ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

Transkript

1 ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

2 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi Regnskapsanalyse Ressursbruk Tjenesteproduksjon og effektivitet Langsiktig balanse

3 Overskrifter ASSS samlet Regnskapsanalyse: Økt netto driftsresultat (også ift resten av landet) Økte investeringer (ift inntekt) Redusert nto gjeld ift inntekt (ASSS ex Oslo) Produksjon og effektivitet: Produksjonen økte noe mer enn behovet Effektiviteten økte

4 Advarsel! Vi kan bare måle det vi har data på Kvaliteten på analysen blir ikke bedre enn kvaliteten på: Data (ASSS-kommunene/SSB) Kostnadsnøklene inntektssystemet (KMD) Produksjonsindeksene (SØF/KS/ASSS)

5 Hva ønsker vi å få frem i ASSS-analysene? Finne hvilke områder den enkelte kommune skiller seg ut på Kommunen må selv bedømme om eventuelle avvik er i tråd med ønskede politiske prioriteringer. Gjennomsnittet blir benchmark (norm).

6 Det mest iøynefallende er ikke alltid det mest spennende

7 Endringer i årets rapport (1) Noen endringer i produksjonsindeks / effektivitetsberegninger Bruker tre årganger i regresjonsanalysen som ligger til grunn for korreksjonen av sosioøkonomiske forhold når det gjelder grunnskolepoeng i produksjonsindeksen for grunnskole Bare statistisk signifikante indikatorer inngår 2015: Andel innbyggere med universitet/høyskoleutdanning» Skiller mellom kort og lang Andel skilte og separerte Barn med enslig forsørger Andel elever med særskilt norskopplæring» Vurderes tatt ut fra neste år Usikker tolkning Kan påvirkes av kommunen

8 Endringer i årets rapport (2)

9 Endringer i årets rapport (3) Det er beregnet fylkeskommunetall når det gjelder ressursbruk i Oslo

10 Mulige endringer neste år? (1) Analyse som viser den langsiktig økonomiske utviklingsbanen i kommunene? Endringer i produksjonsindeksen for grunnskole? Revekting mellom indikatorene for læringsresultat? Nedvekting av grunnskolepoeng og oppvekting av nasjonale prøver og eksamen F.eks fra 25/25/25/25 til 10/30/30/30 Grunnskolepoeng mindre objektive? Regresjonsanalyser direkte på nasjonale prøver og eksamen? Færre observasjoner» Må testes først

11 Mulige endringer neste år?(2) Sandnes ønsker figur i regnskapsanalysen i kommunerapporten der lønnsvekst er korrigert for befolkningsvekst Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= 100 Også endringer i hovedrapporten?

12 Ny befolkningsfremskrivning fra SSB (juni 2016)

13 Demografiutgifter - ASSS-kommunene

14 Demografiutgifter Tjenestesektorene i inntektssystemet Prosentvis vekst frem til 2022

15 Demografiutgifter Grunnskole Prosentvis vekst frem til 2022

16 Demografiutgifter Pleie og omsorg Prosentvis vekst frem til 2022

17 Demografiutgifter Barnehager Prosentvis vekst frem til 2022

18 ASSS-kommunenes andel av demografiutgiftene i 2016 ASSS Resten av landet Hele landet Mill kr Prosent Andel Mill kr Prosent Andel Mill kr Prosent Andel Grunnskole 314 1,2 35, ,4 16, ,7 23,6 Pleie/oms 526 1,6 59, ,7 87, ,7 76,8 Helsetjeneste 64 1,2 7,2 78 0,7 5, ,9 6,0 Sosialtjeneste 89 1,3 10,1 87 0,7 5, ,9 7,5 Barnevern 24 0,6 2,7 10 0,1 0,7 34 0,3 1,4 Barnehager ,8-15, ,7-15, ,7-15,4 Sum 884 1,0 100, ,8 100, ,8 100,0

19 Holder prognosene? SSB fremskrivning MMMM: (1,08 pst) Lav innvandr: Høy innvandr: Faktisk vekst (0,93 pst) Herav 1. halvår (0,91 pst) Herav 1.halvår

20 Hvorfor har befolkningsveksten gått ned? Endring siste 12 måneder per Lavere innvandring (unntatt siste kvartal) Høyere utvandring Netto innvandring på grunn av arbeid har avtatt, mens den har økt fra land med konflikter.

21 Regnskapsanalyse

22 ASSS-kommunene: Samlet økning i netto driftsresultat ikke sammenliknbar pga flytting av mva-refusjon for investeringer i 2014 Styrking av ASSS-eksklusiv Oslo i forhold til resten av landet (Pst av driftsinnt)

23 Netto driftsresultat per innbygger. Korrigert for investmoms. Avvik fra landssnitt. Kroner per innbygger

24 Samlet økning i investeringene (pst av driftsinntektene)

25 Sammensetning av investeringene

26 Netto fordringer har gått noe opp (ASSS eks Oslo), dvs at nto gjeld har gått ned (i pst av driftsinntekter)

27 Ressursbruk

28 ASSS-kommunenes har i gjennomsnitt lavere korrigerte disponible inntekter enn resten av landet (avvik fra landssnitt i kr per innb)

29 Mer om inntektsbegrepet Bedre begrep enn KMDs korrigert inntekt Korrigert for forskjeller i utgiftsbehov Korrigert for forskjeller i pensjonsutgifter og arb.giv.avgift Eksklusiv øremerkede tilskudd, brukerbetaling og gebyrer Dvs korrigert disponibel inntekt Hovedsakelig skatt og rammetilskudd Høyest: Tromsø 7,2 pst over landsgjennomsnitt Lavest: Drammen 9,3 pst under landsgjennomsnitt

30 Tromsø

31 Drammen

32 ASSS-kommunenes ressursbruk på tjeneste-sektorer innenfor inntektssystemet er noe lavere enn i resten av landet (avvik fra beregnet utgiftsbehov i kr per innb)

33 Mer om utgiftsbegrepet Netto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger Konsern-tall Eiendomskapitlene er inkludert i tjenestekapitlene Korrigert for forskjeller i utgiftsbehov Korrigert for forskjeller i pensjonsutgifter og arb.giv.avgift Grunnskole også korrigert for forskjell i bruk av private og statlige skoler Også korrigert for vertskommunetilskudd HVPU Høyest: Tromsø Lavest: Drammen

34 Tromsø

35 Drammen

36 Administrasjon. Avvik fra beregnet utgiftsbehov. Kroner per innbygger.

37 Tjenesteproduksjon og effektivitet

38 Obs: Andre «norm»tall i denne delen av analysen Denne del: Avvik fra ASSS-snitt Forrige del: Avvik fra beregnet utgiftsbehov (landsgjsn) Denne del: Brutto driftsutgifter (ekskl avskrivn) Forrige del: Netto driftsutgifter (ekskl avskrivn)

39 ASSS-kommunene: Forskjeller i tjenesteproduksjon Indeks: ASSS-snitt = 1,000

40 Tromsø: Pleie og omsorg trekker opp Indeks: ASSS-snitt=1,000

41 Tromsø: Hjemmetjenester trekker opp Indeks: ASSS-snitt=1,000

42 Oslo: Pleie og omsorg og barnevern trekker ned Indeks. ASSS-snitt=1,000

43 Oslo pleie og omsorg: Hjemmetjenester trekker ned Indeks: ASSS-snitt=1,000

44 Forskjeller i effektivitet gjør at forskjellene i ressursbruk ikke er lik forskjellene i tjenesteproduksjon Indeks: ASSS-snitt=1,000

45 Drammen: Sosiale tjenester og grunnskole trekker opp Indeks: ASSS=1,000

46 Oslo: Pleie og omsorg og kommunehelsetjenesten trekker ned Indeks: ASSS-snitt=1,000

47 Effektivitet inkl administrasjon: Oslo økt indeksverdi - alle andre lavere indeksverdi Stavanger lavest Indeks: ASSS-snitt=1,000 Tjeneste Tjeneste Bidrag sektorer sektorer admin inkl admin Fredrikstad 1,024 0,797 1,011 Bærum 1,011 0,703 0,992 Oslo 0,964 1,319 0,985 Drammen 1,129 0,772 1,108 Kristiansand 1,083 0,794 1,066 Sandnes 0,991 0,969 0,990 Stavanger 0,980 0,773 0,968 Bergen 1,010 0,814 0,999 Trondheim 1,026 0,862 1,016 Tromsø 1,019 0,817 1,008 ASSS 1,000 1,000 1,000

48 ASSS: Produksjonen har økt mer enn behovet Effektiviteten har også økt Endring i prosent Endring i pst Produksjon Behov Avvik Ressbruk Effektivitet prod-behov Fredrikstad -1,6 0,7-2,3 3,6-5,2 Bærum 2,1 1,3 0,9 2,4-0,2 Oslo 2,1 1,3 0,8 0,4 1,7 Drammen 1,0 1,8-0,8 0,9 0,1 Kristiansand 3,2 1,6 1,6 0,0 3,2 Sandnes 2,6 1,6 1,0 1,5 1,1 Stavanger -2,1 0,6-2,7-2,0-0,1 Bergen 1,2 0,6 0,6 1,6-0,4 Trondheim 1,8 1,5 0,3-0,4 2,2 Tromsø 1,9 0,7 1,1 1,4 0,5 ASSS 1,4 1,2 0,3 0,7 0,7

49 Størst økning i produksjon: Kristiansand - Barnevern trekker opp Endring i prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 2,1 3,1-1,0 0,6 1,5 Pleie og omsorg 3,6 1,8 1,9-3,0 6,7 Helsetjeneste 4,8 1,0 3,8 4,3 0,5 Barnevern 9,5 4,0 5,5 4,8 4,7 Barnehager 2,2-1,3 3,6 2,4-0,2 I alt 3,2 1,6 1,6 0,0 3,2

50 Kristiansand: Detaljert vekst barnevern Endring i prosent Kristiansand ASSS Undersøkelser 21,4 9,3 Tiltak barn ikke plassert 9,1 2,7 Tiltak barn plassert -3,3-2,9 Behandl under 3 mndr 23,2 17,0 Tiltak barn med plan 22,9 3,5 Sum barnevern 9,5 3,4

51 Case Stavanger

52 Stavanger: Kutt i utgifter Økning i netto driftsresultat (relativt)

53 Stavanger: Kutt over hele linja (relativt)

54 Stavanger: Relativt lav effektivitet

55 Stavanger: Kutt i utgifter og kutt i produksjon Uendret effektivitet - Helse og omsorg trekker ned Endring i prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 0,1 1,0-0,9-2,0 2,1 Pleie og omsorg -4,8 0,9-5,7-1,9-2,9 Helsetjeneste -2,9 0,5-3,3 5,2-8,1 Barnevern 2,7 1,1 1,6 1,2 1,5 Barnehager -0,3-0,8 0,5-5,1 4,7 I alt -2,1 0,6-2,7-2,0-0,1

56 Stavanger: Detaljert vekst pleie og omsorg Endring i prosent Stavanger ASSS Tidsbegr oppholddøgn -3,4-7,8 Langtid oppholddøgn -1,3 0,5 Lege timer 2,4 4,4 Fysiotimer -16,0 0,3 Enerom 0,0 0,9 Timer prakt bistand -7,5 1,0 Timer hjsyk pleie -9,5 1,3 Timer oms lønn -0,2 1,9 Timer dag sent 5,1 2,7 Timer støttekontakt 15,2 1,0 Sum pl / oms -4,8 0,5

57 Case Fredrikstad

58 Fredrikstad: Lavere inntekter Høyere utgifter Lavere netto driftsresultat (relativt)

59 Fredrikstad: Utgiftsvekst i pleie og omsorg og barnehager (relativt)

60 Fredrikstad. Relativt høy effektivitet

61 Fredrikstad: Høyere utgifter lavere effektivitet pleie og omsorg trekker ned Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 1,7 1,1 0,6 2,3-0,5 Pleie og omsorg -6,6 0,9-7,5 4,8-11,4 Helsetjeneste 4,0 0,7 3,3 4,5-0,5 Barnevern 5,9 4,2 1,8 6,6-0,6 Barnehager 2,4-1,3 3,7 1,4 1,0 I alt -1,6 0,7-2,3 3,6-5,2

62 Fredrikstad: Pleie og omsorg Fredrikstad ASSS Tidsbegr oppholddøgn -12,8-7,8 Langtid oppholddøgn 2,1 0,5 Lege timer -5,8 4,4 Fysiotimer 1,8 0,3 Enerom -0,7 0,9 Timer prakt bistand -17,0 1,0 Timer hjsyk pleie 2,0 1,3 Timer oms lønn -5,6 1,9 Timer dag sent 3,8 2,7 Timer støttekontakt -1,9 1,0 Sum pl / oms -6,6 0,5

63 Analyse av langsiktig balanse

64 Langsiktig økonomisk balanse? KS foreslår å undersøke/vurdere hvorvidt det er mulig å utvikle en metode for å vise om kommunene er i «langsiktig økonomisk balanse». Referat fra møtet i ASSS styringsgruppe september 2015

65 Investeringsnivå og netto bruk av lån bestemmer «alt» Krav til netto driftsresultat Buffer ved svingninger Avsetning til fond Netto renteutgifter og avdrag Rom for driftsutgifter (optimal mix drift / investeringer) Netto gjeld Realkapital Formue Realkapital minus netto gjeld

66 Langsiktig økonomisk balanse Definisjon: Driftsutgifter og investeringsutgifter kan øke i takt med driftsinntektene uten at gjelden øker (som andel av inntektene) Egenskaper: Tilfredsstiller kravet til relativ formuesbevaring!!! Dersom kommunen viderefører historisk gjennomsnittlig investeringsnivå og andel netto bruk av lån vil kommunen være i langsiktig økonomisk balanse!!!

67 Drammen : Langsiktig balanse Relativt høye investeringer (16,6 pst) Relativt høy bruk av lån/fond (62 pst av bto invest / 89 pst av nto invest) Relativt lavt netto driftsresultat (1,3 pst) (fratrukket investmoms alle år) Utsatt for risiko Ved svingninger i inntektsvekst / uforutsette utgifter / rentenivå

68 Drammen : Hva er retningen (trend) Lavere investeringer Høyere netto driftsresultat (fratrukket investmoms alle år)

69 Drammen : Mindre andel av inntektene til drift

70 Drammen : mens netto finansutgifter har økt (trend)

71 Drammen : Lavere utgiftsvekst enn inntektsvekst

72 Drammen : Stabil netto gjeld siden 2010

73 Drammen : Lavere inntektsvekst fremover? Gjør gjelden tyngre å bære

74 Parametere som påvirker langsiktig balanse Kommunale handlingsparametere: Investeringsutgifter (/driftsutgifter) Må henge sammen Netto lån Avdragstid Avsetning til fonds Andre parametere: Inntekstvekst Prisstigning Investeringsinntekter Rentesatser Levetid realkapital