntjenester. Primærmålgruppe for barneverntjenester er befolkningen i alderen -17 år. 14

105 Figur 13 Andel barn -17år av totalbefolkning, tidsserie 3 Andel barn -17 år av totalbefolkning FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 22,6 25,3 2,4 22, 24, 26,4 23,7 22,4 22,2 23, ,4 25,1 2,4 21,8 23,7 26,6 23,5 22,1 22, 23, ,1 24,8 2,4 21,8 23,4 26,3 23,2 21,9 21,7 23,2 Figuren viser hvor stor andel av kommunens befolkning som er i primærmålgruppa (-17 år) for barneverntjenesten. Oslo har lavest andel med 2,4 % av innbyggerne i aldersgruppen -17 år, og denne har vært uforandret siste treårsperiode. Felles for de resterende ASSS-kommuner er at andelen barn og ungdom i befolkningen er synkende. Sandnes og Oslo har den største veksten i antall barn i aldergruppen -17 år ca. 4 % vekst fra 21 til 212. Tromsø er den eneste kommunen i nettverket med reduksjon i antall barn i samme periode. Figur 14 Netto driftsutgifter pr innb -17 år til barneverntjenesten, konsern 1 KOSTRA konsern 212, pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Nto. dr.utg. pr. innb. -17 år, bv.tj. Snitt ASSS 212 Figuren viser netto driftsutgifter til barneverntjenesten pr innbygger -17 år. Inkludert i beløpet er funksjonene 244, 251 og 252. Kommunene varierer mellom kr pr innbygger -17 år i Bærum og pr innbygger -17 år i Drammen. 15

106 Figur 15 Netto driftsutgifter pr innb. -17 år til barneverntjenesten, konsern, tidsserie Netto driftsutgifter pr innbygger -17 år til barnevernet FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Figuren viser netto driftsutgifter pr barn m/undersøkelse eller tiltak for årene De fleste kommunene har hatt en økning i nettoutgiftene i treårsperioden. Oslo og Bærum har stabile netto driftsutgifter pr barn i barnevernet Dekningsgrader Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. For barneverntjenesten gjenspeiler ikke andelen behovet, men heller hvor stor andel av innbyggerne i målgruppen som mottar tjenester. Figur 16 Barn med undersøkelse ifht innb -17 år, konsern 5 KOSTRA konsern 212, pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Barn m/u.søk. ift. Innb. -17 år Snitt ASSS 212 Figuren viser at andel barn med undersøkelser ifht innbyggere -17 år varierer med 2, % i Bærum og 4,4% i Tromsø. Ulikhet i levekår kan være en av flere årsaker til forskjeller mellom kommuner: Bærum og Stavanger har f.eks færre levekårsproblemer i befolkningen som kan medvirke til den lave andelen barn som får undersøkelse. 16

107 Figur 17 Barn med undersøkelse ifht innb -17 år, tidsserie 6 Andel barn med undersøkelser i forhold til innb. -17 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 3,1 2, 3,7 5,3 2,6 3,1 2,7 3,1 2,2 3, ,4 2,4 3,8 5,1 2,7 3,6 2,5 3,5 2,7 4, ,6 2, 3,8 3,5 2,8 4,3 2,4 3,5 3,1 4,4 Etter mange år med vekst i andel barn med undersøkelser viser tall for siste treårsperiode at dette er i ferd med å stabilisere seg for flere kommuner. Det er kun i Fredrikstad, Sandnes og Trondheim vi fortsatt ser en økning i andel barn med undersøkelser. Den største endringen ser vi i Drammen, med en reduksjon på 35 %. Årsaken er at kommunen har endret metode for meldingsavklaring. Metoden er mer omfattende og grundig enn tidligere og medfører at færre meldinger utløser undersøkelse. I Sandnes ser vi motsatt utvikling hvor andelen øker med nær 2 %. Kommunen tror økningen skyldes etableringen av eget mottak, som medfører økt tilgjengelighet for publikum, fokus på å utvikle gode samarbeidsmodeller for å avdekke og hjelpe utsatte barn, samt at tjenesten driver mye opplysnings og informasjonsarbeid. Figur 18 Andel barn med tiltak ifht innbyggere -17 år, konsern 6 KOSTRA konsern 212, pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ And. barn m/bv.tiltak ift. innb. -17 år Snitt ASSS 212 Figuren viser andel barn med barneverntiltak i løpet av 212, i prosent av antall innbyggere i primærmålgruppen (-17 år). Bærum har den laveste andelen, Drammen og Tromsø den høyeste. 17

108 Figur 19 Andel barn med tiltak ifht innbyggere -17 år, tidsserie 7 Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere -17 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 4,7 2,9 4,7 5,3 4,6 3,3 3,7 4,6 3,3 5, ,7 2,9 4,6 6, 4,6 3,3 3,3 4,6 3,4 5, ,6 2,6 4,4 5,6 4,6 3,5 3,7 4,6 3,7 5,6 Figuren viser andel barn med barneverntiltak i perioden , i prosent av antall innbyggere i primærmålgruppen (-17 år). Også andel barn med tiltak har for de fleste kommunene hatt en stor vekst de siste årene, men også her ser vi en stabilisering hos flere kommuner, slik som Fredrikstad, Kristiansand, Bergen og Tromsø. Hos tre kommuner ser vi en markert nedgang i andel barn med tiltak fra 211, og den største nedgangen er i Drammen. Drammen er likevel, sammen med Tromsø, den kommunen med høyest andel barn i tiltak. Figur 11 Fordeling av tiltak i og utenfor hjemmet, konsern KOSTRA konsern 212, pr Fordeling av barneverntiltak i og utenfor opprinnelig familie 1 % 8 % 29,3 31,3 3,5 35,2 37,2 33,4 48,5 36,2 47,3 24,9 6 % 4 % 2 % 7,7 68,8 69,5 64,8 62,8 66,6 51,5 63,8 52,7 75,1 % FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Tiltak i fam. Tiltak u/fam. Figuren viser prosentvis fordeling mellom tiltak i opprinnelig familie og utenfor opprinnelig familie. De fleste kommunene har en profil hvor om lag en tredjedel av tiltakene foregår utenfor opprinnelig familie. Unntakene er Stavanger og Trondheim som har nær halvparten av tiltakene utenfor opprinnelig familie, og Tromsø som kun har en fjerdedel av tiltakene utenfor opprinnelig familie. 18

109 Figur 111 Fordeling av tiltak i og utenfor opprinnelig familie, tidsserie 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Andel barn med tiltak i/utenfor opprinnelig familie i prosent av alle tiltak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Andel i oppr. fam Andel utenfor oppr. fam Tidsserien viser at Stavanger og Trondheim har størst endring i sin profil denne treårsperioden. I Stavanger gis en stadig større andel av tiltakene utenfor opprinnelig familie, mens Trondheim har en motsatt utvikling. Figur 112 Andel barn -5 år med tiltak av alle barn med tiltak -17 år, konsern KOSTRA 211 Andel barn -5 år på tiltak av barn -17 år på tiltak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 211 Snitt ASSS Figuren viser hvor stor andel av de barna som mottar barneverntjenester som er i aldersgruppen -5 år. Dekningsgradstall som er aldersfordelt publiseres ikke i Kostra, men fremkommer i en egen bestilling ASSS-nettverket har gjort fra SSB. Tallene for 212 er imidlertid ikke tilgjengelige før høsten 213, så tallene i figuren ovenfor er 211-tall. Hensikten med indikatoren er å få et bilde av i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn. Fredrikstad har den laveste andelen barn -5 år med tiltak, Tromsø den høyeste. 19

110 Figur 113: Andel barn -5 år med tiltak av alle barn med tiltak -17 år, tidsserie 3 Andel barn -5 med tiltak av alle barn med tiltak -17 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 29 21,9 17,8 23,2 21,3 21,7 21,8 22,1 22,1 2,7 27, ,6 18,5 24,1 22,4 21,7 2,1 24,6 21, 23,5 27, ,9 22,7 24,6 22,6 23,9 21,8 23,3 21,7 24,8 27,8 Figuren viser andel barn med barneverntiltak i alderen -5 år i tidsperioden Mange av kommunene i nettverket jobber målrettet for å øke andel barn tiltak i den yngste aldersgruppen. Oslo, Drammen og Trondheim har hatt en jevn økning i denne treårsperioden. Den største endringen ser vi i Bærum med en stor økning i andel barn i alder -5 år i tiltak og dette medfører at Fredrikstad nå har den laveste andelen i nettverket. Tromsø utmerker seg ved å ligge svært høyt på denne indikatoren, noe de også har gjort over tid. Figur 114 Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året, tidsserie 2, Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av innb -17 år 1,5 1,,5, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 1,3,9 1,4 1,8 1,6 1,2 1,5 1,6 1,8 1, ,4,9 1,4 1,8 1,7 1,3 1,5 1,6 1,7 1, ,3,8 1,4 2, 1,7 1,2 1,8 1,7 1,8 1,4 Figuren viser andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie i prosent av innbyggere -17 år i perioden De fleste kommunene har i perioden hatt en liten økning i andel barn med tiltak utenfor opprinnelig famile. Størst økning ser vi Drammen og Stavanger. Bærum og Sandnes har hatt en nedgang på denne indikatoren Produktivitet/enhetskostnader Med produktivitet/enhetskostnader menes forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. For barneverntjenesten er det gjennomgående brukt brutto driftsutgifter pr barn som indikator for å sammenligne produktiviteten mellom kommunene. Brutto benyttes driftsutgifter i stedet for 11

111 korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker pga av organisering av tjenesten og stort innslag av kjøp av tjenester fra private/andre. Figur 115 Brutto drutg til saksbehandling, f. 244, pr barn i barnevernet, konsern KOSTRA konsern 212, pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Br. dr.utg.til saksbeh. (f244) pr barn i bv. Snitt ASSS 212 Figuren viser brutto driftsutgifter til «administrasjon» pr barn med tiltak eller undersøkelse i løpet av året. Funksjon 244 inneholder f.eks utgiftene til ansatte i barneverntjenesten, barnevernvakt, sakkyndig bistand og advokat. Kommunene varierer mellom kr pr barn i Bærum og ned til kr pr barn i Sandnes. Figur 116 Brutto drutg til saksbehandling, f. 244, pr barn i bv, tidsseie 8 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (f244) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Samme indikator i perioden viser en økning i disse utgiftene hos de fleste kommunene i nettverket. En årsak til dette vil være økt antall saksbehandlere som følge av regjeringens satsing på barnevern. Størst har økningen vært i Drammen i treårsperioden. I Oslo, Sandnes og Tromsø ser vi liten eller ingen endring fra

112 Figur 117 Brutto driftsutgift pr barn med tiltak i opprinnelig familie (f. 251) KOSTRA konsern 212, pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Br. dr.utg. pr barn i oppr. fam. (f251) Snitt ASSS 212 Figuren viser brutto driftsutgifter pr barn med tiltak innenfor opprinnelig familie. Det er store variasjoner mellom kommunene. Lavest ligger Kristiansand, Sandnes og Tromsø med en bruttoutgift på overkant av kr 2. pr barn. Høyest ligger Trondheim med nær kr 6. pr barn. Figur 118 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak i opprinnelig familie (f. 251), tidsserie 8 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak i opprinnelig familie (f251) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Sammen indikator i perioden viser ingen klar tendens i nettverket. Noen kommuner, slik som Oslo og Trondheim har i perioden en jevn reduksjon i utgifter pr barn i opprinnelig familie. Kristiansand kommune hadde en kraftig reduksjon fra , men har nå stabilisert seg med laveste brutto utgifter pr barn i nettverket. Den største økningen kan synes å være i Drammen, men da kommunen har noen feilføringer i regnskapet er det knyttet usikkerhet til dette bildet. 112

113 Oslo kommune har redusert enhetskostnadene pr barn med tiltak i opprinnelig familie med 3 % siste tre år. Årsaken til dette er i følge kommunen tredelt: Nye stillinger i barnevernet har gitt økt kapasitet som gir muligheter til å følge opp den enkelte sak tettere. Kommunen driver i større grad enn tidligere tiltak i egen regi fremfor kjøp av hjelpetiltak fra private leverandører, og til sist har kommunen en rammeavtale om kjøp av hjelpetiltak fra private leverandører. En lignende utvikling har Sandnes kommune. Barneverntjenesten i Sandnes driver i dag selv utredningsarbeid og egne endringstiltak. Kommunen skriver at «Endringen fra å kjøpe eksterne tiltak til selv produsere dem, sammen med en generell god økonomistyring i enheten, har medført store kostnadskutt for tjenesten.» Figur 119 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f.252) 5 KOSTRA konsern 212, pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Br. dr.utg. pr barn u/oppr. fam. (f252) Snitt ASSS 212 Figuren viser brutto driftsutgifter pr barn med tiltak utenfor opprinnelig familie. Det er også her store variasjoner mellom høyeste og laveste kommune i nettverket. Fredrikstad og Tromsø ligger lavest med i overkant av kr 275. pr barn, mens Bærum ligger høyest med over kr 45. pr barn. Figur 12 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f. 252), tidsserie Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f252) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ

114 I den siste treårsperiode har det vært en entydig utvikling. Alle kommuner har hatt en økning i utgifter pr barn utenfor opprinnelig familie, selv om Stavanger hadde en liten reduksjon fra Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. I tillegg ser vi på sykefravær, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Figur 121 Andel gjennomførte undersøkelser i løpet av tre måneder KOSTRA konsern 212, pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Andel undersøkelser gjennomført ila tre måneder Snitt ASSS 212 Figuren viser hvor stor andel av gjennomførte undersøkelser som ble avsluttet i løpet av tre måneder. Oslo, Drammen og Sandnes avslutter over 9 % av undersøkelsen før det har gått tre måneder. Stavanger har lavest andel med 55 %. Figur 122 Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder, tidsserie Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ , ,3 82,1 91,1 71,7 69,3 81,2 86, ,2 91, ,4 9,2 45,6 69,2 8,5 79, ,3 63,4 93,5 94,5 88,8 91,8 55, ,6 87,5 114

115 Samme indikator i tidsperioden viser at Oslo, Drammen, Kristiansand og Sandnes har en jevn høy andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder. Bærum og Stavanger har i 211 og 212 en lav andel. De kommunene som ligger høyest på denne indikatoren har det til felles at de har fokus på dette lovkravet, de har gjerne egne målsettinger som det rapporters på og det følges tett opp av ledelsen gjennom intern kontroll. Figur 123 Andel barn med utarbeidet plan 1 KOSTRA konsern 212, pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, prosent Snitt ASSS 212 Figuren viser hvor stor andel av barna med tiltak fra barneverntjenesten som hadde en ferdig utarbeidet plan pr Oslo, Drammen og Sandnes ligger høyest i nettverket også på denne indikatoren, mens Stavanger har den laveste andelen med 66%. Figur 124 Andel barn med utarbeidet plan, tidsserie Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan, prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ I perioden ser vi en økning i andel barn med utarbeidet plan hos 6 kommuner, mens de øvrige har en reduksjon. Oslo utmerker seg med en jevn økning siste tre år, mens største endring finner vi i Bærum hvor nær 5 % flere barn har fått utarbeidet plan i 212 sammenlignet med 21. Stavanger har størst «negativ» endring i treårsperioden. 115

116 Figur 125 Medarbeidertilfredshet 6 Bedre kommune/manuelt innsamlede data, pr Medarbeiderundersøkelser gjennomført 211 og FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Medarbeidertilfredshet Snitt ASSS Kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSSnettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag.. Medarbeidertilfredshet skal være med i endelig profil for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. P.g.a. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Grunnlaget for denne indikatoren er manuelt rapportert fra kommunene og gjelder medarbeiderundersøkelser foretatt siste to år ( ). Figur 126 Brukertilfredshet 6 Brukertilfredshet - Bedre kommune , pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 212 Snitt ASSS Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Det er kun to kommuner som har gjennomført brukerundersøkelse siste to år. KS oppfordrer de øvrige kommunene til å gjennomføre brukerundersøkelser både for barn/ungdom og foresatte for å få et bredere grunnlag til å vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 116

117 Figur 127: Sykefravær. Barnevern PAI-registeret 212, pr Sykefraværet gjelder for 4,kv. 211 t.o.m. 3. kv. 212 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Sykefravær Snitt ASSS Figuren viser sykefravær, egenmeldt og legemeldt i samlet barneverntjeneste. Tallene er hentet fra PAI-registeret og omfatter 4. kvartal 211 t.o.m 3. kvartal 212. Kristiansand har høyest sykefravær i nettverket, Sandnes har lavest sykefravær i perioden. Dette er første år sykefravær hentes fra PAI, og det kan derfor være svakheter ved tallene Andre indikatorer Figur 128 Andel netto drutg fordelt på funksjonsområdene 244, 251 og 252, konsern 1 % KOSTRA konsern 212, pr % 6 % 4 % 2 % % -2 % 45, 39,2 5, 47,6 53,5 54,8 58,9 5,9 53,1 46,2 16,6 12,5 14,9 9,5 1,3 8,6 15,7 13,4 11,2 55,6 44,2 37,5 37,5 37, 34,9 32,5 33,3 33,6 42,6 -,5 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Andel av nto. dr.utg. barnevern f244 Andel av nto. dr.utg. barnevern f251 Andel av nto. dr.utg. barnevern f

118 5.4. Kultur og idrett Tjenesteområde kultur og idrett omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 37 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 38 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Utvalgte indikatorer og nøkkeltall I denne delen vises ulike nøkkeltall og indikatorer for ASSS-kommunene samlet, både for enkeltår og i tidsserier. Utvalget av indikatorer vil være både sammenfallende med de som er tatt inn i tjenesteprofilen, men også andre nøkkeltall/indikatorer vil presenteres. Tabell 13 Styringsindikatorer som inngår i tjenesteprofil Kultur og idrett 212 Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter 4,5 3,2 5,9 Netto driftsutgifter idrett per innbygger (F38/F381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (F231/F37/F373/F375/F377/F383/F385/F386) Netto driftsutgifter folkebibliotek per innbygger (F37) Netto driftsutgifter museer per innbygger (F375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (F377)* Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger -2 år (F383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger -2 år (F231) Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (F38/F381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (F231/F37/F373/F375/F377/F383/F385/F386) Dekningsgrader Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per 1 innbyggere* Besøk folkebibliotek per innbygger (F37) 5,1 2,5 8, Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskole målt som andel av innbyggere -2 år (F383) 7,3 3,8 14,3 118

119 Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Kvalitet Sykefravær 7,5 4,9 11,1 Medarbeidertilfredshet (6 kommuner med resultat) 4,7 4,5 5, * Uten Oslo i snitt, laveste og høyeste verdi. Oppsummering/helhetsvurdering Er det sammenheng mellom ressursinnsats og kvalitet? KS vurderer det slik at kommunene ønsker å satse på kultursektoren. Resultatene er ofte naturlige følger av kommunenes prioriteringer. Dette påpeker også flere kommuner når de kommenterer sine egne resultater. ASSS har få gode kvalitetsindikatorer på kulturområdet og det er derfor vanskelig å vurdere kvaliteten. Hvordan vurderes årets resultater sammenlignet med tidligere år? For de aller fleste av styringsindikatorene tegnes et bilde som ligner på tidligere år. Kommuner på «topp og bunn» i 212 er i stor grad de samme som i 211 (og 21). Endringer i indikatorer i tjenesteprofilen for kultur og idrett for 212, gir forhåpentligvis et mer dekkende bilde av kommunenes aktiviteter innen tjenesteområdet. Samtidig har dette fått betydning for årets rapport fordi det er første gang disse nye indikatorene brukes og dermed ikke vil vise et fullstendig sammenligningsbilde fra år til år i den enkelte kommune eller i ASSS sammenheng. Utfordringer for kultursektoren Styringsindikatorene for kultur og idrett viser store forskjeller mellom kommunene i ASSSnettverket dette gjelder f.eks. kommunenes utgifter til kunstformidling, driftsutgifter til museer og driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge - hvor eksterne prosjekter og frivillighet varierer fra kommune til kommune. Kommunene tilbakemelder også at det fremdeles kan være ulik forståelse og føring av tall i tilbakemeldinger og rapporteringer. Kultursektoren er et delvis «frivillig» tjenestetilbud i kommunene som er avhengig av politiske prioriteringer, dette oppleves også som en utfordring i nettverket Prioritering/behov Prioritering er et uttrykk for hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige ressursene. Prioriteringsindikatorene som benyttes i KOSTRA er først og fremst: Funksjonens andel av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen 119

120 Tabell 14 Styringsindikatorer som viser prioritering /behov for Kultur og idrett Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter 4,5 3,2 5,9 Netto driftsutgifter idrett per innbygger (F38/F381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (F231/F37/F373/F375/F377/F383/F385/F386) Netto driftsutgifter folkebibliotek per innbygger (F37) Netto driftsutgifter museer per innbygger (F375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (F377)* Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger -2 år (F383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger -2 år (F231) * Uten Oslo i snitt, laveste og høyeste verdi. Figur 129 Netto driftsutgifter til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 3,5 4,7 5, 5,6 5,8 6,2 6,7 5,3 4,7 5, ,3 4, 4,3 4,6 5, 4,6 5,7 4,4 4,1 5, ,2 4, 3,8 4,7 5,2 4,9 5,9 4,4 4,1 4,5 Prioritering handler om hvor mye av kommunens samlede netto driftsutgifter som går til kultursektoren. I 212 gikk i gjennomsnitt 4,5 % av ASSS-kommunens netto driftsutgifter til kultursektoren. Høyest var andelen i Stavanger med 5,9 %, mens den var lavest i Fredrikstad med 3,2 %. Innlemming av barnehager i rammen påvirker fordelingen fra 21 til

121 Figur 13 Netto driftsutgifter idrett (F38/F381) per innbygger. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ I 212 var det Stavanger som hadde de høyeste netto driftsutgiftene per innbygger til idrett (F38/F381). Lavest er utgiftene i Fredrikstad. Figur 131 Netto driftsutgifter kultur (F231/F37/F373/F375/F377/F383/F385/F386) per innbygger. Konsern FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kristiansand har i 212 de høyeste utgiftene per innbygger til kultur. Det er særlig kommunens høye utgifter på F377 kunstformidling knyttet til kulturhuset Kilden, som bidrar til høye utgifter til kultur generelt. Dersom kunstformidling trekkes ut av kultur vil Kristiansands plassering endres. Kommuner med relativt høye pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift står overfor en høyere «pris» enn kommuner med lave pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift og vice versa. Kommuner med høyere sum pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift enn ASSS-gjennomsnittet, vil dermed ha en korreksjonsfaktor mindre enn 1 og vice versa. Ved å korrigere for disse ulikhetene kan vi få et «riktigere» bilde av situasjonen. 121

122 Tabell 15 Korreksjonsfaktor sosiale utgifter kultur og idrett. 212 Korreksjonsfaktor sos. utg. 212 FRE,982 BÆR,999 OSL,989 DRA,983 KRS 1,25 SAN 1,8 STA 1,2 BER,987 TRD,987 TRØ 1,39 Figur 132 Korrigerte netto driftsutgifter per innbygger idrett (F38/F381)*. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Netto driftsutg. idrett (F38/F381) per innb. Korr Netto driftsutg. idrett (F38/F381) per innb. * Korrigert for sosiale utgifter dvs. forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift mellom kommunene, jf. tabell 13. Korreksjon for forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift gir som figuren viser, svært små utslag på netto driftsutgifter per innbygger til henholdsvis idrett- og kulturfunksjonene. De største utslagene etter korreksjon er det i Oslo og Tromsø. 122

123 Figur 133 Korrigerte netto driftsutgifter per innbygger kultur (F231/F37/F373/F375/F377/F383/F385/F386)*. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Netto dr. utg. kultur (f231/f37/f373/f375/f377/f383/f385/f386) per innb. Korr Netto dr. utg. kultur (f231/f37/f373/f375/f377/f383/f385/f386) per innb. * Korrigert for sosiale utgifter dvs. forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift mellom kommunene, jf. tabell 13. Figur 134 Netto driftsutgifter idrett (F38/F381) per innbygger. Konsern. Faste kroner.* FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ * Korrigert med kostnadsdeflator for kommunene. Kilde: Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi TBU 213 I denne rapporten har vi gjennomgående kommentert endring i utgiftene fra 21 til 212 i løpende kroner. Dersom vi ønsker å se på utviklingen samtidig som vi tar hensyn til prisstigningen, kan vi regne om kronebeløpene fra 21 og 212 ved hjelp av kostnadsdeflatoren for kommunene. Ved å bruke faste priser blir bildet på utvikling fra 21 til 212 et noe annet. 123

124 Figur 135 Netto driftsutgifter kultur (F231/F37/F373/F375/F377/F383/F385/F386) per innbygger. Konsern. Faste kroner.* FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ * Korrigert med kostnadsdeflator for kommunene. Kilde: Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi TBU 213 Figur 136 Netto driftsutgifter idrett (F38/F381) per innbygger. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Netto driftsutg. idrett (F38) per innb Netto driftsutg. idrettsbygg (F381) per innb Det varierer hva som er den største utgiftsposten per innbygger innenfor idretts- og kultursektoren. I flere kommuner kommer de største netto driftsutgiftene per innbygger på F381 Kommunale idrettsbygg og anlegg. I andre kommuner er det F377 Kunstformidling eller F385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg som står for de største netto driftsutgiftene per innbygger. 124

125 Figur 137 Netto driftsutgifter kultur (F37/F373/F375/F377/F385/F386) per innbygger. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ F F F F F F Figur 138 Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge og kulturskole (F231/F383) per innbygger -2 år. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Netto dr. utg. kulturskole (F383) per innb. -2 år Netto dr. utg. akt. tilb. b/u (F231) per innb. -2 år

126 Figur 139 Netto driftsutgifter bibliotek (F37) per innbygger. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Drammen har i 212 de høyeste netto driftsutgiftene per innbygger til bibliotek. Dette skyldes i hovedsak økt bemanningskrav ut fra bygningenes arkitektur. Kristiansand har som de to foregående år, høye netto driftsutgifter til bibliotek. Laveste utgifter er det Sandes som har tett opp til Fredrikstad. Figur 14 Netto driftsutgifter museer (F375) per innbygger. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ

127 Figur 141 Netto driftsutgifter kunstformidling (F377) per innbygger. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ I Kristiansand er netto driftsutgifter per innbygger til kunstformidling i 212 klart høyere enn for de øvrige ASSS-kommunene. De høye utgiftene i Kristiansand på F377 kunstformidling er knyttet til kulturhuset Kilden. Tabellen viser store forskjeller mellom kommunene på dette området, som kan skyldes ulike føringer og innhold i begrepet kunstformidling. Figur 142 Netto driftsutgifter musikk- og kulturskole (F383) per innbygger -2 år. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Samlede netto driftsutgifter per innbygger i aldersgruppen -2 år på F383 Musikk- og kulturskoler viser store variasjoner mellom kommunene og i utvikling over tid. Utgiftene er i 212 størst i Sandnes tett fulgt av Tromsø. Oslo har de laveste nettoutgiftene. Oslo og Fredrikstad ligger her klart lavere enn de øvrige byene i ASSS. 127

128 Figur 143 Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (F231) per innbygger -2 år. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Samlede netto driftsutgifter per innbygger i aldersgruppen -2 år på F231 Aktivitetstilbud for barn og unge viser at utgiftene er klart størst i Oslo, mens Drammen har de laveste nettoutgiftene. Begge kommunene har imidlertid opplevd nedgang fra 211 til 212. Oppsummering Stavanger har i 212 de høyeste netto driftsutgiftene til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter. For 212 var dette 5,9 %. Kommunen hadde de høyeste netto driftsutgiftene også i 211 og i 21. Fredrikstad kommune ligger laveste i nettverket med netto driftsutgiftene på 3,2 % i 212. Kommunen lå også lavest i 211 og i 21. Stavanger ligger høyest av kommunene på netto driftsutgifter til idrett per innbygger, laveste driftsutgifter har Fredrikstad. Kristiansand og Stavanger har de klart høyeste netto driftsutgiftene per innbygger til kultur. Lavest netto driftsutgifter har Fredrikstad. Det er stor avstand mellom høyest og laveste verdi for flere av indikatorene som kommunene rapporterer på. Særlig ser en dette på netto driftsutgifter bibliotek, kunstformidling og utgifter til musikk - og kulturskole. Ved å se på endringene i netto driftsutgiftene per innbygger til kultur i faste kroner blir endringen fra år til år noe mindre enn om vi ser på løpende kroner Dekningsgrader En dekningsgrad uttrykker i utgangspunkt i hvor stor grad kommunens tjenesteproduksjon er i stand til å dekke behovene for den aktuelle tjenesten i kommunens befolkning. Ofte finnes det ikke entydige mål for behovet for en bestemt tjeneste. En løsning som brukes i KOSTRA er derfor å benytte bruksrater som indikatorer for behovsdekningen. Innbyggere -2 åringer blir f.eks. antatt å være målgruppen for kommunens musikk- og kulturskoletilbud, og så ser man disse i forhold til de som har plass i kommunens musikk- og kulturskole. 128

129 Tabell 16 Styringsindikatorer som viser dekningsgrader for Kultur og idrett Indikator Dekningsgrader Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per 1 innbyggere* Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Besøk folkebibliotek per innbygger (F37) 5,1 2,5 8, Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskole målt som andel av innbyggere -2 år (F383) 7,3 3,8 14,3 I 211 er anleggsdekning (flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per 1 innbyggere) tatt med som en ny indikator. De utvalgte anleggene har her blitt tildelt vekt etter bruk og kvalitet. Dekningsgraden målt ut fra denne indikatoren er høyest i Fredrikstad og lavest i Oslo. Dekningsgraden er i snitt 87,9 per 1 innbyggere i nettverket (Oslo er ikke regnet med i snittet). Figur 144 Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per 1 innbyggere FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per 1 innbyggere Snitt ASSS 212 Fredrikstad har i 212, som i 211, ASSS høyeste anleggsdekning målt ut fra indikatoren «flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per 1 innbyggere». Kristiansand, Tromsø og Bærum ligger også godt over snittet i ASSS sammenheng. Oslo og Bergen har lavest dekningsgrad. 129

130 Figur 145 Gjennomsnittlig antall besøk i bibliotek per innbygger FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 2,5 5,7 4, 6,2 6,3 3,5 7,2 4,9 6,5 8, ,4 5,4 3,6 5,5 6,7 3,5 7,1 5,2 6,5 8, ,5 4,7 3,4 5,9 6, 3,1 6,6 4,7 5,9 8, I snitt besøkte innbyggerne i ASSS-kommunene biblioteket 5,1 ganger i 212. Lavest var besøksfrekvensen i Fredrikstad med et snitt på 2,5 besøk, mens den var høyest i Tromsø med 8, besøk per innbygger. Hovedbiblioteket i Tromsø medvirker til det høye besøkstallet. Snitt bibliotekbesøk i ASSS var i 211 5,4, mens det i 21 var 5,5. Figur 146 Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskoler målt som andel av innbyggere -2 år. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 3,3 5,5 4,5 4,9 6,6 9,2 1, 5,5 8,8 15, ,5 5,5 5,1 4,9 6,5 9, 9,8 5,3 8,9 13, ,8 5,3 4,9 4,9 6,3 8,9 9,9 5,1 9,1 14,3 Tromsø har i lang tid hatt høyest andel og Fredrikstad lavest andel med tilbud i kommunens musikk- og kulturskole i forhold til aldersgruppen 2 år. Oppsummering Det er større forskjeller i dekningsgraden for idrettsanlegg, musikk- og kulturskolene og i besøk på bibliotek per innbygger enn for andre styringsindikatorer. I forhold til anleggsdekning (flerbrukshall, fotball, -svømme- og badeanlegg per 1 innbyggere), ligger Fredrikstad høyest (114) og Oslo lavest (61) i nettverket. Dekningsgraden er i snitt 87,9 per innbyggere i nettverket. Gjennomsnitt dekningsgrad for besøk folkebibliotek per innbygger er 5,1. Tromsø hadde høyest besøksfrekvens med 8, besøk per innbygger, Fredrikstad hadde lavest frekvens med et snitt på 2,5 besøk. I forhold til andel elevplasser i kommunens musikk- og kulturskoler er 13

131 det Tromsø som har høyest verdi i nettverket. Dette har kjennetegnet Tromsø over flere år. Fredrikstad har lavest andel elevplasser Produktivitet/enhetskostnader Produktivitet måles ved å dele kroner som er brukt på antall produserte enheter. Innenfor kulturområdet leveres tjenester - ikke strømlinjeformede produkter - og vi kan ikke måle produktivitet direkte. Vi kan imidlertid si at KOSTRA gir oss indikasjoner på produktivitet, ved at vi beregner gjennomsnittlig kostnad per tjeneste. Vi omtaler dette gjerne som enhetskostnad, slik som f.eks. utgifter per bruker, kostnad per institusjonsplass osv. Indikatoren skal i utgangspunktet vise alle ressursene som er benyttet til produksjon av en bestemt tjeneste, og den beregnes bare for tjenester som kommunen produserer i egen regi. Produktivitet/enhetskostnad sier ikke noe om kvaliteten på det som leveres, ei heller sier den noe om brukerens opplevelse. Nettopp fordi produktivitet kun er et «teknisk» begrep så er det helt avgjørende at man også tar inn kvalitetsdimensjonen når man skal vurdere kommunale tjenester. Tabell 17 Styringsindikatorer som viser produktivitet/enhetskostnader for Kultur og idrett Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (F38/F381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (F231/F37/F373/F375/F377/F383/F385/F386) Figur 147 Brutto driftsutgifter idrett (F38/F381) per innbygger. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Brutto driftsutgifter per innbygger for idrett (FR38/F381) viser at i 212 er utgiftene høyest i Stavanger, mens de er lavest i Trondheim. Ved å se på de to funksjonene hver for seg, har Tromsø de høyeste brutto driftsutgiftene per innbygger på F38 i 212, mens Stavanger har de høyeste utgiftene på F

132 Figur 148 Brutto driftsutgifter idrett (F38) og idrettsbygg (F381) per innbygger. Konsern. Kroner Figur 149 Brutto driftsutgifter kultur (F231/F37/F373/F375/F377/F383/F385/F386) per innbygger. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Når det gjelder kultur (F231/F37/F373/F375/F377/F383/F385/F386) er brutto driftsutgifter per innbygger klart høyest i Kristiansand i 212. Kommunen har hatt en kraftig økning fra 211 som kan forklares med overgangen til helårsdrift av Kilden. Lavest ligger Trondheim med kort avstand opp til Bærum. 132

133 Figur 15 Brutto driftsutgifter musikk- og kulturskoler (F383) per bruker. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Ved å se på brutto driftsutgifter per bruker i musikk- og kulturskoler (F383), kan vi til en viss grad se om tilbudene i kulturskolen i stor grad gis enten som individuell undervisning eller som undervisning til større grupper. Brutto driftsutgifter til kulturskole per bruker viser at Bærum ser ut til å ha klart størst andel elever som får individuell undervisning/-tilbud, dette har høye kostnader per bruker. Stort omfanget av ulike prosjekt i kulturskolen med ekstern finansiering kan også gi høye brutto driftsutgifter per bruker, noe som er situasjonen i Fredrikstad. Oslo og Tromsø ser ut til å ha størst andel gruppeundervisning med lave brutto kostnader per bruker, og begge kommunene har tidligere bekreftet at dette er tilfelle. Oppsummering Brutto driftsutgifter per innbygger for idrett (F38/F381) viser at i Stavanger har de høyeste utgiftene i 212, mens Trondheim har de laveste. Dersom vi ser på de to funksjonene hver for seg, endres bildet og Tromsø har da de høyeste brutto driftsutgiftene på F38 i 212, mens Stavanger har høyest på F381. Brutto driftsutgifter kultur per innbygger viser at Kristiansand har hatt en kraftig økning fra 211 og ligger høyest i 212. Trondheim og Bærum er kommuner med de to laveste snittene her Kvalitet Tabell 18 Styringsindikatorer som viser kvalitet for Kultur og idrett Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Kvalitet Sykefravær 7,5 4,9 11,1 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,5 5, Brukertilfredshet i bibliotek - ikke tall per Tillegg Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 5,2 4,1 6,2 133

134 Figur 151 Medarbeidertilfredshet. Kultur og idrett. Resultat fra 211/ FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Medarbeidertilfredshet Snitt ASSS Resultat fra medarbeiderundersøkelser bør først og fremst brukes som utviklingsverktøy i egen kommune ved at man ser på utviklingen over år. Dette bør være viktige styringsindikatorer i det kontinuerlige arbeidet med medarbeider-, leder- og organisasjonsutvikling Figur 152 Utlån alle medier fra bibliotek per innbygger FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 4,6 6,3 4,4 5,4 6,4 4,7 6,5 5,6 6, 6, ,4 6,3 4,3 5,6 6, 4,6 6,4 5,4 6,4 6, 212 4,5 6,2 4,4 4,8 6, 4,1 5,3 5, 5,9 5,7 Når det gjelder utlån av alle medier fra biblioteket per innbygger er dette lavest i Sandnes, mens det er høyest i Bærum, Kristiansand og Trondheim. Over tid har utlånet gått noe ned i de fleste av ASSS-kommunene. 134

135 Figur 153 Utlån alle medier fra bibliotek, besøk bibliotek og netto driftsutgifter (F37) per innbygger FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS 1, 8, 6, 4, 2, - Netto driftsutg. bibliotek (F37) per innb. Besøk bibliotek per innb. Utlån alle medier fra bibliotek per innb. Figuren over antyder viser sammenhengen mellom utlån alle medier, besøk i bibliotek og netto driftsutgifter til bibliotek per innbygger. Oppsummering Kulturområdet har få gode kvalitetsindikatorer både på målt og opplevd kvalitet. Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø har som i tidligere år, gode resultater på medarbeiderundersøkelsene. Resultater fra medarbeiderundersøkelser bør først og fremst brukes som utviklingsverktøy i egen kommune ved sammenligning over år. Gjennomsnittlig sykefravær i nettverket er 7,5 %. Sandnes kommune hadde lavest sykefravær i 212, Kristiansand hadde høyest. Brukertilfredshet i bibliotek er etter innspill fra kommunene tatt ut av tjenesteprofilen. Utlån alle medier fra bibliotek per innbygger er lavest i Sandnes og høyest i Bærum. Generelt har utlånet gått noe ned i de fleste ASSS kommunene Andre indikatorer Tidligere år har vi sett på driftsinntekter for kultursektoren under ett. Etter ønske fra kommunene er nå indikatorene i større grad delt inn etter idrett og kultur det er derfor også naturlig å se på driftsinntekter for disse hver for seg. 135

136 Tabell 19 Andre styringsindikatorer som ikke inngår i tjenesteprofilen for Kultur og idrett Indikator Andre indikatorer tillegg Driftsinntekter (brutto - netto driftsutgifter) til idrett (F38 + F381), konsern kr per innbygger Driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) kultur (F231/F37/F373/F375/F377/F383/F385/F386), konsern kr per innbygger Driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) til kulturskoler (F383), konsern, kr per elev Driftsinntekter (brutto - netto driftsutgifter) i % av brutto driftsutgifter til kulturskoler (F383), konsern Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,9 5,5 48,8 Figur 154 Driftsinntekt (brutto-netto driftsutgifter) idrett (F3/F381) per innbygger. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Figuren over viser driftsinntekter i kr målt som differanse mellom brutto og netto driftsutgifter per innbygger for idrett (F38/F381). Inntekter fra brukerbetaling og eksterne tilskudd (kr per innbygger), varierer fra år til år. I 212 er «inntektene» høyest i Drammen og Tromsø. Drammen lå også høyest i 211, men den gang etterfulgt av Stavanger. 136

137 Figur 155 Driftsinntekt (brutto-netto driftsutgifter) kultur (F231/F37/F373/F375/F377/F383/F385/F386) per innbygger. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Dersom vi ser på driftsinntekter i kr som differanse mellom brutto og netto driftsutgifter per innbygger for kultur (F231/F37/F373/F375/F377/F383/F385/F386) ser vi at bruker- /eksternfinansieringen målt i kr per innbygger også her varierer fra år til år. I 212 ser inntektene ut til å være størst i Kristiansand og Tromsø. For Kristiansand kommune skyldes den markante økningen fra 211 til 212 kommunens nye kulturhus Kilden, hvor 212 var første hele driftsår. Figur 156 Driftsinntekt (brutto-netto driftsutgifter) musikk- og kulturskoler (F383) per elev. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Ser man på differansen mellom brutto og netto driftsutgifter for musikk- og kulturskoler (F383) per elev, ser bruker-/eksternfinansieringen per elev til å være klart størst i Bærum. Dette var også tilfelle i

138 Figur 157 Driftsinntekt (brutto-netto driftsutgifter) musikk- og kulturskoler (F383) i pst. av brutto driftsutgifter F383. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 61, 23,4 5,6 3,7 17,9 16, 1,3 7,4 9,9 17, ,7 23,4 4,6 5,7 16,2 16,9 13,9 7, 1,3 16, ,5 22,8 5,5 48,8 17,3 15,4 1,7 8, 9,6 15, «Inntektene» målt som andel av brutto driftsutgifter på F383 Musikk og kulturskoler, viser at Drammen har klart størst andel «inntekter» også i 212, dette var også tilfelle i 211. Kommunen har i år nesten dobbelt så stor andel som Fredrikstad som har den nest høyeste andelen her. Oppsummering I 212 er «inntektene» fra idrett høyest i Drammen og Tromsø. Drammen lå også høyest i 211, men den gang etterfulgt av Stavanger. Trondheim har de lavest «inntektene» fra idrett. I 212 ser «inntektene» fra kultursektoren generelt ut til å være størst i Kristiansand og Tromsø og lavest i Drammen. Dette bildet vil se annerledes ut dersom man ser de ulike funksjonene hver for seg. For Stavanger kommune skyldes nedgangen i driftsinntekter i 212, lavere investeringsmomsinntekter enn tidligere år. 138

139 5.5. Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Utvalgte indikatorer og nøkkeltall I denne delen vises ulike nøkkeltall og indikatorer for ASSS-kommunene samlet, både for enkeltår og i tidsserier.utvalget av indikatorer vil være både sammenfallende med de som er tatt inn i tjenesteprofilene, men også andre nøkkeltall/indikatorer vil fremstilles. Tabell 2 Styringsindikatorer som inngår i tjenesteprofilene kommunehelse Indikator 139 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 212 helse og omsorg 1,,889 1,19 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,8 3,2 4,6 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr. 1. innb. -2 år 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr. 1. innb. manuelt rapp. 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr 1. innb. 3,4 2,6 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr 1. innb. 5, 2,8 7,3 Årsverk leger pr 1 innb. (F 12, 233, 241) 8,1 6,9 9,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (8 kommuner har aktuelle data) 4,8 4,4 5,1 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 211 til og med 3. kvartal 212 8,2 5,9 1,9 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen pr. 1 innbygger -5 år 11,9 85, 198,4 Årsverk helsestasjonen pr. 1 innbyggere -2 år 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr. 1. innb. manuelt rapp 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr. 1. innb. 3,4 2,6 4,2 Årsverk leger pr 1. innb. (F 12, 233, 241) 8,1 6,9 9,3 Legekontakt pr. innb. 8 år og eldre (NY) 7, 6,5 7,6 Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste (NY) 2,8 2,5 3,2 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker e hjemkomst Målt produksjon på helsestasjon -5 år (FRE ikke i snitt/lavest) Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (7 kommuner) 5,1 5, 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 4,9 4,4 5,5

140 Oppsummering/helhetsvurdering Utvikling av indikatorer ASSS Kommunehelse som overordnet nettverk har manglet gode styringsindikatorer for målt kvalitet. Kommunene arbeider derfor med indikatorutvikling i hver av de tre deltjenestene i kommunehelsetjenesten. Dette arbeidet er vanskelig siden det er mange ulike fagsystemer i kommunene og store mangler i hvilke data som registreres i hvert fagsystem. Nettverket ASSS Kommunehelse har mye oppmerksomhet på styringsindikatorer. Nettverket ønsker bedre indikatorer både når det gjelder resultat/kvalitet og ressursinnsats/prioritering. Kommunene er dessuten opptatt av kvaliteten på grunnlagstallene i KOSTRA og av andre data som bør inngå ved utforming av nye indikatorer. Dette er en forutsetning for god styringsinformasjon, sammenlikninger og analyser internt i kommunene. Kommunene ønsker fortsatt å se nøkkeltall og tjenesteprofiler på et overordnet nivå for kommunehelsetjenesten samlet. Men de er i tillegg opptatt av at utvikling av nye og bedre styringsindikatorer må gjøres på deltjenestenivå. Strategien er å velge ut de mest sentrale indikatorene for hver deltjeneste og presentere dem samlet i den helhetlige rapporten for ASSS Kommunehelse. Nettverket ASSS Kommunehelse arbeider derfor aktivt med å utvikle kvalitets- og styringsindikatorer for hver av de tre deltjenestene; helsestasjons- og skolehelsetjeneste, ergo- og fysioterapitjeneste og legetjenesten. I dette arbeidet settes det søkelys på hva som best illustrerer tjenestenes kvalitet. Indikatorene skal ideelt sett være egnet til å vise utviklingen mot ønskete mål både på kort og på lang sikt. Det er nedsatt egne arbeidsgrupper for hver av deltjenestene. Noen nye indikatorer prøves ut i foreliggende rapport. Utviklingsarbeidet gir ofte noe merarbeid for kommunene i og med at de må innrapportere andre tall en de som finnes i KOSTRA. I 213 er det utarbeidet egen tjenesterapport for ASSS helsestasjons- og skolehelsetjenester. Grunnlaget for å utarbeide gode kvalitetsindikatorer for ergo- og fysioterapitjenesten er foreløpig ikke tilstrekkelig. Arbeidet med å utvikle indikatorer for legetjenesten har startet i 213. Organisering av tjenester, samhandlingsreformen Kommunene organiserer sine tjenestetilbud innenfor kommunehelsetjenesten på forskjellig måte og det foregår mange pilot- og utprøvingsprosjekter. Kommunene søker stadig etter bedre måter å nå fram med tjenester på og samtidig bruke ressursene godt. Fagnettverket ASSS Kommunehelse er opptatt av Samhandlingsreformen. I første omgang handler det om å oppdage uheldig utvikling tidlig for å hindre sykdom. Men søkelyset er både på det helsefremmende/sykdomsforebyggende arbeidet og på tilrettelegging for å mestre hverdagen lengst mulig i egen heim, selv om man blir utsatt for funksjonssvikt eller sykdom. Kommunene er opptatt av å dele erfaringer og tips når det gjelder organiseringen av tjenester og den praktiske samhandlingen med helseforetak og andre kommuner. Kommunene etterspør indikatorer på disse områdene. 14

141 Intensjonene i Samhandlingsreformen og gjennomføringen har stor betydning for kommunehelsetjenestene. For helsestasjons- og skolehelsetjenestene kommer dette til uttrykk i form av forventninger om tidlig intervensjon, vektkontroller av barn, kostholdsveiledning, en skolehelsetjeneste som er til stede når elevene trenger det m.m. Flere av kommunene har fått styrket tjenesten både i helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Flere har også etablert lavterskeltilbud som f.eks. frisklivssentraler, familien hus, helsestasjon for rusmisbrukere for å nevne noen eksempler. Fysio- og ergoterapitjenesten merker at behovet for deres tjenester er sterkt økende som en følge av Samhandlingsreformen. Forventningene til denne tjenesten er her knyttet til forebyggende arbeid (tidlig intervensjon), men også til kommunens ansvar for å ta imot utskrivningsklare pasienter. Disse tjenestene har stor betydning for hvor fort kommunen kan ta i mot pasientene, og det gjelder alle innbyggerne i kommunen og alle aldersgrupper. Samlet sett vurderer KS at flere av nettverkskommunene har gjort mye godt endringsarbeid også siste år. Oppsummering av KS sin vurdering av den enkelte kommune Fredrikstad Ressursbruken målt ved netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten i Fredrikstad kommune er lavest av alle ASSS-kommunene. Kommunen prioriterer å opprettholde tjenestetilbudet på helsestasjonen til aldersgruppen -5 år. På grunnlag av innrapporterte data om årsverksinnsatsen på helsestasjonen, er KS av den oppfatning at Fredrikstad klarer det. Innrapporterte data viser at Fredrikstad har lav bemanning i skolehelsetjenesten. Det at skolene tok i bruk avviksmeldinger i 212, kan være et signal på at årsverksinnsatsen er for lav. Ressursinnsatsen i ergo- og fysioterapitjenesten er også lav i forhold til ASSS-gjennomsnittet. Nivået på legeårsverk er imidlertid høyest blant ASSS-kommunene. Kommunen kan fortsatt ikke hente ut statistikk for kontroller og besøk i helsestasjonstjenesten fra det fagsystemet de bruker. Bærum Bærum kommune har høyest ressursbruk av ASSS-kommunene målt i kroner pr. innbygger. Årsverksinnsatsen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er lav i forhold til ASSS-snitt. Imidlertid har Bærum høyt nivå på kvalitetsindikatorer og på brukertilfredshet. Andelen gjennomførte besøk/helsekontroller til barn -5 har høyt nivå i forhold til snittet. Kommunen har høyest skår i nettverket på brukerundersøkelser på helsestasjonstjenesten, og har også høyest nivå på andel familier med nyfødte som har fått hjemmebesøk. Målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 5 år viser høyeste nivå i nettverket. Årsverk i ergo- og fysioterapitjenesten er på et høyt nivå i forhold til ASSS-snittet. 141

142 I forhold til ASSS-snitt er nivået på legeårsverk lavt. Kommunen påpeker at det er igangsatt arbeid med en opptrappingsplan i forhold til å få flere fastlegehjemler i kommunen. Indikatoren legekontakter pr. innbygger 8 år og eldre har et høyt nivå sammenlignet med de andre kommunene og dette er, ifølge kommunen selv, en ønsket standard i Bærum. De to indikatorene for legetjenesten vurderes av kommunen som viktige og nyttige. Bærum har også forslag til flere indikatorer som vil komplettere en vurdering av kommunens legetjeneste. Oslo Oslo kommune er omtrent på gjennomsnittet på indikatorene for netto driftsutgifter og brutto driftsutgifter pr. innbygger. Nettoutgiftene til kommunehelsetjenesten er redusert med 1,1 % fra 211 til 212. Gjennomsnittet for nettverket var en vekst på 5,2 %. Årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har økt fra 211 til 212 og det er en liten økning også på årsverksinnsatsen av fysioterapeuter. De andre indikatorene for årsverk innen kommunehelsetjenesten har samme nivå som i 211 eller er svakt redusert. Nivået på årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er relativt lavt. Andel familier med nyfødte som har fått hjemmebesøk har økt fra 6 % til 65 % i 212. Målt produksjon på helsestasjonen er 83 % av gjennomsnittet. Dette er lavest av ASSSkommunene. Drammen Netto driftsutgifter pr. innbygger er omtrent på snittet, mens indikatoren brutto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger er 5 % over snitt. Det er betydelige variasjoner i årsverksinnsatsen på de ulike deltjenestene. Kommunen har høyt nivå på private fysioterapeuter, middels nivå på legeårsverk, lavt nivå på ergoterapeuter og lavest nivå av alle ASSS-kommunene når det gjelder årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Drammen har lavest andel gjennomførte helseundersøkelser ved 2- og 4 års alder av ASSSkommunene. Kommunen klarte ikke å nå egne mål for kontroll av 2- og 4-åringer i 212. Målt produksjon på helsestasjonen -5 år er lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Drammen kommune er blant kommunene med høyest nivå på hjemmebesøk til nyfødte. Årsaken til nivået på indikatoren målt produksjon, er at kommunen har lav andel gjennomførte kontroller ved 2 og 4 års alder. Kristiansand Ressursbruken i Kristiansand målt ved netto og brutto driftsutgifter pr. innbygger, er lav i forhold til ASSS-gjennomsnitt, og tallene viser en mindre reduksjon fra 211. Ressursbruksindikatoren for helse og omsorg viser at Kristiansand kommune har lavest nivå av alle ASSS-kommunene for disse to tjenesteområdene samlet. Årsverksinnsatsen totalt i helsestasjons- og skolehelsetjenestene har et svært høyt nivå i forhold til ASSS-snitt. 142

143 Årsverk av ergoterapeuter og kommunale fysioterapeuter er lavest i nettverket. Men denne ressursen kan bli styrket i , jfr. intensjonene i handlingsprogrammet. Årsverksinnsatsen av leger er blant de høyeste i nettverket. Kommunen gjennomførte hjemmebesøk til 93 % av familiene med nyfødte innen 14 dager i 212. Sandnes Sandnes kommune er blant de kommunene i nettverket som har lavest nivå på netto driftsutgifter, og er lavest på brutto driftsutgifter pr. innbygger. Slik var det også i 211. Kommunen er i sterk vekst. Kommunen har høy årsverksinnsats i helsestasjons- og skolehelsetjenestene. I de øvrige deltjenestene er årsverksinnsatsen lav, og Sandnes har lavest innsats blant kommunene både på årsverk private fysioterapeuter og legeårsverk. 87 % av alle familier med nyfødte fikk hjemmebesøk innen 14 dager i 212. Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen -5 år viser at nivået i Sandnes kommune er høyt sammenlignet med ASSS-snitt. Kommunen har startet gjennomføring av satsingen «Sunn i Sandnes» og nye helsefremmende og sykdomsforebyggende tilbud er etablert. Brukertilfredsheten er på eller over ASSS-gjennomsnittet på de to deltjenestene som har gjennomført brukerundersøkelser. Stavanger Stavanger kommune er nær ASSS-gjennomsnittet både for netto og brutto driftsutgifter pr. innbygger. I 211 var kommunen på et lavere nivå på begge indikatorene. Årsverksinnsatsen totalt i helsestasjons- og skolehelsetjenestene er på et lavt nivå i forhold til ASSS-gjennomsnitt. Årsverksinnsats av private fysioterapeuter er også lav i forhold til snittet. Årsverk i ergo- og fysioterapitjenesten er styrket i 212 med totalt,7 årsverk, og legeårsverk er også styrket med,7 dette året. Fortsatt har Stavanger lavest andel familier med nyfødte som får hjemmebesøk, men andelen økte fra 43 % i 211 til 56 % i 212. Indikatoren målt produksjon på helsestasjonen -5 år viser at kommunen er på et lavt nivå. Stavanger kommune har høyt nivå på gjennomførte helseundersøkelser på 1. skoletrinn. Brukertilfredsheten i fysioterapi- og ergoterapitjenesten er svært høy sammenlignet med gjennomsnittet. 143

144 Bergen Bergen kommune har økt sin ressursinnsats til kommunehelsetjenesten mer enn de andre ASSSkommunene i 212. Kommunen er imidlertid 7 % lavere enn ASSS-snitt på indikatoren netto driftsutgifter pr. innbygger. Indikatoren netto driftsutgifter til forebyggende, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (F232) pr. innbygger 2 år viser at Bergen har et lavt nivå. Kommunen er tredje lavest i nettverket og vesentlig lavere enn Oslo, Stavanger og Trondheim. Det er betydelige variasjoner på årsverksinnsatsen i de ulike deltjenestene. Kommunen har høyt nivå på kommunale fysioterapeuter, middels nivå på ergoterapeuter og private fysioterapeuter. For legeårsverk er nivået lavt. Indikatoren årsverk totalt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten pr. 1 innbyggere 2 år, viser at kommunen har det laveste nivået av ASSS-kommunene. Skolehelsetjenesten er styrket med helsesøsterressurs samt lege og psykolog. 93 % av alle familier med nyfødte får hjemmebesøk fra helsestasjonen. Målt produksjon på helsestasjonen -5 år er så vidt over ASSS-snitt. Kommunen har høyt nivå på gjennomførte konsultasjoner på helsestasjonen, men de prioriterer også andre tilbud. Årsverksinnsatsen på helsestasjonen som brukes til aldersgruppen 5 år, er ifølge manuell rapportering til KS, høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Trondheim Trondheim kommune er høyt over ASSS-gjennomsnitt på netto og brutto driftsutgifter pr. innbygger. Kommunen har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 212 ved at årsverksressurs til helsesøster i skolehelsetjenesten er økt og ved at flere yrkesgrupper er ansatt ved helsestasjonene. Kommunen hevder de ønsker å vri innsatsen mot tidlig intervensjon og forebygging og hevder å ha startet arbeidet med å utrede frisklivssentral for barn og unge. Trondheim sier de lykkes med mottak og oppfølging av utskrivningsklare pasienter. Kommunen ser ikke ut til å benytte brukerundersøkelser i sin evaluering av tjenestene. Tromsø Ressursbruken i Tromsø målt ved netto og brutto driftsutgifter er på gjennomsnittet. Det er betydelige forskjeller i årsverksinnsatsen i de ulike deltjenestene. Kommunen har høyt nivå på kommunale fysioterapeuter og på legeårsverk, mens årsverkene til ergoterapitjenesten er på gjennomsnittsnivå. Årsverksinnsatsen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er lav i forhold til ASSS-snitt, selv om nivået er nærmere snittet enn i 211. KS er kjent med at Tromsø ikke har egne ansatte jordmødre, men kjøper denne ressursen fra sykehuset. Kommunen hevder at ventelister og ventetid innen ergoterapitjenesten er redusert, men dette er ikke dokumentert i det grunnlagsmaterialet KS har tilgjengelig. 144

145 Kommunen har økt andelen familier med nyfødte som fikk hjemmebesøk fra 211 til 212. Indikatoren andel spedbarn som ble undersøkt innen 8. leveuke, viser at Tromsø er 1 % lavere enn ASSS-snittet og dette er lavest av kommunene Prioritering/behov Det er viktig å ta hensyn til at utgiftsbehovet kan være forskjellig når en sammenligner kommuner ved hjelp av økonomi- og tjenestedata. Variasjoner i kommunenes folkemengde og inntekts- og utgiftsnivå har betydning for ressursbruk og tjenestestruktur på ulike tjenesteområder. Når resultater tolkes bør man ta hensyn til slike ufrivillige forskjeller. Imidlertid er det ikke nødvendigvis slik at forskjeller i kommunens forutsetninger betyr noe for effektiv ressursbruk og god tjenesteyting på det enkelte tjenestested. Befolkningens behov for tjenester er viktig grunnlag for hvilke og hvor mye tjenester som skal tilbys. I kortversjon kan vi si at behovet for tjenester bør ha stor betydning for kommunens prioritering. Det er imidlertid ikke enkelt å måle behov, eller å dokumentere kommunens samlede behov på en slik måte at det kan ha direkte nytte når vedtak om prioriteringer, kapasitet og kostnader skal gjøres. Behov for kommunehelsetjenester påvirkes av befolkningens alder. Alderssammensetningen på innbyggere har derfor betydning for tjenestetilbud og utgiftsnivå. Behovet for tjenester påvirkes også av andre forhold, blant annet utdanningsnivå, skilsmisserater, psykisk helse, rusmisbruk og andre sosiodemografiske kjennetegn. Befolkningens levekår har således også betydning for befolkningens behov og kommunens tjenestetilbud. Flere slike kjennetegn forsterker hverandre og opptrer samtidig, og det er ikke alltid mulig å isolere årsak og virkning, eller å kontrollere hva som kan forklares med en utenforliggende variabel. Det er eksempelvis vanskelig å tallfeste årsaksforhold og påvirkningsstyrke for kjennetegn som familiebakgrunn, arbeidsledighet, rus, økonomi, helse, utdanningsnivå. Prioriteringsindikatorene som presenteres her viser hvilken ressursinnsats kommunen har sett i forhold til antall innbyggere i målgruppen. Fra KOSTRA kan vi kun hente ressursinnsatsen på funksjonsnivå. Ut fra det er det f.eks. ikke mulig å få oversikt over hvordan ressursbruken fordeler seg mellom tilbud til de minste barna på helsestasjonen og de større i skolehelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har manuelt innhentet opplysninger om antall årsverk som faktisk brukes i tjenesteytingen til de 4 aldersgruppene og rapportert det til KS spesielt. Dette gir et nytt perspektiv på temaet prioritering. En ressursinnsats/prioriteringsindikator forteller ikke noe om hvem eller hvor mange som mottar en tjeneste, eller hvor mye hver bruker mottar. Det er gjennomsnittstall for kostnader pr innbygger (i målgruppa), og det er antall brukere og utgift pr. bruker. 145

146 Figur 158 Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelse i KOSTRA 212 pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Ndr.utg. pr innb. kom.helse Snitt ASSS 212 Kommentar: Bærum og Trondheim har hatt høyest netto driftsutgift pr. innbygger i 212. Begge kommunene er godt over gjennomsnittet for alle kommunene. Gjennomsnittet illustreres med den røde streken og verdien er Fredrikstad har lavest nivå og Bergen nest lavest. 7 av kommunene er under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Figur 159 Netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten 2 5 Netto driftsutgifter pr innb. til kommunehelsetjenesten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommentar: Figuren viser netto driftsutgift pr innbygger til kommunehelsetjenesten, og er samme indikator som i figuren foran. Dette diagrammet viser imidlertid utviklingen de seneste tre årene. Fredrikstad har lavest nivå og Bergen er nest lavest. Disse to kommunene har hatt de samme posisjonene i hele perioden. Alle kommunene har hatt økning i perioden. Oslo og Drammen hadde en reduksjon fra 211 til 212. Stavanger har hatt størst økning fra 211 til 212. Bærum og Trondheim har vært høyest på denne indikatoren hvert år i perioden. Det vises 146

147 for øvrig til kommentarene i Figuren «Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon» Figur 16 Netto driftsutgifter til forebyggende, helsestasjon og skolehelse pr innbygger -2 år, KOSTRA 212 pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Net. dr.utg. foreb.,h.stasj. pr ib. -2 år Snitt ASSS 212 Kommentar: Figuren viser nettoutgifter til funksjon 232 i 212 og gjennomsnittet for kommunene, som er Trondheim, Oslo og Stavanger er høyest på denne indikatoren. Særlig er det Trondheim som skiller seg ut ved å være høyt over gjennomsnittet. Seks av kommunene ligger under ASSS-gjennomsnittet. Fredrikstad er lavest, Drammen og Bergen følger deretter. Figur 161 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbygger -2 år Netto dr.utg. til forebygging, helsesstasjons- og skolehelsetj pr innb. -2 år (f.232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ

148 Kommentar: Figuren viser samme indikator som i figuren foran, men denne viser utviklingen de seneste tre årene. Vi ser at alle kommunene har hatt en økning i perioden. Oslo er den eneste kommunen som har nedgang fra 211 til 212. Fredrikstad har en økning fra 211 til 212 etter tre år med nedgang. Bærum har en økning i 212 etter en liten nedgang fra 21 til 211. Trondheim har høyest netto driftsutgift i 212 og det var også tilfelle i 211. Kommunen har også hatt den største økningen i perioden. Stavanger kommune har den største økningen fra 211 til 212. Fredrikstad har lavest utgift. Figur 162 Netto driftsutgifter til kommunehelse i % av kommunens samlede netto driftsutgifter i 212 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, KOSTRA 212 pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Ndr.utg. i % av saml. netto dr.utg. Snitt ASSS 212 Kommentar: Figuren viser hvor stor andel nettoutgiftene til kommunehelse utgjør av kommunens samlede nettoutgifter i 212. Den røde streken i diagrammet viser gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er 3,8 %. Trondheim kommune har høyest andel i 212 med Bærum på neste plass. Oslo kommune har lavest andel. Tre av kommunene er over gjennomsnittet og tre er nøyaktig på snittet. 148

149 Figur 163 Netto driftsutgifter til kommunehelse i prosent av kommunens samlede netto dr.utg. 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Netto dr.utg. til komm.helse i prosent av samlede netto driftsutgifter FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 4,2 5, 3,6 4,5 4,3 4,6 4,2 4,1 5,5 4, ,7 4,3 3,4 4,2 3,7 4, 3,7 3,6 4,8 4, 212 3,6 4,2 3,2 3,8 3,6 3,8 3,8 3,6 4,6 4, Kommentar: Figuren viser samme indikator som figuren foran, men denne viser utviklingen de seneste tre årene. Alle kommunene har hatt en klar reduksjon fra 21 til 211. De fleste har hatt en nedgang i andelen også fra 211 til 212. Dette skyldes hovedsakelig at andre tjenesteområder enn kommunehelse har økt, f.eks. nye utgifter i forbindelse med Sanhandlingsreformen. Reduksjonen i andelen til kommunehelse forteller derfor ikke at denne tjenesten har fått lavere prioritet. Det vises til figuren nedenfor. Imidlertid ser vi at Stavanger kommune har hatt en liten økning fra 211 til 212, og dette skyldes at kommunehelse hadde 12 % vekst. Bergen og Tromsø har samme andel i 212 som i 211. Dette skyldes også høy vekst til kommunehelsetjenesten, jfr. figur «Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon». Tabell 21 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Kommunehelse (f. 232, 233, 241) Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) Forebyggende arbeid (f.233) Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS 6,5 6, -1,1 -,2 3,1 6,3 12, 8,1 4,3 6,6 5,2 1,8 13,6 -,9 12,4 4,4 13,3 23,2 1,1 13,4 13,6 11,4 5,5 34,6-7,4-4,7 1,1-25,1 22,3 26,8-25,1,8 3,8 5,2 -,3,1-3,1 1,6 5,3 6,1 6,2 3,1 4, 2,8 149

150 Kommentar: Tabellen viser veksten i nettoutgiften mellom 211 og 212 i løpende priser, både for hele kommunehelsetjenesten og for hver funksjon innenfor kommunehelse. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene finnes i kolonnen lengst til høyre. For kommunehelsetjenesten som helhet er det Stavanger som har hatt høyest vekst fra 211 til 212 med 12, %. Dette er høyt over gjennomsnittet for alle kommunene som var på 5,2 %. Oslo og Drammen har «negativ vekst» og Oslo har hatt størst reduksjon. Ser vi på utviklingen i nettoutgiften til forebyggende arbeid, er det Bærum som har hatt høyest vekst og Sandnes har størst reduksjon fra 211 til 212. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det Stavanger som har hatt størst vekst og det er kun Oslo som har hatt reduksjon. Seks av kommunene har vekst som er større enn gjennomsnittet for denne tjenesten og to er nært opp til snittet (Fredrikstad og Bergen). Oslo har også her hatt reduksjon. Innholdet i denne tabellen er brukt i KS sine vurderinger og kommentarer til hver kommune under tjenesteprofilene. Oppsummering Bærum kommune og Trondheim kommune markerer seg ved at de har høyt nivå på indikatoren netto driftsutgifter pr. innbygger i forhold til de andre ASSS-kommunene. Fredrikstad har lavest nivå. Andelen netto driftsutgifter til kommunehelse i forhold til kommunens samlede netto driftsutgifter har hatt reduksjon i 7 av kommunene fra 211 til 212. Bergen og Tromsø har samme andel som i 211 og Stavanger har økt andelen. Trondheim og Oslo har høyest nivå på indikatoren netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenestene pr. innbygger -2 år. Fredrikstad har lavest nivå. Stavanger har hatt størst nominell vekst i kommunehelsetjenesten fra 211 til 212. Oslo og Drammen har nedgang Dekningsgrader Indikatorer for dekningsgrad skal vise hvor stor del av målgruppen(e) for tilbudet som mottar tjenestene. I dette kapitlet presenteres også oversikter over årsverksressursene både totalt og for enkelte faggrupper. 15

151 Figur 164 Årsv. i alt til forebygg., helsest.- og skolehelsetjenester pr 1 innb. 2 år i 212. KOSTRA 7, KOSTRA 212 pr , 5, 4, 3, 2, 1,, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Årsv. i alt. f232 pr 1 ib.-2 år Snitt ASSS 212 Kommentar: Figuren viser årsverk i alt pr. 1 innbygger -2 år til funksjon 232 i 212. Her vises også gjennomsnittet for alle kommunene som er 33,3. Sandnes kommune er høyest på denne indikatoren, og Kristiansand er nest høyest. Begge kommunene er på et nivå langt over ASSS-gjennomsnittet. Bergen har lavest nivå. Fredrikstad og Drammen er nest lavest. Åtte av kommunene er under snittet som trekkes opp av de to som skiller seg kraftig ut. Figur 165 Årsverk i alt til forebygg., helsest.- og skolhelsetjenester pr 1 innb. 2 år. KOSTRA 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, - Årsverk i alt til foreb., helsestasj.- og skolehelsetjenestye pr 1 innb. -2 år (f232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 25,9 32,4 28,3 24,8 52,4 8,2 24,6 24,3 26,3 27, ,1 36,7 29,8 26,9 52,5 77,2 26,2 25,2 27,4 28, ,4 29,2 31,1 25,4 52,9 62,4 26,3 25,3 26,9 27,6 151

152 Kommentar: Figuren viser samme indikator som figuren foran, men her ser vi utviklingen av årsverksinnsatsen totalt til funksjon 232 de tre seneste årene. Sandnes har hatt høyest nivå i hele perioden selv om de har hatt reduksjon hvert år. Kristiansand har nest høyest nivå, og kommunen har en økning fra 211 til 212. Bergen har lavest nivå i 212 etter en liten økning fra 211. Fredrikstad og Drammen er nest lavest. Figur 166 Årsverk i alt til forebygg., helsest.- og skolehelsetjenester pr 1 innb. 5 år 212, KOSTRA 2, 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, KOSTRA 212 pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Årsv. i alt. foreb. pr 1 ib.-5 år Snitt ASSS 212 Kommentar: Figuren viser årsverk i alt til funksjon 232 pr. 1 innbyggere -5 år i 212. Her vises også gjennomsnittet for ASSS-kommunene, som er 11,9, med rød strek. Sandnes kommune og Kristiansand kommune har høyt nivå på denne indikatoren, og er langt over gjennomsnittet. Drammen har lavest nivå og Bergen har nest lavest. Åtte av kommunene er under snittet som trekkes opp av de to som skiller seg kraftig ut. 152

153 Figur 167 Årsverk i alt pr 1 innbyggere 5 år til helsestasjonstjenester (f.232), KOSTRA Årsverk i alt pr 1 innb. -5 år til helsestasjon (f.232) 3, 25, 2, 15, 1, 5,, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 97,1 115,3 78, 82,7 187, 263,2 8,6 82,4 86,6 93, , 13,4 82,1 89,5 184,1 247,3 85, 85,2 9,2 96, ,4 13, 86,3 85, 185,5 198,4 86, 85,5 88,5 94,1 Kommentar: Figuren viser samme indikator som figuren foran, men her vises også utviklingen de seneste tre årene. Sandnes har hatt en stor reduksjon fra 211 til 212, mens Kristiansand har økning. Drammen har lavest nivå i 212 og har en reduksjon fra 211. Bergen har nest lavest nivå i 212 etter en økning fra 211. Fredrikstad har hatt økning fra 211 til 212, men har ikke kommet opp på nivået fra 21. Bærum er en av kommunene som har hatt størst reduksjon fra 211 til 212. Figur 168 Årsverk helsesøstre pr. 1 innbygger 2 år (F232), KOSTRA 25, Årsverk helsesøstre pr 1 innb. -2 år (f232) 2, 15, 1, 5,, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21,,,,,,,,,, ,7 15,7 16,1 17,2 15,8 14,9 14,4 15,4 14,3 2, ,5 17,2 16,3 17,6 19,6 15,1 14,6 15,8 14,3 21,2 153

154 Kommentar: Figuren viser indikatoren årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere 2 år. Dette er årsverk knyttet til funksjon 232. Det er kun tall for 211 og 212. Tromsø har høyest nivå begge årene. Kristiansand har hatt en betydelig økning i helsesøsterressursen fra 211 til 212. Fredrikstad har lavest nivå. Tallene viser at Trondheim, Stavanger og Sandnes også har lavt nivå på denne ressursindikatoren. Figur 169 Årsverk helsesøster pr. 1 innb. -5 år til helsestasjonstj. (F232), KOSTRA 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Årsverk helsesøster pr 1 innb. -5 år til helsestasjonstjeneste (f232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 44,2 57, 37,5 53,4 61,2 47,6 38,4 5,3 24, 72, ,6 62,5 41,4 58,6 62,6 5,4 44,9 54,8 28,5 75, ,7 62,5 42,6 56,7 61,9 51,7 43,2 58, 27,1 73, Kommentar: Figuren viser utviklingen de siste tre årene på indikatoren årsverk helsesøstre pr. 1 innbygger 5 år. Det er store variasjoner mellom kommunene. Tromsø har høyest nivå alle tre årene. Bærum har nest høyest nivå i 212, og etter en økning fra 21 til 211 har nivået vært stabilt. Bergen har hatt størst økning i helsesøsterressursen fra 211 til 212. Trondheim skiller seg ut ved at de har hatt klart lavest nivå i hele perioden og de har også hatt en reduksjon fra 211 til

155 Figur 17 Årsverk av komm. tilsatte fysioterapeuter pr 1 innbyggere fra KOSTRA, 212 KOSTRA 212 pr ,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Årsv. komm.fysioter. Pr 1 innb. Snitt ASSS 212 Kommentar: Figuren viser årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter i 212. Her vises også gjennomsnittet for alle kommunene med rødt, og gjennomsnittsverdien er 3,4. Bærum kommune og Tromsø kommune har høyt nivå, og er høyt over gjennomsnittet. Fredrikstad har lavest nivå og Sandnes og Kristiansand har nest og tredje lavest. Fire av kommunene er under snittet og samme antall er over. Figur 171 Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr 1 innbyggere fra KOSTRA Årsverk av komm. tilsatte fysioterapeuter pr 1 innb 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 2,3 4,7 4,7 3,5 2,8 2,9 3,3 4, 4,2 4, ,3 4,3 3,3 3,4 3, 2,6 3,6 3,8 3,3 4, ,6 4,2 3,4 3,4 2,9 2,8 3,8 3,7 3,3 4,2 155

156 Kommentar: Figuren viser samme indikator som figuren foran, men her ser vi også hvordan utviklingen på indikatoren årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr. 1 innbyggere har vært de seneste tre årene. Bærum og Tromsø har høyest nivå i 212, og de har begge hatt en nedgang i årsverksressursen i perioden. Fredrikstad kommune har hatt lavest nivå alle tre årene og har en økning fra 211 til 212. Oslo hadde en betydelig reduksjon fra 21 til 211, men en mindre økning fra 211 til 212. Trondheim hadde også en stor reduksjon fra 21 til 211. Stavanger har økt nivået jevnt i perioden. Figur 172 Årsverk fysioterapeuter totalt pr 1 innbyggere i , KOSTRA 212 pr , 8, 6, 4, 2,, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Årsv. f.terap. pr 1 ib. Snitt ASSS 212 Kommentar: Figuren viser nivået på fysioterapiressursen totalt pr.1 innbyggere i 212. Her telles både private og kommunalt tilsatte fysioterapeuter med. Dette diagrammet viser også gjennomsnittet for ASSS-kommunene i 212 som er 8,4. Drammen kommune har høyest nivå av alle kommunene og Bærum nest høyest. Sandnes har klart lavest nivå. 156

157 Figur 173 Andel komm.tilsatte fysioterap. av alle fysioterapeuter i kommunen, KOSTRA 212 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Andel komm. tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 3,8 42,7 51,1 31,9 35,3 49,2 46,1 43,7 48,3 49, ,2 4,6 37,6 31,4 37,2 47, 48,5 43,2 42,8 48, , 4,6 38,9 32,1 36,3 49,5 48,2 42,6 42,9 48,3 Kommentar: Figuren viser utviklingen de siste tre årene på indikatoren andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen. Oslo har en betydelig nedgang i andelen i perioden. Høyest andel i 212 har Sandnes og Tromsø med i underkant av 5 %. Trondheim kommune hadde en nedgang fra 21 til 211 og nivået har ikke endret seg siste år. Fredrikstad har en økning fra 21 til 212, mens Bergen har redusert andelen hvert år i perioden. Figur 174 Årsverk ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten, manuelt rapportert våren 212 Årsverk av ergoterapeuter pr 1 innb. (manuelt rapportert) 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 1,6 2,5 3,7 1,6 1,3 1,6 2,2 1,7 2,1 2, 211 1,4 2,4 1,9 1,5 1,4 1,4 2, 1,8 2,5 1, ,6 2,2 1,9 1,4 1,3 1,5 2,5 1,8 2,6 1,9 157

158 Kommentar: Figuren viser utviklingen av årsverksressursen ergoterapeuter pr 1 innbyggere i perioden. Årsverkene er manuelt innrapportert til KS hvert år i perioden. Trondheim og Stavanger er de to kommunene som har høyest nivå i 212, men Bærum er også på et høyt nivå. Kristiansand har det laveste nivået i 212 og har vært lavest i hele perioden. Figur 175 Årsverk leger pr. 1 innbyggere, KOSTRA 212 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, KOSTRA 212 pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Årsv. leger pr 1 ib. (f12,233,241) Snitt ASSS 212 Kommentar: Figuren viser nivået på legeårsverk i 212 samt gjennomsnittet for ASSSkommunene som er på 8,1. Fredrikstad har høyest nivå på legeårsverk, og Kristiansand og Tromsø er nest høyest. Sandnes har lavest nivå i 212. Oppsummering På indikatoren årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten (F232) pr. 1 innbyggere er det Sandnes og Kristiansand som utmerker seg ved at de har et svært høyt nivå på ressursinnsatsen. På indikatoren årsverk helsesøster til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten (F232) pr. 1 innbyggere, er det Tromsø som har det høyeste nivået og kommunen er vesentlig høyere enn den som er nest høyest. Trondheim har lavest nivå og har hatt den posisjonen i hele perioden. Kommunens nivå på helsesøsterårsverk er betydelig lavere enn kommunen som er nest lavest. På indikatoren årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter er det Bærum og Tromsø som har høyest nivå i 212. Fredrikstad har lavest nivå, men nivået i Sandnes og Kristiansand er også lavt. Ser vi på indikatoren årsverk fysioterapeuter totalt, er det Drammen som har høyest nivå og Bærum nest høyest. Sandnes har det laveste nivået. Nære 5 % av fysioterapeutene i Sandnes og Stavanger er kommunalt tilsatt. I Drammen er 68 % av alle fysioterapeuter, private. 158

159 Årsverksinnsatsen av ergoterapeuter er høyest i Trondheim, og Stavanger er nest høyest. Kristiansand har det laveste nivået i 212 og slik har det vært hvert år i hele perioden. Drammen har det nest laveste nivået. På indikatoren for legeårsverk er Fredrikstad høyest i 212 etter en bevisst økning fra 211. Kristiansand og Tromsø har også høyt nivå på legeårsverk. Sandnes har lavest nivå, og Bergen nest lavest Produktivitet/enhetskostnader I KOSTRA måles produktivitet ved å vise kostnaden pr. utført tjeneste/brukere. Produktivitet måles ved å dele utgiften på antall produserte enheter. I kommunehelsetjenesten rapporteres ikke utgifter pr. utført tjeneste. Produktiviteten kan derfor ikke måles. Det er valgt å bruke bruttoutgifter pr. innbygger i målgruppen. Men dette er ingen indikator for produktivitet. Figur 176 Brutto driftsutgifter pr. innbygger (f 232, 233, 241), KOSTRA 212 KOSTRA 212 pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Br. dr.utg. pr. ib. (f232,233,241) Snitt ASSS 212 Kommentar: Figuren viser brutto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten i 212. Samtidig er gjennomsnittet for ASSS-kommunene, som er 2 183, vist med rød farge. Trondheim, Bærum, Drammen og Oslo er over ASSS-gjennomsnittet. Tromsø og Bergen er om lag som gjennomsnittet, mens Sandnes og Fredrikstad er lavest. 159

160 Figur 177 Brutto driftsutgifter kommunehelse (f 232, 233, 241) pr innbygger, KOSTRA Brutto driftsutgifter pr innbygger kommunehelse, (f. 232,233,241) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommentar: Figuren viser samme indikator som figuren ovenfor, men her fremkommer utviklingen for indikatoren de seneste tre årene. De fleste kommunene har hatt økning på denne indikatoren i perioden. Trondheim kommune er høyest i 212 og har også hatt en økning hvert år. Bærum er nest høyest i 212, og er nå oppe på samme nivå som i 21. Kommunen var høyest av alle i 21. Sandnes har lavest nivå i 212 og har hatt den posisjonen hvert år i perioden. Figur 178 Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innb. 2 år Br. dr.utg. til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste pr innb. -2 år (f.232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ

161 Kommentar: Figuren viser utviklingen de siste tre årene på brutto driftsutgifter til funksjon 232 pr. innbygger -2 år. Trondheim har høyest nivå i 212 og har hatt jevn økning hvert år i perioden. Oslo har nest høyest nivå og kommunen har hatt en liten reduksjon fra 211 til 212. Stavanger har størst økning fra 211 til 212. I hele perioden har Trondheim hatt sterkest vekst. Alle kommuner med unntak av Oslo har hatt økning fra 211 til 212. Oppsummering På indikatoren brutto driftsutgifter pr. innbygger har Trondheim kommune det høyeste nivået i 212. Bærum er nest høyest. Trondheim var høyest også i 211 og har hatt en jevn økning i perioden. Sandnes kommune har lavest nivå i 212 og Fredrikstad er nest lavest. På indikatoren brutto driftsutgifter pr. innbygger -2 år er det også Trondheim som har høyest nivå. Oslo kommune er nest høyest når vi ser bruttoutgiftene i forhold til antall innbyggere i denne aldersgruppen. Drammen har lavest nivå og Bergen/Fredrikstad er nest lavest Kvalitet Kvalitetsindikatorer er måling av kvalitet basert på objektive kriterier (målt kvalitet) og resultat av bruker- og medarbeiderundersøkelser (opplevd kvalitet). Målt kvalitet Figur 179 Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler, KOSTRA KOSTRA 212 pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ And. Åpne fastl.lister av fastlegeavt. Snitt ASSS 212 Kommentar: Figuren viser andel ledige plasser på fastlegelistene i 212, i % av fastlegeavtalene. I dette diagrammet er ASSS-gjennomsnittet for 212 satt inn. Gjennomsnittsverdien er 3 %. Det er store variasjoner mellom kommunene. 161

162 Figur 18 Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler, KOSTRA Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommentar: Figuren viser samme indikator som figuren foran, men her fremkommer utviklingen av andel ledige plasser på fastlegelistene de seneste tre årene. Bærum kommune har høyest andel åpne fastlegelister i 212 selv etter en stor reduksjon fra 211. I 21 var Kristiansand høyest, men har hatt betydelig reduksjon i perioden selv om det er økning i 212. Sandnes er lavest på denne indikatoren i 212. Stavanger og Fredrikstad har hatt økning hvert år i perioden. Det er store variasjoner mellom kommunene. Figur 181 Åpningstid helsestasjon for ungdom pr 1 innbygger 13 2 år, KOSTRA Åpningstid helestasjon for ungdom pr 1 innb år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ , 1,9 25,1 1,7,6 6,5 4,2,1,7 11, , 2, 24,9 2,7 1,1 2,1 4,2,1 1,1 11,1 Kommentar: Oslo har et nivå som er svært mye høyere enn de andre kommunene i hele perioden. Tromsø har nest lengst åpningstid. 162

163 Figur 182 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, KOSTRA KOSTRA 212 pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ And. nyfødte m/hj.besøk innen 2 uker etter hjemkomst Snitt ASSS 212 Kommentar: Figuren viser andel familier med nyfødte som har fått hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst i 212. Samtidig er det markert hvor gjennomsnittet for ASSS-kommunene ligger. Bare to kommuner er under snittet og de er også langt under. Gjennomsnittlig andel er 83 %. Tallgrunnlaget er hentet fra KOSTRA og Fredrikstad har ikke rapportert antall gjennomførte kontroller og besøk i 212. Figur 183 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, KOSTRA Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ

164 Kommentar: Figuren viser samme indikator som figuren ovenfor, men her fremkommer hvordan utviklingen de tre seneste årene har vært for kommunene. Bærum har høyest nivå på hjemmebesøk og har hatt en jevn økning i perioden. Stavanger har lavest andel, men kommunen har hatt en betydelig økning fra 211 til 212. Oslo har nest lavest andel, og kommunen har også hatt jevn økning fra 21 til 212. Fredrikstad har ikke rapportert antall hjemmebesøk i 211 og 212 på grunn av overgang til nytt fagsystem. Figur 184 Reservekapasitet fastlege, KOSTRA Reservekapasitet fastlege FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommentar: Indikatoren angir kapasiteten (listetaket) i forhold til antall pasienter på listene i prosent. En verdi større enn 1 betyr at det er ledig plass. Bærum har høyest nivå selv om det har vært en reduksjon i hele perioden. Sandnes har lavest nivå i 212 og har hatt en reduksjon fra 211. Trondheim og Drammen er også nære lavest. Oslo har hatt stabilt høyt nivå de siste tre årene. Figur 185 Legekontakt pr. innbygger 8 år+, Helsedirektoratet 211 Legetjenesten 211 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Legekontakt pr. innb. 8 år + Snitt ASSS 212 Kommentar: Dette er en ny indikator til utprøving i 213. Tallgrunnlaget er fra

165 Det er små variasjoner mellom kommunene. Med legekontakt menes: Konsultasjoner/enkeltkontakter pasient til stede/sykebesøk hos fastleger, 8 år og eldre, pr. innbygger. Dette betyr at følgende aktiviteter ikke er inne i datagrunnlaget for indikatoren: Enkeltkontakt brev/tlf, sykebesøk, tverrfaglig samarbeid, administrativ kontakt og annet. I beregningen er antall beboere på sykehjem i 211 i samme aldersgruppe trukket ut. Årsaken til dette er at beboerne bruker egen sykehjemslege og ikke fastlege. Figur 186 Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste, Helsedirektoratet 211 og KOSTRA 211 3,5 Legetjenesten 211 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Legekontakt pr. pasient på fastliste Snitt ASSS 212 Kommentar: Datagrunnlaget er fra 211. Indikatoren viser følgende: Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste, dvs. hvor mange legekontakter som hver kommune hadde i 211 sammenlignet med antall pasienter på fastlegelistene. Med legekontakt menes konsultasjoner/enkeltkontakt pasient til stede/sykebesøk hos fastleger. Dette betyr at følgende aktiviteter ikke er inne i datagrunnlaget: Enkeltkontakter brev/tlf., sykebesøk, tverrfaglig samarbeid, administrativ kontakt og annet. I beregningen er antall beboere på sykehjem i 211 trukket ut. Årsaken til dette er at beboerne bruker egen sykehjemslege og ikke fastlege. Indikatoren måler derfor samlet pasientrettet aktivitet/kontakter sammenlignet med hvor mange pasienter som er på listene. Det er viktig å understreke at det ikke er korrigert for at pasienter på fastlisten ikke bruker egen fastlege/bruker legetjenesten på markedet. Aktiviteter/kontakter som utføres i regi av legevakten er heller ikke tatt inn i indikatoren. 165

166 Samlet kan denne indikatoren ha begrenset verdi. Begge indikatorene som er brukt i denne rapporten er til utprøving, og det er påregnelig at valg av enkeltaktivitet kan bli endret i dialog med deltakerne i nettverket. Indikatorene viser små forskjeller mellom kommunene. Oppsummering Ser vi på kommunenes legekapasitet ved å bruke indikatorene åpne fastlegelister og reservelegekapasitet, var Bærum og Oslo i en særstilling i 211, og de to kommunene har høyest nivå også i 212. Men Fredrikstad har kommet opp på samme nivå som Oslo på indikatoren reservekapasitet fastlege i 212. På indikatoren andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler i 212 er også Stavanger, Fredrikstad og Kristiansand på et nivå høyt over snittet. For begge disse indikatorene er det Sandnes som markerer seg med lavest kapasitet og kommunen har hatt en kraftig reduksjon fra 211 til 212. På indikatoren åpningstid på helsestasjon for ungdom 13-2 år er det spesielt Oslo og Tromsø som skiller seg ut. Det er store variasjoner mellom kommunene, og Bergen har lavest nivå. Alle kommunene unntatt Stavanger og Oslo har gjennomført hjemmebesøk til en høy andel av familiene med nyfødte innen to uker etter hjemkomst. Det mangler statistikk for Fredrikstad, men kommunen opplyser at andelen var 8 % i 212. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 83 % i 212. De to kommunene som har lavest andel trekker snittet vesentlig ned. Bærum har høyest nivå med 96 % i 212, og de har satset bevisst på høyere måloppnåelse de siste tre årene. De to nye indikatorene for legetjenesten som prøves ut i år er grundig forklart. Begge indikatorene viser små variasjoner mellom kommunene, og KS har antatt at de har begrenset verdi. De fleste kommunene har ikke hatt mulighet til å vurdere indikatorenes verdi så langt. Flere viser til legegruppen sine forslag til indikatorer for tjenesten og ønsker mer tid til egne vurderinger. Noen kommuner mener imidlertid at begge indikatorene er viktige og at de sammen med flere kan gi et godt grunnlag for å analysere legetjenesten. 166

167 Opplevd kvalitet - brukerundersøkelser Figur 187 Helsestasjon, gjennomsnitt av tre avklarte spørsmål 6, Brukerundersøkelser 212 pr april 213 5, 4, 3, 2, 1, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 3 spørsmål helsestasjon Snitt ASSS 212 Kommentar: Sju av kommunene har rapportert resultater fra brukerundersøkelser på helsestasjonen. I dette diagrammet sammenlignes kommunene ut fra gjennomsnittet av skårene på disse tre avklarte spørsmålene: I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Alle kommunene har høy brukertilfredshet og Bærum har høyest. Tilfredsheten varierer fra 5, til 5,3 på en skala fra 1 til 6. For å finne mulige forbedringsområder er det nødvendig å studere brukernes svar på spørsmålene nøye. 167

168 Figur 188 Fysioterapi- og Ergoterapitjenestene, gjennomsnitt av 3 spørsmål 6, Brukerundersøkelser 212 pr. april 213 5, 4, 3, 2, 1, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 3 spørsmål ergo/fysio Snitt ASSS 212 Kommentar: Seks av kommunene har rapportert resultater fra brukerundersøkelser i fysio- og ergoterapitjenesten. Her sammenlignes kommunene ut fra samlet gjennomsnittlig skår på spørsmålene I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? I hvor stor grad opplever du at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått? I hvor stor grad opplever du at omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov? Gjennomsnittlig resultat for Stavanger gjelder bare to av spørsmålene siden kommunen ikke har det tredje med i sin brukerundersøkelse ennå. Stavanger har høyest skår og Tromsø lavest. Tre av kommunene ligger over ASSSgjennomsnittet. Her varierer gjennomsnittlig skår fra brukerne fra 4,4 til 5,5 på en skala fra 1 til 6. For å finne mulige forbedringsområder er det nødvendig å studere brukernes svar på spørsmålene nøye. Oppsummering Sju av kommunene har data fra aktuelle brukerundersøkelser i helsestasjonstjenesten. Brukertilfredsheten er gjennomgående høy og det er lite variasjoner mellom kommunene. Seks av kommunene har aktuelle brukerundersøkelser innen fysio- og ergoterapitjenesten. Det er noe mer variasjon mellom kommunene, men alle har gjennomsnittsskår fra 4,4 og høyere på en skala fra 1 til 6. Brukertilfredsheten er høyest i Stavanger kommune og i Sandnes er den også godt over gjennomsnittet. Stavanger har særlig høy skår og i kommentarene under tjenesteprofilene forteller Stavanger noe om hvordan de arbeider og hva de legger vekt på. 168

169 Andre indikatorer Figur 189 Ressursbruksindikator, helse og omsorg i 212 Ressursbruksindikator Helse og Omsorg 212 1,2 1,,8,6,4,2, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Ressursbruk Snitt ASSS 212 Kommentar: Figuren viser ressursbruksindikator for helse og omsorg samlet på basis av data fra 212. Netto driftsutgifter er brukt som mål for ressursbruk. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. På grunn av samhandlingsreformen er pleie og omsorg og kommunehelse slått sammen til en ressursbruksindikator for helse og omsorg. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er satt til 1, og vises med rød strek i diagrammet. Bærum kommune har høyest nivå på indikatoren og Stavanger nest høyest. Kristiansand er lavest. Figur 19 Alle «inntekter» pr innbygger, KOSTRA KOSTRA 212 pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Alle "inntekter" pr. ib. Snitt ASSS

170 Kommentar: Figuren viser differansen mellom brutto driftsutgifter (f 232, 233, 241) pr innbygger og netto driftsutgifter kommunehelse pr. innbygger. Drammen har størst differanse eller «inntekt» som brukes som begrep i tittelen. Sandnes er lavest. Figur 191 Sykefravær, PAI registeret, fra 4. kvartal 211 til og med 3. kvartal , PAI 212 perioden 4. kv kv 212 1, 8, 6, 4, 2,, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Sykefravær helse samlet Snitt ASSS 212 Kommentar: Sykefravær for kommunene er for første gang hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder perioden fra og med 4. kvartal 211 til og med 3. kvartal 212. Det finnes ikke tall for Oslo og kommunen regnes derfor ikke med i gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Fredrikstad og Tromsø har høyest sykefravær ifølge PAI. Begge kommunene har i sin tilbakemelding på utfordringsnotatet sagt at tallene er feil. Bærum og Drammen har lavest sykefravær i nettverket. Figur 192 Medarbeidertilfredshet, manuelt rapportert 6, Bedre kommune / manuelt rapportert 212 pr , 4, 3, 2, 1, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Medarb.tilfr.h. Snitt ASSS

171 5.6. Pleie og omsorg Tjenesteområde pleie- og omsorgstjenester omfattes av disse KOSTRA-funksjonene: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Utvalgte indikatorer og nøkkeltall I denne delen vises ulike nøkkeltall og indikatorer for ASSS-kommunene samlet, både for enkeltår og i tidsserier. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov Dette er indikatorer som er basert på kommunenes vurdering og registrering av tjenestemottakere i IPLOS-registeret. For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. For institusjonsbeboere presenteres indikatorer for andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Dette er basert på SSB sin publisering av andel institusjonsbeboere - fordelt på tidsbegrenset opphold og langtidsopphold - med omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet andel med utgangspunkt i andel beboere på hhv tidsbegrenset og langtidsopphold. Tabell 22 Indikatorer i tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester Indikator 171 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruk 1,,889 1,19 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste -66 år pr. innb. -66 år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr. innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester - 66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre ,82 1,61 1,97 1,71 1,54 1,92 Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov 76,5 % 65,8 % 86,5 % Dekningsgrader Andel beboere institusjon som er i alder -66 år 12,9 % 8,2 % 18,2 % Andel av innbyggere 8 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 8 og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg 32,1 % 27,4 % 38,3 % 16,9 % 13,9 % 19,8 %

172 Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 17 24,5 % 17,4 % 35,8 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste -66 år pr bruker -66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr bruker 67 år og eldre Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 18 5,1 4,8 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 73 % 67 % 78 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem,46,35,64 Sykefravær 19 11,4 8,2 14,5 Medarbeidertilfredshet 2 4,7 4,4 4, Oppsummering/helhetsvurdering Pleie- og omsorgsnettverket har mye oppmerksomhet om datakvalitet. Riktige grunnlagsdata og rapportering er en forutsetning for gode styringsdata, sammenlikninger og analyse internt i kommunen. ASSS-nettverket og KS har felles interesse i at IPLOS og KOSTRA gir kommunene gode styringsdata, og har i 212 hatt dialog både med SSB og Helsedirektoratet for å øke nytten for kommunene. I 212 har ASSS-kommunene fortsatt hatt oppmerksomhet på registerdata informasjon om tjenestemottakere (IPLOS) og ansatte. Den enkelte kommune arbeider kontinuerlig med å forbedre egen datakvalitet. Samtidig har kommunene i nettverket hatt gode diskusjoner omkring registreringspraksis med sikte på mer harmonisert praksis mellom kommunene. Helsedirektoratet har deltatt nettverkssamling for å orientere og gi informasjon omkring IPLOS. I 212 har nettverket hatt ekstra oppmerksomhet på tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming. Gjennom særskilt datainnsamling og tre nettverkssamlinger fra høst 212 til høst 213 arbeides det med økonomi, organisering og tjenestepraksis til denne brukergruppa. Data eller resultater presenteres ikke i ASSS-rapporten, men deltakernes evalueringer og tilbakemeldinger viser at prosjektnettverket er nyttig i kommunenes forbedringsarbeid og bidrar til læring mellom kommuner. Tjenesteprofilene for pleie- og omsorgstjenester viser for de fleste kommunene få og små endringer fra 211 til Pga ulike rapporteringspraksis/dårlig datakvalitet er andel beboere på tidsbegrenset opphold tatt ut av profilbildene, men inngår fortsatt i tabellene. Forklaringen er særlig at avlastningssenter for yngre brukere/funksjonshemmede ikke alltid skriver brukerne inn og ut mellom oppholdene. Dette kan være brukere som får tildelt f.eks. noen timer avlastning flere ganger pr uke, og det anses ikke hensiktsmessig å registrere disse ut og inn av IPLOS hver gang. KS er kjent med at flere av ASSS-kommunene har slik praksis. 18 Fire kommuner har data for brukertilfredshet. 19 Ni kommuner har data for sykefravær 2 Seks kommuner har data for medarbeidertilfredshet 172

173 De økonomiske rammene er trange, og kommunene må se ulike brukergrupper, aldersgrupper og tjenestemottakere opp mot hverandre. Kommunene ønsker gode styringsdata, blant annet for å tilrettelegge for helhetlige vurderinger og gode beslutninger omkring utforming og standarder av pleie- og omsorgstjenestene. KS sitt inntrykk er at kommunene arbeider mye med ressursstyring, vedtaksutforming og praksis for tjenestetildeling. Dette kan sies å være «styring i smått», og er viktige byggesteiner i det store bildet og i styring av en sektor som preges av mange ansatte, døgnkontinuerlig drift og høy andel ansatte med lave stillingsbrøker. Balansen mellom hensynet til brukere, ansatte og budsjett preger vurderinger og beslutninger i mange mellomledernes hverdag, og god styring innebærer i stor grad derfor kontroll og oversikt over bruk av vikarer, ekstravakter og overtid. Det er også behov for og utfordringer ved «styring i stort» av en tjeneste som representerer mer enn 1/3 av kommunebudsjettet, og som berører mange innbyggere i deres grunnleggende opplevelse av trygghet og omsorg i hverdagen. Slike større styringsgrep kan handle om valg knyttet til forholdet mellom hjemmebasert og institusjonsbasert omsorg. Flere av ASSS-kommunene ønsker en vridning i retning av mer hjemmebaserte tjenester. Dette betinger både dimensjonering av hjemmetjenesten og en institusjonstjeneste som har korttidsplasser og avlastningstilbud, kombinert med gode samhandlingsrutiner mellom hjemmeog institusjonstjenesten. Noen kommuner opplever at de får flere brukere med omfattende bistandsbehov og at dette medfører behov for økte budsjettrammer. Enkelte kommuner melder om utfordringer med utskrivningsklare pasienter som følge av samhandlingsreformen. Andre større grep kan være knyttet til kapasitet av omsorgsboliger med ulike typer bemanning. Utbygging av andre typer boliger kan muliggjøre fleksibel bruk av personalet samtidig som brukerne bor i egne hjem men føler trygghet og nærhet til personale og andre beboere. Korttidsplasser og ulike botilbud er viktige brikker også for kommuner som ønsker å tilby hjemmetjenester fremfor sykehjemsplasser. Det er ikke tilstrekkelig å gi punkttjenester i brukeres opprinnelige hjem. - det er enklere å få til kostnadseffektiv logistikk når boliger er lokalisert nær hverandre og nær base. Forventninger om avanserte medisinske pleietjenester forutsetter også en annen bemanning, kompetanse og fleksibilitet enn hva som var tilstrekkelig for bare få år siden. Endringer i brukergrupper, nye oppgaver og økte forventninger nødvendiggjør endringer i kommunens tjenestetilbud, og setter nye krav til samhandling og brukerorientering. Oppsummering av KS sin analyse av den enkelte kommune I de følgende avsnittene presenteres enkeltindikatorer og tidsserier. Noen av disse indikatorene inngår i tjenesteprofilene som presenteres og analyseres i kommunerapportene. Andre indikatorer inngår ikke i profilene, men gir utfyllende informasjon og detaljer. Disse indikatorene blir ikke kommentert. I stedet gis det her en oppsummering av KS sin analyse og hovedinntrykket av den enkelte kommune. I kommunerapportene kommenteres ressursinnsats (prioritering), behov, dekningsgrader, enhetskostnader og kvalitet grundigere, og for mer utfyllende kommentarer henvises derfor til disse. Fredrikstad Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenester er så vidt lavere enn gjennomsnitt ASSS. 173

174 Kommunen synes å prioritere hjemmeboende yngre tjenestemottakere forholdsvis høyt, med høyere utgifter pr bruker. Avklaring av tjenestenivå og ressursinnsats er område hvor kommunen selv ønsker å bli mer sikker. For tjenester til eldre fremstår Fredrikstad med lavere kapasitet på sykehjem og omsorgsboliger enn gjennomsnitt ASSS. Dette kompenseres i noen grad ved at flere innbyggere mottar hjemmetjenester, men tildeling pr bruker ligger vesentlig lavere enn gjennomsnitt ASSS. Det er sannsynlig at økt press på institusjons- og hjemmetjenester som følge av samhandlingsreformen (økt økonomisk ansvar for utskrivningsklare) har medført redusert tilbud til ordinær eldreomsorg. Høy skår på bruker- og medarbeiderundersøkelser. KS synes det er særlig prisverdig at man i 212 har gjennomført undersøkelse blant brukerrepresentanter for gruppen psykisk utviklingshemmede. Oslo Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenester er noe lavere enn gjennomsnitt ASSS. Det er lavere andel innbyggere under 67 år i Oslo som mottar tjenester enn gjennomsnitt ASSSS Dette er sannsynligvis fordi store grupper av innbyggere heller ikke har behov for tjenester. Blant de som mottar hjemmetjenester er tildeling pr bruker omtrent som gjennomsnitt ASSS. Innenfor eldreomsorgen har kommunen en ressursinnsats til hjemmetjenester som er noe lavere enn gjennomsnitt ASSS. Bruksratene viser at kommunen gir mange innbyggere i aldersgruppa år hjemmetjenester, men hver bruker mottar lite tjenester. For aldersgruppa 8 år og eldre gir kommunen hjemmetjenester i hovedsak i opprinnelig hjem, og heldøgns omsorg i institusjon. Kommunen har som mål å vri omsorgen til mer hjemmebasert i omsorgsboliger (Omsorg+), kombinert med fler plasser for korttids- og rehabiliteringsopphold i institusjon. Kommunen vil øke andel av personalet med fagutdanning, og tilbyr blant annet helsefagarbeiderutdanning til egne ansatte. Bærum Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenester er høyest av ASSS-kommunene. Dette har i alle fall dels sin forklaring i at Bærum er tidligere HVPU-vertskommune, og kommunen har derfor utgifter og inntekter som påvirker tallene. Korrigert for dette ville ressursbruk og tildeling pr bruker gått ned, men ville sannsynligvis likevel vært over gjennomsnitt ASSS. Bærum har gjennomgående lave dekningsgrader altså høyere terskel for å motta tjenester enn i andre kommuner. Kommunen prioriterer hjemmetjenester, med ulike omsorgsboliger til ulike brukergrupper, og har en tildelingspraksis som gir høyere utgifter pr bruker enn andre kommuner. Kommunen ønsker innstramming av tildelingspraksis, men må selvsagt balansere med brukernes behov for tjenester. Høyere utgifter pr hjemmetjenestebruker forklares dels med lavere institusjonskapasitet; kommunen har mange beboere i bolig med heldøgns omsorg som har omfattende tjenestebehov, samt økning i hjemmeboende over 9 år. 174

175 Drammen Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenester er blant de laveste av ASSS-kommunene. Drammen har en innretning på tjenestene hvor stramme rammer i liten grad synes å ha betydning for dekningsgradene. Det er relativt sett flere innbyggere i Drammen som mottar tjenester enn i andre ASSS-kommuner, men hvor man i stedet tar innsparingen i form av lav tildeling til den enkelte bruker. For tjenester til innbyggere under 67 år ligger Drammen høyest av ASSS-kommunene på dekningsgrad, mens tildeling pr bruker er lavest av ASSS-kommunene. Innenfor eldreomsorgen kommer den lave ressursinnsatsen særlig til uttrykk gjennom lav tildeling pr bruker i hjemmesykepleie og praktisk bistand, også for aldersgruppen 9 år og eldre. Kommunen har god tilgang på korttidsplasser, og dette kompenserer noe for den restriktive tildelingspraksisen, men har likevel samlet sett 1 % færre eldre over 8 år i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg enn gjennomsnitt ASSS. Drammen har høyest legedekning i institusjon av alle ASSS-kommunene. Kristiansand Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenester er lavest av ASSS-kommunene. Kommunen har en politisk valgt tjenesteinnretning med å satse på hjemmetjenester fremfor institusjonsdekning, og synes å lykkes ved å kombinere økonomi i hjemmetjenestene (til eldre) med å sikre tilstrekkelig kapasitet og rullering av korttidsplasser og tilgang på omsorgsboliger. Den lave ressursinnsatsen synes først og fremst å ha betydning for tildeling av hjemmetjenester til innbyggere opp til 67 år. Kommunen tildeler tjenester til flere innbyggere enn andre ASSSkommuner, men hver bruker koster i gjennomsnitt nær 4 % mindre. Innenfor eldreomsorgen har Kristiansand en ressursinnsats som er høyere enn gjennomsnitt ASSS, og gjennomsnittlig utgift pr bruker er lik ASSS gjennomsnitt. For aldersgruppa tildeler Kristiansand tjenester til flere innbyggere enn andre kommuner. KS er imidlertid ikke sikker på om den høye dekningsgraden er en del av satsingen på hjemmetjenester eller om det er andre begrunnelser som ligger bak. Det kan altså se ut til at brukergruppen representerer en stor del av utgiftene som går til eldreomsorg/hjemmetjenester, og selv om hver av disse i gjennomsnitt tildeles mindre tjenester enn de eldste, så representerer de en betydelig andel av tjenestemottakerne. For aldersgruppen 8 år og eldre er bruksraten av kommunale pleie- og omsorgstjenester på nivå med gjennomsnitt ASSS. KS vil anbefale Kristiansand å arbeide videre med analyser og evt justere tildelingspraksis og dekningsgrader til ulike bruker-/aldersgrupper, for å sikre at høye dekningsgrader til brukere i aldersgruppen (-66 og) ikke går på bekostning av tjenester til de eldste brukerne. Sandnes Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenester er noe høyere enn ASSS gjennomsnitt. Kommunen har en politisk valgt tjenesteinnretning med å satse på hjemmetjenester fremfor institusjonsdekning. 175

176 For tjenester til yngre synes Sandnes å ha en innretning og tildelingspraksis som er rimelig lik gjennomsnitt ASSS, og lav institusjonskapasitet (barnebolig/avlastningsplasser) synes ikke å påvirke den samlede ressursbruken. Det har siste år vært en økning i andel innbyggere som mottar tjenester, men dette kan være en naturlig variasjon og behøver ikke være tegn på endret tildelingspraksis. Innenfor eldreomsorgen gir Sandnes tjenester til relativt sett færre innbyggere enn andre ASSSkommuner. Tjenester gis i all hovedsak som hjemmetjenester, enten i opprinnelig hjem eller i ulike former for omsorgsboliger. Derved har kommunen svært høye enhetskostnader til hjemmetjenester. Sandnes sin profil synes helhetlig og gjennomarbeidet, og ressursbruksindikatoren viser at det er mulig å ha en så tydelig profil uten at dette går ut over den samlede ressursbruken. Samtidig er det viktig for Sandnes at omsorgstrappa har de riktige trinnene, og endringer i brukernes behov, nye oppgaver og andre økonomiske rammebetingelser kan bety at andre tilbud og endret vekting av kapasiteten er nødvendig for å sikre effektive og gode tjenester fremover. Gjennom samhandlingsreformen får kommunen nye oppgaver, og også med den bakgrunnen kan det synes fornuftig å øke institusjonskapasiteten for å ha fleksibilitet og ulike løsninger inn i årene som kommer. Stavanger Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenester i Stavanger er høyere enn gjennomsnitt ASSS. Det samlede utgiftsnivået har økt fra 211 til 212, og kommunen ligger nå over gjennomsnitt ASSS. For tjenester til yngre innbyggere ligger Stavanger noe lavere enn gjennomsnitt ASSS på bistandsbehov, ressursinnsats, dekningsgrad og utgifter pr bruker. Dette har sannsynligvis sammenheng med at Stavanger har en ung befolkning, dvs. at de har lavere tjenestebehov enn en del andre kommuner. Dessuten gir Stavanger institusjonstjenester også til yngre innbyggere, og dette gjør det mulig å ligge lavere på hjemmetjenesteindikatoren som fremstilles i tjenesteprofilen. For tjenester til eldre har Stavanger også en prioritering av institusjonsplasser, og andel 8 og eldre som bor i institusjon er høyere i Stavanger enn i de fleste andre ASSS-kommuner. Samtidig har kommunen en noe høyere terskel for å tildele hjemmetjenester - det er noe færre i Stavanger som mottar hjemmetjenester enn gjennomsnitt ASSS, men hver bruker får noe mer tjenester. KS vil anta at kombinasjonen med god institusjonskapasitet og forholdsvis høye enhetsutgifter i hjemmetjenestene til eldre er de viktigste forklaringene på at Stavanger ligger høyere i ressursbruk enn de fleste andre ASSS-kommunene. Bergen Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenester i Bergen er på nivå med gjennomsnitt ASSS. Sett i forhold til gjennomsnitt ASSS er det samlede utgiftsnivået redusert fra 211 til

177 For tjenester til yngre innbyggere ligger Bergen nær likt med gjennomsnitt ASSS på de fleste indikatorer. Kommunen har siste år endret tildelingspraksis slik at man nå gir tjenester til færre innbyggere enn tidligere. Kommunen prioriterer utsatte og tunge brukere innenfor psykisk helse og rus, samt utviklings- og funksjonshemmede. Disse mottar tjenester i ulike botiltak. For eldre tjenestemottakere har Bergen en avklart og tydelig institusjonsprofil - det vil si at det er ikke flere eldre i Bergen som mottar tjenester samlet sett, men det er høyere andel som bor i institusjon også blant brukere med lavere bistandsbehov. Dette medfører at institusjonsplassene har lave driftskostnader. Også innenfor hjemmetjenestene til eldre har Bergen gjennomført en vridning av tildelingspraksis i retning av færre brukere. Kommunen har samtidig en noe høyere tildeling pr bruker. Kommunen har nå omtrent like dekningsgrader og enhetskostnader som gjennomsnitt ASSS, og synes å være på god vei til å nå sitt mål om at de med størst behov for tjenester skal prioriteres. Trondheim Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenester er noe lavere i Trondheim enn gjennomsnitt ASSS. For tjenester til yngre tjenestemottakere har kommunen en tildelingspraksis hvor noe færre innbyggere mottar hjemmetjenester, og hvor hver bruker mottar mindre. På denne måten er samlet ressursbruk til hjemmetjenester noe lavere i Trondheim enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen gir samtidig institusjonsplass til noen flere yngre innbyggere enn andre kommuner, og det samlede tjenestetilbudet synes å være likt med ASSS gjennomsnitt; både hva gjelder dekningsgrad og utgiftsnivå. Samlet ressursinnsats til hjemmetjenester til innbyggere over 67 år er blant de aller laveste av ASSS-kommunene, og dette kommer til uttrykk både i dekningsgrader og i enhetskostnader. Trondheim tildeler hjemmetjenester til færre innbyggere enn ASSS gjennomsnitt både til aldersgruppa og til innbyggere som er 8 år og eldre. For utgifter pr bruker ligger Trondheim også markert lavere enn gjennomsnitt ASSS. En restriktiv tildeling av hjemmetjenester kompenseres imidlertid av god institusjonskapasitet, og kommunen har høyest dekningsgrad av innbyggere over 8 som bor i institusjon eller omsorgsbolig med heldøgns omsorg. Når Trondheim har en så vidt høy kapasitet på institusjonsplasser, og samtidig har et samlet kostnadsnivå som er lavere enn ASSS gjennomsnitt, så vil KS anta at utformingen av hjemmetjenestene er avgjørende for å opprettholde kostnadskontroll. Tromsø Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenester er noe høyere i Tromsø enn gjennomsnitt ASSS. Sett i forhold til gjennomsnitt ASSS er det samlede utgiftsnivået omtrent uendret fra 211 til 212. I hovedsak synes det for som om Tromsø de siste årene har nærmet seg ASSS gjennomsnitt for flere indikatorer, både på ressursbruk og enhetskostnad. Dette er i tråd med uttalt målsetting for kommunen. 177

178 Tromsø gir i hovedsak tjenester til yngre innbyggere gjennom hjemmetjenester, og har en noe høyere utgift pr bruker enn andre kommuner. Samtidig har kommunen avvikende praksis for IPLOS-registrering, slik at tall for dekningsgrader og enhetskostnader ikke er helt sammenliknbare. For eldre tjenestemottakere har Tromsø høye dekningsgrader, og særlig for innbyggere over 8 år gir Tromsø tjenester til vesentlig fler enn gjennomsnitt ASSS. Dette kan dels forklares med behov i befolkningen, eks. mange enslige eldre. For å ha kontroll på kostnadene ser det ut til at hver bruker av hjemmetjeneste får mindre tjenester. Samtidig er det god kapasitet på boligtilbud, og mange bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg Prioritering/behov Når en sammenligner kommuner ved hjelp av økonomi- og tjenestedata er det viktig å ta hensyn til at utgiftsbehovet kan være forskjellig. Variasjoner i kommunenes folkemengde, inntekts- og utgiftsnivå har betydning for ressursbruk og tjenestestrukturen på ulike tjenesteområder, og når resultater tolkes så bør man ta hensyn til slike ufrivillige forskjeller. Imidlertid er det ikke nødvendigvis slik at forskjeller i kommunens forutsetninger betyr noe for effektiv ressursbruk og god tjenesteyting på det enkelte tjenestested. Befolkningens behov for tjenester er viktig grunnlag for hvilke og hvor mye tjenester som skal tilbys. I kortversjon kan vi si at behovet for tjenester bør ha stor betydning for kommunenes prioritering. Det er imidlertid ikke enkelt å måle behov, eller å dokumentere kommunens samlede behov på en slik måte at det kan ha direkte nytte når vedtak om prioriteringer, kapasitet og tildeling skal gjøres. Alderssammensetningen blant kommunens innbyggere har stor betydning for tjenestetilbud og utgiftsnivå. Behov for pleie- og omsorgstjenester påvirkes av alder; Når mennesker blir eldre er det naturlig at behovet for bistand og omsorgstjenester fra kommunen øker. Kommuner med høy andel eldre opplever derfor høyere etterspørsel behov for pleie- og omsorgstjenester. Befolkningens levekår har også betydning for kommunens tjenestetilbud. Behovet for tjenester påvirkes blant annet av ulike sosiodemografiske kjennetegn som f.eks. utdanningsnivå, uførhet, arbeidsledighet og rusmisbruk. Det finnes få eller ingen objektive indikasjoner som legitimerer eller gir et entydig bilde av hva som er riktig tjenestenivå sett i forhold til befolkningens behov. Ved beregning av ressursbruksindikator (samt produksjonsindeks og effektivitet) brukes kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevning i inntektssystemet som grunnlag for utgiftsbehov. I tjenesteprofilene presenteres også behovsindikator som er basert på IPLOS, og disse dokumenterer gjennomsnittlig bistandsbehov hos tjenestemottakere i ulike aldersgrupper. Det er viktig å merke seg at IPLOS ikke gir informasjon om samlet behov i befolkningen, kun om bistandsbehov hos den delen av befolkningen som er registrerte brukere av pleie- og omsorgstjenester i kommunen, basert på den vurderingen som er foretatt av hver enkelt bruker (IPLOS-skår). Ved analyse av pleie- og omsorgstjenester er indikatorer for bistandsbehov relevante å se i sammenheng med dekningsgrader og tildeling pr bruker/enhetskostnader. 178

179 Eksempel: En kommune med høye dekningsgrader gir tjenester til mange. Da er det rimelig å anta at mange av brukerne har lavt bistandsnivå, og at de derfor kan motta mindre tjenester. En annen kommune kan ha høyere terskel for å motta tjenester, og vil derfor fremstå med lavere dekningsgrader, men gjerne høyere gjennomsnittlig bistandsbehov og høyere enhetskostnader, fordi de som mottar tjenester i denne kommunen er mer pleietrengende enn i kommuner med lavere terskel for å motta tjenester. Merk at figurene som viser bistandsbehov ikke gir informasjon om hvor mye tjenester som tildeles, bare om den IPLOS-skår som brukere er registrert med. Figurene viser gjennomsnittlig skår hos alle brukere, og andeler som er registrert med omfattende bistandsbehov. Prioriteringsindikatorene som presenteres viser hvilken ressursinnsats kommunen har sett i forhold til antall innbyggere som er i målgruppa. Gjennom KOSTRA får vi informasjon om samlet ressursinnsats pr KOSTRA-funksjon, og det er f.eks ikke mulig å vite hvor stor andel av hjemmetjenesteutgiftene som brukes til innbyggere - 66 og hvor stor andel som brukes på eldreomsorg. Ved å ta utgangspunkt i andel registrerte vedtakstimer til de to aldersgruppene har KS fordelt alle kostnader etter samme fordelingsnøkkel. Indikatorene for ressursinnsats er altså basert på at andel vedtakstimer til en aldersgruppe representerer denne gruppens andel av utgiftene. Denne metoden har noen svakheter, og er sårbar for feil i IPLOS-rapportering/registrering, men ASSSkommunene ønsker at denne metoden benyttes for å skille ressursinnsats til hjemmetjeneste mellom ulike aldersgrupper. En ressursinnsats-/prioriteringsindikator forteller ikke noe om hvem eller hvor mange som mottar en tjeneste, eller hvor mye hver bruker mottar. Det er bare gjennomsnittstall for kostnader pr innbygger (i målgruppa). Disse tjenestene inngår i hjemmetjenester: Praktisk bistand, daglige gjøremål Praktisk bistand opplæring daglige gjøremål Praktisk bistand brukerstyrt personlig assistent Avlastning utenfor institusjon/bolig Omsorgslønn Hjemmesykepleie 179

180 Figur 193 Andel enslige 8 år og eldre, tidsserie FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ 21 68,5 6,2 7,6 66,5 65, 65,4 67,1 64,6 67,4 68, ,6 59,3 71, 66, 64,2 64,9 67,3 64,1 67,1 67, , 61,3 71,1 68, 63,4 64,5 67,7 63,8 67, 68,3 Figur 194 Ressursbruksindikator Andel enslige 8 år og eldre 1,2 Ressursbruksindikator 1,,8,6,4,2, FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ 21,981 1,14,959,933,912 1,14 1,128 1,24,917, ,979 1,119,977,924,921 1,26 1,8 1,15,94 1,19 212,983 1,19,968,915,889 1,2 1,94 1,5,968 1,49 18

181 Figur 195 Gjennomsnittlig bistandsbehov, hjemmetjenestemottakere -66 år 3, Hjemmetjeneste - 66 år, Gj.sn.bistandsbehov 2,8 2,6 2,4 2,2 2, 1,82 1,8 1,6 1,4 1,2 1, FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Hjemmetjeneste - 66 år, Gj.sn.bistandsbehov Gj.sn. ASSS Figur 196 Gjennomsnittlig bistandsbehov, hjemmetjenestemottakere 67 år og eldre 3, Hjemmetjeneste 67 år og eldre, Gj.sn.bistandsbehov 2,8 2,6 2,4 2,2 2, 1,8 1,71 1,6 1,4 1,2 1, FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Hjemmetjeneste 67 år og eldre, Gj.sn.bistandsbehov Gj.sn. ASSS 181

182 Figur 197 Mottakere av hjemmetjenester -66 år fordelt på bistandsbehov, % Hjemmetjeneste - 66 år. Andel brukere fordelt på bistandsbehov 1% 9% % 7% 6% 5% % 3% 2% 1% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Lite bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov Figur 198 Mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre fordelt på bistandsbehov, % Hjemmetjeneste 67 år og eldre. Andel brukere fordelt på bistandsbehov 1% 9% % 7% 6% 5% % 3% 2% 1% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Lite bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov 182

183 Figur 199 Beboere langtidsopphold institusjon fordelt på bistandsbehov 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Beboere institusjon langtidsopphold fordelt på bistandsbehov FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Lite bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov Figur 2 Andel beboere i institusjon med omfattende bistandsbehov, fordelt på langtidsopphold og tidsbegrenset opphold 1 Andel beboere institusjon med omfattende bistandsbehov FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Gj.sn. ASSS Andel beboere på tidsbegrenset opphold i institusjon som har omfattende bistandsbehov Andel beboere på langtidsopphold i institusjon som har omfattende bistandsbehov 183

184 Figur 21 Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester, kr pr innbygger, tidsserie 16 Netto driftsutgifter pr. innbygger, pleie- og omsorgtjenestenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Figur 22 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste -66 år, kr pr innb -66 år 7 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere -66 år, fordelt pr innb år FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere -66 år, fordelt pr innb. -66 år Gj.sn. ASSS 184

185 Figur 23 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre, kr pr innb 67 år og eldre 3 Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr innb. 67 år og eldre FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr innb. 67 år og eldre Gj.sn. ASSS Figur 24 Netto driftsutgifter til institusjonstjenester, kroner pr innbygger 8 år og eldre Netto driftsutgifter til institusjonstjeneste (f ), pr innbygger 8 år og eldre FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Netto driftsutgifter til institusjonstjeneste (f ), pr innbygger 8 år og eldre Gj.sn. ASSS Dekningsgrader Dekningsgrad er en angivelse av hvor stor andel av målgruppen (%) som mottar tjenester, og beregnes ved å ta antall brukere av tjenesten og dele på antall personer i målgruppa. Nøkkeltall for dekningsgrader kan også brukes både for å illustrere kapasitet på et tilbud, og til å synliggjøre hvem som mottar tjenester. 185

186 Figur 25 Andel innbyggere som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester 6, Andel innbyggere som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester 5, 4, 4, 3, 2, 1,, FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Andel innbyggere som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Gj.sn.ASSS Figuren viser andel av befolkningen totalt som mottar enten institusjons- eller hjemmetjenester. Gjennomsnitt for ASSS-kommunene er 4 %, altså 4 av 1. Variasjonen i ASSS-nettverket er fra 3,3 i Tromsø til 5,1 % i Drammen. Figur 26 Andel innbyggere -66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester 3, Andel innbyggere -66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester 2,5 2, 1,5 1,7 1,,5, FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Andel innbyggere -66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Gj.sn.ASSS 186

187 Figur 27 Andel innbyggere som mottar hjemmetjenester, -66 år, tidsserie 3, Andel innb. -66 år som mottar hjemmetjenester 2,5 2, 1,5 1,,5, FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ 21 1,9 1,4 1,3 2,4 2,2 1,4 1,5 1,4 1,3 1, ,8 1,4 1,2 2,5 2 1,4 1,5 1,4 1,4 1, ,8 1,5 1,3 2,4 2 1,7 1,5 1,3 1,5 1,3 Figur 28 Andel innbyggere år som bor i institusjon eller mottar hjemmetjenester 1 Andel innbyggere år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester 9 8 8, FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Andel innbyggere år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Gj.sn.ASSS 187

188 Figur 29 Andel innbyggere som mottar hjemmetjenester, år, tidsserie Andel innb år som mottar hjemmetjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ 21 7,9 5,4 8,1 7,8 7,9 7 7,5 7, ,1 5,4 7,4 7,7 8 6,7 7,1 7 5,8 8, ,9 5,2 7,3 7,7 7,8 5,8 6,4 6,7 5,8 7,7 Figur 21 Andel innbyggere 8 år og eldre som bor i institusjon eller mottar hjemmetjenester 6 Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester , FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Gj.sn.ASSS 188

189 Figur 211 Andel innbyggere som mottar hjemmetjenester, 8 år og eldre, tidsserie 4 Andel innb. 8 år og eldre som mottar hjemmetjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ 21 34,5 28,6 32,5 33,9 34,4 32,7 32,7 33,4 29,6 38, ,2 28,8 31,8 33,9 34,8 33,6 33,1 32, , ,9 28,7 31,8 32,7 32,7 31,3 31,3 31,6 27,4 38,3 Figur 212 Andel innbyggere 8 år og eldre som bor i institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning 25 Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning ,9 1 5 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning Gj.sn.ASSS 189

190 Figur 213 Andel innbyggere 8 år og eldre som bor i bolig med heldøgns bemanning, tidsserie 6 Andel innb. 8 år og eldre som bor i bolig med heldøgns bemanning FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ 21 1,5 4,2,9 1,2 1,9 5,5 1,2,4 1, 4, ,4 4,5 1, 1, 1,6 5,2 1,2 1, 1,1 5, ,5 4,6,7,9 1,6 5,2 1,1 1, 1,1 5,3 Figur 214 Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon, tidsserie Andel innb. 8 år og eldre som er beboer på institusjon FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ 21 12, 13,3 17,3 14,6 13,8 9,9 16,6 15,5 16,8 14, ,2 13,3 16,3 13,5 12,1 1, 15,9 16,1 17,1 14, ,4 13,2 17, 14,5 12,6 1,3 16,7 16, 18,6 14,5 19

191 Figur 215 Hjemmetjenester til innbyggere 67 år og eldre, brukere fordelt på tjenester, % 1% 9% 8% 7% Hjemmetjenester 67 år og eldre. Andel brukere fordelt på tjenester % 5% 4% 3% 2% 1% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Bare praktisk bistand Praktisk bistand og hjemmesykepleie Bare hjemmesykepleie Figur 216 Fordeling av innbyggere 8 år og eldre, tjenester Fordeling av innbyggere 8 år og eldre, tjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Bor i institusjon Bor i omsorgsbolig med heldøgns bemanning Hjemmetjeneste (unntatt beboere i omsorgsbolig med heldøgns bemanning) Ikke vedtak om tjeneste 191

192 Figur 217 Fordeling av innbyggere 8 år og eldre, boformer 25 Innbyggere 8 år og eldre, boformer FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Bor i institusjon Bor i omsorgsbolig med heldøgns bemanning Bor i bolig til pleie- og omsorgsformål unntatt omsorgsbolig med heldøgns bemanning Figur 218 Sammensetning av institusjonstilbudet, % 1% Sammensetning av institusjonstilbudet 9% 8% 7% 6% 5% % 3% 2% 1% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Andel plasser langtid unntatt skjermet enhet for aldersdemente Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold unntatt rehab/habilitering 192

193 Figur 219 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering, tidsserie 18, Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ 21 2,1 9,2 2,3 3,5 3,1 5,7 5,3 4,6 5,1 6, ,1 9,3 2,5 1,6 3,2 5,6 2,8 4,6 7,3 2, ,1 8,4 2,5 14,9 16,6 6,5 2,7 4,5 3,8, Figur 22 Oppholdsdøgn på tidsbegrenset opphold som andel av alle oppholdsdøgn, % Oppholdsdøgn tidsbegrenset i % av oppholdsdøgn totalt i institusjon , FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Oppholdsdøgn tidsbegrenset i % av oppholdsdøgn totalt i institusjon Gj.sn. ASSS 193

194 Figur 221 Aldersfordeling av beboere i boliger med heldøgns bemanning, % 1% Aldersfordeling av beboere i bolig med heldøgns bemanning 9% 8% 7% % 5% 4% 3% 2% % % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Beboere i boliger med heldøgns bemanning, andel 67 år og eldre Beboere i boliger med heldøgns bemanning, andel - 66 år Figur 222 Omsorgsboliger pr 1 innbyggere 8 Omsorgsboliger pr 1 innbyggere , FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Omsorgsboliger pr 1 innbyggere Gj.sn.ASSS Produktivitet/enhetskostnader Begrepet produktivitet er en beskrivelse av hvor mye man klarer å produsere for en gitt innsats av ressurser. 194

195 Produktivitet måles ved å dele kroner som er brukt på antall produserte enheter. Innenfor pleieog omsorgstjenester leveres tjenester - ikke strømlinjeformede produkter - og det er ikke mulig å måle produktivitet nøyaktig. KOSTRA gir oss imidlertid indikasjoner på produktivitet, ved at vi beregner gjennomsnittlig kostnad pr tjeneste. Dette omtales gjerne som enhetskostnad, f.eks. utgift pr bruker, kostnad pr institusjonsplass, kostnad pr time. Indikasjoner på produktivitet i pleie- og omsorgstjenester kan illustreres på flere ulike måter, f.eks. ved å beregne kostnader, lønnsutgifter eller årsverk pr bruker eller institusjonsplass, kostnad pr utført vedtakstime, eller tildelte timer pr bruker. Kommunenes samlede utgifter fremkommer som et produkt av hvor mange som mottar tjenester og hvor mye tjenester hver enkelt får. Ved analyse av pleie- og omsorgstjenester må indikatorer for enhetskostnad ses i sammenheng med dekningsgrader både for hjemmetjeneste og institusjon. Tilsvarende må enhetskostnad ses i sammenheng med brukernes bistandsbehov. Med stigende registrert bistandsnivå hos den enkelte bruker/brukergruppa totalt, er det naturlig at gjennomsnittlig utgift pr bruker også øker. Eksempel: En kommune med høy institusjonsdekning har forutsetninger for at de mest pleietrengende bor i institusjon, og derved kan ressursinnsats i hjemmetjenester reduseres. På den annen side kan en kommune med for høy institusjonsdekning risikere å ha beboere på institusjon som kunne bodd i egen bolig og mottatt rimeligere tjenester. Det kan være mange grunner til ulikheter i enhetskostnader, f.eks. reiseavstander, bistandsbehov, andel ressurskrevende brukere, kapasitetsutnyttelse, smådriftsulemper, bemanningsfaktor, utdannings- og lønnsforskjeller, arealkostnader. Personalet er den viktigste ressursen i pleie- og omsorgstjenester, og kompetansenivå, kontinuitet og sykefravær har betydning for både produktivitet og kvalitet. Kommunen sin organisering og det enkelte tjenestested sin styring av aktiviteten kan også ha betydning både innenfor hjemmetjenester og i institusjonsomsorgen. I og med at pleie- og omsorgstjenester ofte leverer tjenester til mange brukere, så kan selv små nyanser eller forskjeller i enhetskostnader ha betydning for kommunens samlede utgifter. Produktivitet/enhetskostnad sier ikke noe om kvaliteten på det som leveres, eller brukerens opplevelse. Nettopp fordi produktivitet kun er et teknisk begrep så er det helt avgjørende at man også tar inn kvalitetsdimensjonen når man skal vurdere kommunale tjenester. I figurene som viser kroner pr hjemmetjenestemottaker er det benyttet samme metode som for prioriteringsindikatorene, dvs. at andel vedtakstimer er utgangspunkt for utgiftsfordeling. Ved fremstilling av enhetskostnader/produktivitet er det vanlig å benytte brutto-tall, fordi hensikten er å vise hvor mye det koster å produsere en tjeneste. Ved presentasjon av indikatorer for ressursinnsats/prioritering er det vanlig å bruke netto-tall, fordi hensikten er å vise hva som er kommunens ressursinnsats/andel av utgiftene. 195

196 Figur 223 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av kommunale PLO-tjenester, tidsserie Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Figur 224 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester, tidsserie 3 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ

197 Figur 225 Netto driftsutgift til hjemmetjenester -66 år pr tjenestemottaker -66 år 5 Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste til innbyggere -66 år, fordelt pr tjenestemottaker -66 år FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste til innbyggere -66 år, fordelt pr tjenestemottaker -66 år Gj.sn. ASSS Figur 226 Hjemmetjenester -66 år, gjennomsnittlig tildelte timer pr uke fordelt på alder 25 Hjemmetjenester - timer pr. bruker pr. uke fordelt på aldersgrupper FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ -49 år 21,3 14,4 15,4 8,4 9,6 12,2 13,7 18,9 11,4 2, år 14,7 13, 7,8 8, 6,2 1,5 11,9 13,1 1,1 13,1 197

198 Figur 227 Netto driftsutgift til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre 25 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr tjenestemottaker 67 år og eldre FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr tjenestemottaker 67 år og eldre Gj.sn. ASSS Figur 228 Hjemmetjenester 67 år og eldre, gjennomsnittlig tildelte timer pr uke fordelt på alder Hjemmetjenester - timer pr. bruker pr. uke fordelt på aldersgrupper FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ år 5,3 6, 3,8 3,8 4,7 6,3 6, 5,6 4,7 6, år 3, 4,2 2,9 3,1 4,1 5,6 4,3 3,9 3,4 5,1 9 år og eldre 4,2 5,2 3,5 3,7 6,4 7,3 5,1 4,5 4,1 7, 198

199 Figur 229 Hjemmetjenester, gjennomsnittlig tildelte timer pr bruker pr uke 1 9 9,7 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr bruker pr uke 9, ,8 6,8 5,6 6,4 3, 5,4 6, 3,6 3,7 5,7 7, 5, 7,9 4,7 7,2 8, 6,4 7,4 4,3 1 1,5 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Gj.sn. ASSS Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Figur 23 Korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass i institusjon, tidsserie Korr. brutto dr.utg. pr kommunal plass i institusjon FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ

200 Figur 231 Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon, tidsserie 1 2 Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Forskjell på korrigerte brutto driftsutgifter pr plass i institusjon og (Figur 176) og brutto driftsutgifter pr plass i institusjon (Figur 177): Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Indikatoren viser driftsutgifter i kr., inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for viderefordeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med kommunal drift. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. Indikatoren blir beregnet av SSB og presenteres som KOSTRA nivå-2-indikator. Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern = (Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, konsern / Kommunale plasser i institusjoner)*1. ( ("Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon") / ("Kommunale plasser i institusjon i alt") )*1 Teller=Korrigerte brutto driftsutgifter(kontoklasse 1 og 3, Funksjonene 253 og 261, artene((1..29) )- artene (69,71,729,79). Data er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner=Plasser i alt, institusjoner med kommunal drift (også KF og interkommunal), barneboliger og avlastningsboliger inkludert. Data er hentet fra skjema 5, pkt 2. Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon. Konsern Dette er indikatoren som inngår i tjenesteprofilen slik den fremstilles i kommunerapportene. Indikatoren beregnes av KS i fbm datasett til ASSS. Grunnlag er KOSTRA nivå 3. (Brutto driftsutgifter institusjon ) / (plasser institusjon inklusive barne- og avlastningsboliger, korrigert for utleie) Kvalitet Ved en samlet vurdering av tjenestetilbudet inngår også brukeropplevd kvalitet brukerundersøkelser, og objektiv eller målbar kvalitet. I ASSS brukes tilgang på lege i sykehjem og andel av årsverk med fagutdanning som objektive målbare indikatorer på kvalitet i tjenesten. 2

201 Figur 232 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem,7 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem,6,5,4,46,3,2,1, FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Gj.sn. ASSS Indikatoren er en KOSTRA nivå-2 indikator (beregnes av SSB). Indikatoren viser gjennomsnittlig antall legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem (evt. sykehjem kombinert med aldershjem eller statlig virksomhet) og boform med heldøgns omsorg og pleie. SSB angir verdien i timer med 2 desimaler.,25 timer tilsvarer 15 minutter pr. beboer. Figur 233 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, tidsserie,7,6,5,4,3,2,1, Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ 21,45,35,43,35,33,42,56,52,35,37 211,46,36,42,5,43,47,59,47,35,5 212,52,39,42,64,39,43,51,52,35,47 21

202 Figur 234 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning 8 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Gj.sn.ASSS Figur 235 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning, tidsserie 8 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ

203 Figur 236 Sykefravær. Hele pleie- og omsorgstjenesten. 4. kvartal kvartal 212. Kilde:PAI 16 Sykefravær (hele pleie- og omsorgstjenesten) , FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Sykefravær (hele pleie- og omsorgstjenesten) Gj.sn. ASSS 23

204 5.7. Sosiale tjenester Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Utvalgte indikatorer og nøkkeltall Tabell 23 Styringsindikatorer som inngår i tjenesteprofil Sosiale tjenester Indikator Prioritering/behov Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,,861 1,153 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,5 2,7 4,6 Sosialhjelpsmott år per innb år 5,3 3,3 7, Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 22,5 12,9 33,2 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per 1 innb år 3,6 1,4 6,2 Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) 6,1 4,4 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer 37,4 23,5 45,6 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 45,8 28,6 55,4 Andre indikatorer Sykefravær 11, 5,9 16,5 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,3 4, Øvrige nøkkeltall og indikatorer Flere trekk ved befolkningssammensetningen kan påvirke omfanget av sosiale tjenester i en kommune. Andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn, andel skilte/separerte og andel arbeidsledige er noen faktorer som spiller inn. Andel husholdninger med lavinntekt er en annen faktor som også ses i sammenheng med sosialhjelp. 24

205 Nettverket har besluttet ikke å inkludere resulter fra brukerundersøkelse i tabellen da undersøkelsene som gjennomføres inneholder så ulike data at det ikke er egnet indikatorgrunnlag for sammenligning i nettverket. KS mener at det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester, og generell etterspørsel etter tjenester Oppsummering/helhetsvurdering Prioritering: ASSS kommunene Fredrikstad, Bærum, Sandnes, Stavanger og Bergen har en økning i netto driftsutgift til sosialtjenesten pr innbygger år Oslo, Drammen og Kristiansand har en nedgang, mens Trondheim og Tromsø ligger nokså stabilt på samme nivå som i 211. Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år er synkende bortsett fra i Fredrikstad, Drammen, Kristiansand og Sandnes som har en utgiftsøkning i 212. Dekningsgrader: Andelen mottakere år som mottar sosialhjelp varierer betydelig i nettverket. Over halvdelen av ASSS-kommunene har en reduksjon i andel av innbyggerne i målgruppen som mottar tjenester. Andelen mottakere 18-24, ungdommer som mottar sosialhjelp ift innbyggere år varierer også i nettverket. Det er også stor variasjon mellom de som har en høy andel mottakere år, i forhold til alle mottakere av sosialhjelp. Flertallet av kommunene har allikevel en reduksjon i andelen unge mottakere. Det er stor variasjon kommunene i mellom når vi ser på andel mottakere kvalifiseringsstønad, ulikt tidspunkt for oppstart av program, valg av strategi mht inntak og deltakelse er viktige faktorer til forskjeller her. ASSS kommunene har et sterkt fokus på å sikre at ungdom ikke utvikler klientforhold, men istedenfor hjelpes ut i utdanning og arbeid. Nettverkskommunene prioriterer innsatser overfor denne målgruppen høyt, og kommunene utveksler flittig erfaringer for å utvikle tjenester som er spesielt tilpasset de unge og deres utfordringer. Det stilles høye krav til ungdom om kompetanse, erfaring og utdanning i dagens samfunn samtidig som boutgiftene i byene stiger. Dette kan føre til at flere unge henvender seg til NAV som følge av problemer med selvhjulpenhet. Det stilles høye krav til kommunene fremover mht nytenking og samarbeid for møte utfordringen og unngå en økning i klientforhold i ungdomsgruppen. Produktivitet: ASSS-kommunene har en liten oppgang i brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker. Fredrikstad, og Bergen skiller seg imidlertid ut med motsatt utvikling, en nedgang i enhetskostnadene. Høye boutgifter, store barnefamilier, bosetting av flyktninger og lignende forhold knyttet til behovet for sosiale tjenester i befolkningen, vil påvirke enhetskostnadene. ASSS kommunene synes å ha mye å vinne på full utnyttelse av tiltaksporteføljen som følger kvalifiseringsprogrammene. Enhetskostnadene går ned når kommunene klarer å redusere antallet mottakere på sosialhjelp, øke antallet på KVP og samtidig holde ressursinnsatsen nede. 25

206 Kvalitet: Sosialtjenesten har en rekke indikatorer som er ment å gi indikasjoner på om det er kvalitet i tjenesten. Sosialhjelp er ment å være midlertidig og andelen langtidsmottakere med stønad som hovedinntekt bør derfor være lav. Det er imidlertid mange forhold som spiller inn her, og en bør derfor være forsiktig med å trekke forhastede konklusjoner knyttet kvalitet på tjenesten og disse indikatorene alene. Det er store variasjoner i nettverket når vi kikker på den gjennomssnittlige stønadslengden for mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt og andelen sosialhjelpsmottakere med stønadslengder over 6 mnd. Fredrikstad, Oslo og Bergen har en positiv utvikling og går ned i antall måneder hvor mottakerne har sosialhjelp som hoveinntekskilde, mens Tromsø og Kristiansand skiller seg ut med kortere stønadslengder enn nettverkskommunene forøvrig. Det er påpekt at bildet er ufullstendig, da indikatoren kun viser lengden, og ikke størrelsen/andelen som mottar stønad som hovedinntektskilde. I Kristiansand øker andelen langtidsmottakere, i Oslo, Bergen og Tromsø er andelen klart nedadgående. Det er allikevel store variasjoner mellom kommunene. Mens 46 prosent av sosialhjelpsmottakerne i Oslo har støtte i 6 måneder eller mer i 212, gjelder dette for 24 % i Tromsø. Flere av kommunene viser til at forhold som for eksempel høye husleier/boligpriser gjør flere til klienter med supplerende stønad over lengre tid. Det er stor variasjon på andel mottakere på kvalifiseringsstønad pr 1 innb. i nettverket. Drammen ligger høyest, Tromsø og Fredrikstad ligger lavest. Flere av kommunene viser til at det arbeides aktivt med å øke andelen mottakere av kvalifiseringsstønad, et viktig virkemiddel for å redusere andelen mottakere på sosialhjelp, og bidra til mer kvalitet og mening i den enkelte innbyggers liv. Flere av kommunene har arbeidet intensivt med å få klienter over til kvalifiseringsprogrammet, noe som gjør at andelen som nå står tilbake vil være lavere, og i vesentlig grad bestå av klienter med tyngre og sammensatt problematikk. At antallet deltakere fremover vil være synkende i noen kommuner er derfor ikke uventet. ASSS kommunene har stort fokus resultater knyttet til arbeid med KVP. Nettverket utvidet i fjor tjenesteprofilen med en indikator som viser hvor stor andel av deltakerne som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt program. ASSS kommunene scorer i utgnagspunktet høyt på denne indikatoren. Trondhiem kommune skiller seg ut med et vedvarende positivt resultat på denne indikatoren. Noen av kommunene går litt ned, mens for eksempel Fredrikstad som tidligere lå lavest i nettverket nå er begynt å få en vesentlig større andel deltakere ut i arbeid/skole/utdanning etter KVP enn året før Prioritering/behov Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen (gjennom politiske vedtak) velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA er dette netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter/egenbetalinger er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. 26

207 Indikatorene viser hvordan kommunenes frie inntekter er fordelt til ulike tjenesteområder og avspeiler både den enkelte kommunes prioritering og ressurstildeling for å dekke nødvendige behov. Tabell 24 Styringsindikatorer som viser prioritering/behov for sosiale tjenester 212 Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,,861 1,153 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Figur 237 Ressursbruksindikator for sosiale tjenester (f242/f243/f273/f276/f281) ,4 1,2 1,,8,6,4,2, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Ressursbruk (f242/f243/f273/f276/f281) Snitt ASSS Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. 27

208 Figur 238 Netto driftsutgifter sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innbygger år. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Figuren viser netto driftsutgifter til hele sosialtjenesten, herunder f242/f243/f273/f276/f281 per innbygger år. Vi ser at Oslo ligger vesentlig høyere enn de andre kommunene i nettverket. Dette er ikke overraskende, da Oslo også scorer høyest på beregnet utgiftsbehov pr innbygger til sosialtjenesten i inntektssystemet for kommunene. Utviklingen er marginalt stigende i alle kommuner unntatt Oslo, Drammen og Kristiansand. Tromsø ligger lavest i nettverket. Figur 239 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (F281) per innbygger år. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Figuren viser netto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Vi ser at utgiftene har økt i Fredrikstad, Drammen, Kristiansand og Sandnes. Tromsø har de laveste netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år, Fredrikstad har de høyeste. 28

209 Figur 24 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (F281) per innbygger år. Konsern. Justert til 212-kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Figuren viser netto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp per innbygger år, justert til 212- kroner. Det er stor forskjell mellom høyest og lavest i nettverket. I Fredrikstad er netto driftsutgiften til økonomisk sosialhjelp per innbygger mer enn dobbelt så høy som i Tromsø Dekningsgrader Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper som har en tjeneneste. Indikatorene viser hvor stor del av målgruppen(e) for tilbudet som mottar tjenestene. Tabell 25 Styringsindikatorer som viser dekningsgrader for sosiale tjenester 212 Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,5 2,7 4,6 Sosialhjelpsmott år per innb år 5,3 3,3 7, Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 22,5 12,9 33,2 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per 1 innb år* 3,6 1,4 6,2 * Oslo er ikke medregnet i snittet eller høyeste/laveste verdi. 29

210 Figur 241 Andel sosialhjelpsmottakere av innbyggere i alderen år. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 4,5 3, 4,3 4,9 3,9 2,8 3,8 4,3 3,2 3, ,4 3, 4,2 4,6 3,6 2,9 3,7 3,9 3,5 2, ,6 2,9 4, 4,2 3,4 2,8 3,4 3,7 3,2 2,7 Figuren viser andel sosialhjelpsmottakere av innbyggere i alderen år. Det er forholdvis stor variasjon mellom kommunene i nettverket. Ser vi alle tre årene under ett har de fleste kommuner en reduksjon, hvor Drammen og Tromsø har den aller største reduksjon. I Fredrikstad går andelen sosialhjelpsmottakere igjen opp etter forrige års nedgang og kommunen ligger nå marginalt over andelen for 21. Mens sosialhjelpsmottakerne utgjør kun 2,8 % av innbyggerne i Sandnes i 212, er det samme tallet 4,6 % i Fredrikstad. Figur 242 Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i alderen år. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 7,2 3,9 4,2 8,6 6,8 5,2 6,4 5,5 5,2 6, 211 6,5 3,6 3,9 8,1 7, 5,5 6,3 5, 4,9 5, 212 6,7 3,3 3,8 7, 6,9 5,5 5,7 4,6 4,3 4,8 Figuren viser andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i samme aldersgruppe. Mottakere av økonomisk sosialhjelp i alderen år er jevnt over synkende hvis vi kikker på hele perioden. En svært positiv utvikling for nettverkskommunene. I Drammen utgjør andelen unge sosialhjelpsmottakere 7 % av innbyggerne i 212. Kristiansand og Drammen ligger på omtrent samme nivå. Lavest andel mottakere blant de unge finner vi i Bærum hvor 3,3 % av åringene er sosialhjelpsmottakere. Oslo har nest lavest andel i nettverket, og kommunen kan vise til lang erfaring med bevisst satsing på at ungdom ikke skal innlede klientforhold til sosialtjenesten, men få hjelp til å skaffe arbeid eller fortsette skolegang. 21

211 Figur 243 Andel sosialhjelpsmottakere år av alle mottakere. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 21,8 17,4 12,7 24,1 28, 27,1 24,2 2, 26,1 26, 211 2,7 16,4 12,3 23,8 31,2 28,2 23,7 19,5 23,5 26, ,6 15,6 12,9 21, 33,2 28,5 23,5 19,5 22,7 27,4 Figuren viser andel sosialhjelpsmottakere år av alle mottakere i present. Andelen unge mottakere av alle mottakere er lavest i Oslo og Drammen, og høyest i Kristiansand. Andelen er synkende i Fredrikstad, Bærum, Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim. Flere av kommunene med høy andel i 212 viser til at boligsituasjonen i byene er hardt presset, og at dette er særdeles utfordrende i forhold til arbeidet med å gjøre flest mulig i ungdomsgruppen selvhjulpne. Figur 244 Andel mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per 1 innbyggere år. Prosent (Kilde: KOSTRA)* FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 3,6 6,2 3,6 2, 1,8 4,4 4,2 5, 2, ,6 4,8 6,1 7,2 4,7 4,1 3,2 4,2 5, 2, ,4 4,7 6,2 6,2 4, 2,8 3,4 3,8 3,8 1,9 * Tall for antall mottakere av kvalifiseringsstønad i Oslo er innrapportert direkte fra kommunen (Kilde: NAV/Questback). Figuren viser andel mottakere av kvalifiseringsstønad pr 1 innbyggere år. Det er stor variasjon mellom nettverkskommunene. Det er også nedgang å spore i de fleste kommuner hvis vi kikker på resultater i 211 og 212. Målt som andel per 1 innbyggere år utgjør mottakere av kvalifiseringsstønad i 212 6,2 % i Drammen og 1,4 % i Fredrikstad Produktivitet/enhetskostnader Forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter. Dette omfatter 211

212 driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Tabell 26 Styringsindikatorer som viser produktivitet for sosiale tjenester 212 Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Brutto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Figur 245 Brutto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp (f281) per mottaker. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Figuren viser brutto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp per mottaker og kan være egnet til å si noe om produktiviteten i sosialtjenesten. Lave/høye brutto driftsutgifter pr mottaker kan med andre ord indikere henholdsvis høy/lav produktivitet i tjenesten. Størrelsen på brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker vil avhenge av flere forhold, så som gjennomsnittlig stønadslengde, gjennomsnittlig husstandsstørrelse, mottakernes øvrige inntektsgrunnlag, kostnadsnivået lokalt, utmålingspraksisen i kommunen og eksistensen av andre kommunale ordninger (for eksempel kommunale bostøtteordninger). En nedgang i enhetskostnader kan trolig forklares gjennom rekrutering av langtidsklienter fra passiv stønad over til kvalifiseringsprogrammet. Vi ser en økning i utgiftsbildet på funksjon 281 i Oslo, Tromsø, Trondheim, Stavanger, Sandnes, Kristiansand og Drammen. I Fredrikstad og Bergen er utviklingen motsatt. Flere av kommunene har innen for perioden arbeidet målrettet for å reduserer antallet mottakere på sosialhjelp Kvalitet Kvalitetsindikatorer er måling av kvalitet basert på objektive kriterier. Sosialhjelp skal være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning, og hvis det er en stor andel mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og over lang tid, kan dette være en indikasjon på forhold det bør kikkes nærmere på. 212

213 Tabell 27 Styringsindikatorer som viser andre indikatorer for sosiale tjenester 212 Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) 6,1 4,4 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer 37,4 23,5 45,6 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 45,8 28,6 55,4 Figur 246 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Måneder FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 7,3 5,7 6,8 6,4 4,9 5,9 6,4 7,7 5,7 4, ,9 5,8 6,5 6,2 4,9 5,7 6,8 7,5 5,8 4, ,6 5,9 6,4 6,4 5, 6,5 7,2 6,7 6, 4,4 I 212 varierer gjennomsnittlig stønadslengde (målt i antall måneder) for sosialhjelpsmottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde fra 4,4 i Tromsø til 7,2 måneder i Stavanger. Umiddelbart kan det synes som om denne indikatoren bør gå ned og være lavest mulig for alle kommuner. Imidlertid er dette en størrelse det ikke er enkelt å tolke. Arbeidet med KVP og det øvrige arbeidet ved Nav-kontorene er i stor grad rettet mot å fange opp langtidsmottakere og andre som på kort eller lengre sikt har en mulighet for å komme i jobb. I en slik sammenheng vil de aller dårligst fungerende som blir værende på sosialhjelp også kunne utgjøre en økende andel av (et ellers synkende antall) langtidsmottakere og dermed også bidra til at den gjennomsnittlige stønadslengden likevel ikke reduseres vesentlig. Dette bildet gir oss kun informasjon om stønadslengden, men forteller ingenting om hvor stor andel av kommunens mottakere det gjelder. 213

214 Figur 247 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 55,9 36,5 49, 43,6 27,1 38, 42,4 54,3 34,7 28, , 33,7 46,2 4,4 27,9 36,2 41,8 47,6 4,6 24, ,9 34,6 45,6 41,1 3,5 39,1 39,7 38,5 41,1 23,5 Figuren viser andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd eller mer i prosent. I Kristiansand øker andelen langtidsmottakere, i Oslo, Bergen og Tromsø er andelen klart nedadgående. Det er allikevel store variasjoner mellom kommunene. Mens 46 prosent av sosialhjelpsmottakerne i Oslo har støtte i 6 måneder eller mer i 212, gjelder dette for 24 % i Tromsø. Det kan være verdt å merke seg at mottakere som har andre statlige eller kommunale stønader som hovedinntekt, men som har behov for supplerende sosialhjelp fordi stønaden er for lav, vil bidra til å trekke denne verdien oppover. Dette fordi denne typen stønader er inntektssikring som er varige eller som gjelder for et lengre, fastlagt tidsrom. Det foreligger pt. ikke tall som viser omfanget av slik supplering, men flere av kommunene viser til at forhold som for eksempel høye husleier/boligpriser gjør at flere i befolkningen innleder klientforhold enn tidligere og blir stønadsmottakere over lengre tid. Figur 248 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning. Prosent (Kilde:NAV) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 17% 42% 43% 57% 83% 67% 44% 29% 49% 2% % 55% 54% 53% 44% 64% 42% 45% 5% 48% % 46% 51% 41% 49% 29% 55% 53% 53% 31% Figuren viser andel deltakere som gikk til arbeid, skole eller utdanning etter endt kvalifiseringsprogram. I 212 har Tromsø og Sandnes klart færre deltakere ut i arbeid/skole/utdanning enn året før. Det er reduskjon å spore i flere kommuner, mens utviklingen i Fredrikstad går mottsatt vei. Trondheim holder et godt og stabilt resultat over hele perioden. 214

215 Det må imidlertid tas høyde for at output vil være avhengig av input, med andre ord; tjenestens valg av strategier, terskler, og forhold knyttet til deltakeres ressurser ved inngang i program vil (og skal!) ha betydning for det endelige resultatet Andre indikatorer Tabell 28 Andre styringsindikatorer for sosiale tjenester 212 Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Sykefravær 11, 5,9 16,5 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,3 4,8 Tillegg 1,7,6 3,2 Andel arbeidsledige år Tillegg Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet: Antall deltakere Etter deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet, hvor gikk de? Figur 249 Andel arbeidsledige år. Prosent ,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 3,2,6 1,8 3, 1,7 1,8 1,7 2, 1,9 2, ,3,7 1,6 2,1 1,8 1,4 1,2 1,6 1,6 2, 212 3,2,6 1,7 2,2 2,4 1,2 1,1 1,3 1,3 1,7 215

216 Figuren viser andel arbeidsledige år i prosent. Alle kommuner i nettverket arbeider fokusert med ungdomsgruppen for å unngå at de unge innleder klientforhold, og istedenfor får hjelp til å komme i utdanning og arbeid. Forutsetningene for dette arbeidet er imidlertid forskjellig, og indikatoren andel arbeidsledige i målgruppen indikerer at utfordringene i Fredrikstad er noe annerledes og større enn i nettverket for øvrig. Kristiansand skiller seg også ut med en markant oppgang i andelen arbeidsledige år. Figur 25 Antall mottakere av kvalifiseringsstønad (Kilde: KOSTRA)* FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ * Tall for antall mottakere av kvalifiseringsstønad i Oslo er innrapportert direkte fra kommunen (Kilde: NAV/Questback). Figuren viser antall mottakere av kvalifiseringsstønad. Kvalifiseringsprogrammet er et virkemiddel for å redusere andelen mottakere på sosialhjelp. I Oslo, Stavanger og Bærum øker antallet mottakere. Flere av ASSS kommunene (for eksempel Tromsø, Drammen og Fredrikstad) viser til at det fortsatt arbeides aktivt med å øke antallet mottakere av kvalifiseringsstønad. Andre viser til at de nå nærmer seg en naturlig nedgang i antallet, som følge av at målgruppen de konverterer fra passiv sosialhjelp over tid blir mindre. 216

217 Figur 251 Kvalifiseringsprogrammet: Hva gikk deltakerne til etter avsluttet program? % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Annet Økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde uten slik avklaring Økonomisk sosialhjelp pga. avklaring av uførepensjon/aap Midlertidig inntektssikring (arbeidsavklaringspenger) Varig inntektssikring (uførepensjon) Skolegang/utdanning Andre arbeidsmarkedstiltak i statlig regi Tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) Ordinært arbeid (heltid eller deltid) med tidsbegrenset lønnstilskudd Ordinært arbeid (heltid eller deltid) Kilde: NAV Figuren viser alle alternative utganger etter endt KVP, den forteller hvordan det gikk med deltakerne. Det er stor variasjon i kommunenes resultater «Etter KVP, andel deltakere som gikk til arbeid, skole eller utdanning». Bærum, Trondheim, Bergen og Oslo er de kommuner som får flest ut i ordinært arbeid. Indikatoren gir anledning til refleksjon og sammenligning av resultater samt drøfting av ulike strategier knyttet til inntak av deltakere og kommunenes arbeid med KVP. Det er andre året at nettverket har med denne kvalitetsindikatoren (struktur/prosess/resultat kvalitet). Figur 252 Kvalifiseringsprogrammet: Aldersfordeling på deltakerne. Prosent. Per % 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % 78% 8% 8% 73% 67% 87% 84% 83% 95% 77% 23% 2% 5% 2% 13% 27% 16% 17% 33% 23% FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 24 år eller yngre 25 år eller eldre Kilde: NAV 217

218 Figuren over viser aldersfordelingen på deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Kommunene har valgt ulike tilnærmingsmåter og strategier i forhold til inntak av deltakere i programmet. Oslo skiller seg ut gjennom å ha en svært lav andel unge i programmet. Trondheim er den nettverkskommunen som har høyest andel unge, tett etterfulgt av Sandnes. Nettverkskommunene utveksler erfaringer knyttet til praksis og strategier på nettverkssamlingene i ASSS. Figur 253 Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) sosialhjelpsmottakere år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 5,9 3,9 5, 5,5 3,6 5,1 5,1 5,7 4,6 4, 211 4,6 3,8 4,8 4,9 3,7 4,7 4,9 5, 4,8 3, ,4 4,1 4,8 4,9 3,9 4,7 4,7 4,8 4,6 3,4 Figuren viser gjennomsnittlig stønadslengde i måneder for sosialhjelpsmottakere år. Tromsø og Kristiansand skiller seg ut med nettverkets laveste stønadslengder i forhold til denne målgruppen. Fredrikstad har hatt en særdeles positiv utvikling i perioden, på tross av at arbeidsledigheten for denne målgruppen er særdeles høy i Fredriksstad. Flere av kommunene viser til at de frykter en økning i stønadslengden for målgruppen som følge av en samfunnsutvikling med tøffere arbeidsmarked og dyre boutgifter i byene. 218

219 5.8. Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 32 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 31 Plansaksbehandling 33 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 36 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Utvalgte indikatorer og nøkkeltall I denne delen vises ulike nøkkeltall og indikatorer for ASSS-kommunene samlet, både for enkeltår og i tidsserier. Utvalget av indikatorer vil være både sammenfallende med de som er tatt inn i tjenesteprofilene, men også andre nøkkeltall/indikatorer vil fremstilles. Tabell 29 Styringsindikatorer som inngår i tjenesteprofil for byggesak Indikator Prioritering/behov Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 32) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (212) 9, 4,2 29,5 Nye søknader pr 1 innb (m deling+seksj.) 15,7 1, 2,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f32 pr. mottatt søkn/meld Årsv. pr 1 søkn/meld F32 (beregna med grunnlag i kostn. pr årsverk 212 på kr. 88 ) 1,48 1,5 2,23 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær 8,2 3,2 17,4 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,7 4,4 5,2 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4,1 3,6 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.32) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn.+meld. (f.32)

220 Oppsummering/helhetsvurdering Kommunene i ASSS-nettverket for byggesak har gjort en stor innsats for å føre regnskap og rapportere i tråd med KOSTRA-veileder og særskilte indikatorer valgt i ASSS-nettverket. Etter hvert er kvaliteten blitt så god og robust at vi i stor grad kan bruke disse til sammenlikning på tvers for siste år. Kommunene har mange fellestrekk og samtidig særpreg og lokal kontekst. Med stigende kvalitet kan vi også bruke historiske tidsserier for sammenlikning både i nettverket og med seg selv over tid. Kanskje vil denne datakvaliteten gi rom for å utvikle indikatorer med spesielt fokus på utvikling og endring over tid? Byggesaksnettverket har vært en dialogarena der ASSS-kommunene har involvert seg i SSBs prosjekt for automatisk filuttrekk. Det er vesentlig at fremtidig rapportering ikke forutsetter mer arbeid, og at mest mulig kan automatiseres. Samtidig stiller dette større krav til saksbehandlingssystemer. Vi ser fortsatt at det i enkelte kommuner er datatekniske årsaker til upresis rapportering. På grunnlag av data for 211 ble de ti kommunene gruppert som et grep for å jakte på særpreg og rom for økt forståelse. I tabellen vises grupperingen fra 211 og nedenfor kommentarer om endret gruppering på grunnlag data for 212: Kjennetegn Gruppering 211 Mange saker Fredrikstad Få tilsyn Drammen Lang saksbehandlingstid Sandnes Lave kostnader Få saker Bærum Mange tilsyn Oslo Lang saksbehandlingstid Kristiansand Høye kostnader Bergen Mange saker Stavanger Mange tilsyn Trondheim Kort saksbehandlingstid Tromsø Lave kostnader Fredrikstad passer nå inn i en gruppe der tilsynsaktiviteten er høyere. Bærum, Kristiansand, Trondheim, Tromsø, Bergen og Oslo passer nå inn i en gruppe der tilsynsaktiviteten er lavere. For Kristiansands del har også kostnadsnivået sunket. Drammen og Sandnes passer nå inn i en gruppe med noe lavere saksmengde. For Sandnes del er da kostnadsnivået stigende. Stavanger er den eneste kommunen som stabilt viderefører kjennetegn fra 211 til 212. Denne enkle gjennomgangen illustrerer flere forhold. Byggesakstjenesten er en innbyggerorientert tjeneste, og tjenesteprofil svinger noe med markedet. Men dette bør ikke brukes til å distansere seg fra produktivitets- og kvalitetskrav eller fra regler om f.eks. tilsyn. I tabellen nedenfor er de sentrale indikatorene satt opp med reelle gjennomsnittstall for årene 211 og

221 Tabell 3 Sammenlikning gjennomsnittlige nøkkeltall 211 og 212 Snitt Snitt ASSS ASSS Prioritering/behov Nom. endring Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 32) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (212) 7, 9, + 2, Nye søknader pr 1 innb (m deling+seksj.) 17 15,7-1,3 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f32 pr. mottatt søkn/meld Årsv. pr 1 søkn/meld F32 (beregna med grunnlag i kostn. pr årsverk 212 på kr. 88 ) 1,26 1,48 +,22 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær 8,2 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,5 4,7 +,2 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 3,2 4,1 +,9 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.32) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn.+meld. (f.32) Vi skal senere kommentere flere av disse forholdene, men la oss løfte fram ett forhold: Samlet sett synker saksvolumet fra 17 til 15,7 pr 1 innbyggere. Samtidig stiger kostnadene pr innbygger og pr sak med henholdsvis kr 12 og kr Vi har ikke entydige indikatorer på kompleksitet. Men vi ser at saksbehandlingstiden i snitt synker med 2 dager, og at medarbeider og brukertilfredshet stiger tydelig. Hvor brukes frigjorte ressurser etter reduksjonen i saksmengde, og hva er det som er kostnadsdrivere i denne sammenheng? I nettverket har vi hatt fokus på å forstå disse sammenhengene, finne god praksis og gi handlingsalternativ for bevisst og kunnskapsbasert styring av byggesakstjenesten. Nettverket er langt på vei enige om hva som er en «sak» og hvordan disse telles og rapporteres. Allikevel vet vi at kompleksiteten arbeidsmengde og kostnader - varierer mye mellom eksempelvis en støttemur i utkanten av en kommune og inn mot store leilighetskomplekser eller ut til høyt eksponerte strandtomter Prioritering/behov ASSS fagnettverk for Byggesak har valgt styringsindikatorer som viser prioritering/behov bare ved brutto driftsutgifter pr innbygger og ikke ved netto driftsutgifter. Tjenesteområdet bør/kan gå i balanse ved at brukerbetaling dekker kostnadene til tjenestene og derfor har indikatorer uttrykt ved netto driftsutgifter mindre styringsverdi. 221

222 Tabell 31 Styringsindikatorer som viser prioritering/behov for byggesak Indikator Prioritering/behov Brutto driftsutgifter, konsern bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 32) Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Figur 254 Brutto driftsutgifter pr innbygger til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering (f32) Brutto driftsutgifter konsern til byggesaksbehandling og seksjonering (f32) pr innbygger FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Figur 255 Netto driftsutgifter pr innbygger til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering KOSTRA 212, konsern, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Netto dr.utg. pr innb. til bygge- og delingssak, m.v. (f 32) Snitt ASSS 212 Bærum, Oslo, Drammen, Sandnes og Stavanger hadde høyest netto driftsutgifter pr innbygger i 212. Fredrikstad, Kristiansand, Bergen og Trondheim hadde «overskudd», mens Tromsø balanserte i. Tidsserien under viser at netto driftsutgifter pr innbygger til funksjon 32 varierer mye fra år til år, i den enkelte kommune og mellom kommunene. Den bør derfor vurderes over tid. 222

223 Figur 256 Netto driftsutgifter pr innbygger til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering. Tidsserie Netto driftsutg. konsern bygg, delesaksbehandling og seksjonering (f32) pr innbygger FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommentar Bærum, Oslo, Drammen, Sandnes og Stavanger hadde høyest netto driftsutgifter pr innbygger i 212. Fredrikstad, Kristiansand, Bergen og Trondheim hadde «overskudd». Tromsø var akkurat i balanse. Jfr også figur Dekningsgrader Indikatorene viser hvor stor del av målgruppen(e) for tilbudet som mottar tjenestene. ASSS - tjenestenettverket for Byggesak har valt antall nye «byggesaker» pr innbygger. Indikatoren er uttrykt ved Antall søknader om tiltak mottatt siste år pr 1 innbyggere inklusive delesaker og seksjoneringssaker. Tabell 32 Styringsindikatorer som viser dekningsgrad for byggesak Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Dekningsgrad Tilsyn i % av nye byggesaker (212) 9, 4,2 29,5 Nye søknader pr 1 innb (m deling+seksj.) 15,7 1, 2,8 223

224 Figur 257 Søknader om tiltak pr 1 innbyggere inkl. dele- og seksjoneringssaker 3 Søknader inkl. dele- og seksjoneringssaker, pr 1 innbyggere FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 12,3 8,4 1, 1,3 12,4 7,9 18, 1,6 1,5 14, ,1 16,4 13,4 13, 15,8 19,4 26, 17,1 13,6 17, ,3 13,9 1, 13,7 17,6 13,9 2,8 13,9 16,9 17,1 Figurene viser at Fredrikstad, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø hadde størst etterspørsel etter nye byggesakstjenester, sammenlignet med øvrige ASSS-kommuner, i 212. De fleste kommunene hadde et ekstra høyt nivå i 211, og bare Drammen og Trondheim er høyere i 212 enn året før. Figur 258 Søknader om byggetiltak, dele- og seksjoneringssaker pr 1 innbyggere Antall søknader om tiltak, dele- og seksjoneringssaker pr 1 innbyggere 3, 25, 2, 15, 1, 5, Fre BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Seksjoneringssaker pr 1 innbyggere,6,7,6,5,6,7,6,6,7,7,5,7,8,7,7,6,6,6 1, 1,1 1,,7,9,9,6,6,6,9,8,9 Delesaker pr 1 innbyggere 1,1-1,,6,8,9,3,2,3 1,1 -, ,1 1, ,2,7 1,1 1, , -,9 2,4 - - Ett-trinnssøknader uten ansvar (PBL-8 2-2) 6,4 5,7 5,8 4,8 3,1 4,3 1,7 1,4 1,4 3,9 3,4 4,1 9,8 4,2-6,2 5, 4,8 3,8 2, - 5, 4,3 4,7 3,5 3,3 3,5 4,4 5,1 5,7 Søknad on tiltak pr 1 innbyggere 1, 19, 17, 7,3 15, 12, 9,1 12, 8,9 8,5 12, 11, 11, 17, - 11, 18, 13, 15, 24, 18, 8,6 16, 13, 8,9 14, 1, 11, 16, 16, 224

225 Figur 259 Tilsyn i % av nye byggesaker i KOSTRA 212, konsern, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Tilsyn i % av nye byggesaker 212 Snitt ASSS 211 Snitt ASSS 212 Denne figuren viser at kommunene har ulike utfordringer når det gjelder gjennomføring av lovpålagt tilsyn med byggesaker. Det hefter noe usikkerhet ved enkelte av tallene. Stavanger er her i en klasse for seg og trekker gjennomsnittet opp. Stavanger har en tilsynspraksis som gjør at de kan rapportere høy tilsynsandel. Vi har valgt å ta tallet med i gjennomsnittsberegningen, men anbefaler varsomhet ved kritisk bruk av dette snittet. Det er samtidig vår vurdering at dette gjennomsnittet er for lavt i forhold til hva som kan være en naturlig forpliktelse og ambisjon. Figur 26 Søknader pr 1 eiendommer. 212 (Inkl. dele- og seksjoneringssaker) 6 KOSTRA 212, konsern, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Søkn. pr 1 eiendom Snitt ASSS

226 Figur 261 Innbyggere pr bygning , 5, 4, 3, 2, 1, - FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Innb. pr bygn. Snitt ASSS 212 Figurene viser at det er Stavanger og Trondheim som har høyest «press» på nye byggesaker, dersom man fordeler pr eiendom i kommunen. Tilsvarende har da Sandnes, Oslo og Bærum færrest. Denne indikatoren må sees bl.a. i sammenheng med antall innbyggere pr eiendom, og på denne indikatoren er Oslo i en særklasse, med flest innbyggere pr eiendom. Kommentar Oslo, Drammen, Bærum, Sandnes og Bergen hadde færrest nye byggesaker pr innbygger i 212. Stavanger og Fredrikstad hadde flest nye saker. Drammen og Trondheim har hatt vekst i hele perioden. Forutsatt lik innsats på lovpålagt tilsyn burde kommunene med flest nye saker også hatt høyest kostnader pr innbygger, med det er ikke tilfelle i ASSS. Sandnes, Bærum og Bergen har høyest brutto driftsutgifter pr innbygger, men Tromsø og Fredrikstad har lavest kostnader pr innbygger i nettverket. Det har vært naturlig å se til Stavanger for å få impulser til effektivisering av rutiner. Kommunene har ulik profil og utvikling på de ulike søknadstypene pr 1 innbyggere. Disse forhold påvirker kompleksitet, ressursbruk, kostnader og inntekter i byggesaksbehandlingen. Eksempelvis har Oslo relativt få byggesaker knyttet til eneboliger, og de har i særklasse flest innbyggere pr bygning. Samtidig har Stavanger og Trondheim flest søknader pr 1 bygninger Produktivitet/enhetskostnader Indikatorene viser ressursinnsats i form av brutto driftsutgifter til personell, tjenester og driftsmidler pr bruker av tjenesten eller pr innbygger i kommunen. Tabell 33 Styringsindikatorer som viser produktivitet/enhetskostnad for byggesak Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f32 pr. mottatt søkn/meld Årsv. pr 1 søkn/meld F32 (beregna med grunnlag i kostn. pr årsverk 212 på kr. 88 ) 1,5 1,5 2,23 226

227 Figur 262 Beregnede årsverk pr 1 søknader (Beregnet med grunnlag i årsverkskostnad på kr 88 i 212) Beregnede årsverk pr 1 søknader FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 21 1,18 3,19 2,42 1,43 1,59 2,84,76 1,9 1,74 1,4 211,97 1,7 1,76 1,23 1,32 1,14,77 1,23 1,42 1, ,5 1,96 2,23 1,48 1,21 1,84 1,7 1,66 1,19 1,14 Denne styringsindikatoren er beregnet ut fra en gjennomsnittlig brutto årsverkskostnad på kr 88.,- i 212, kr 832.,- i 211 og kr. 8.,- i 21. Oslo, Bærum og Sandnes har hatt høyest ressursbruk i 212, og Fredrikstad, Stavanger, Tromsø og Trondheim har hatt lavest ressursbruk målt i årsverk pr søknad inkl. dele- og seksjoneringssaker siste år. Denne styringsindikatoren viser at det er store ulikheter i årsverksinnsatsen pr byggesak i nettverket, men nokså stabil ressursinnsats over tid internt i de fleste kommunene. Trondheim har hatt en reduksjon gjennom hele perioden. Bruksverdien av denne indikatoren er høy og fortsatt økende da regnskapspraksisen stadig blir bedre mht. fordeling av lønnskostnader på KOSTRA-funksjon 32. Innleie av saksbehandlingskapasitet kan redusere bruksverdien, men da kun om omfanget er betydelig. Figur 263 Brutto driftsutgifter konsern pr ny søknad (F32) Brutto driftsutgifter konsern pr søknad f32 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Oslo, Sandnes og Bærum har høyest brutto driftsutgifter pr søknad i 212. Stavanger, Fredrikstad og Tromsø har lavest kostnader. Trondheim har fallende bruttoutgifter i hele perioden. Forskriftsendring gav særlig mange nye enkle våtromssaker i 211, og dette gav en særlig høyere produktivitet i antall saker dette året. 227

228 Figur 264 Brutto driftsutgifter konsern pr m2 BRA (F32) Totale gebyrinntekter pr godkjent m2 BRA, f FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Figuren viser brutto driftsutgifter pr godkjent m2 BRA. Drammen, Oslo og Bergen har høyest kostnader. Stavanger og Trondheim har lavest kostnader. De relativt store interne variasjonene fra år til år gjør at denne indikatoren ikke brukes i tjenesteprofilen. Kommentar KS ser gjennom byggesaksnettverket at det fortsatt er stor variasjon mellom kommunene i hvor stor grad de bruker ressurser til lovpålagt tilsyn med byggesaker, ref figur 258. Denne ulikheten mellom kommunene påvirker vurderingen av ressursbruk i byggesaksbehandlingen. I tillegg vil ulik kompleksitet i den enkelte byggesak og kvaliteten i plangrunnlaget være sentrale drivere for arbeidsmengde og kostnadsnivå. Eksempelvis vil stigende press og konfliktnivå i ulike deler av landet gi byggesaksmyndigheten merarbeid. Om man «overser» unntaksåret 211 og sammenlikner 21 og 212 ser man at de fleste kommunene har hatt en reduksjon i brutto driftsutgift pr søknad. Kun Oslo, Drammen og Stavanger har hatt en forsiktig nominell vekst Kvalitet Kvalitetsindikatorer er måling av kvalitet basert på objektive kriterier og resultat av opplevd kvalitet ved bruk av for eksempel bruker- og medarbeiderundersøkelser. 228

229 Tabell 34 Styringsindikatorer som viser kvalitet for byggesak Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær 8,2 3,2 17,4 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,7 4,4 5,2 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4,1 3,6 4,7 Figur 265 Saksgebyr i kr for oppføring av enebolig på 2 m2, jf. PBL-8 2-1a, pkt. a, i kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ I 212 var gebyret for en enebolig på 2 m2 høyest i Bærum med kr og lavest i Bergen med kr. Saksgebyrene har økt i alle de ti kommunene i perioden. Figur 266 Selvkostgrad (manuelt rapportert for 212) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Selvkostgrad Snitt ASSS 212 Selvkostgraden rapporteres ikke i KOSTRA. ASSS-nettverket har samlet dette manuelt fra 21/11. Den laveste selvkostgraden i 212 hadde Oslo, fulgt av Sandnes, Tromsø, Drammen og Kristiansand. Den høyeste selvkostgraden hadde Bærum. Se også figur

230 Figur 267 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett trinns byggesaker (kalenderdager) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Denne figuren viser saksbehandlingstid for ett-trinns byggesaker. Disse har en 12-ukers frist. Fredrikstads data for 212 er feil registrert, og er manuelt oppgitt til 41 dager. Tabellen viser at Oslo har lengst saksbehandlingstid og Stavanger og Sandnes har lavest. Kristiansand, Sandnes og Bergen har hatt synkende saksbehandlingstid gjennom hele perioden. Figur 268 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, rammesøknader (kalenderdager) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Figuren viser utviklingen i gjennomsnittlig saksbehandlingstid for rammesøknader i perioden Fredrikstad, Bærum, Kristiansand og Sandnes har synkende saksbehandlingstid i perioden. I 212 har Oslo, Fredrikstad og Bergen lengst behandlingstid. Stavanger og Tromsø har kortest behandlingstid. 23

231 Figur 269 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om enkle tiltak (kalenderdager) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Diagrammet viser gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknad om enkle tiltak i perioden Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand og Sandnes har fallende saksbehandlingstid gjennom hele perioden. I 212 ligger Stavanger, Fredrikstad og Sandnes høyest, mens Bærum, Drammen, Kristiansand og Tromsø deler «bestenoteringen» med 15 dager. Lovens krav er 3 uker. Men forbehold om kvaliteten i historiske data er det grunn til å bemerke at Sandnes har redusert behandlingstiden fra 12 til 26 dager på disse årene. Det bør arbeides videre med å få robust og automatisert rapportering på disse kategoriene, slik at grunnlaget for sammenlikning og egenvurdering blir enda bedre. Figur 27 Medarbeidertilfredshet (skala 1-6). 211/212 6 Bedre kommune 211 og 212/Manuelt rapportert, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Medarbeidertilfredshet Snitt ASSS 212 Fredrikstad, Sandnes og Trondheim har høyest medarbeidertilfredshet i 211/12. Vi minner om at denne indikatoren har størst verdi ved sammenlikning i egen kommune over tid. Medarbeidertilfredshet har vært en styringsindikator i ASSS-nettverkene fra 27. Gjennom et felles spørsmål «Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?» - fanger vi opp helhetlig tilfredshet. Dersom fem eller flere kommuner har data fra minst ett av de siste årene, tas denne med i rapporten. 231

232 ASSS programkomiteen har besluttet at brukertilfredshet kan være en styringsindikator i Tjenesteprofilen for alle tjenester dersom nettverket selv ønsker dette. Kravet er at 5 eller flere kommuner må ha data for de 2 siste år, dersom indikatoren skal være med i ASSS-rapporten. KS har bare data for Tromsø, Sandnes og Drammen på de to siste år. Da det ikke er andre kommuner som har sammenlignbare resultat fra brukerundersøkelser vil disse resultatene ikke bli presentert i årets ASSS-rapport. Kommentar Saksgebyrene for en enebolig på 2 m2 varierer fra kr 15 3 til kr Bærum, Drammen og Trondheim skiller seg ut med de høyeste gebyrene. Mens flere av kommunene hadde betydelig økning i perioden 9-11, er økningen fra 211 til 212 mer i tråd med den vanlige pris/lønnsvekst. Mange av kommunene har hatt et særlig fokus på å redusere saksbehandlingstiden. For ett-trinns byggesaker har Sandnes redusert saksbehandlingstiden fra 75 til 32 dager. Bergen har redusert fra 71 til 49. I Oslo gikk gjennomsnittlig saksbehandlingstid opp fra 34 til 66 dager, noe av denne utviklingen har sammenheng med stort arbeid med våtromssaker i 211. Enkelte av kommunene har mangler ved rapporteringen da saksbehandlingssystemet ikke fanger opp dispensasjonssaker på en presis måte. Oslo har lengst behandlingstid for rammesøknader og deres gjennomsnitt er stigende. Stavanger og Tromsø har kortest behandlingstid for disse. Fredrikstad, Bærum, Kristiansand og Sandnes har hatt fallende saksbehandlingstid gjennom denne treårsperioden. Bærum, Drammen, Kristiansand og Tromsø har gjennomsnittlig lavest saksbehandlingstid for enkle tiltak, med 15 dager. Stavanger, Sandnes og Fredrikstad har lengst gjennomsnitt. Sandnes har redusert sitt gjennomsnitt fra 12 til 26 dager i perioden. Selvkostgraden varierer mellom 86 % i Oslo og 112 % i Bærum. Gjennomsnittet i nettverket er 97 %. KS har gode erfaringer med aktiv bruk av medarbeider- og brukerundersøkelser. Denne type data er viktig for utvikling av kvalitet i tjenestene. Så snart vi har data fra flere av kommunene må dette brukes mer aktivt i ASSS-nettverket - som et ledd i systematisk endrings- og utviklingsarbeid Andre indikatorer Andre nøkkeltall supplerer indikatorene presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men kan ikke direkte plasseres under disse overskriftene. 232

233 Tabell 35 Styringsindikatorer som viser andre indikatorer for byggesak Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Andre indikatorer Sykefravær 8,2 3,2 17,4 Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.32) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn.+meld. (f.32) Figur 271 Totale gebyrinntekter konsern pr innbygger (funksjon 32) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Figuren viser at det er Bærum og Bergen som har høyest gebyrinntekt pr innbygger i 212. Tromsø ligger lavest. Variasjonen i 212 er fra 256 kr til 176 kr. Flere av kommunene hadde en ekstra topp i 211, og vi minner om at dette året var det særlig mange nye våtromssaker. Figuren viser totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger. Indikatorene bør sees i sammenheng med figurer som viser «behov» - antall nye byggesaker pr innbygger og andel tilsyn i % av antall nye byggesaker. Kommuner som har flest nye byggesaker pr innbygger samtidig som de utfører lovpålagt tilsyn bør normalt ha både inntekter og utgifter over snitt målt pr innbygger, dersom gebyrene er på samme nivå. Figur 272 Totale gebyrinntekter pr ny søknad (f32) Kroner 3 Totale gebyrinntekter pr søknad f FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ

234 Oslo har høyest totale gebyrinntekt pr søknad i 212, Stavanger lavest. Spennvidden i nettverket er fra kr til kr Trondheim og Tromsø har fallende gjennomsnitt i denne perioden. Oslo, Drammen, Kristiansand og Stavanger hadde stigning fra 21 til 212. Figur 273 Totale gebyrinntekter pr godkjent m2 BRA (funksjon 32) Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Totale gebyrinntekter målt pr godkjent m2 BRA viser en variasjon i nettverket i 212 fra kr 7 i Stavanger til kr 17 i Kristiansand. Fredrikstad har hatt en markert reduksjon fra 21 til 212. Kommentar Styringsindikatoren totale gebyrinntekter målt pr innbygger bør sees i sammenheng med figurene som viser behov antall nye byggesaker pr innbygger og andel tilsyn med samlerapport i % av antall nye byggesaker. Kommuner som har flest nye byggesaker pr innbygger, samtidig som de utfører lovpålagt tilsyn bør normalt ha både inntekter og utgifter over snitt målt pr innbygger dersom gebyrene er på samme nivå. Stavanger, Fredrikstad og Tromsø hadde flest nye saker pr innbygger og Tromsø og Drammen lavest inntekter pr innbygger i 212. Oslo hadde færrest nye saker pr innbygger i nettverket siste år, og Bærum og Bergen hadde høyest inntekter målt pr innbygger. Stavanger, Fredrikstad og Sandnes utførte i 212 en betydelig innsats på tilsyn med byggesaker. Bærum, Oslo, Sandnes og Bergen hadde brutto driftsutgifter pr innbygger over snitt i

235 5.9. Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 13 Administrasjonslokaler 19 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 29 og 79 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 69 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Utvalgte styringsindikatorer og nøkkeltall I denne delen vises ulike nøkkeltall og indikatorer for ASSS-kommunene samlet, både for enkeltår og i tidsserier.utvalget av indikatorer vil være både sammenfallende med de som er tatt inn i tjenesteprofilene, men også andre nøkkeltall/indikatorer vil fremstilles. Tabell 36 Styringsindikatorer som inngår i tjenesteprofil eiendomsforvaltning 212 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringsutgifter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Utdypende indikatorer 235 Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi , 11, 8, 4, 4,6 3, Gjennomsnitt av investeringer Korrigerte brutto driftsutgifter eks avskrivninger/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter

236 Indikator Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi Sykefravær (eget fravær som er egenmeldt eller legemeldt) Øvrige nøkkeltall og indikatorer Indikatorene for forvaltning, drift og vedlikehold er slått sammen, fordi det aggregerte tallet for disse indikatorene anses som mer robust enn hver for seg. For å fortsette å holde trykket oppe på mer ensartet føringspraksis i nettverket, ble det brukt en utvidet tjenesteprofil i utfordringsnotatet til kommunene. Der er utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold presentert hver for seg og kommentert. For å få mer sammenlignbare størrelser med Normtall som er utviklet i samarbeid mellom Statsbygg, Forsvarsbygg, Multiconsult m.fl. er FDV-utgifter per kvm. eks avskrivninger beregnet. Nettverket samlet inn tilstandsgrader av bygningsmassen. Tema og resultatene er grundig drøftet i nettverket og det er konkludert med at det er utvist ulikt skjønn og at dette ikke er sammenlignbare størrelser i de ulike kommunene og at EN gjennomsnittlig tilstandsgrad for hele bygningsmassen har liten verdi. Tilstandsvurderinger er viktig, men først og fremst for bruk i egen kommune som oversikt- og beslutningsgrunnlag for vedlikehold- og oppgraderingsbehov. Det er samtidig viktig å være klar over at større ressursbruk i kommunene per kvm i stor grad trolig skyldes kommunenes reduksjon av et akkumulert vedlikeholdsetterslep på bygningsmassen. For kommuner som bruker ekstremt lite penger på vedlikehold, kan dette i noen grad skyldes at vedlikehold erstattes av investeringer Oppsummering/helhetsvurdering Korrigerte brutto driftsutgifter per kvadratmeter er et relativt robust nøkkeltall for utgifter til eiendomsforvaltning som registreres i driftsregnskapet. Nøkkeltallet inneholder summen av utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold fordelt på antall kvadratmetere innrapporterte formålsbygg. Forvaltningsutgiften inneholder også utgifter til forvaltning av bygg som ikke er formålsbygg, men fordeles bare på kvm formålsbygg. Dette kan være en vesentlig forklaring til at forvaltningsutgiften per kvm varierer mye fra en kommune til en annen. Investeringer kan svinge til dels mye fra et år til et annet og er viktig å se i sammenheng med befolkningsutvikling, tilstand på bygningsmassen, kommunens generelle økonomi og nivået på vedlikehold over tid. Nettverket har, i tillegg til å se på siste års investeringer, beregnet et gjennomsnitt for siste fem års investeringer i hver kommune, når investeringsnivå per innbygger sammenlignes. Ekstraordinært vedlikehold har i noen grad blitt finansiert over investeringsbudsjettet, da grensedragning mellom drift og investeringer til tider tøyes noe, og det kan være en kombinasjon av vedlikehold og oppgraderinger. En kommune som bruker lite penger til vedlikehold, vil trolig bruke en større andel av investeringsbudsjettet til «vedlikehold» og/eller oppgradering av mangelfullt vedlikeholdte bygg. I andre tilfeller vil et bygg kunne være utidsmessig og lite egnet i forhold til dagens krav og standard og dermed være mer hensiktsmessig å erstatte enn å fortsette å vedlikeholde det. Dette er altså vurderinger den enkelte kommune selv må foreta. Det er dermed viktig at politikerne får forelagt seg en langsiktig plan og oversikt over tilstand, egnethet, vedlikeholds- og oppgraderingsbehov for bygningsmassen sin. En langsiktig strategi for kommunens forvaltning av eiendomsmassen vil være et viktig instrument for kommunens byggforvaltning. 236

237 Kvaliteten på innrapporterte kvadratmetere formålsbygg, regnes nå for gode nok for sammenligning i nettverket. Det kan likevel være noen viktige faktorer som spiller inn, særlig når det gjelder nøkkeltallet som sier noe om dekningsgrad, dvs. kvadratmeter formålsbygg per innbygger: Her kan kommuner som har utstrakt kjøp av tjenester fra private kunne ha et lavere antall kvadratmetere enn kommuner som produserer og leverer alle tjenester selv og/eller leie selve bygningsmassen. Et eksempel er Bergen kommune, som kjøper institusjonstjenester av private og der kvadratmetere institusjon ikke er med i samlet rapportering. Også kommuner med en høy andel barn i skole- og barnehagealder, vil kunne ha en høyere dekningsgrad, når det gjelder antall kvadratmetere per innbygger, enn kommuner som har lavere andel befolkning i denne aldersgruppen. Noen vedlikeholdsutgifter kan også være «skjult» som investeringsutgifter. Anslag på dette vil alltid være gjenstand for skjønn. Det er vanskelig å gi en klar uttalelse om sammenhengen mellom ressursinnsats og kvalitet: Høye utgifter til vedlikehold kan ha sammenheng med ekstraordinært vedlikehold for å redusere vedlikeholdsetterslepet, samtidig som svært lave utgifter til vedlikehold over tid vil medføre et økt vedlikeholdsetterslep. Nettverket har samlet inn skjønnsmessig vurdering av bygningsmassen, der tilstandsgrader etter norsk standard har vært benyttet som måleparameter for et bygg sett under ett. På bakgrunn av dette har det vært regnet ut andel bygg fordelt på fire intervaller av tilstandsgrader og gjennomsnittlig tilstandsgrad for den enkelte kommunes bygningsmasse. Disse har svært begrenset verdi for å sammenligne tilstand og kostnad knyttet til oppgradering i kommunene, men er nyttige for den enkelte kommunes oversikt over behov per bygg. Mange av kommunene i nettverket har allerede et system for kartlegging, men ikke nødvendigvis etter samme metode og det er derfor foreløpig ikke aktuelt å bringe inn dette som indikator for sammenligning mellom kommuner. Sykefravær er regnet som en kvalitetsindikator, og er viktigst å bruke for sammenligning over tid i egen kommune. Denne indikatoren vil nemlig variere sterkt mellom kommuner avhengig av hvor stor andel egne ansatte man har. Forskjellen vil spesielt være stor mellom kommuner som har egne ansatte vaktmestere og renholdere og de som kjøper denne tjenesten av private aktører. Uansett er det viktig at kommunene jobber aktivt med å redusere sykefraværet i egen kommune. I årets tjenesteprofil er denne tatt ut ettersom indikatoren ikke var tilgjengelig før i juni, etter at nettverket hadde hatt sine samlinger, men en oversikt over utvikling siste fem år er tatt med i dette kapitlet. Som enkeltområde innen eiendomsforvaltning, ser det ut til at energieffektivisering er det området som har stor oppmerksomhet hos samtlige kommuner. Det ble, for første gang i 212, innrapportert energiforbruk til KOSTRA. Nøkkeltall for dette var ikke tilgjengelig da nettverket avholdt sin vårsamling, og dataene er derfor ikke blitt inngående behandlet. Både Bergen og Bærum har imidlertid rapportert mangelfulle data på dette og begrunnede problemstillinger knyttet til denne indikatoren. Oppfølging av forbruksdata er tema for neste års arbeid i nettverket. Et generelt inntrykk er at vedlikehold og forvaltning av kommunens bygg nå står nokså høyt på dagsorden på de aller fleste kommunene i nettverket og de fleste har vedtatt en politisk forankret strategi og jobber planmessig med å dokumentere tilstand og behov for vedlikehold, oppgradering og utvikling av dagens bygningsmasse. Samtidig er det anstrengt økonomi i de fleste kommuner, som betyr at nødvendig avsetning til verdibevarende vedlikehold fortsatt må 237

238 konkurrerer med midler til tjenesteleveranser. Investeringsnivået har vært høyt i disse kommunene og gjeldsnivået har økt i akt med dette. Deler av dette skyldes erstatning og til dels omfattende rehabilitering og oppgraderinger av gamle og nedslitte bygg. Dette, sammen med nye behov og myndighetskrav, fører til at mye av vedlikeholdet erstattes av investeringer knyttet til oppgradering og erstatning av nedslitte og/eller utidsmessig bygningsmasse. Konsekvensene av denne måten å drive «vedlikehold» på over tid, er et strammere handlingsrom i fremtiden. Samtidig er det viktig å understreke at det er gjort mye godt arbeid med forvaltning av eiendomsmassen i mange av kommunene i nettverket de senere år, både gjennom økt satsing på vedlikehold, på rekruttering av kvalifisert arbeidskraft og på oppgraderinger Prioritering/behov Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen (gjennom politiske vedtak) velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene: Eksempler er Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring (F 22) i forhold til befolkningen, per innbygger 6-15 år og/eller i pst av sum netto driftsutgifter. Ved beregning av prioriteringsindikatorer tar en utgangspunkt i netto driftsutgifter (Uttrykk for frie inntekter - eller kommunal finansiering). Prioritering viser forholdet mellom ressursbruk (uttrykt ved netto driftsutgifter) og målgrupper ressursene er rettet mot eller ressursbruk til den aktuelle tjenesten i pst av samlet ressursbruk i kommunen. For eiendomsforvaltning kan det ha betydning hvordan befolkningssammensetningen er; En kommune med en større andel av barn mellom f.eks. 1 år og 15 år (barnehage- og skolebygg) og/eller mange over 8 år (eldreboliger/institusjonsbygg), vil kunne ha behov for mere formålsbygg enn en kommune med få innbyggere i disse aldersgruppene. Figur 274 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning av samlede netto driftsutgifter Figuren viser samlede netto driftsutgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger av samlede netto driftsutgifter i kommunen. Søylene viser utviklingen fra 21 til 212 per kommune samt gjennomsnitt for ASSS-kommunene i samme periode. I snitt viser utviklingen at utgifter til eiendomsforvaltning utgjorde en vesentlig lavere andel av samlede utgifter i 211 enn i 21 og ytterligere lavere andel i 212. Samtlige kommuner i nettverket brukte en lavere andel av samlede netto utgifter til eiendomsforvaltning i 211 enn i 21. Andelen av samlede utgifter gikk også noe ned i 212, men langt mindre enn året før. Nedgangen fra 21 til 211 kan nok i 238

239 stor grad forklares med at det samlede rammetilskuddet til kommunene økte vesentlig i 211, som følge av at tidligere øremerkede midler til barnehager ble lagt inn i rammen som frie midler f.o.m Reduksjonen av andel fortsatte imidlertid i 212 og bare Kristiansand og Sandnes kommuner brukte en større andel av samlede netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning i 212 enn i 211. Trondheim og Tromsø var de eneste kommunene i nettverket som brukte mer enn 1 pst av samlede netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning i 212. Figur 275 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltniong per innbygger (F121, F13, F221, F222, F261, F381, F386) Kroner Trondheim og Tromsø kommuner prioriterer eiendomsforvaltning høyest, mens Sandnes prioriterer området lavest, målt i kroner per innbygger. Syv av kommunene hadde en svak nominell økning fra 211 til 212, Tromsø på samme nivå, nominelt, som året før, mens Bærum og Oslo hadde nedgang fra året før. Tromsø, som hadde høyest utgifter per innbygger i 212 brukte kr per innbygger, mens Sandnes brukte minst med kr per innbygger i 212. Gjennomsnittet i nettverket var 4 16 kr per innbygger. Bærum og Oslo brukte mindre penger (nominelt) til eiendomsforvaltning per innbygger i 212 enn året før, mens øvrige kommuner hadde økning. Størst var økningen i Sandnes med 8,6 pst økning fra året før. Kommentar Det finnes ikke en entydig indeks for prisvekst for eiendomsforvaltning separat, men erfaringsmessig har dette området de siste årene hatt (minst) samme prisutvikling som kommunal deflator (lønns- og prisvekst i kommunesektoren). Når det gjelder Eiendomsforvaltningens andel av samlede netto driftsutgifter i kommunen, må disse ses i sammenheng med at samlede utgifter er økt som følge av økte netto utgifter (og samlede inntekter i kommunen) til barnehagene, etter at barnehagetilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet fra Dekningsgrader Dekningsgrad sier noe om hvor bredt tilbudet er til de som har behov for de aktuelle tjenestene. Prinsipielt skal altså en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. Det finnes ikke en statistisk entydig definisjon av behov. En måte å løse dette på er å sannsynliggjøre behovet. Målgruppen kan være 1-5 åringer i forhold til arealbehov i barnehagebygg, antall 6-15-åringer er målgruppen for skolebygg osv. Behov kan sannsynliggjøres ved hjelp av statistiske opplysninger. I KOSTRA benyttes gjennomgående 239

240 bruksrater som indikator for dekningsgrad. Dekningsgrad viser altså forholdet mellom tjenesteproduksjon og målgruppen. Dette kan f.eks. være antall kvadratmeter bygg per innbygger, antall kvm skolebygg per elev osv. Figur 276 Samlet areal på formålsbygg kommunen disponerer i kvm per innbygger Figuren viser samlet areal formålsbygg som kommunen disponerer, fordelt på alle innbyggere i kommunen. Bergen og Trondheim ser ut til å være langt mer arealeffektive enn de øvrige kommunene i nettverket. Fredrikstad, Sandnes og Stavanger kommuner øker sitt areal av kommunale formålsbygg per innbygger, mens Bærum, Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim og Tromsø reduserer kvm per innbygger i 212. Kristiansand har samme nivå som foregående år. Variasjonen fra et år til et annet kan for flere av kommunene skyldes endring i rapporteringspraksis av innrapporterte data, og i all hovedsak er det stor grunn til å anta at kvaliteten på dataene er bedre i 212 enn foregående år. Kommentar Bergen har lavest areal per innbygger og dette har trolig sammenheng med at Bergen har en stor andel areal i private barnehager og omsorgsinstitusjoner som ikke innrapporteres som leid eller eid areal i Bergen kommune. Den lave dekningsgraden er således ikke nødvendigvis et godt uttrykk for hvor mange kvm formålsbygg som finnes totalt per innbygger i kommunene i nettverket. Vi har ikke data for byggene utenfor kommunen og får dermed ikke foretatt en manuell beregning av forskjellene. Antall kvadratmetere bygg er viktigste kostnadsdriver innen eiendomsforvaltning. Det er derfor viktig å jobbe for arealeffektivisering, også i kommunale formålsbygg. Det er imidlertid mange hensyn å ta i så henseende: Politiske prioriteringer i forhold til små/store skoler og barnehager, små/store institusjoner og bofellesskap etc. Geografisk utstrekning og spredtbygdhet vs. tettbygdhet i en kommune Nærmiljøvalg og flerbruksbygg (hvordan fordeles kvadratmeterne der en skole har idrettshall som brukes av langt flere enn elevene i kroppsøving?) Utidsmessige bygg, som er vanskelig å avhende og erstatte f.eks. på grunn av geografi er noen av de faktorene som vil ha betydning for arealeffektiviteten. 24

241 Ved vurdering av Kvadratmeter formålsbygg per innbygger bør den enkelte kommune, i tillegg til å vurdere i forhold til ovenstående punkter, se på kvadratmetere per bruker av de ulike byggtypene, så som kvm skolebygg per elev, kvm institusjon per beboer i institusjon etc. for å vurdere arealeffektiviteten Produktivitet/enhetskostnader Produktivitet viser forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt forbrukt under produksjonen. Eksempler er Utgifter pr plass i institusjon, Utgifter pr elev i grunnskolen, Utgifter per kvadratmeter bygg etc. Produksjonsindikatoren skal i utgangspunktet vise alle ressurser som er benyttet til produksjon av en bestemt tjeneste. Figur 277 Korrigerte brutto driftsutgifter per kvm til eiendomsforvaltning Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning består av utgifter til Forvaltning (F), Drift (D) og Vedlikehold (V). Samlet er dette et relativt robust nøkkeltall per i dag. Kommunene i nettverket har jobbet en del med å få til ensartet praksis for hvilke utgifter som defineres som vedlikehold og hvilke som defineres som drift. Resultatet av dette arbeidet er nå blitt så vidt bra at nettverket vurderer disse indikatorene hver for seg. Det er imidlertid fortsatt noe ulik praksis for hvorvidt «vedlikehold» er ordinært vedlikehold som føres i driftsregnskapet og hvorvidt det er oppgraderinger, eller en blanding av de to, og som finansieres over investeringsregnskapet. I noen grad er det ikke usikkerhet om hvor dette skal føres som er årsaken, men i hvilket budsjett kommunen har avsatt midler til «vedlikehold»/oppgraderinger/rehabiliteringer. De fleste kommunene har hatt en økning i samlede utgifter per kvadratmeter de seneste årene, men ikke nevneverdig utover lønns- og prisvekst. Tall fra flere kommuner viser imidlertid en reduksjon i utgifter til drift og vedlikehold i 212, i forhold til året før. Nøkkeltallet inneholder også avskrivninger og dette vil ha stor betydning for samlet driftsutgift i kommunen. Store investeringer senere år, med ditto avskrivninger, bidrar til at dette nøkkeltallet øker, uten at midler til det vi anser som drift og vedlikehold har økt i den grad som behovet skulle tilsi. I følge figuren over, brukte Oslo kommune mest penger per kvm til FDV, mens Sandnes brukte minst. Korrigerer vi utgiftstallet for avskrivninger, er forskjellene mellom kommunene fortsatt store, men på langt nær så store som når avskrivninger er med (se figur 15). Dette må imidlertid ses i en større sammenheng, der en både vurderer kommunenes praksis for opp-/nedskrivning av verdiene, tilstand på byggene, beregnet levetid og gjennomsnittlig alder på bygningsmassen. 241

242 Figur 278 Korrigerte driftsutgifter per kvm eiendomsforvaltning, bygg kommunene selv eier Figur 279 Korrigerte brutto driftsutgifter per kvm til eiendomsforvaltning, eks avskrivninger i kommunens eide bygg Som vi ser av figuren over, brukte Oslo mest penger per kvm bygg til forvaltning, drift og vedlikehold, mens Sandnes kommune brukte minst. I figurene under, kommenterer vi de ulike komponentene i nøkkeltallet over. Merk imidlertid at summen av Forvaltning, drift og vedlikehold ikke blir sum FDV, ettersom det ligger noen utgifter i korrigerte brutto driftsutgifter (FDV) per kvm som ikke er definert inn i disse indikatorene hver for seg. Utgifter per kvm til eide og leide bygg kan ikke uten videre sammenlignes, ettersom leide bygg kan være av en helt annen karakter enn eide bygg og driftsutgifter kan komme i tillegg til leien på leide bygg. Eksempelvis kan en kommune betale leie til utleier, som dekker forvaltnings- og vedlikeholdsutgifter og/eller kapitalutgifter, men ikke driftsutgifter som f.eks. renhold. Utgifter utenom leieutgiftene blir dermed fordelt i sin helhet på de byggene kommunen eier og differansen på utgifter per kvm på eide bygg og leide bygg kan således skyldes uforholdsmessig store utgifter til drift av byggene (renhold etc.) på kommunens eide bygg. Det er likevel viktig å ha fokus på forskjellene i utgifter på eide og leide bygg i vurdering av hva som ev. vil lønne seg på sikt. Dette fremkommer ikke i regnskapet i KOSTRA, en kommunene har full anledning til å holde slik oversikt i eget internregnskap. 242

243 Figur 28 Brutto driftsutgifter per kvm til forvaltning Utgifter til forvaltning av hele eiendomsmassen fremkommer i KOSTRA-funksjon 121. Kvaliteten på disse nøkkeltallene er langt bedre i 212 enn tidligere år, men fortsatt gjenstår noe arbeid med å få sammenlignbare tall på disse. Trondheim har f.eks. med forvaltnings-utgifter knyttet til forvaltning av kommunens boliger på denne funksjonen og eiendomssjefen med stab er regnskapsført her, mens f.eks. Kristiansand kommune ikke har med utgifter til forvaltning av boliger i denne funksjonen. Nettverket fikk i 212 gjennomslag for sitt forslag til presisering av KOSTRA-veilederen, slik at denne blir tydeligere, særlig med tanke på avgrensingen mellom F 12 Administrasjon og F121 Eiendomsforvaltning. Trondheim kommune har valgt å bemanne forvaltningsstaben sin med høyt kompetente medarbeidere, som igjen bidrar til bedre bestilling og oppfølging av den samlede bygningsmassen. I følge kommunen er dette en lønnsom «investering» for smartere drift og vedlikehold. Figur 281 Vedlikeholdsutgifter (brutto driftsutgifter) per kvm Vedlikeholdsutgiften per kvm er også endret betydelig for flere av kommunene i nettverket de siste årene, dels pga ekstraordinært vedlikehold og dels som følge av endret praksis for hvor utgifter føres. Sistnevnte er ikke reell endring. Eksempelvis er vedlikeholdsutgifter i Bærum redusert med nær 19 kr/kvm fra 21 til 211, mens utgifter til bygningsdrift er økt med om lag 17 kr/kvm i samme periode. Dette skyldes altså ny regnskapspraksis. Stor oppmerksomhet på kvaliteten på tallene gir seg nå utslag i mindre skille mellom kommunen som bruker mest og kommunen som bruker minst til vedlikehold (fra 23 kr/kvm i Fredrikstad til 168 kr/kvm i Oslo). Fredrikstad har kuttet vedlikeholdet og kun akutte reparasjoner blir nå uført og regnskapsført i 243

244 Fredrikstad kommune, mens Oslo kommune som ligger høyest, har hatt ekstraordinære utgifter til vedlikehold senere år for å redusere vedlikeholdsetterslepet i kommunen. I det store og hele, er det en gjenganger at det avsettes for lite til verdibevarende vedlikehold, men situasjonen er vesentlig bedret for de fleste kommunene senere år og flere av kommunene har nå en vedtatt strategi for realkapital-forvaltning. Flere av kommunene har også fått utarbeidet livssyklusanalyser på nye bygg og avsetter anbefalte midler for verdibevarende vedlikehold til nye bygg. Figur 282 Brutto driftsutgifter per kvm til driftsaktiviterer Figuren over viser brutto utgifter per kvm til drift av kommunale formålsbygg. På grunn av tekniske endringer i praksis for hvordan utgifter til drift og vedlikehold regnskapsføres, kommenteres ikke utviklingen senere år med utgangspunkt i figuren over. For endringer fra tidligere år, se kommentarer i avsnittet over om vedlikehold per kvm. I 212 var det Tromsø som brukte mest penger til drift av formålsbyggene, med 664 kr / kvm. Dette henger blant annet sammen med høye energiutgifter i Tromsø i 212. Sandnes og Bærum hadde lavest utgifter til bygningsdrift per kvm, med hhv 448 og 449 kr/kvm i

245 Figur 283 Energiutgifter per kvm Energikostnader og energiforbruk er viktige størrelser som samtlige kommuner i nettverket har, og har hatt fokus på senere år. Når utgiftene per kvadratmeter øker, er det som regel ikke et resultat av økt energiforbruk, men til dels store økninger i kraftprisene. Oslo kommunes tall for 21 er feil. Ser vi bort fra disse, er det Fredrikstad og Tromsø som hadde de høyeste utgiftene til energi, med hhv 138 og 132 kr/kvm i 212, mens Drammen var lavest i 212, med 82 kr/kvm. Tromsøs høye nivå kan nok også i stor grad forklares med både høyere kraftpriser og lengre fyringssesong enn kommunene lenger sør. For 212 har KOSTRA tall for energiforbruk, men disse tallene var ikke tilgjengelig da nettverket hadde sin samling, og flere av kommunene har meldt om at disse tallene per i dag ikke er sammenlignbare Kvalitet Som nevnt innledningsvis til kapitlet, er sykefravær eneste indikatoren som inngår som kvalitetsindikator for denne tjenesten per i dag. I tillegg er det jobbet med kartlegging av tilstand på kommunens bygningsmasse, men denne er ikke sammenlignbar og jobbes derfor med i den enkelte kommune og er ikke egnet for sammenligning mellom kommuner. Figur 284 Sykefravær 245

246 Som vi ser av figuren over, har sykefraværet økt betraktelig og jevnt i Bærum og i Tromsø fra 28 til 212. Kristiansand og Bergen kommuner har hatt en betydelig økning i sykefraværet siste året. Denne indikatoren var ikke tilgjengelig for 212 før i juni 213 og har derfor ikke vært gjenstand for diskusjon i nettverket. Det er derfor vanskelig å gi klare vurderinger av hvorfor utviklingen er som den er i følge oversikten i figur Andre indikatorer Figur 285 Brutto inveseringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Årlige investeringsutgiftene per innbygger varierer noe fra ett år til et annet og denne indikatoren er derfor viktig å se over et litt lengre tidsperspektiv. I tjenesteprofilen er det derfor beregnet en egen indikator, som viser gjennomsnittlig investeringer per innbygger per år (som gjennomsnitt av siste fem år). Denne er imidlertid beregnet på bakgrunn av nominelle kroner (presentert i KOSTRA for årene 28 tom 212). Ved en revidert beregning, der vi regner om investeringer i perioden 28 til 212 til 212-kroner, basert på byggekostnadsindeksen for boligblokker, får vi følgende bilde av gjennomsnittlige årlige investeringer siste fem år: 246

247 Figur 286 Gjennomsnittlig investeringer per innbygger siste 5 år. 212-kroner 247

248 6. Vedlegg 6.1. Nærmere om produksjonsindeksene Grunnskole Brutto driftsutgifter for grunnskole omfatter funksjonene: Brutto driftsutgift grunnskole 22 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i bruk av frittstående og private skoler og forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for grunnskole inneholder kriteriene: Produksjonsindeks grunnskole Vekt Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn,1825 Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn,1825 Korrigert eksamensresultat,1825 Korrigerte grunnskolepoeng,1825 Læringsmiljø,1825 Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO,876 Vektingen bestemmes ved at vi først setter vekten på «SFO-kriteriet» lik den andelen funksjon 215 Skolefritidstilbud utgjør av driftsutgiftene til grunnskole samlet sett i ASSS-kommunene. De fire kriteriene for læringsutbytte er definert som hovedindikatorer og utgjør til sammen 8 prosent av produksjonsindeksen utenom SFO. Indikatorene gis lik vekt og hvert av kriteriene utgjør dermed 2 prosent. Indikatoren for læringsmiljø defineres som en supplerende indikator som settes til 2 prosent. 21 Det brukes flere desimaler i utregningene enn det som er gjengitt i tabellen, slik at summen av vektene i tabellen vil ikke nødvendigvis være nøyaktig lik 1,. 248

249 Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon i både 7. og 1 trinn pluss faglig veiledning i 1. trinn. For å korrigere grunnskolepoengene har vi i tallene for 212 brukt regresjonen nedenfor som er basert på data for alle norske kommuner og er de samme variable som SØF har brukt i sin analyse. Regresjonen brukes til å beregne en predikert verdi for grunnskolepoeng for hver kommune, og det er avviket mellom predikert verdi og faktisk verdi som bestemmer indeksverdien i produksjonsindeksen. Tilsvarende korreksjoner gjøres deretter på de andre kriteriene for læringsutbytte. Variable Grskole poeng t-verdi Andel elever med særskilt norskopplæring,31,74 Andel elever med morsmålsopplæring,219,39 Andel elever med spesialundervisning -,275,935 Andel innb med videregående opplæring som høyeste utdanning -2,5278,925 Andel innb med høyere utdanning lavere grad som høyeste utdann 6,219 1,262 Andel innb med høyere utdanning høyere grad som høyeste utdann 8,241,957 Indeks fattige -,6256 1,476 Indeks innvandrere 6-15 år,621,279 Indeks norskfødte 6-15 år med foreldre med innvandr.bakgrunn -,325 1,148 Indeks barn med enslig forsørger -1,4221 2,89 Andel skilte og separerte år -,1375 2,475 Andel arbeidsledige år -,342,331 Andel arbeidsledige år -,229,151 Konstant 43, ,368 R 2,1262 t-verdier over 2 indikerer at den estimerte effekten er statistisk utsagnskraftig. Det vil si at i beregningene for 212 hadde kriteriene barn med enslig forsørger og andel skilte og separerte år negativ signifikant effekt på antall grunnskolepoeng i den enkelte kommune. Grunnskole. Produksjonsindeks 212 Nasj prøv Nasj prøv Eksamen Grskole Lærings 6-9 år med Grunn 5. trinn 8. trinn poeng miljø plass i SFO skole Fredrikstad,956,948 1,17 1,11 1,18,81,974 Bærum 1,34 1,69 1,34 1,23 1,18 1,224 1,52 Oslo 1,6 1,39 1,13 1,1 1,8 1,1 1,24 Drammen,966 1,2,969 1,42 1,24,747,978 Kristiansand,951,959,994,991,992,814,963 Sandnes,988,958,962,965,977,811,956 Stavanger,972,994,981,969 1,3 1,6,986 Bergen,944,957,992 1,4,992 1,33,983 Trondheim,938,94,979,964,971 1,113,972 Tromsø,985 1,9 1,6,995,987 1,53 1,1 Endringen i produksjon innenfor grunnskole fra 211 til 212 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Til forskjell fra 249

250 produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel innbyggere 6-9 år som har plass i SFO, bruker vi veksten i antall innbyggere 6-9 år som har plass i SFO når vi beregner endringstallene. Og siden skalaene for nasjonale prøver, eksamen, grunnskolepoeng og læringsmiljø ikke endrer seg over tid, har vi i tillegg lagt inn endringer i elevtall når vi beregner hvor mye produksjon endrer seg over tid. For eksempel vil en økning i elevtallet isolert sett gi økt produksjon, men dersom kommunen samtidig har en nedgang i resultatene, vil dette isolert sett redusere produksjonen. Elevtallet er satt lik antall innbyggere 6-15 år per 1.7 det enkelte år fratrukket elever ved statlige og private skoler. Grunnskole. Endring produksjon Prosent Elever og Elever og Elever og Elever og Elever og Endr prod nasj 5.tr nasj 8.tr eksamen grskpoeng lærmiljø SFO grskole Fredrikstad 5, 2,5 6,7 5,3,7,6 3,8 Bærum -3,1 2,2 -,7 3,3 2,4 3, 1, Oslo 2,9 5, 1,4 3,1 1,8 6,4 3,1 Drammen -2,2 2,9 -,9 5,1 1,3 1,7 1,3 Kristiansand -1,6 2,3 3,,5 -,2 5,1 1,2 Sandnes 1,8-1, -2,,6,9 1,4,2 Stavanger -1,8-2,8-5,1-2,9 -,5 3,7-2,1 Bergen -1,4,8-1,4 -,9 -,1 4,3 -,2 Trondheim -1,6-2,6-4,9-1,,6 3,3-1,5 Tromsø -,9-3,4-2,1 -,8 -,5 5,9 -,9 ASSS,2 1,6 -,6 1,3,9 4,5 1, Endring av utgiftsbehov er satt lik endring i elevtall fratrukket elever ved statlige og private grunnskoler. Endr behov grskole Fredrikstad,7 Bærum 2,4 Oslo 1,8 Drammen 1,3 Kristiansand -,2 Sandnes,9 Stavanger -,5 Bergen -,1 Trondheim,6 Tromsø -,5 ASSS,9 25

251 Pleie og omsorg Brutto driftsutgifter for pleie og omsorg omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter leie og omsorg 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for pleie og omsorg inneholder kriteriene: Produksjonsindeks pleie og omsorg Vekt 212 Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbtall,76 Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbyggertall,3135 Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere,24 Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere,24 Andel enerom i institusjon,48 Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall,2682 Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall,1562 Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall,337 Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall,498 Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall,121 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor pleie og omsorg. De fire første kriteriene går på hjelp i institusjon og samlet vekt for disse kriteriene er satt lik den andelen funksjon 253 utgjør av brutto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i ASSS-kommunene. Samlet vekt for de neste tre kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter på funksjon 254 hjelp i hjemmet og de to siste kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter på funksjon 234 aktivisering. Innenfor institusjon er oppholdsdøgn tidsbegrenset og langtidsopphold definert som hovedindikatorer med vekt på tilsammen 8 prosent. Vektingen mellom tidsbegrenset- og langtidsopphold er satt lik fordelingen av oppholdsdøgn på de to kategoriene for ASSSkommunene samlet sett. De tre supplerende kriteriene er vektet slik at andel enerom utgjør 1 prosent, og legetimer og fysioterapeuttimer 5 prosent hver. Både innenfor hjelp i hjemmet og innenfor aktivisering er vektingen bestemt av den relative fordelingen av timer i 212. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg i inntektssystemet. Her inngår kriteriene innbyggere -66 år, innbyggere år, innbyggere 251

252 8-89 år, innbyggere 9 år og over, psykisk utviklingshemmede 16 år og over, ikke-gifte 67 år og over og dødelighet. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor pleie og omsorg: Faktisk Behovs Korrigert innbtall indeks innbtall 1, , Fredrikstad , Bærum , Oslo kommune , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Pleie og omsorg. Produksjonsindeks 212 Tidsbegr Langtids Lege Fysio Enerom Prakt opphold opphold timer timer bistand Fredrikstad,791,758 1,155,646 1,2 1,298 Bærum,91,918,865 1,745 1,4,761 Oslo,916 1,112,937 1,283,99,919 Drammen 2,33,778 1,439,781 1,19,762 Kristiansand,673,841,864,531 1,61,84 Sandnes,653,569,959,691,892,824 Stavanger,779 1,72 1,147,576 1,25 1,131 Bergen,845 1,54 1,169,775 1,6 1,71 Trondheim 1,95 1,28,784,624,984 1,231 Tromsø,64,82 1,49 1,34,985 1,275 Hjemme Omsorgs Dag Støtte Pleie og sykepleie lønn senter kontakt omsorg Fredrikstad 1,179 2,398 1,16 1,65 1,69 Bærum 1,531 1,296,545,838,988 Oslo,646,863 1,123,789,956 Drammen 1,252 1,963,843 1,368 1,14 Kristiansand 1,281 1,64 1,959 1,268,97 Sandnes 1,875,94 1,355,795,929 Stavanger 1,28,593,223,688 1,24 Bergen 1,173,594,962 1,281 1,39 Trondheim,367,65 1,8,85 1,8 Tromsø 2,66 2,464,837 1,93 1,216 Endringen i produksjon innenfor pleie og omsorg fra 211 til 212 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Til 252

253 forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel enerom, bruker vi veksten i antall enerom når vi beregner endringstallene. Da Kostra bare har 212-tall for oppholdsdøgn i institusjon, er det i beregningene for endringstall brukt beboere i institusjon i stedet. Pleie og omsorg. Endring produksjon Prosent Beboer Lege Fysio Enerom Prakt instit timer timer bistand Fredrikstad 5,5 15,5-8,4,4 7,8 Bærum -2,1 5,3 1,6 -,6 19,7 Oslo 3,2 2,6 -,2 -,5 5,3 Drammen 6,2 37,5 1,8, -15,6 Kristiansand 8,9 -,4 16,7-3,1 36, Sandnes 11,7 1,2,,8 5,9 Stavanger 6,8-7,4 3,1 5,6 4,1 Bergen -,1 1,4-8,1 5,7 6,7 Trondheim 11, 8,6 14,1 3,1-6,7 Tromsø 5,2-4,7-1, 1,2 14,5 ASSS 4,1 5,6, 1,5 5,2 Hjemme Omsorgs Dag Støtte Pleie og sykepleie lønn senter kontakt omsorg Fredrikstad 1,8-4,2-1,5 2,8 4,5 Bærum 6,9 3,, -9,2 5,7 Oslo 6,1 5,6-1,5 1,4 3,9 Drammen 2,8 1,8 1,4 23,1, Kristiansand -6,1 1,9 9,3-14,8 12,7 Sandnes 4,3-1, 8,7-12, 6,8 Stavanger -3,1, 3,7-9,7 3,5 Bergen 7, -1,2 -,1 4,3 2,9 Trondheim 5,5 8,4-16,9-24,8 3,1 Tromsø 1,1 13,7 15,4 2,3 7,4 ASSS 3,6 1,6-1,,4 3,7 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 211 til

254 Pleie og omsorg. Endring utgiftsbehov Prosent -66 år år 8-89 år 9 år+ PU 16 år+ Ikke-gift Dødelighet Sum 67 år+ Fredrikstad 1,3 3,3,5 5,1 3,8,7 -,2 1,9 Bærum 1,8 4,2-1,4 12,3-1,6 2,6 -,3 2,3 Oslo 1,7 5,2-2,1,7 4,5 1, -,1 1,2 Drammen,8 7,3-2,3 8,8 2,2 3,4 -,7 2,3 Kristiansand 1,1 2,,8 5,4 1,4 -,3 -,4 1,4 Sandnes 2,7 5,1-1,3 15,3 1,7 2,7 1,5 3,7 Stavanger,9 4,6-1,6 2,5 7,1,5 1,1 1,8 Bergen 1,3 2,8 -,1 2,1 1,5 1,7,9 1,3 Trondheim 1,5 5, -,6 3,6 2,2 1,9 -,4 1,6 Tromsø 1,2 6,9,9,7 3,4 4,2 -,7 2,1 ASSS 1,5 4,5-1,1 3,4 2,9 1,5,1 1,5 Helsetjenester Brutto driftsutgifter for helsetjenester omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter helsetjenester 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 241 Diagnose, behandling, rehabilitering Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for helsetjenester inneholder kriteriene: Produksjonsindeks helsetjenester Vekt 212 Timer per uke av leger (F ) i fht innbyggertall,2673 Reservekapasitet fastlege,668 Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht innbyggertall,2915 Årsverk av ergoterapeuter i fht innbyggertall,141 Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året,333 Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året,333 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst,333 Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke,333 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder,333 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder,333 Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn,

255 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor helsetjenester. Kriteriene som omhandler leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter vektes samlet sett lik den andelen brutto driftsutgifter på funksjon 233 forebyggende arbeid helse og sosial og funksjon 241 diagnose behandling rehabilitering utgjør av ASSS-kommunenes samlede brutto driftsutgifter innenfor helsetjenester. De resterende kriteriene sett samlet sett lik den andelen funksjon 232 forebygging skole og helsestasjonstjeneste utgjør av brutto driftsutgifter innenfor helsetjenester. Kriteriene innenfor funksjon 233 og 241 fordeles etter timeverk. Det er to kriterier for legetjenesten. Her defineres timeverk som hovedindikator og settes lik 8 prosent og reservekapasitet fastleger som supplerende indikator som settes til 2 prosent. De syv kriteriene innenfor funksjon 232 gis en vekt på 1/7 hver. Behovskorrigeringen av innbyggertall går bare på forskjeller i dødelighet. Vektingen av aldersgrupper i kostnadsnøkkelen tilgodeser yngre innbyggere av hensyn til behov for skole- og helsestasjonstjeneste. I produksjonsindeksen er indikatorene som omfatter skole- og helsestasjonstjeneste beregnet uavhengig av behovskorrigert innbyggertall. Vi har derfor latt være å vekte ulike aldersgrupper når det gjelder behov for lege-, fysioterapeut- og ergoterapeuttimer. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor helsetjeneste: Faktisk Behovs Korrigert innbtall indeks innbtall 1, ,7.212 Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS

256 Helsetjeneste. Produksjonsindeks 212 Lege Kapasitet Timer Årsverk Gravide m/ Gravide m/ timer fastleger fysioterap ergoterap fødselskurs svangerktr Fredrikstad 1,114 1,19,871,494, 1,19 Bærum,99 1,48 1,183 1,49,7,949 Oslo 1,47 1,19 1,3,889,45,951 Drammen 1,35,962 1,217,451,,566 Kristiansand 1,8,991 1,4,642,16 1,398 Sandnes,842,952,664,584,12,88 Stavanger 1,48 1,,968 1,18,58 1,26 Bergen,94,981 1,7 1,62,297 1,66 Trondheim,887,962,896 1,65,358,937 Tromsø 1,69,991,993 2,1, 1,381 Undersøk Undersøk Undersøk Undersøk Helse innen 8. uke 2-3 år 4 år 1. trinn tjeneste Fredrikstad 1,54,986 1,19 1,93,93 Bærum 1,235,997 1,88,29 1,23 Oslo,836,976,96 1,44,969 Drammen 1,183,891,875 1,44,945 Kristiansand 1,196 1,18 1,45,872 1,62 Sandnes 1,119 1,22 1,45 1,68,785 Stavanger,72,997,96 1,13,994 Bergen 1,196 1,6 1,77 1,56 1,38 Trondheim 1,67,944,971 1,15 1,13 Tromsø 1,8 1,18,96 1,154 1,14 Endringen i produksjon innenfor helsetjeneste fra 211 til 212 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel barn som har foretatt helseundersøkelse etc., bruker vi veksten i antall barn når vi beregner endringstallene. 256

257 Helsetjeneste. Endring produksjon Prosent Lege Kapasitet Timer Årsverk Gravide m/ Gravide m/ timer fastleger fysioterap ergoterap fødselskurs svangerktr Fredrikstad 15,3 4,2 2,7 5,7, 6,4 Bærum 5,3,4 -,9 1,1 273,7 4,1 Oslo -1,5,8-1,2 1,2-56,2-2,9 Drammen 3,1-1,2-3,5-17,9, 11,1 Kristiansand 5,6 1,5 4, 2,9-7,9 1,2 Sandnes -,7 -,6 2,5 4,1-11,1-1,6 Stavanger 8,2 6,2 5,9 13,4 37,8 -,5 Bergen 1, 1,1, 3,2 35,6 2,2 Trondheim -,5 1,8 1,1 7,1-25, -6,7 Tromsø -,8,7-1,7 5,3-1, -2,5 ASSS 1,5 1,4,1 4,1-6,9-1,1 Undersøk Undersøk Undersøk Undersøk Endr prod innen 8. uke 2-3 år 4 år 1. trinn helsetjen Fredrikstad,,,, 6,2 Bærum 5, -4,6 3,3, 12,5 Oslo -1,3 6,4 6,7 6,4-1,6 Drammen -3, -26,9-1,2-23,8-4,7 Kristiansand -4,9-5,6 12,9-21,3 2,3 Sandnes 8,3 21,2 8,9-6,5 1,8 Stavanger -3,8-8,8-15,3-1,8 7,2 Bergen -1,5-3,4 7,8,3 2,1 Trondheim,7-5,9-5,4-4,9 -,4 Tromsø -7,9 2,3 8,5 12,3-2,6 ASSS -1, -,3 2,8 -,8 1, I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 211 til 212. Helsetjeneste. Endring utgiftsbehov Prosent -22 år 23 år+ Dødelighet Helse Fredrikstad,6 1,9 -,2 1,2 Bærum,8 2,4 -,3 1,6 Oslo 2,9 1,4 -,1 1,9 Drammen,6 1,6 -,7 1,1 Kristiansand,9 1,3 -,4 1, Sandnes 1,8 3,2 1,5 2,6 Stavanger 1, 1,1 1,1 1,1 Bergen,8 1,6,9 1,2 Trondheim,9 2, -,4 1,4 Tromsø,7 2, -,7 1,3 ASSS 1,6 1,7,1 1,5 257

258 Sosialtjenesten Brutto driftsutgifter for sosialtjenesten omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter sosialtjenesten 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Når det gjelder sosialtjenesten bruker vi bare på den delen av brutto driftsutgifter som er lønnsutgifter. Lønnsutgifter til deltakerne i kvalifiseringsprogrammet er ikke med. Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom lønnsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for sosialtjeneste er betydelig endret fra 211 og inneholder nå kriteriene: Produksjonsindeks sosialtjenesten Vekt 212 Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall,4364 Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall,2182 Antall soshjmottakere med sosialhjelp i 6 mndr eller mer i fht behovskorr innbtall,191 Antall soshjmottakere med sosialhjelp som hovedinnt i fht behovskorr innbtall,191 Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall,118 Andel deltakere i kvalprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning,255 Indikatorene sosialhjelpsmottakere år, mottakere med sosialhjelp i mer enn 6 mndr og antall mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt har negativ effekt på produksjonen. F.eks. vil mange mottakere år gi lav indeksverdi, da dette er personer som bør ha et annet tilbud enn sosialhjelp. Vektingen er bestemt med utgangspunkt i fordelingen av lønnsutgifter på funksjon 242 og 276 i 212, slik at de fire indikatorene som omfatter sosialhjelpsmottakere vektes med andelen på funksjon 242 og de to kriteriene som omfatter kvalifiseringsordningen vektes med andelen på funksjon 276. Innenfor sosialhjelp er mottakere 25 år og over vektet med 5 prosent og sosialhjelpsmottakere år med 25 prosent. Det er en målsetning å få inn en indikator for sosialhjelpsmottakere som både har sosialhjelp som hovedinntekt og som har mottatt sosialhjelp i 6 måneder eller mer med en vekt på 25 prosent. I påvente av at vi får data fra SSB har vi foreløpig brukt mottakere med sosialhjelp i 6 måneder eller mer og mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt, der hver indikator er gitt en vekt på 12,5 prosent. 258

259 Innenfor kvalifiseringsordningen er antall mottakere sett på som en hovedindikator med vekt 8 prosent, mens deltakere som går til arbeid eller utdanning som supplerende indikator med en vekt på 2 prosent. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for sosialtjenesten i inntektssystemet. Her inngår kriteriene uføre 18 til 49 år, flyktninger uten integreringstilskudd, opphopning (skilte/separerte, arbeidsledige, lav inntekt), urbanitet og innbyggere år. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor sosialtjenesten: Faktisk Behovs Korrigert innbtall indeks innbtall 1, ,7.212 Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Sosialtjeneste. Produksjonsindeks 212 Mottakere Mottakere Mottakere Mottak med Mottak av Andel ut i 25 år år > 6 mnd hvdinnt kval stønad arb/utd Sum sosial Fredrik stad 1,119,688,879,914,321,981,892 Bærum 1,16 1,61 1,185 1,4 1,45,94 1,85 Oslo,865 1,557 1,91 1,6,867 1,42 1,67 Drammen 1,57,71,898,888 1,345,84,969 Kristian sand,838,481 1,293,714 1,83 1,3,825 Sandnes,899,557 1,5 1,199,919,579,863 Stavanger 1,134,575,84 1,131 1,8 1,122,974 Bergen 1,225,684,71 1,128 1,121 1,75 1,25 Trond heim 1,66,64,872,77 1,2 1,68,926 Tromsø 1,8,525 1,511,827,718,631,899 Endringen i produksjon innenfor sosialtjeneste fra 211 til 212 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel deltakere i kvalifiseringsordningen som har gått til arbeid eller utdanning, bruker vi veksten i antall deltakere når vi beregner endringstallene. Når det gjelder indikatorene sosialhjelpsmottakere år, mottakere med sosialhjelp i mer enn 6 mndr og antall mottakere med sosialhjelp vil en økning i antallet ha negativ effekt på produksjonen og vice versa. 259

260 Sosialtjeneste. Endring produksjon Prosent 25 år år > 6 mnd Hvdinnt Kval stønad Arb/utd Sum sosial Fredrikstad 6,5-5,7-5,8-2,1-44,4-47,9-5, Bærum,6 4,6-2,4-18,3 1,5 2,4 -,8 Oslo -9, 7, 3,2 9,8,7 13, -,6 Drammen -1,6 8,2 -,8-4,6-13,5 136,2 2,6 Kristiansand -6,9-1,8-4,6 -,9-13,5 13,1-2,1 Sandnes -,3-1,1-8,1 15,8-29,8-28, -3,3 Stavanger -6,5 8, 11,5 14,7 7,8 55,4 4, Bergen -,6 2, 3,3-4,3-6,6 22,3, Trondheim -4,5 8,7 4,4 4,2-22,7 51,8 -,1 Tromsø -4,7, 8,7 4,6-18, 35,7-1,5 ASSS -5,2 4,4 2,7 5,2-7, 22,3 -,6 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 211 til 212. Vi ser på veksten for hvert kriterium som inngår i opphopningsindeksen for seg. Sosialtjeneste. Endring utgiftsbehov Prosent Uføre Flyktninger Skilte/ Arbeids- Lav Urbanitet år år Sosial år separerte ledige inntekt tjeneste Fredrikstad 11, 5,4,4-4,8 6,5 1,6 1,5 1,6 2,3 Bærum -4,3 4,6 -,6-1,,4 1,8,5 2,2,1 Oslo 5,4 3, -,3-11,8,8 2,8,7 2,,7 Drammen -,5 2,9 -,8-2,4,9 1,9 -,2 1,,9 Kristiansand 8,2 1,6,1-3,8-1,6 1,2 1,5 1,5,7 Sandnes 2,9 5,4 -,8-11,9 3,4 2,8 1,2 3,3 1,2 Stavanger 6,1,6-1,1-16, 2,3 1,4,4 1,4 -,5 Bergen 7,6 1,7-1,2-5, 3,8 1,6,4 1,9 1,2 Trondheim 8,8 2,1-2,9-13,5-3,4 2, 1,3 1,9 -,4 Tromsø 1, 3,8-1,3-14,7 5,2 1,5 2,8 1,6,6 ASSS 6,2 2,9 -,8-1,2 1,2 2,2,8 1,9,7 Barnevern Brutto driftsutgifter for barnevern omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter barnevern 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Det er brukt netto driftsutgifter på funksjon 252 «Barnevernstiltak utenfor familien». Dette for å motvirke at forskjeller i antall enslige mindreårige flyktninger, som er særlig ressurskrevende, skal påvirke effektivitetstallene. Når vi bruker netto driftsutgifter fjerner vi utgifter som finansieres av statstilskuddet til enslige mindreårige flyktninger. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i 26

261 kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for barnevern inneholder kriteriene: Produksjonsindeks barnevern Vekt 211 Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorr innbyggertall,2727 Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder,682 Barn med tiltak i opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall,874 Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie i forhold til behovskorr innbyggertall,4399 Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan,1318 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor barnevern. Barn omfattet av barnevernsundersøkelse defineres som en hovedindikator og utgjør 8 prosent av vekten innenfor funksjon 244. Andel undersøkelser med behandlingstid på under 3 måneder er en supplerende indikator og vektes med 2 prosent. Barn med tiltak i opprinnelig familie er definert som en hovedindikator og utgjør 8 prosent av vekten innenfor funksjon 251 og barn med tiltak utenfor opprinnelig familie utgjør 8 prosent av vekten innenfor funksjon 252. Barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan er en supplerende indikator som er satt lik 2 prosent av sum funksjon 251 og funksjon 252. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnevern i inntektssystemet. Her inngår kriteriene antall barn -15 år med enslig forsørger, antall personer med lav inntekt og innbyggere -22 år. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnevern: Faktisk Behovs Korrigert innbtall indeks innbtall Fredrikstad , Bærum , Oslo kommune , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS

262 Barnevern. Produksjonsindeks 212 Indekser Antall Antall Antall Andel Andel Sum 212 barn m/ barn m/ barn m/ under barn barne under tiltak tiltak søkelser m/ tiltak vern søkelse i fam utenfor fam < 3 mndr m/plan 16 Fredrikstad 1,62 1,184,921,96,965, Bærum,721,784,67,773,896, Oslo kommune,946,944,779 1,14 1,92,91 62 Drammen,983 1,257 1,284 1,152 1,8 1, Kristiansand,91 1,146 1,275 1,83,862 1, Sandnes 1,67 1,74 1,11 1,119 1,138 1, Stavanger,87,83 1,42,673,759 1, Bergen 1,119 1,126 1,23,89 1,23 1, Trondheim 1,8,777 1,312,836,84 1, Tromsø 1,342 1,587,987 1,67 1,46 1,144 Endringen i produksjon innenfor barnevern fra 211 til 212 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel undersøkelser med behandlingstid på under 3 måneder og andel barn med tiltak som har tiltaksplan, bruker vi veksten i antall undersøkelser og barn når vi beregner endringstallene. Barnevern. Endring produksjon Prosent Under- Tiltak i Tiltak utenf Undersøk Barn m/tiltak Endr prod søkelser familie famile < 3 mndr med plan barnevern Fredrikstad 6,5-2,2-1,3-3,4-4,2,2 Bærum -12,5-9,3-7,5 3,2-5,3-8, Oslo 1,1-4,,4 4,5 -,4,4 Drammen -31,8-12,6 1,4-3,2-6,8-8,1 Kristiansand 5,2-1,2 2,5 1,3 31,5 7,3 Sandnes 23,4 15,4-3,2 32,8 14,1 1,4 Stavanger -4,5 8,3 18, 28,3 4,7 1, Bergen 1,8 -,9,9 1, 4,6 2,1 Trondheim 14,9 2,3 1,7 7,2-7,6 6,1 Tromsø -,6-1,2 7,8 16,1-1,4 2,9 ASSS,8-1, 2,5 6,,6 1,7 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 211 til 212. Det har vært en definisjonsendring når det gjelder barn med enslig forsørger, så dette kriteriet er utelatt når vi beregner endring i behov fra 211 til

263 Barnevern. Endring utgiftsbehov Prosent Lav -22 år Barne inntekt vern Fredrikstad 6,5,8 3, Bærum,4 1,1,8 Oslo,8 1,,9 Drammen,9,4,6 Kristiansand -1,6,3 -,4 Sandnes 3,4 1,6 2,3 Stavanger 2,3,,9 Bergen 3,8, 1,5 Trondheim -3,4,7 -,9 Tromsø 5,2,6 2,4 ASSS 1,2,7,9 Barnehager Brutto driftsutgifter for barnevern omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter barnehager 21 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. For å unngå at forskjeller i kjøp av barnehageplasser i andre kommuner skal slå ut i effektivitetstallene har vi trukket ut differensen mellom «Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon» og «Kjøp fra andre (private)». «Kjøp fra andre» vil i hovedsak være tilskudd til private barnehager i egen kommune. For å unngå at forskjeller i andel private barnehager skal slå ut i effektivitetstallene har vi også trukket ut «Brukerbetaling for kommunale tjenester». Hvis vi ikke gjør dette vil kommuner med stor andel private barnehager isolert sett bli mer effektive enn kommuner med liten andel, fordi vi bare får med en del av utgiftene i de private barnehagene og alle utgiftene i de kommunale barnehagene. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. 263

264 Produksjonsindeksen for barnehager inneholder kriteriene: Produksjonsindeks barnehager Vekt 212 Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbtall,8 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning,667 Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning,667 Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv bhager i fht ant barnehagebarn,667 Oppholdstimer defineres som en hovedindikator og utgjør 8 prosent av vekten innenfor barnehager. De tre øvrige kriteriene er supplerende indikatorer der hver indikator utgjør 1/3 av en samlet vekt på 2 prosent. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnehager i inntektssystemet. Her inngår kriteriene barn 3-5 år, barn 1-2 år uten kontantstøtte og innbyggere med høyere utdanning. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnehager: Faktisk Behovs Korrigert innbtall indeks innbtall 1, ,7.212 Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS

265 Barnehager. Produksjonsindeks 212 Korr Ledere m/ Assist m/ Areal Barne opphtimer utdann utdann hage Fredrikstad 1,49 1,153 1,358,988 1,73 Bærum,988,855,879,91,966 Oslo,946,94,67 1,27,93 Drammen,997 1,47,812,93,983 Kristiansand 1,27 1,148 1,873 1,27 1,91 Sandnes 1,35,893 1,145 1,7 1,31 Stavanger 1,19,958,839 1,65 1,6 Bergen 1,2 1,132 1,74,988 1,29 Trondheim 1,74 1,123 1,669,91 1,16 Tromsø 1,87 1,71 1,34 1,14 1,83 Endringen i produksjon innenfor barnehager fra 211 til 212 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel ledere og assistenter med relevant utdanning, bruker vi veksten i antall ledere og assistenter når vi beregner endringstallene. Barnehager. Endring produksjon Prosent Korr Ledere m/ Assist m/ Areal Endr prod opphtimer førskoleutdan utdann barnehager Fredrikstad 1,25 1,54 1,58 1,14 1,28 Bærum 1,27 1,32 1,27 1,8 1,42 Oslo 1,7 1,65 1,177 1,5 1,22 Drammen 1, 1,13 1,23,981 1,15 Kristiansand 1,15 1,55 1,44,962 1,16 Sandnes 1,2 1,86 1,74 1,34 1,29 Stavanger 1,24,99,931 1,36 1,16 Bergen 1,25 1,51 1,7 1,35 1,3 Trondheim 1,17 1,3 1,82 1,24 1,23 Tromsø 1,9 1,28 1,21 1,164 1,34 ASSS 1,15 1,46 1,14 1,2 1,23 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 211 til 212. Det har vært en endring i kostnadsnøkkelen når det gjelder aldersgruppen for barn uten kontantstøtte, så vi har benyttet barn -5 år som samlekriterium i stedet. 265

266 Barnehager. Endring utgiftsbehov Prosent -5 år Høyere Barne utdann hager 16 Fredrikstad -,3 7,2,7 219 Bærum,1 8,6 1,3 31 Oslo kommune,3 11, 1,8 62 Drammen -,4 1,2 1,1 11 Kristiansand -,1 7,3,9 112 Sandnes 2,9 14,4 4,5 113 Stavanger,1 13,7 2, 121 Bergen -,3 8,3,9 161 Trondheim, 8,1 1,1 192 Tromsø -,7 7,,4 ASSS,2 9,9 1,5 Samlet indeks Indeksene for hver sektor er vektet sammen i en samlet indeks der andel brutto driftsutgifter i ASSS-kommunene er brukt som vekter: 212 Grunnskole,2629 Pleie og omsorg,489 Helsetjenester,64 Sosialtjenesten,216 Barnevern,441 Barnehager,222 Sum 1, 266

267 7. Figurer Figur- og tabelloversikt Figur 1 Frie inntekter fordelt på skatteinntekter og rammetilskudd. Andel av driftsinntekter Figur 2 Prosentvis vekst i frie inntekter (inkl. eiendomsskatt) Figur 3 Prosentvis vekst i utgifter til lønn (ekskl. sosiale utgifter). 211 og Figur 4 Brutto driftsresultat før avskrivninger. Prosent av driftsinntekt. 21, 211, Figur 5 Netto renteinntekter (inkl. utbytte og finansielle gevinster og tap) fratrukket avdrag. Prosent av driftsinntekt. 21, 211 og Figur 6 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 21, 211 og Figur 7 Brutto investeringsutgifter etter funksjon. Prosent av driftsinntekt Figur 8 Finansieringsbehov (for bruk av fonds og lån). Prosent av driftsinntekt. 21, 211 og Figur 9 Netto bruk av lån. Prosent av driftsinntekt. 21, 211 og Figur 1 Netto fordringer i pst av driftsinntekt Figur 11 Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger... 2 Figur 12 Netto driftsutgifter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet*) Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figur 13 Netto driftsutgifter administrasjon. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figur 14 Netto driftsutgifter sektorene utenfor inntektssystemet (andre sektorer) Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figur 15 Netto renteutgifter og avdrag. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Figur 16 Netto driftsresultat. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Figur 17 Tjenestesektorene i inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 18 Grunnskole. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 19 Grunnskole ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 2 Grunnskole ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 21 Grunnskole. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 22 Helse og omsorg. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 23 Helse og omsorg ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 24 Helse og omsorg ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 25 Pleie og omsorg. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 26 Helsetjeneste. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 27 Sosialtjenesten. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 28 Sosialtjenesten ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 29 Sosialtjenesten ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 3 Sosialtjeneste. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 31 Barnevern. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 32 Barnevern ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 33 Barnevern ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger

268 Figur 34 Barnevern. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 35 Barnehager. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 36 Barnehager ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger. 211og Figur 37 Barnehager ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger. 211 og Figur 38 Barnehager. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 39 Innbyggere i alt Indeks 213 = Figur 4 Innbyggere 5 år Indeks 213 = Figur 41 Innbyggere 6 15 år Indeks 213 = Figur 42 Innbyggere år Indeks 213 = Figur 43 Innbyggere 8 89 år Indeks 213 = Figur 44 Innbyggere 9 år og over Indeks 213 = Figur 45 ASSS-kommunene. Demografikostnader. 1 kr Figur 46 Grunnskole: Produksjon, brutto driftsutgifter og effektivtet Figur 47 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning Figur 48 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, prisjusert Figur 49 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222) per elev... 7 Figur 5 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223) per innbygger 6-15 år... 7 Figur 51 Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn Figur 52 Lærertetthet i ordinær undervisning, gruppestørrelse 2 (tall for skoleår ikke kalenderår som i de andre figurene) Figur 53 Gruppestørrelse på ulike trinn Figur 54 Skolestørrelse Figur 55 Assistentbruk Figur 56 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Figur 57 Andel elever som får spesialundervisning trinn Figur 58 Andel elever som får spesialundervisning trinn Figur 59 Andel elever som får spesialundervisning trinn Figur 6 Spesialundervisning fordelt på trinn i Figur 61 Årstimer spesialundervisning per elev Figur 62 Andel timer til spesialundervisning Figur 63 Utgifter til spesialundervisning i milloner kroner Figur 64 Medarbeidertilfredshet Figur 65 Sykefravær Figur 66 Nasjonale prøver 8. trinn lesing, mestringsnivå Figur 67 Nasjonale prøver 5. trinn lesing, andel elever på nivå Figur 68 Nasjonale prøver 5. trinn regning, andel elever på nivå Figur 69 Nasjonale prøver 8. trinn engelsk, andel elever på nivå Figur 7 Nasjonale prøver 8. trinn lesing, andel elever op nivå Figur 71 Nasjonale prøver 8. trinn regning, andel nivå Figur 72 Nasjonale prøver 8. trinn engelsk, andel nivå Figur 73 Nasjonale prøver 9. trinn, snitt regning og lesing, andel nivå Figur 74 Nasjonale prøver, endring fra 8. trinn til 9. trinn Figur 75 Eksamen engelsk skriftlig Figur 76 Eksamen norsk hovedmål Figur 77 Eksamen matematikk Figur 78 Elevundersøkelsen, Trivsel med lærer Figur 79: Elevundersøkelsen, Faglig veiledning Figur 8 Nettodriftsutgifter, konsern per innbygger 1-5år Kroner Figur 81 Nettodriftsutgifter, konsern per innbygger 1-5år kroner Figur 82 Nettodriftsutgifter, konsern per innbygger 1-5 år Løpende kroner... 9 Figur 83 Ressursbruksindikator for barnehager

269 Figur 84 Andel barn 1-2 år med barnehageplass Figur 85 Tidsserie Andel barn 1-2 år med barnehageplass i Figur 86 Andel barn 3-5 år med barnehageplass Figur 87 Tidsserie. Andel barn 3-5 år med barnehageplass i Figur 88 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Figur 89 Korrigerte brutto driftsutgifter (21), konsern kommunale barnehager per korrigert oppholdstime Figur 9 Tidsserie. Korrigerte brutto driftsutgifter (21), konsern kommunale barnehager per korrigert oppholdstime i Figur 91 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (f21) Figur 92 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager i Figur 93 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i private barnehager Figur 94 Andel ansatte med førskolelærerutdanning Figur 95 Tidsserie. Andel ansatte med førskolelærerutdanning i Figur 96 Andel ansatte med førskolelærerutdanning, annen ped.utd. eller fagutdanning Figur 97 Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning eller fagutdanning Figur 98 Andel ansatte menn i basisvirksomhet i barnehagene, alle barnehager Figur 99 Tidsserie. Andel ansatte menn i basisvirksomhet Figur 1 Brukertilfredshet... 1 Figur 11 Medarbeidertilfredshet Figur 12 Sykefravær. Barnehager Figur 13 Andel barn -17år av totalbefolkning, tidsserie Figur 14 Netto driftsutgifter pr innb -17 år til barneverntjenesten, konsern Figur 15 Netto driftsutgifter pr innb. -17 år til barneverntjenesten, konsern, tidsserie Figur 16 Barn med undersøkelse ifht innb -17 år, konsern Figur 17 Barn med undersøkelse ifht innb -17 år, tidsserie Figur 18 Andel barn med tiltak ifht innbyggere -17 år, konsern Figur 19 Andel barn med tiltak ifht innbyggere -17 år, tidsserie Figur 11 Fordeling av tiltak i og utenfor hjemmet, konsern Figur 111 Fordeling av tiltak i og utenfor opprinnelig familie, tidsserie Figur 112 Andel barn -5 år med tiltak av alle barn med tiltak -17 år, konsern Figur 113: Andel barn -5 år med tiltak av alle barn med tiltak -17 år, tidsserie Figur 114 Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året, tidsserie Figur 115 Brutto drutg til saksbehandling, f. 244, pr barn i barnevernet, konsern Figur 116 Brutto drutg til saksbehandling, f. 244, pr barn i bv, tidsseie Figur 117 Brutto driftsutgift pr barn med tiltak i opprinnelig familie (f. 251) Figur 118 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak i opprinnelig familie (f. 251), tidsserie Figur 119 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f.252) Figur 12 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f. 252), tidsserie Figur 121 Andel gjennomførte undersøkelser i løpet av tre måneder Figur 122 Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder, tidsserie Figur 123 Andel barn med utarbeidet plan Figur 124 Andel barn med utarbeidet plan, tidsserie Figur 125 Medarbeidertilfredshet Figur 126 Brukertilfredshet Figur 127: Sykefravær. Barnevern Figur 128 Andel netto drutg fordelt på funksjonsområdene 244, 251 og 252, konsern Figur 129 Netto driftsutgifter til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter Figur 13 Netto driftsutgifter idrett (F38/F381) per innbygger. Konsern. Kroner Figur 131 Netto driftsutgifter kultur (F231/F37/F373/F375/F377/F383/F385/F386) per innbygger. Konsern Figur 132 Korrigerte netto driftsutgifter per innbygger idrett (F38/F381)*. Konsern. Kroner Figur 133 Korrigerte netto driftsutgifter per innbygger kultur (F231/F37/F373/F375/F377/F383/F385/F386)*. Konsern. Kroner

270 Figur 134 Netto driftsutgifter idrett (F38/F381) per innbygger. Konsern. Faste kroner.* Figur 135 Netto driftsutgifter kultur (F231/F37/F373/F375/F377/F383/F385/F386) per innbygger. Konsern. Faste kroner.* Figur 136 Netto driftsutgifter idrett (F38/F381) per innbygger. Konsern. Kroner Figur 137 Netto driftsutgifter kultur (F37/F373/F375/F377/F385/F386) per innbygger. Konsern. Kroner Figur 138 Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge og kulturskole (F231/F383) per innbygger -2 år. Konsern. Kroner Figur 139 Netto driftsutgifter bibliotek (F37) per innbygger. Konsern. Kroner Figur 14 Netto driftsutgifter museer (F375) per innbygger. Konsern. Kroner Figur 141 Netto driftsutgifter kunstformidling (F377) per innbygger. Konsern. Kroner Figur 142 Netto driftsutgifter musikk- og kulturskole (F383) per innbygger -2 år. Konsern. Kroner Figur 143 Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (F231) per innbygger -2 år. Konsern. Kroner Figur 144 Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per 1 innbyggere Figur 145 Gjennomsnittlig antall besøk i bibliotek per innbygger Figur 146 Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskoler målt som andel av innbyggere -2 år. Prosent Figur 147 Brutto driftsutgifter idrett (F38/F381) per innbygger. Konsern. Kroner Figur 148 Brutto driftsutgifter idrett (F38) og idrettsbygg (F381) per innbygger. Konsern. Kroner Figur 149 Brutto driftsutgifter kultur (F231/F37/F373/F375/F377/F383/F385/F386) per innbygger. Konsern. Kroner Figur 15 Brutto driftsutgifter musikk- og kulturskoler (F383) per bruker. Konsern. Kroner Figur 151 Medarbeidertilfredshet. Kultur og idrett. Resultat fra 211/ Figur 152 Utlån alle medier fra bibliotek per innbygger Figur 153 Utlån alle medier fra bibliotek, besøk bibliotek og netto driftsutgifter (F37) per innbygger Figur 154 Driftsinntekt (brutto-netto driftsutgifter) idrett (F3/F381) per innbygger. Konsern. Kroner Figur 155 Driftsinntekt (brutto-netto driftsutgifter) kultur (F231/F37/F373/F375/F377/F383/F385/F386) per innbygger. Konsern. Kroner Figur 156 Driftsinntekt (brutto-netto driftsutgifter) musikk- og kulturskoler (F383) per elev. Konsern. Kroner Figur 157 Driftsinntekt (brutto-netto driftsutgifter) musikk- og kulturskoler (F383) i pst. av brutto driftsutgifter F383. Konsern. Kroner Figur 158 Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelse i Figur 159 Netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten Figur 16 Netto driftsutgifter til forebyggende, helsestasjon og skolehelse pr innbygger -2 år, Figur 161 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbygger -2 år Figur 162 Netto driftsutgifter til kommunehelse i % av kommunens samlede netto driftsutgifter i Figur 163 Netto driftsutgifter til kommunehelse i prosent av kommunens samlede netto dr.utg Figur 164 Årsv. i alt til forebygg., helsest.- og skolehelsetjenester pr 1 innb. 2 år i 212. KOSTRA Figur 165 Årsverk i alt til forebygg., helsest.- og skolhelsetjenester pr 1 innb. 2 år. KOSTRA Figur 166 Årsverk i alt til forebygg., helsest.- og skolehelsetjenester pr 1 innb. 5 år 212, KOSTRA Figur 167 Årsverk i alt pr 1 innbyggere 5 år til helsestasjonstjenester (f.232), KOSTRA Figur 168 Årsverk helsesøstre pr. 1 innbygger 2 år (F232), KOSTRA Figur 169 Årsverk helsesøster pr. 1 innb. -5 år til helsestasjonstj. (F232), KOSTRA Figur 17 Årsverk av komm. tilsatte fysioterapeuter pr 1 innbyggere fra KOSTRA, Figur 171 Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr 1 innbyggere fra KOSTRA Figur 172 Årsverk fysioterapeuter totalt pr 1 innbyggere i Figur 173 Andel komm.tilsatte fysioterap. av alle fysioterapeuter i kommunen, KOSTRA Figur 174 Årsverk ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten, manuelt rapportert våren Figur 175 Årsverk leger pr. 1 innbyggere, KOSTRA Figur 176 Brutto driftsutgifter pr. innbygger (f 232, 233, 241), KOSTRA Figur 177 Brutto driftsutgifter kommunehelse (f 232, 233, 241) pr innbygger, KOSTRA Figur 178 Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innb. 2 år Figur 179 Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler, KOSTRA Figur 18 Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler, KOSTRA

271 Figur 181 Åpningstid helsestasjon for ungdom pr 1 innbygger 13 2 år, KOSTRA Figur 182 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, KOSTRA Figur 183 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, KOSTRA Figur 184 Reservekapasitet fastlege, KOSTRA Figur 185 Legekontakt pr. innbygger 8 år+, Helsedirektoratet Figur 186 Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste, Helsedirektoratet 211 og KOSTRA Figur 187 Helsestasjon, gjennomsnitt av tre avklarte spørsmål Figur 188 Fysioterapi- og Ergoterapitjenestene, gjennomsnitt av 3 spørsmål Figur 189 Ressursbruksindikator, helse og omsorg i Figur 19 Alle «inntekter» pr innbygger, KOSTRA Figur 191 Sykefravær, PAI registeret, fra 4. kvartal 211 til og med 3. kvartal Figur 192 Medarbeidertilfredshet, manuelt rapportert Figur 193 Andel enslige 8 år og eldre, tidsserie Figur 194 Ressursbruksindikator Figur 195 Gjennomsnittlig bistandsbehov, hjemmetjenestemottakere -66 år Figur 196 Gjennomsnittlig bistandsbehov, hjemmetjenestemottakere 67 år og eldre Figur 197 Mottakere av hjemmetjenester -66 år fordelt på bistandsbehov, % Figur 198 Mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre fordelt på bistandsbehov, % Figur 199 Beboere langtidsopphold institusjon fordelt på bistandsbehov Figur 2 Andel beboere i institusjon med omfattende bistandsbehov, fordelt på langtidsopphold og tidsbegrenset opphold Figur 21 Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester, kr pr innbygger, tidsserie Figur 22 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste -66 år, kr pr innb -66 år Figur 23 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre, kr pr innb 67 år og eldre Figur 24 Netto driftsutgifter til institusjonstjenester, kroner pr innbygger 8 år og eldre Figur 25 Andel innbyggere som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Figur 26 Andel innbyggere -66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Figur 27 Andel innbyggere som mottar hjemmetjenester, -66 år, tidsserie Figur 28 Andel innbyggere år som bor i institusjon eller mottar hjemmetjenester Figur 29 Andel innbyggere som mottar hjemmetjenester, år, tidsserie Figur 21 Andel innbyggere 8 år og eldre som bor i institusjon eller mottar hjemmetjenester Figur 211 Andel innbyggere som mottar hjemmetjenester, 8 år og eldre, tidsserie Figur 212 Andel innbyggere 8 år og eldre som bor i institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning Figur 213 Andel innbyggere 8 år og eldre som bor i bolig med heldøgns bemanning, tidsserie Figur 214 Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon, tidsserie Figur 215 Hjemmetjenester til innbyggere 67 år og eldre, brukere fordelt på tjenester, % Figur 216 Fordeling av innbyggere 8 år og eldre, tjenester Figur 217 Fordeling av innbyggere 8 år og eldre, boformer Figur 218 Sammensetning av institusjonstilbudet, % Figur 219 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering, tidsserie Figur 22 Oppholdsdøgn på tidsbegrenset opphold som andel av alle oppholdsdøgn, % Figur 221 Aldersfordeling av beboere i boliger med heldøgns bemanning, % Figur 222 Omsorgsboliger pr 1 innbyggere Figur 223 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av kommunale PLO-tjenester, tidsserie Figur 224 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester, tidsserie Figur 225 Netto driftsutgift til hjemmetjenester -66 år pr tjenestemottaker -66 år Figur 226 Hjemmetjenester -66 år, gjennomsnittlig tildelte timer pr uke fordelt på alder Figur 227 Netto driftsutgift til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre Figur 228 Hjemmetjenester 67 år og eldre, gjennomsnittlig tildelte timer pr uke fordelt på alder Figur 229 Hjemmetjenester, gjennomsnittlig tildelte timer pr bruker pr uke Figur 23 Korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass i institusjon, tidsserie Figur 231 Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon, tidsserie... 2 Figur 232 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem Figur 233 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, tidsserie

272 Figur 234 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Figur 235 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning, tidsserie Figur 236 Sykefravær. Hele pleie- og omsorgstjenesten. 4. kvartal kvartal 212. Kilde:PAI Figur 237 Ressursbruksindikator for sosiale tjenester (f242/f243/f273/f276/f281) Figur 238 Netto driftsutgifter sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innbygger år. Konsern. Kroner Figur 239 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (F281) per innbygger år. Konsern. Kroner Figur 24 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (F281) per innbygger år. Konsern. Justert til 212-kroner Figur 241 Andel sosialhjelpsmottakere av innbyggere i alderen år. Prosent Figur 242 Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i alderen år. Prosent Figur 243 Andel sosialhjelpsmottakere år av alle mottakere. Prosent Figur 244 Andel mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per 1 innbyggere år. Prosent (Kilde: KOSTRA)* Figur 245 Brutto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp (f281) per mottaker. Konsern. Kroner Figur 246 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Måneder Figur 247 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Prosent Figur 248 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning. Prosent (Kilde:NAV) Figur 249 Andel arbeidsledige år. Prosent Figur 25 Antall mottakere av kvalifiseringsstønad (Kilde: KOSTRA)* Figur 251 Kvalifiseringsprogrammet: Hva gikk deltakerne til etter avsluttet program? Figur 252 Kvalifiseringsprogrammet: Aldersfordeling på deltakerne. Prosent. Per Figur 253 Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) sosialhjelpsmottakere år Figur 254 Brutto driftsutgifter pr innbygger til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering (f32) Figur 255 Netto driftsutgifter pr innbygger til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering Figur 256 Netto driftsutgifter pr innbygger til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering. Tidsserie Figur 257 Søknader om tiltak pr 1 innbyggere inkl. dele- og seksjoneringssaker Figur 258 Søknader om byggetiltak, dele- og seksjoneringssaker pr 1 innbyggere Figur 259 Tilsyn i % av nye byggesaker i Figur 26 Søknader pr 1 eiendommer. 212 (Inkl. dele- og seksjoneringssaker) Figur 261 Innbyggere pr bygning Figur 262 Beregnede årsverk pr 1 søknader (Beregnet med grunnlag i årsverkskostnad på kr 88 i 212) Figur 263 Brutto driftsutgifter konsern pr ny søknad (F32) Figur 264 Brutto driftsutgifter konsern pr m2 BRA (F32) Figur 265 Saksgebyr i kr for oppføring av enebolig på 2 m2, jf. PBL-8 2-1a, pkt. a, i kroner Figur 266 Selvkostgrad (manuelt rapportert for 212) Figur 267 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett trinns byggesaker (kalenderdager) Figur 268 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, rammesøknader (kalenderdager) Figur 269 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om enkle tiltak (kalenderdager) Figur 27 Medarbeidertilfredshet (skala 1-6). 211/ Figur 271 Totale gebyrinntekter konsern pr innbygger (funksjon 32) Figur 272 Totale gebyrinntekter pr ny søknad (f32) Kroner Figur 273 Totale gebyrinntekter pr godkjent m2 BRA (funksjon 32) Kroner Figur 274 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning av samlede netto driftsutgifter Figur 275 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltniong per innbygger (F121, F13, F221, F222, F261, F381, F386) Kroner Figur 276 Samlet areal på formålsbygg kommunen disponerer i kvm per innbygger Figur 277 Korrigerte brutto driftsutgifter per kvm til eiendomsforvaltning Figur 278 Korrigerte driftsutgifter per kvm eiendomsforvaltning, bygg kommunene selv eier Figur 279 Korrigerte brutto driftsutgifter per kvm til eiendomsforvaltning, eks avskrivninger i kommunens eide bygg Figur 28 Brutto driftsutgifter per kvm til forvaltning Figur 281 Vedlikeholdsutgifter (brutto driftsutgifter) per kvm

273 Figur 282 Brutto driftsutgifter per kvm til driftsaktiviterer Figur 283 Energiutgifter per kvm Figur 284 Sykefravær Figur 285 Brutto inveseringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Figur 286 Gjennomsnittlig investeringer per innbygger siste 5 år. 212-kroner Tabeller Tabell 1 Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 2 Grunnskole Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 3 Pleie og omsorg. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 4 Helsetjeneste. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 5 Sosialtjeneste. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 6 Barnevern. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 7 Barnehager. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 8 Gjennomsnittlig årlig økning i utgiftsbehov fordelt på ASSS-kommunene og resten av landet. Mill 213-kroner... 6 Tabell 9 Demografikostnader i 214 fordelt på sektorer Tabell 1 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil grunnskole Tabell 11 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil barnehage Tabell 12 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil barnevern Tabell 13 Styringsindikatorer som inngår i tjenesteprofil Kultur og idrett Tabell 14 Styringsindikatorer som viser prioritering /behov for Kultur og idrett Tabell 15 Korreksjonsfaktor sosiale utgifter kultur og idrett Tabell 16 Styringsindikatorer som viser dekningsgrader for Kultur og idrett Tabell 17 Styringsindikatorer som viser produktivitet/enhetskostnader for Kultur og idrett Tabell 18 Styringsindikatorer som viser kvalitet for Kultur og idrett Tabell 19 Andre styringsindikatorer som ikke inngår i tjenesteprofilen for Kultur og idrett Tabell 2 Styringsindikatorer som inngår i tjenesteprofilene kommunehelse Tabell 21 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Tabell 22 Indikatorer i tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester Tabell 23 Styringsindikatorer som inngår i tjenesteprofil Sosiale tjenester Tabell 24 Styringsindikatorer som viser prioritering/behov for sosiale tjenester Tabell 25 Styringsindikatorer som viser dekningsgrader for sosiale tjenester Tabell 26 Styringsindikatorer som viser produktivitet for sosiale tjenester Tabell 27 Styringsindikatorer som viser andre indikatorer for sosiale tjenester Tabell 28 Andre styringsindikatorer for sosiale tjenester Tabell 29 Styringsindikatorer som inngår i tjenesteprofil for byggesak Tabell 3 Sammenlikning gjennomsnittlige nøkkeltall 211 og Tabell 31 Styringsindikatorer som viser prioritering/behov for byggesak Tabell 32 Styringsindikatorer som viser dekningsgrad for byggesak Tabell 33 Styringsindikatorer som viser produktivitet/enhetskostnad for byggesak Tabell 34 Styringsindikatorer som viser kvalitet for byggesak Tabell 35 Styringsindikatorer som viser andre indikatorer for byggesak Tabell 36 Styringsindikatorer som inngår i tjenesteprofil eiendomsforvaltning

274 274