ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

Transkript

1 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 2

3 Innhold 1. INNLEDNING SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK TJENESTEOMRÅDER I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLETJENESTER BARNEHAGETJENESTER BARNEVERNSTJENESTER KULTURTJENESTER KOMMUNEHELSETJENESTER PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER SOSIALTJENESTER BYGGESAKSTJENESTER EIENDOMSFORVALTNING GOD PRAKSIS FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

4 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Trondheim... Hans Ole Rolfsen, leder... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Kari Haram Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarson Sandnes... Torunn S Nilsen Tromsø... Geir Andersen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Jan Aarak. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Laila T. Kleven, Jan Sørbø, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen og Geir Halstensen. Oslo 17. september

5 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Bergen kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,4 2,8 1, ,1-2,5-3, ,3 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2011 var Bergens brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 687 mill kroner, noe som utgjorde 4,4 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2010 som var på 2,6 prosent. Økt brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mindre enn driftsinntektene. I 2011 hadde Bergen renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 440 mill. kroner. Dette utgjorde 2,8 prosent av driftsinntektene. Dette var samme andel som i I 2011 sto utbytte for 280 mill kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 9 mill kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk litt opp fra 2010 til I 2011 var renteutgiftene på 481 mill kroner, noe som utgjorde 3,1 prosent av driftsinntektene. Av dette utgjorde finansielle tap 4 mill kroner. I 2010 var renteutgiftene på 420 mill kroner eller 2,9 prosent av driftsinntektene. Bergen hadde netto avdrag på 395 mill kroner i Dette utgjorde 2,5 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra Bergen hadde økning i netto driftsresultat fra 2010 til I 2011 hadde Bergen et netto driftsresultat på 251 mill kroner, noe som tilsvarte 1,6 prosent av driftsinntektene. I 2010 var netto driftsresultat på -51 mill kroner eller -0,3 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2010 til 2011 skyldtes at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene og lavere avdrag, mens høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. I 2011 hadde Bergen netto investeringsutgifter på mill kroner, noe som utgjorde 7,3 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2010 da netto investeringsutgifter var på 9,3 prosent av driftsinntektene. 5

6 Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2011 hadde Bergen et underskudd før lån på 489 mill kroner eller 3,1 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere underskudd enn i de to foregående årene. Nedgangen i underskudd før lån fra 2010 til 2011 kom i som følge av lavere netto investeringsutgifter og høyere brutto driftsresultat, mens høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1. Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,4 6,3 2. Driftsutgifter (ekskl avskrivn) ,9 4,3 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,2 6,8 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,7 14,5 Herav fin tap Nto avdrag ,9-5,3 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,2-8,5 9. Tilskudd, refusjon, salg ,5 12,4 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Bergen. I 2011 ga premieavviket isolert sett Bergen et finansieringsbehov på 139 mill kroner, mens finansieringsbehovet var på 206 mill kroner i 2010 og på 193 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Bergen kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Bergen kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Bergen og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Bergen enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSSkommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Bergen har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Bergen hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , og at Bergens brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var Bergens brutto driftsresultat 3,8 prosentenheter eller om lag 590 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2. Avvik mellom Bergen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,8-0,4 1,4 1,2-1,7 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg 4,8 1,9 Oversk før lån Figur 2 viser videre at Bergen hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2011 og 2010 etter å ha hatt høyere i Bergens renteinntekter gikk imidlertid opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var renteinntektene i Bergen 0,4 prosentenheter eller om lag 65 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Bergens renteutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var renteutgiftene i Bergen 1,4 prosentenheter eller om lag 210 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og netto avdrag gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var netto avdrag i Bergen 1,2 prosentenheter eller om lag 180 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Bergens netto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var Bergens netto driftsresultat 1,7 prosentenheter eller om lag 270 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2011 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter, mens lavere renteutgifter og lavere netto avdrag trakk i motsatt retning. Bergen hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2011 var Bergens netto investeringsutgifter 4,8 prosentenheter eller om lag 740 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 7

8 Bergen hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2011 og 2009 og hadde høyere i Bergens underskudd før lån gikk således ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2010 til I 2011 var Bergens underskudd før lån 1,9 prosentenheter eller om lag 300 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2011 fordi kommunen hadde lavere netto investeringsutgifter og lavere renteutgifter, mens lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. Når Bergens underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2010 til 2011, skyldtes dette at Bergens netto investeringsutgifter gikk ned, at Bergens renteutgifter gikk ned, at Bergens renteinntekter gikk opp og at Bergens brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Bergen et finansieringsbehov i 2011 som var om lag 45 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 og 2009 var Bergens finansieringsbehov henholdsvis om lag 40 og 75 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Bergen kommunes regnskaper i perioden 2009 til Utviklingen i Bergen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Bergen som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Bergen i 2011 er Bergen bolig og byfornyelse KF, Bergen vann KF, Bergen hjemmetjenester KF, Bergen og omland havnevesen og Driftsassistansen i Hordaland IKS (61,5 prosent) 1. Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Bergen kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Bergen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Bergen innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Bergen sammenliknes med seg selv, er Bergen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Bergen med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2009 til 2011 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 412 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2011 Når vi fordeler Bergen kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Bergen 70,2 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 68,0 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,1 prosent. Andelen frie inntekter i 2011 er om lag 10 prosentpoeng høyere enn i 2010 over hele landet. Hovedforklaringen på dette er innlemming av øremerkede barnehagetilskudd i rammetilskuddet. Figur 3. Inntektssammensetning ,7 29,4 28,9 2,2 2,6 3,1 27,4 24,9 34,6 42,8 43,1 33,4 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Bergen kommune hadde litt lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men hadde høyere skatteandel enn resten av landet. I Bergen utgjorde skatter i alt 42,8 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,1 prosent, mens skattene utgjorde 33,4 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Bergen sto for 1,0 prosent av inntektene og 2,4 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSSkommunene utgjorde eiendomsskatten 2,4 prosent av driftsinntektene og 5,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 2,8 og 8,5 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Bergen kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men klart lavere enn i kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 27,4 prosent av inntektene i Bergen kommune, 24,9 prosent i de andre ASSS-kommunene og 10

11 34,6 prosent i andre kommuner. Kommunene i resten av landet hadde således mer inntekter fra rammetilskudd enn fra skatt Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Bergen i 2010 og 2011 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4. Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2009= Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Det tidligere øremerkede barnehagetilskuddet ble innlemmet i de frie inntektene i Derfor er det vanskelig å tolke endringstall fra 2010 til I 2010 hadde Bergen noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og litt sterkere vekst enn kommunene i resten av landet. I 2011 hadde Bergen litt svakere vekst enn de øvrige ASSSkommunene og klart sterkere vekst enn kommunene i resten av landet. I 2011 økte de frie inntektene i Bergen med 25,3 prosent, mens veksten var på 25,9 prosent i de øvrige ASSSkommunene og på 20,4 prosent i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2009 til 2011 under ett hadde Bergen en vekst i frie inntekter på 33,0 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 34,0 prosent og kommunene i resten av landet 27,5 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bergen, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i 2010 og Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Bergen forskjellig fra de andre kommunene. 11

12 Tabell 2. Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten / / /2011 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,3 25,9 20,4 Skatt i alt ,6-1,4-4,6 Inntekt/formue ,7-2,1-5,5 Eiendom ,0 11,8 5,5 Andre ,1 1,3 Rammetilskudd ,7 142,1 61,1 Vi ser at Bergen hadde en nominell nedgang i skatt på inntekt og formue på 0,7 prosent fra 2010 til 2011, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell nedgang på 2,1 prosent. Bergen hadde i tillegg en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 3,0 prosent, slik at den nominelle nedgangen i skatter i alt ble på 0,6 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 11,8 prosent, slik at nedgangen i skatter i alt ble redusert til 1,4 prosent. Bergen hadde svakere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSSkommunene. Dette bidro til at Bergen kom ut med noe svakere prosentvis vekst i sum frie inntekter enn de øvrige ASSS-kommunene. I Bærum økte de frie inntektene med 25,3 prosent, mens økningen var på 25,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. Veksten i Bergen må også ses i sammenheng med at Bergen hadde høyere andel rammetilskudd enn de øvrige kommunene i ASSS, og at det var klart sterkere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn i skatteinntektene. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i frie inntekter på 20,4 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue gikk ned med 5,5 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 5,5 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bergen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Bergen Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb

13 Bergens nominelle vekst i frie inntekter på 6,1 prosent i 2010 blir redusert til 2,6 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 0,7 prosent. I 2011 hadde Bergen en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 20,6 prosent, noe som tilsvarte 19,1 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Bergen en økning i frie inntekter på 23,8 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 20,0 prosent per innbygger Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2010 og 2011 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i lønnsutgifter inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2011 økte utgiftene til lønn mindre i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Bergen økte utgiftene til lønn med 5,3 prosent i I de øvrige ASSSkommunene økte utgiftene til lønn med 6,4 prosent, mens utgiftene til lønn økte med 6,0 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Lønnsutgifter og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten / / /2011 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,3 6,4 6,0 Sosiale utgifter ,2 6,6 7,5 Lønn inkl sos utg ,5 6,4 6,3 I 2011 hadde Bergen høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Også veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,7 prosent i 2010 og 4,3 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Bergen har hatt en årsverksvekst i 2011 på om lag 1 prosent, mens det var en liten nedgang i årsverk i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2 prosent i 2011 og 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1½ prosent både i 2010 og i

14 Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter) Faste priser Indeks 2009 = ,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet 100,5 100,0 99, Når vi ser på veksten i 2010 og 2011 under ett hadde Bergen en samlet årsverksvekst på om lag ½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på om lag 3 prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Brutto driftsresultat i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene fremgår av figur 7. Bergen hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige kommunene i både 2009, 2010 og I 2011 var brutto driftsresultat i Bergen 4,4 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSSkommunene var på 8,3 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,1 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,2 2,6 4,4 6,7 6,7 8,3 5,86,06,1 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet

15 Vi ser at Bergens brutto driftsresultat økte både fra 2010 til 2011 og fra 2009 til Også i de øvrige ASSS-kommunene økte i brutto driftsresultat fra 2010 til 2011, men litt mindre enn i Bergen. Når Bergen hadde noe sterkere utvikling i brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til 2011, må dette først og fremst ses i sammenheng med at Bergen hadde svakere vekst i driftsutgiftene enn de øvrige ASSS-kommunene. Mens Bergen hadde en økning i driftsutgiftene på 4,3 prosent, hadde de øvrige ASSS-kommunene en økning på 5,2 prosent. Det at Bergen hadde svakere vekst i driftsinntektene enn de øvrige ASSS-kommunene trakk i motsatt retning. Mens Bergen hadde en økning i driftsinntektene på 6,3 prosent, hadde de øvrige ASSSkommunene en økning på 7,0 prosent Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Bergen sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter i prosent av driftsinntektene. Figur 8. Netto finansinntekter Pst av driftsinntekt 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5-3,0-3,5-4,0-4,5-5,0-5,5-0,5-2,8-2,9-3,1-3,8-4,9 Figur 8 viser at Bergen hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I Bergen gikk netto finansutgifter litt ned i forhold til driftsinntektene fra 2010 til 2011, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde økning. I 2011 hadde Bergen netto finansutgifter tilsvarende 2,8 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2,9 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,9 prosent av driftsinntektene i 2011 og 3,8 prosent i 2010, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,2 prosent i 2011 og 3,5 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. -2,8-3,5-4,2 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Bergens nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2010 til 2011 skyldtes at Bergen hadde lavere avdrag og høyere renteinntekter i 2011 enn i 2010, mens høyere renteutgifter i 2011 trakk i motsatt retning. Økningen i de øvrige ASSS-kommunene skyldtes særlig lavere finansielle gevinster og høyere tap. I kommunene i resten av landet skyldtes økningen særlig lavere finansielle gevinster og høyere renteutgifter. Figuren viser videre at Bergen i likhet med kommunene for øvrig, hadde lave finansielle gevinster i Bergens netto finansielle gevinster tilsvarte 0,1 prosent av inntektene i 2011, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på 0,2 prosent. For alle kommunegrupper var de finansielle gevinstene lavere i 2011 enn i 2010 og Bergens finansielle gevinster i 2010 og 2009 var på henholdsvis 0,1 og 0,3 prosent av driftsinntektene. Dette var mindre enn de øvrige kommunene. I 2011 tilsvarte Bergens finansielle tap så godt som 0,0 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene tilsvarte tapene 0,5 prosent av driftsinntektene i 2011, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 0,3 prosent. Heller ikke i 2010 og 2009 hadde Bergen nevneverdige finansielle tap. I 2011 utgjorde Bergens inntekter fra utbytte 1,8 prosent av driftsinntektene. Dette var mer enn i kommunene forøvrig. I de øvrige ASSS-kommunene sto utbyttene for 1,0 prosent av driftsinntektene i 2010, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,2 prosent. Også i 2010 var Bergens utbytte på 1,8 prosent av driftsinntektene, mens det var på 4,1 prosent i Også dette var mer enn i de øvrige kommunene. 16

17 3.6. Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 1.3 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden Figur 10. Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 0,7-0,3 1,6 3,6 2,9 3,3 3,0 2,6 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet 1, Figur 10 viser at Bergen hadde netto driftsresultat i 2011 tilsvarende 1,6 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,3 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,9 prosent. Bergen hadde sterkere økning i netto driftsresultat fra 2010 til 2011 enn de øvrige ASSSkommunene, mens netto driftsresultat gikk ned i kommunene i resten av landet. Bergens økning i netto driftsresultat fra 2010 til 2011 skyldtes hovedsakelig at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene, men også litt lavere netto finansutgifter trakk i samme retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva 17

18 kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året, noe som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4. Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,7-0,3 1,6 3,6 2,9 3,3 3,0 2,6 1,9 Bruk/avsetn bundne fonds ,6 0,2-0,2-0,3 0,0 0,0-0,4-0,2-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,3 0,0 0,0-0,2-0,4 0,0-0,4-0,3-0,2 Avvik avdrag/avskr ,2-1,1-1,0-0,9-1,2-1,2-1,0-0,9-0,9 Investeringsmoms ,2-1,7-1,5-2,1-1,8-1,7-1,6-1,6-1,5 Handlingsrom ,5-2,9-1,1 0,0-0,4 0,5-0,5-0,5-0,9 Vi ser at Bergen hadde et negativt handlingsrom på 1,1 prosent av driftsinntektene i Fra 2010 til 2011 gikk handlingsrommet i Bergen opp med 1,9 prosentenheter. Dette kan forklares med økningen i netto driftsresultat og lavere investeringsmoms, mens økt netto avsetning til bundne fonds trakk i motsatt retning. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 Figur 11 Handlingsrom. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5-3,0-3,5-1,5-2,9-1,1 0,0 0,5-0,4-0,5-0,5-0,9 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Bergen hadde handlingsrom i 2011 tilsvarende -1,1 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde handlingsrom på 0,5 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,9 prosent. Det relativt lave handlingsrommet i Bergen sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene skyldtes hovedsakelig at Bergen hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde negativt handlingsrom alle årene i perioden Bergen hadde alle disse årene også mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommune. Bergen hadde imidlertid sterkere økning i handlingsrom fra 2010 til 2011 enn de øvrige ASSS-kommunene. I kommunene i resten av landet gikk handlingsrommet ned fra 2010 til Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2009 til

20 Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,4 17,3 15,0 15,2 11,9 15,2 13,2 13,3 12,4 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Bergen i 2011 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2011 tilsvarte investeringsutgiftene i Bergen 11,9 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 15,2 og 12,4 prosent av driftsinntektene. Fra 2010 til 2011 hadde Bergen nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 3,2 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde ikke endring, mens i kommunene i resten av landet gikk investeringsutgiftene ned med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer 4. Figur 13. Brutto investeringsutgifter. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Annet Næring Admin Kultur Barnehage 6 Bolig Bergen 2009 Bergen 2010 Bergen 2011 Øvrige ASSS 2011 Andre komm 2011 Samferdsel Pleie/omsorg VAR Grunnskole 4 Her følger sektorinndelingen SSBs gruppering, 20